Punktskrift

§§ 2-14 og 3-10 i opplæringsloven gir elever som er blinde og sterkt svaksynte rett til nødvendig opplæring i punktskrift. Opplæringen kommer i tillegg til den ordinære timerammen.

I tilknytning til lovparagrafene er det utarbeidet støttemateriell med råd og forslag til opplæringsmål, se Opplæring i punktskrift, tekniske hjelpemidler og mobilitet (udir.no).

Punktskrift er et skriftsystem som er laget for å kunne leses med fingrene. Skrifttegnene består av opphøyde punkter som avkodes ved en lett berøring med fingertuppene.

Punktskrift brukes av barn, unge og voksne som har så nedsatt synsfunksjon at de ikke kan lese visuell skrift på en funksjonell måte. Skriftsystemet brukes over hele verden og har notasjoner tilpasset ulike språk.

Noen omtaler punktskrift som «braille», etter franskmannen Louis Braille (1809-1852) som opprinnelig utviklet skriftsystemet.

Punktskriftsystemet tar utgangspunkt i en celle med seks punkter: tre i høyden og to i bredden. Punktene nummereres 1, 2 og 3 i venstre kolonne og 4, 5 og 6 i høyre kolonne.

Punktskrift brukes for å gjengi blant annet bokstaver, tall, skilletegn, matematiske tegn og symboler, eller musikknotasjon og sjakknotasjon.

Punktskriftcellen med seks punkter gir mulighet for 64 ulike kombinasjoner. Det er ikke nok til å lage alle symboler som brukes i et skriftsystem. Derfor er noen tegn satt sammen av to celler.

Punktskrift med seks punkter i cellen kalles 6-punkts punktskrift og brukes ved lesing og skriving på papir.

Når man jobber med digitale enheter og leselist, kan det være hensiktsmessig at ett tegn på skjermen tilsvarer ett tegn på leselisten. For å kunne uttrykke alle symboler med ett tegn, utvides punktskriftcellen med to ekstra punkter, punkt 7 og 8.

Punktene nummereres 1, 2, 3 og 7 i venstre kolonne og 4, 5, 6 og 8 i høyre kolonne.

Punktskrift med åtte punkter i cellen kalles 8-punkts punktskrift.

Punktskriftalfabetet er bygd opp etter et bestemt system. Bokstavene a til j lages ved ulike kombinasjoner av de fire øverste punktene i punktskriftcellen, altså av punktene 1, 2, 4 og 5.

Ved å legge til punkt 3, får vi de ti neste bokstavene, k til t.

Fra u og ut alfabetet, satte Louis Braille til punktene 3 og 6.

Ved bokstaven w dannet det et brudd med systemet til Louis Braille i vårt alfabet. Grunnen til dette er at det franske alfabetet på den tiden ikke hadde w. Bokstavene æ, ø og å er en tilpasning til det norske språket.

Samisk punktskrift har et eget alfabet. Nedenfor vises det nordsamiske alfabetet i både visuell skrift og punktskrift.

Det sørsamiske alfabetet bruker det norske alfabetet med tillegg av bokstaven ï. Dens tilhørende punkttegn er ⠌. Det lulesamiske alfabetet har bokstavene Á og Ŋ fra det nordsamiske alfabetet.

I 6-punkts punktskrift markeres stor bokstav ved å sette punkt 6 rett foran bokstaven. Man må altså bruke to celler for å skrive stor bokstav.

I 8-punkts punktskrift markeres stor bokstav ved å legge til punkt 7.

Tallene 0–9 dannes med utgangspunkt i de ti første bokstavene i alfabetet, hvor a=1, b=2, c=3 osv., og bokstaven j=0.

Tall skilles fra bokstaver ved å bruke et eget hjelpetegn som kalles «talltegn». Talltegnet er ulikt i 6-punkts og 8-punkts punktskrift.

I 6-punkts punktskrift settes talltegnet foran bokstaven(e) dersom den/de skal oppfattes som tall. Talltegnet består av punktene 3, 4, 5 og 6. Nedenfor ser du tallene, 1, 2, 3 og 45.

I 8-punkts punktskrift vises et ekstra punkt (punkt 8) i samme punktcelle som tilsvarende bokstav (a til j) når du taster et tall på tastaturet.

Det settes kun talltegn ved det første sifferet, også i et flersifret tall. Talltegnet oppheves av mellomrom.

De vanligste skilletegn og spesialtegn lages med ulike kombinasjoner av punktene 2, 3, 4, 5 og 6.

