Barn og elever med synsnedsettelser kan ha nytte av ulike tekniske hjelpemidler. Tekniske hjelpemidler inkluderer rent synstekniske hjelpemidler, men også ordinære digitale enheter som pc, mobil og nettbrett som brukes på en noe annen måte enn seende gjør.
Opplæringsloven omhandler rettigheten blinde og sterkt svaksynte elever har til punktskriftopplæring, bruk av nødvendige tekniske hjelpemidler og opplæring i mobilitet:
§ 3-5. Opplæring i punktskrift i grunnskolen (udir.no)
§ 6-4. Opplæring i punktskrift i den vidaregåande opplæringa (udir.no)
§ 11-5. Fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemiddel (udir.no)
Opplæringsforskriften omhandler rett til timer i tillegg til den ordinære timerammen i fag- og timefordelingen:
Kapittel 1. Innhaldet i grunnskoleopplæringa:
§ 1-4. Opplæring i punktskrift m.m. (lovdata.no)
Kapittel 5. Innhaldet i den vidaregåande opplæringa:
Støttemateriell med råd og forslag til opplæringsmål, se Opplæring i punktskrift, tekniske hjelpemidler og mobilitet (udir.no).
Hvilke hjelpemidler det er behov for, vil avhenge av synsfunksjon, alder og andre individuelle faktorer. De som er blinde bruker punktskrift og skjermleser, mens sterkt svaksynte ofte leser visuelt med forstørring. Begge gruppene bruker lyd i utstrakt grad.
Denne temasiden er bygget opp slik at du først leser noen tekster som handler om felles behov uavhengig av om eleven eller barnet er blindt eller har sterkt nedsatt syn. Deretter skilles det mellom synstekniske hjelpemidler og digitale enheter for blinde og sterkt svaksynte.
Universell utforming er å gjøre noe tilgjengelig for alle. For at teknologi skal være universelt utformet, må den kunne brukes av alle. For elever med synsnedsettelser betyr dette blant annet at det må være mulig å få tilgang til digitalt innhold til ved hjelp av eksempelvis
Selv om teknologien er universelt utformet og oppfyller kravene i loven om universell utforming, er dette ikke alltid tilstrekkelig for elever med nedsatt syn eller blindhet.
Mange av de digitale læringsressursene og læringsplattformene som benyttes i skolen, har mangelfull universell utforming. Dette kan innebære at det rent teknisk er mulig å få tilgang til alt innhold, men at ressursen er bygget opp slik at innholdet blir vanskelig å forstå for eleven. Dette skyldes at innholdet presenteres annerledes visuelt enn det presenteres for skjermleseren.
For at de digitale læringsressursene skal være hensiktsmessige å bruke, må eleven ha opplæring i hvordan de enkelte ressursene skal brukes. Det kan også være nødvendig med pedagogisk tilrettelegging av innholdet.
Når læreren produserer eget materiell som skal brukes i undervisningen, er det viktig å bruke prinsippene for universell utforming av dokumenter. Dette sikrer at dokumentet blir brukervennlig og forståelig for eleven.
Talesyntese er teknologi som gjør at digitale enheter kan lese opp skrevet tekst. Barn og elever som har synsnedsettelser har stor nytte av å bruke talesyntese.
Elever som er blinde har behov for å navigere på datamaskinen ved hjelp av tastaturet. Dette er også en hensiktsmessig for elever som er svaksynte fordi det er mindre synskrevende. For å bli en effektiv tastaturbruker må eleven lære seg gode strategier. Dette innebærer blant annet å mestre touch-metoden, og å kunne hurtigtaster for navigasjon og handlinger. Å skrive med flyt på tastatur er også et av kompetansemålene i skolen.
Å skrive ved hjelp av touch-metoden er nyttig for alle og gjør det lettere å skrive raskere og riktigere. Metoden innebærer at hver tast på tastaturet trykkes ned med bestemte fingre. Dette gjør det mulig å skrive uten å se på tastaturet.
