Korleis oppdage og kartlegge synsnedsetjingar

Hos barn er mange synsnedsetjingar medfødde, men desse blir ikkje alltid avdekte ved rutineundersøkingar. Det er derfor viktig å vere merksam på at nokre vanskar hos barnet kan komme av nedsett synsfunksjon. Jo tidlegare synsnedsetjinga blir oppdaga, jo raskare kan det setjast inn pedagogiske tiltak.

Synet blir rutinemessig sjekka hos alle barn rett etter fødselen, ved seks vekers alder og på fireårskontroll på helsestasjonen. Etter fireårskontrollen blir det ikkje gjort lenger rutinemessige undersøkingar.

Viss føresette eller andre nærpersoner likevel er bekymra for synsfunksjonen til barnet, bør det gjerast vidare undersøkingar av synet hos ein optikar eller ein augelege. Det same gjeld ved mistanke om synsnedsetjing saman med andre vanskar, og hos barn med lese- og/eller skrivevanskar.

Dersom det ikkje er noko gale med synet, kan vansken skuldast ein hjernerelatert synsvanske (CVI).

Det finst ulike aldersspesifikke kjenneteikn som bør føre til ein grundigare augemedisinsk undersøking. Ver merksam på at nokre av kjenneteikna som gjeld for yngre barn også kan gjelde for dei som er eldre.

0–3 månader

• urolege auge (nystagmus)
• flakkande blikk/manglande blikkontakt
• sterk skjeling
• ubehag ved sterkt lys

4–6 månader

• følgjer ikkje rørsler med blikket
• manglar blikkontakt
• bruker auga lite
• løfte ikkje hovudet i mageleige
• vedvarande skjeling
• lita interesse for omgivnadene
• grip ikkje etter gjenstandar
• blir passiv og stille når nokon kjem, lyttar

7–12 månader

• vanskar med å kjenne igjen personar
• passiv og lite utforskande
• grip ofte feil
• krabbar ikkje eller har forseinka motorisk utvikling
• passiv i sterkt lys og sol, eller i skumring og mørke

1–2 år

• bruker ofte munnen og hendene for å undersøkje
• lita interesse for å utforske og leike med gjenstandar
• manglande evne til å kjenne igjen same objekt frå ulike posisjonar og i ulike situasjonar
• lita interesse for bilete og enkle biletbøker
• skeiv stilling på hovudet
• lita interesse for å gå åleine

3–4 år

• ofte vondt i hovudet
• ofte sliten
• ukonsentrert
• lite uthald i synskrevjande oppgåver
• lite interessert i aktivitetar som stiller krav til synet
• usikker og utrygg i skumring og mørke
• skiljer ikkje fargar eller formar
• usikker ved løping, hopping og klatring
• veljar bort aktivitetar som å teikne, perle eller pusle
• vanskar med leik og sosialt samspel med andre barn
• sit unormalt nært tv/skjerm
• kniper igjen eitt auge
• myser

5–6 år

• sit unormalt nært inntil objekt som skal studerast
• skeiv stilling på hovudet
• vanskar med å teikne og kopiere bilete og gjenstandar
• vanskar med å klippe
• dårleg balanse på eitt bein
• vanskar med å hinke
• vanskar med å ta imot ball
• vanskar med å kaste retningsbestemt
• bevegar seg usikkert i ukjende omgivnader
• snublar, veltar, går på ting
• veljer bort aktivitetar som stiller krav til motoriske ferdigheiter
• vanskar med visuell imitasjon
• mykje gjetting eller lita interesse for det som går føre seg på avstand
• passiv eller deltek lite i leik og sosialt samspel med andre barn

Skolealder

• vanskar med å oppfatte korleis øvingar o.l. blir demonstrert
• vanskar med å ta imot ein ball
• vanskar med å sjå kven som er på lag
• vanskar med å sjå det som står på tavla
• vanskar med å sjå tekst i bøker
• vanskar med å sjå eller forstå eiga handskrift
• vanskar med å orientere seg og finne fram

I tillegg til dei aldersspesifikke kjenneteikna, kan det vere formålstenleg å observere barnet i aktivitetar som stiller ulike krav til synssansen.