I Norge og mange andre land er det utviklet systemer av forkortelser for ord, eller deler av ord, som brukes ofte. Systemene kalles kortskrift. Kortskrift gjør punktskrift mindre plasskrevende og raskere å lese.

Statped har utviklet et læreverk for opplæring i kortskrift - nivå 1 (docplayer.me).

Punktskrift består av opphøyde tegn i en punktskriftcelle. Tegnene leses ved å føre fingerputene over punktene.

Når man leser punktskrift brukes den taktile sansen for å avkode. Lesing av punktskrift kalles derfor også taktil lesing.

På noen områder er det vesentlige forskjeller mellom det å lese taktilt og visuelt. En visuell leser kan umiddelbart oppfatte alle bokstavene i et ord som en helhet. Etter hvert kan man også lese flere ord om gangen. En som leser visuelt, kan ved et raskt blikk få oversikt over en hel tekst. Dette er ikke mulig for en som leser taktilt. Ved taktil lesing avkodes ett og ett tegn om gangen. Tegnene settes så sammen til ord. Taktil lesing fører av den grunn ofte til lavere lesehastighet.

For å skrive punktskrift må du bruke et punkskrifttastatur. Du kan skrive på papir med manuelle og elektroniske punktskriftmaskiner, eller ved å koble til et punktskrifttastatur på digitale enheter.

Punktskrifttastaturet på manuelle og elektroniske maskiner, har seks skrivetaster og en mellomromstast. For at det skal være samsvar mellom punktene i punktskriftcellen og tastaturet, “brettes” de to kolonnene i punktskriftcellen ut horisontalt.

Du skriver tegn i punktskrift ved å trykke ned bestemte skrivetaster samtidig. Punktene i punktskriftcellas venstre kolonne skrives med venstre hånd, mens punktene i høyre kolonne skrives med høyre hånd.

På tastatur som kobles til digitale enheter er det åtte skrivetaster. Med slike tastatur kan man skrive med 8-punkts punktskrift.

Elever som har så nedsatt synsfunksjon at de ikke kan lese visuell skrift på en funksjonell måte, har rett til opplæring i punktskrift (§§ 2-14/3-10 i opplæringsloven). Å lære punktskrift er avgjørende for at eleven skal kunne lese og uttrykke seg skriftlig.

Det tar tid å utvikle funksjonelle lese- og skriveferdigheter i punktskrift. God lese- og skriveutvikling forutsetter en systematisk og helhetlig opplæring. Fordi punktskrift avkodes bokstav for bokstav, er det mest vanlig å bruke den syntetiske metoden i leseopplæringen. Her lærer eleven bokstavene som enkeltlyder, før lydene trekkes sammen til ord.

Elever som lærer punktskrift, får vanligvis opplæring i både lesing og skriving samtidig. Eleven lærer først hvilke punkter bokstaven består av ved å "bygge" den med bokstavkloss eller cellvattkuler. Eleven kan også skrive bokstaven på et punktskrifttastatur.

Å lære å skrive er ofte enklere enn å lære å lese. For å skrive må eleven forstå sammenhengen mellom punktene i punktskriftcella og tastene på punktskriftastaturet. Eleven må videre lære å bruke riktig fingersetting, det vil si å trykke ned riktige skrivetaster med riktig hånd og riktig finger samtidig. En god skriver, skriver med jevn rytme og flyt. Det kan derfor være lurt å ha fokus på dette allerede fra begynnelsen av.

For å lese bokstaven må eleven gjenkjenne den taktilt. Eleven leser ved å føre fingerputene over bokstaven samtidig som han registrerer og gjenkjenner punktenes plassering i cella. Det krever god finmotorikk og evne til å skille tegnene fra hverandre.

Det kan ta lang tid for eleven å bli en funksjonell leser. Eleven må først lære alle bokstavene. For å kunne lese hele ord må eleven avkode ett og ett tegn om gangen. Å lese ord og setninger tar derfor lang tid. En som leser punktskrift, vil derfor ha lavere lesehastighet enn en som leser visuell skrift.

Når eleven må bruke lang tid på avkodingen, stilles det også store krav til elevens konsentrasjon, oppmerksomhet og hukommelse. Det kan derfor ta tid å oppnå god leseforståelse.

For å utvikle funksjonelle leseferdigheter, må eleven lære å bruke hendene på en hensiktsmessig måte gjennom strategier og leseteknikker.