For elever med synsnedsettelser er det å beherske touch-metoden viktig for å kunne skrive effektivt. Elever med nedsatt syn som bruker synet for å finne riktig tast, blir fort slitne og kan få dårlig sittestilling. Å skrive med touch-metoden kan bidra til å redusere antall blikkskifter mellom skjerm og tastatur, og gjøre skrivejobben mindre slitsom.
Ved touch-metoden brukes fingrene på følgende måte:
I tillegg til å lære bokstavenes plassering, bør eleven tidlig lære å skrive tall, punktum og komma. Tallene skrives ved hjelp av tallrekken over bokstavene, fortsatt med utgangspunkt i ledetastene.
Opplæring i touch-metoden bør starte tidlig og være systematisk slik at eleven lærer seg gode vaner fra begynnelsen av.
For eleven er det krevende å øve på touch-metoden. Det anbefales derfor korte og hyppige økter, for eksempel 10-15 minutter flere ganger i uken.
Opplæringen bør fortsette uten avbrudd til eleven har lært og automatisert alle tastene - også de som sjelden brukes. Automatisering krever mengdetrening.
Tastaturbo og TangoTouch er programmer som egner seg for å gi opplæring i touch-metoden. Programmene gir tilbakemelding med tale, og fungerer godt sammen med et skjermleserprogram eller forstørringsprogram. Bruk av slike programmer kan gi variasjon i opplæringen og virke motiverende.
Tastaturbo er utviklet for elever på barneskolen, men egner seg også for andre som skal lære touch-metoden. Tastaturbo består av enkle øvelser som kan brukes av hele klassen. Ressursen passer godt i begynneropplæringen i digitale ferdigheter. Målet er at elevene skal skrive 45 tegn i minuttet. Tastaturbo er plattformuavhengig og kan brukes i alle nettlesere. Les mer om Tastaturbo.
TangoTouch består av øvelser for bruk av riktige fingre på bokstaver, tall, spesialtegn og det numeriske tastaturet. Programmet kan tilpasses individuelt, og kommer med eller uten tale. TangoTouch fungerer med Windows 10 og 11. Les mer om TangoTouch (provista.no).
En hurtigtast er en tastekombinasjon som for å utføre en bestemt handling. De fleste hurtigtastene krever at du må trykke to eller flere taster i en bestemt rekkefølge, eller samtidig. Hurtigtastene inneholder ofte tastene Control (Ctrl) eller Alt. Mange av hurtigtastene er universelle. Dette betyr at samme hurtigtast kan brukes i ulike programmer. Andre programmer, som for eksempel skjermlesere og forstørrelsesprogram, har egne hurtigtaster.
Å lære hurtigtaster er tidkrevende, spesielt siden det er mange å huske. Det er lurt å lære noen få om gangen og øve på disse før nye introduseres.
Det fins ulike plattformer som legger til rette for samarbeid og informasjonsutveksling. I skole- og utdanningssektoren brukes både læringsplattformer og samhandlingsverktøy. Sistnevnte brukes også i arbeidsliv og privat.
I skole- og utdanningssystemet benyttes det ulike nettbaserte læringsplattformer. For at en elev som bruker skjermleser skal kunne bruke plattformene selvstendig og effektivt, er det avgjørende at eleven lærer seg strategier for navigasjon på internett. Ulike plattformer krever ulike strategier.
Det er ikke alle plattformer som er like tilgjengelig for elever med synsnedsettelser. Dette kan gjøre det krevende å få fullt utbytte av alle mulighetene i plattformene.
Det er viktig å sørge for at innholdet er lesbart for eleven. For å gi eleven best mulig oversikt og forutsigbarhet bør alle fag struktureres på samme måte, for eksempel ved valg av format, kanaler og mappestrukturer. Dette vil gjøre det enklere for eleven å bruke læringsplattformen.
Et godt alternativ til nettbaserte læringsplattformer er skybaserte samhandlingsplattformer, som OneDrive, Google Drive, iCloud Drive. Disse kan være enklere å navigere i med skjermleser.