I grovmotoriske aktivitetar kan det til dømes observerast om barnet

• meistrar grovmotoriske aktivitetar som forventa ut frå alder
• er klumsete, snublar, fell eller kjem borti ting
• har dårleg balanse, som vanskar med å hinke, stå på eitt bein eller gå i ulendt terreng, trappar
• viser uvisse i å orientere seg og ta seg fram
• kan ta imot ein ball utan vanskar
• opplevast å ha oversikt, til dømes sjå kven som er på lag

I finmotoriske aktivitetar kan det til dømes observerast om barnet

• meistrar finmotoriske aktivitetar som forventa ut frå alder
• strevar med å teikne eller skrive
• har unormal hodestilling ved nærarbeid
• blir unormalt sliten ved nærarbeid over tid

Ved lesing kan det observerast om barnet

• blir unormalt sliten
• har unormal leseavstand
• får betre leseferdigheiter når skrift og linjeavstand blir større
• får betre leseferdigheiter når avstanden mellom ord og bokstavar blir auka
• opplever dobbeltsyn eller uklart syn etter å ha lese ei stund
• leser med fingerstøtte over tid
• hopper over eller les om igjen ord eller linjer
• memorerer teksten eller gjettar seg til ord

Det kan også observerast om barnet

• finn objekt som er plasserte på mønstra underlag
• finn objekt og detaljar i komplekse bilete

Dersom synsundersøkingar viser at det ikkje er ein skade i auga, kan det vere grunn til å mistenkje at dei synsmessige utfordringane kjem av ein hjernerelatert synsvanske (CVI). Det gjeld til dømes viss barnet er prematurt eller har cerebral parese eller ei medisinsk historie som inkluderer nevrologiske skadar eller forstyrringar.

I tillegg kan nokre unike visuelle og åtferdsmessige kjenneteikn vere til stades for at synsvansken blir identifisert som CVI.

Visuell merksemd

• er meir merksam mot enkelte delar av synsfeltet
• er meir visuelt merksam mot gjenstandar i rørsle
• rettar visuell merksemd mot objekt som lyser
• rettar visuell merksemd mot objekt i sterke fargar
• rettar visuell merksemd mot éin spesifikk farge, eller berre nokre få
• er meir synsaktiv når omgivnadene er føreseielege og ryddige
• er meir visuelt aktiv i kjende omgivnader enn i ukjende, også ved presentasjon for kjende objekt
• kjenner lettare att gjenstandar når få objekt presenterast samtidig

Taktil merksemd

• er meir oppteken av å ta og kjenne på objekt enn å bruke synet
• ikkje kjenner att eit objekt med synet utan å kunne ta på det

Vanskar med koordinasjon

• har vanskar med å utføre oppgåver som krev auge-hand-koordinasjon
• har vanskar med å sjå og gå samtidig
• har vanskar med å sjå og lytte samtidig

Vanskar med sanseinntrykk

• blir uroleg i omgivnader med mange menneske og/eller sanseinntrykk
• utfordringar med å skilje mellom vesentleg og uvesentleg sanseinformasjon
• føretrekker å bruke ein sans om gange

Andre kjenneteikn ved synsåtferd

• har vanskar med å finne favorittleiken blant fleire andre leikar
• har vanskar med å kjenne att ansikt, særleg i folkemengder
• ser detaljar i eit bilete, men har vanskar med å sjå og forstå heilskapen
• har vanskar med å tolke bilete og analysere komplekse biletsamansetningar
• har ein langsam visuell reaksjon
• bruker tid på å rette blikket mot noko og halde blikket på det
• har vanskar med å følgje ein gjenstand med auga
• har vanskar med å bedømme avstandar
• har vanskar med orientering og rom-retning
• har ein synsfunksjon som varierer, avhengig av omgivnadene/dagsforma

I tillegg til undersøkingar utført av optikar eller augelege, kan Statped gjere ei synspedagogisk kartlegging. Kartlegginga tek utgangspunkt i augemedisinske opplysningar og byggjer på ei behovsskildring frå PPT og samtaler med personen sjølv og/eller nærpersoner. Formålet er å få ei god skildring av synsfunksjonen for å kunne leggje til rette for ein best mogleg læringssituasjon.

Kartlegginga skal avdekkje om det er behov for

• hjelpemiddel eller læremiddel
• opplæring i synskompenserande ferdigheiter
• fysisk tilrettelegging av omgivnadene

Under kartlegginga blir formelle testar, uformelle og dynamiske kartleggingsverktøy og praktiske øvingar nytta. Dette er for å undersøkje kva personen ser, og korleis synet blir brukt i ulike aktivitetar. Det kan til dømes vere evna til å

• sjå små detaljar
• oppfatte fargar og fargekontrastar
• oppfatte svart-kvitt-kontrastar (til dømes nyansar i grått)
• bruke informasjon frå synsfeltet
• tolke synsinntrykk under leik og i orientering
• lese og skrive
• bruke synet i leik med ball og ulike spel
• bruke synet i sosialt samspel og kommunikasjon
• utnytte synet i kjende og fremja omgivnader

• Focus MDVI – Kartlegging/utgreiing av synsfunksjon hos barn med synsnedsetjingar og samansatte vanskar
• Barn og unge med nedsett syn. Håndbok for PP-tjenesta