Lære å bruke hendene i lesing

For å utvikle hensiktsmessig bruk av hendene, bør eleven jobbe med følgende leseforberedende øvinger:

• strategier for orientering på boksida
• bruk av begge hender i lesing (linjeføring)
• strategier for å finne ny linje
• oppmerksomhet mot detaljer (taktil diskriminering)
• punktenes plassering i punktcella

Lære leseteknikker

Punktskrift oppfattes når hendene beveger seg horisontalt med jevne og raske bevegelser over punktene. Gode lesere har flyt i lesingen. De stopper sjelden opp for å gå tilbake på linja, de forveksler sjelden bokstavene, og de skifter linje raskt.

For å bli en god leser, må eleven lære seg ulike teknikker for lesing av punktskrift. Disse teknikkene bør eleven lære seg trinnvis:

1. Den første teknikken eleven lærer, er å føre begge hendene samlet i leseretningen. Begge hender starter fra venstre og leser mot høyre. Hendene føres samlet tilbake mot venstre langs den leste linja. Hendene flyttes så ned til neste linje.
2. Den andre teknikken introduseres når eleven behersker den første: Begge hender starter fra venstre og leser mot høyre. Ved midten av linja skiller hendene lag. Høyre hånd leser resten av linja, mens venstre hånd samtidig går tilbake på lest linje og finner ny linje i venstre marg. Høyre hånd kommer inntil.
3. Siste teknikk er veksellesing: Begge hender starter fra venstre på første linje. På midten av linja skiller hendene lag. Høyre hånd leser siste halvdel og venstre går samtidig tilbake og finner ny linje. Venstre hånd leser så første halvdel av ny linje. Høyre kommer samtidig på skrå inn mot midten av denne linja. Høyre leser så siste halvdel av linja. Venstre går samtidig på skrå ned til ny linje. Venstre leser første halvdel av ny linje.

Hensikten med å introdusere eleven for ulike leseteknikker, er å utvikle god leseflyt og øke lesehastigheten.

Etter hvert vil eleven velge den teknikken som er best for seg:

• høyrehåndsleser med venstre som støtte
• venstrehåndsleser med høyre som støtte
• veksellesing
• venstrehåndsleser

Videoene nedenfor viser ulike leseteknikker og hvordan man skifter linje.

Lære gode arbeidsstrategier

En elev som har utviklet god leseteknikk, kan likevel lese med lav lesehastighet og ha god leseforståelse. Å lese med lavere hastighet, gjør at eleven må bruke gode arbeidsstrategier for å huske det som er lest. Eleven bør derfor lære seg å bruke memoreringsteknikker og notatteknikker.

Bruke lyd som støtte

Lyd kan være en alternativ eller supplerende måte å lese på, enten i form av talesyntese eller lydbøker. Lyd kan være hensiktsmessig når:

• eleven ikke oppnår en funksjonell lesehastighet
• tekstmengden er for stor
• eleven trenger støtte av lyd i lesingen
• eleven ikke leser punktskrift

Det er vanlig å lære seg å skrive på en manuell eller elektronisk punktskriftmaskin. Noen lærer også å skrive på punkskrifttastatur som er koblet til digitale enheter.

For å utvikle funksjonelle skriveferdigheter på et punktskrifttastatur, må eleven lære riktig fingersetting. Med det menes å bruke riktig fingre på riktige skrivetaster. Punktene i punktskriftcellas venstre kolonne skrives med pekefinger, langfinger og ringfinger på venstre hånd. Punktene i høyre kolonne skrives med de samme fingrene på høyre hånd. For å trykke ned mellomromstasten, kan eleven bruke tommelen eller den av pekefingrene som er best å bruke for eleven. Det er viktig at eleven lærer å holde alle fingrene på tastaturet hele tiden. Det er også viktig at eleven lærer å skrive med jevn rytme og flyt.

Eleven trenger også å øve på å koordinere bevegelsene mellom fingrene og hendene. Dette er en forutsetning for å utvikle et godt tempo i skrivingen. Mye repetisjon er viktig for at skrivingen skal automatiseres.

Mange elever går over til å skrive på et ordinært tastatur ved hjelp av touchmetoden. Bruk av datamaskinen som skriveredskap krever omfattende opplæring i flere tekniske hjelpemidler, for eksempel skjermleser, talesyntese og leselist. Eleven må også lære å bruke hurtigtaster for å kunne bruke datamaskinen selvstendig. For mer om dette, se tekniske hjelpemidler.