I skoler og arbeidsliv er det vanlig å bruke skybaserte samhandlingsverktøy. Verktøyene åpner for samhandling, samskriving og deling av dokumenter på en enkel måte gjennom standard programvareløsninger, slik som for eksempel tekstbehandling og regneark. Plattformene og de tilhørende programmene kan i de fleste tilfeller brukes både som webapplikasjoner (med tilgang fra nettleser) og som programmer lastet ned til enheten (skrivebordsversjon). De fleste finnes også som apper for mobil og nettbrett.
Mange elever med synsnedsettelse opplever det som mest oversiktlig å bruke skrivebordsversjonene av programmene. Her har eleven tilgang til flere hurtigtaster enn i webapplikasjonene. De fleste programmene tilbyr også mulighet for å synkronisere filer fra plattformen til utforskeren (filbehandleren) på enheten. Eleven kan da administrere og arbeide med filene på samme måte som med filer som er lagret lokalt på enheten.
I ressursen IKT for punktskriftbrukere kan du lese mer om bruk av læringsplattformer og samhandlingsverktøy:
Bruk av synstekniske hjelpemidler kan fremme inkludering og læring. Det er vanlig å bruke de synstekniske hjelpemidlene i kombinasjon med digitale enheter.
En som er blind har behov for andre hjelpemidler enn en som er sterkt svaksynt. Samtidig kan enkelte som er sterkt svaksynte ha nytte av de samme hjelpemidlene som brukes av blinde.
Man søker om synstekniske hjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentral.
En skjermleser gir tilgang til informasjonen i et skjermbilde. Den formidler teksten i skjermbildet som syntetisk tale eller punktskrift på leselist. Grafiske elementer, som ikoner, kan også formidles som tekst. Ved bilder og grafikker som inneholder en alternativ tekst (bildebeskrivelse), kan skjermleseren formidle den alternative teksten.
Eleven kan ha nytte av skjermleseren både ved lesing og skriving.
De fleste operativsystemer har en innebygd skjermleser. Skjermleserprogrammene er forskjellige på ulike digitale enheter:
Skjermlesere som ikke er innebygget, kan gi tilgang til flere funksjoner og bedre muligheter for avanserte innstillinger. De mest brukte skjermleserne for Windows er
JAWS, SuperNova og ZoomText Reader er skjermlesere som det må søkes om fra NAV Hjelpemiddelsentral. NVDA kan lastes ned gratis fra internett.
I ressursen IKT for punktskriftbrukere kan du lese mer om de ulike skjermleserne:
Leselist er en fysisk enhet som kobles til datamaskinen via USB eller Bluetooth. Ved hjelp av et skjermleserprogram omformes teksten i skjermbildet til punktskrift på leselisten.
Leselist er et svært viktig verktøy for å gi personer som leser punktskrift direkte tilgang til skriftkulturen.
Videoen nedenfor forklarer hvordan en leselist brukes.
Leselister finnes i mange ulike størrelser og utgaver. De minste og mest mobile kan gjengi opptil 20 tegn, og brukes gjerne sammen med smarttelefon eller nettbrett. Større modeller har lengre tekstlinje og er hensiktsmessige å bruke med bærbart eller stasjonært datautstyr. De største modellene kan gjengi nesten en hel skjermlinje, 70-80 tegn.
Leselisten har navigasjonsknapper slik at du kan forflytte deg i skjerminnholdet. Den mottar ikke bare passivt informasjon fra skjermleseren, men kan også brukes til å styre hva skjermleseren skal gjøre, hva den skal fokusere på og hva den skal formidle.
Noen leselistmodeller har også tastatur for punktskrift. Dette kan være nyttig, særlig når det ikke finnes annet fysisk tastatur tilgjengelig, som på smarttelefon eller nettbrett.
En punktskriver er en skriver som produserer punktskrift på papir. Dokumenter som skal skrives ut i punktskrift, blir vanligvis skrevet i Word-format. For at utskriften i punktskrift skal få riktig format, må teksten konverteres via et konverteringsprogram. Programmet følger som regel med punktskriveren.
Det finnes forskjellige typer punktskrivere som gir ulike muligheter for utskrift:
Det er viktig å velge skriver ut fra hvilke behov eleven har for utskrift i punktskrift.