Å skrive og lese punktskrift kan føre til anstrengelser blant annet i skuldre og nakke. Derfor kan det være lurt å ha fokus på en god ergonomisk arbeidsstilling:

• riktig høyde på stolen og bordet
• eleven sitter med rett rygg
• boken ligger rett foran eleven (sentrert foran kroppen)
• skuldrene er avslappet
• albuene er avslappet og holdes inn mot kroppen
• eleven sitter med føttene samlet
• eleven bruker et arbeidsunderlag slik at arket ligger stødig under lesing

Før eleven begynner å lese, bør fingrene være varme. Varme fingre avkoder bedre og bidrar til bedre flyt i lesingen. Det er særlig viktig å være oppmerksom på dette når eleven kommer inn fra friminutt og det er kaldt ute.

Før lesing bør eleven alltid orientere seg med flate hender over hele arket. Dette bidrar også til å gjøre hendene klare for lesing.

ABC med punktskrift er et læreverk som er utviklet av Statped for å ivareta det spesielle med lese- og skriveopplæring i punktskrift. Læreverket har en syntetisk tilnærming til opplæringen. Det er i hovedsak utviklet for elever på 1. og 2. trinn, men kan også være aktuelt for eldre elever.

Læreverket vil kunne bidra til at eleven når kompetansemålene for læreplanen i norsk og mål for opplæringen i punktskrift.

For mer informasjon og bestilling, se ABC med punktskrift - leseopplegg i punktskrift for begynnere.

Annet materiell og tekniske hjelpemidler

I tillegg til materiellet som følger med ABC med punktskrift, kan det være nyttig å bruke annet tilleggsmateriell.

Følgende kan bestilles fra Statped:

• sorteringsbrett
• laminerte A4-ark med bokstaver i punktskrift og visuell skrift
• taktile symboler og planer
• legobrett med punktskriftklosser

For merking med punktskrift kan man søke om følgende hjelpemidler fra NAV:

• 6 dot Braille Label Maker
• Braille Labeler

Visuelle framstillinger kan være utilgjengelige for elever med synsnedsettelser. Informasjonen kan i stedet formidles gjennom taktile illustrasjoner.

Elever som bruker punktskrift, vil møte taktile illustrasjoner gjennom hele opplæringsløpet. En taktil illustrasjon fremstilles gjennom opphøyde former og streker. Man kan lage taktile illustrasjoner som fremstiller kart, diagram, visuelle bilder og kunst.

For at eleven skal ha utbytte av de taktile illustrasjonene, bør de utformes på følgende måte:

• forenkle innholdet
• unngå unødvendige detaljer
• bruk opphøyde former med ulik struktur og overflate
• bruk fylte former framfor omriss og punkter

Nedenfor er et eksempel på en taktil illustrasjon av et hus kun med omriss av tak og pipe, vegger, vinduer og dør. En illustrasjon som er utformet på denne måten, kan være krevende for en uerfaren leser.

Nedenfor vises det samme huset, men med fylte flater. Husets deler har ulik struktur og overflate. Med fylte flater blir det enklere å oppfatte helheten.

Elevens utbytte av taktile illustrasjoner avhenger av tidligere erfaringer. Om eleven er født blind, har hatt syn tidligere eller har restsyn, er av stor betydning. Utbyttet avhenger også av om eleven har fått opplæring i å tolke taktile uttrykk.

Før eleven introduseres for en taktil illustrasjon, bør man sikre at eleven har nødvendig forforståelse i form av begreper om

• retning
• linjer
• strukturer
• mønster
• former
• omriss

Det tar lenger tid å oppfatte taktile illustrasjoner gjennom taktilsansen enn gjennom synet. Når man bruker taktilsansen, kan man kun ha fokuset ett sted om gangen. Informasjonen registreres del for del før den settes sammen til en helhet. Dette stiller også andre krav til konsentrasjon og oppmerksomhet.

Opplæringen bør sørge for at eleven lærer hensiktsmessige strategier:

• bruke begge hender
• orientere seg på hele flaten for å få oversikt
• bruke en hånd som referanse og den andre for å innhente informasjon
• veksle mellom å kjenne på små detaljer med fingertuppene og å skanne en større del med håndflatene
• lære å gjenkjenne form ved å følge kanter, omriss eller linjer
• lære å sette sammen informasjon til en helhet

For å sikre at eleven får forståelse for helheten, kan det også være nyttig å gi eleven erfaringer med å lage egne taktile illustrasjoner. Da får eleven mulighet til å bli kjent med de enkelte delene som illustrasjonen består av - før de settes sammen til en helhet.

Før eleven begynner å undersøke illustrasjonen, anbefales det å

• forberede eleven på hva illustrasjonen forestiller
• spørre om eleven har tidligere erfaringer med det som er avbildet
• knytte illustrasjonen til begreper om innhold, form og liknende som allerede er kjent for eleven
• sette illustrasjonen inn i aktuell kontekst
• synstolke fra helhet til detalj
• vær presis og konkret i beskrivelsene

Når eleven er forberedt på hva som skal tolkes og har dannet seg et mentalt bilde av det som skal utforskes, bør følgende fremgangsmåte brukes:

• La eleven orientere seg på hele flaten med begge hender for å utforske alle elementene i illustrasjonen og få oversikt over helheten.
• Gi eleven arbeidsro.
• Gi eleven nok tid til å utforske illustrasjonen.
• Gi råd om hvor eleven skal bruke hendene, hva eleven skal kjenne etter og rette fokus mot.
• Gi eleven oppmerksom på det som til enhver tid er under fingrene.
• Bekreft det eleven kjenner på: «Ja, det er foten», «Der er sekken».
• Hjelp eleven med å sette sammen delene til en meningsfull helhet ved å snakke om illustrasjonen.
• La eleven selv beskrive opplevelsen av illustrasjonen.

Her kan du se hvordan en erfaren punktskriftbruker leser taktile illustrasjoner:

Taktile illustrasjoner kan gi eleven tilgang til informasjon og øke forståelsen for innhold i ulike fag, men nytteverdien av slike illustrasjoner er likevel begrenset.

Noen ganger kan det være mer hensiktsmessig å gi muntlige eller skriftlige beskrivelser i stedet for å bruke komplekse og detaljerte taktile illustrasjoner.

Andre ganger kan bruk av taktile illustrasjoner bidra til økt inkludering ved at eleven jobber med tilsvarende materiell som medelevene.

I noen sammenhenger kan det også gi større utbytte for eleven å lage illustrasjonene i konkrete materialer sammen med læreren.

Statped tilrettelegger lærebøker i alle fag. De er tilgjengelige i punktskrift på papir og som elektronisk bok i word-format som kan leses på leselist. Statped tilrettelegger også andre læremidler, slik som taktile illustrasjoner. Det er mulig å bestille temahefter med taktile illustrasjoner. For mer om bestilling av tilrettelagte lærebøker og læremidler, se Læremidler for blinde og sterkt svaksynte.

Statped tilbyr også tilrettelagte skolelydbøker. Lydbøkene er digitale. Det er også mulig å lese bokens tekstinnhold på leselist.

Det er utviklet en alternativ tilnærming til punktskriftopplæringen. Metoden er utviklet av Diane Wormsley, og den kalles for I-M-ABLE (Individualized Meaning-Centered Approach to Braille Literacy Education). Metoden har en analytisk tilnærming og legger vekt på at eleven skal lære å gjenkjenne ordbilder.

I-M-ABLE-metoden kan være aktuell for elever som har problemer med å lære å lese ved hjelp av den syntetiske metoden, eller som har kognitive vansker.
Grunnprinsippene i metoden er individualisering, engasjement, motivasjon og mestring.

Hovedfokuset i metoden er leseopplæring, men kan også brukes når eleven lærer å skrive.

Individualisering et helt grunnleggende prinsipp. Det som engasjerer én elev, er ikke nødvendigvis det som engasjerer en annen. Når eleven skal lære å lese, er det derfor helt avgjørende å starte med ord som eleven selv har lyst til å lære. Ordene må

• oppleves som umiddelbart meningsfulle for eleven
• være basert på elevens egne erfaringer og interesser
• vekke sterke følelser i eleven

Sammen med eleven og/eller nærpersoner utarbeider læreren en liste over ord som eleven ønsker å lære, som kalles «elevens nøkkelvokabular». Når listen er klar, velger læreren og eleven det ordet som er aller viktigst for eleven. Det er svært viktig at eleven føler at han har fått være med på å velge ordet.

For å ivareta prinsippene om engasjement og motivasjon, må eleven oppleve mestring. Det er derfor helt avgjørende at læreren

• alltid forteller eleven hva han skal lese, slik at han alltid lykkes
• aldri tester om eleven klarer å lese ordet på egen hånd før det er helt sikkert at han vil klare det
• fører nøye registrering av ordene eleven har jobbet med
• regelmessig repeterer ordene med eleven

Ordet skrives på et ordkort med

• ledelinjer før og etter ordet
• mellomrom på hver side av ordet
• avkuttet høyre hjørne (sikre riktig leseretning)

Dette er for å introdusere at et ord har et mellomrom både før og etter seg, og for å lære eleven lesebevegelsene.

Når eleven skal bli kjent med ordet, er det viktig å bruke riktig leseteknikk.

Start med å la eleven bli kjent med ordet og utforske strukturen. Snakk om hvordan ordet oppleves taktilt, slik at eleven lærer å sette ord på det som kjennes under fingrene. Man kan for eksempel snakke om

• lengden på ordet
• om det er mange eller få punkter i ordet
• om punktene står langt fra hverandre eller tett sammen
• hvor det er åpne rom
• hvor på fingertuppen eleven kjenner punktene

Eleven skal lære hvordan ordet føles som en helhet. Hensikten er å utforske ordet, ikke hver enkelt bokstav. På dette punktet i opplæringen trenger derfor ikke eleven å vite hvilke bokstaver ordet består av. Fokuset ligger på gjenkjenning av de taktile strukturene i ordet.

Dersom eleven kan noen bokstaver allerede, bør læreren gir ros for gjenkjenningen. Da kan man også snakket om hvor på fingertuppene eleven kjenner punktene i bokstaven, eller om hvor mange bokstaver det er i ordet.

For at eleven skal oppleve mestring, må det andre ordet skille seg vesentlig fra det første ordet. Det må være

• mye kortere eller mye lengre
• ha bokstaver som oppleves taktilt forskjellig fra det første

Dette er for å sikre at eleven klarer å kjenne den taktile forskjellen mellom ordene, og opplever å lykkes. Mestring er helt avgjørende for å opprettholde motivasjonen.

La deretter eleven øve på å diskriminere mellom de to ordene. Prinsippet om alltid å fortelle eleven hva han skal lese, gjelder også her. Lesingen skal aldri bli en gjettekonkurranse.

Når eleven skal lære nye ord fra nøkkelvokabularet, er det viktig å fortsatt ha fokus på at eleven skal utforske og identifisere taktile forskjeller mellom ordene.

Det er viktig å føre en nøye registering over hvilke ord eleven mestrer. For å opprettholde motivasjonen, kan nye ord føyes til nøkkelvokabularet. Det gjør at eleven kan oppleve å lese flere og flere ord.

Etter hvert kan læreren også lage enkle setninger med nøkkelvokabularet:

• Jeg liker is
• Jeg liker pizza
• Jeg liker bil

Ordforrådet kan gradvis utvides ved å lage lengre og lengre tekster. Et viktig prinsipp for disse tekstene er at de er enkle og forutsigbare, og at de har fraser eller setninger som repeteres. Målet er at eleven kan lære teksten utenat og få en følelse av å lese.

De meningsfulle ordene og tekstene er tenkt som et utgangspunkt for å motivere til lesing, og for å lære eleven bokstavene og lydene som ordene består av. Når eleven har kommet i gang med dette, kan eleven ha bedre utbytte av å gå over til en syntetisk tilnærming i leseopplæringen.

For å utvikle elevens leseforståelse er det viktig å jobbe med leseflyt og lesehastighet. Mengdetrening er avgjørende. Jo mer eleven leser, desto mer automatisert og flytende blir lesingen. Å lese flytende har en positiv effekt på leseforståelsen.

Følgende strategier anbefales for arbeid med leseflyt:

• Modellering ved å lese høyt for eleven
• Lesing i kor
• Modellering av korrekt frasering
• Lese sammenhengende tekst med økende vanskelighetsgrad
• Registrering av antall ord og prosodi (muntlig leseflyt) for å sikre progresjon

I skriveopplæringen bør det også være fokus på individualisering, engasjement, motivasjon og mestring. Ta utgangspunkt i elevens nøkkelvokabular. Eleven kan for eksempel lære å skrive

• den første bokstaven
• en stavelse
• hele ordet

Eleven bør alltid lese det eleven selv har skrevet. På denne måten kan skrivingen bidra til å forsterke den taktile gjenkjenningen og leseprogresjonen.

• Mer tidkrevende enn den tradisjonelle tilnærmingen.
• Må gjennomføres i individuelt tempo tilpasset elevens forutsetninger.
• Metoden kan være vanskelig å følge helt til alle bokstavene er innlært.
• Mer krevende å sikre systematikk og progresjon.
• Ingen ferdigproduserte leseverk.
• Læreren må lage alt materiell selv.
• Læreren må føre nøye oversikt over alle ordene.