De fleste bør ha én skriver hjemme og én på skolen.
Vær oppmerksom på at skriveren lager mye støy. På skolen kan man vurdere å bruke et tilhørende støydeksel eller plassere den på et nærliggende rom.
Elever med synsnedsettelser kan låne lydbøker til skole, studier og fritid. Lydbøkene kan spilles av i appen Tibi på de fleste digitale enheter eller med en lydbokspiller.
Det finnes ulike typer lydbokspillere. Noen er så små at de får plass i bukselomma, mens andre er større bordmodeller. Lydbokspilleren har knapper som gjør det enkelt å navigere i boken.
Lydbøkene fra Statped og Tibi – Biblioteket for tilrettelagt litteratur er spilt inn i et format som er enkelt å navigere i, og som gir mulighet for å sette bokmerker. Formatet kalles DAISY, og noen kaller derfor lydbokspilleren for DAISY-spiller.
For mange vil smartteknologi som mobil og nettbrett være gode hjelpemidler. Smartteknologien har mange tilgjengelighetsfunksjoner. De kan for eksempel brukes
Det er likevel viktig å forstå at smartteknologi ikke alltid kan erstatte synstekniske hjelpemidler.
Mobil og nettbrett regnes av NAV ikke som rene synstekniske hjelpemidler. Derfor må kommunen selv kjøpe inn disse nettbrett dersom det skal brukes i opplæringen.
En forstørrende tv, også kalt lese-tv, kan forstørre bilder, tekst og annet konkret materiale. Det som legges under tv-en, blir forstørret på en skjerm. Enkelte tv-er kan forstørre opptil 90 ganger.
Forstørrende tv-er finnes i ulike størrelser. De minste er på størrelse med en mobiltelefon og kalles gjerne elektroniske luper. De største er på over 30 tommer.
Noen forstørrende tv-er kan kobles til datamaskin. Da kan datamaskinens skjerm brukes både for å se skjermbildet på datamaskinen og det som ligger under tv-en.
Den forstørrende tv-en har ulike innstillinger for farger og kontraster. Svart tekst på hvit bakgrunn kan for eksempel bli vist som gul skrift på svart bakgrunn.
Det finnes ulike modeller. Noen er stasjonære, mens andre er bærbare.
I skolen er det vanlig at en forstørrende tv har to kameraer. Det ene er for nærarbeid og det andre er for å se på avstand. Kameraene kan være koblet til samme skjerm slik at eleven raskt kan flytte fokus, for eksempel fra boka til tavla. Det finnes også trådløse nær- og avstandskamera som kan festes i vegg eller tak.
Enkelte forstørrende tv-er kan lese opp tekst med syntetisk tale. På noen tv-er blir teksten OCR-behandlet, slik at den kan brukes videre i tekstproduksjon.
Hvilken tv som er optimal, avhenger av den enkeltes behov. Det må vurderes om
Luper og kikkerter kan brukes når du har behov for å forstørre noe, enten på nært eller på lengre avstand. Det finnes ulike typer som dekker ulike behov. Slike hjelpemidler egner seg dårlig til å lese lengre tekster.
Noen luper har en fast avstand til det som skal forstørres. Disse kalles bordlupe eller stativlupe, og de er best egnet til sammenhengende lesing eller arbeid ved et bord.
Lommeluper kan brukes til kortere avlesninger, for eksempel hvis du vil lese prisen på en vare i butikken eller oppskriften på baksiden av suppeposen.
Både bordluper og lommeluper kommer med og uten lys.
Luper kan også monteres i brilleinnfatning og kalles da lupebrille. Fordelen med disse er at begge hender er fri.
Kikkerter er et hjelpemiddel for å se gjenstander på alle avstander. De kan for eksempel brukes for å lese gateskilt, bussnumre og informasjonstavler, eller møtenotater og menyer.
Kikkerter kan også monteres i brilleinnfatning hvis de skal brukes over lengre tid, som på kino eller forelesning.
Digitale luper gir mulighet for mer forstørring enn tradisjonelle luper, og gir mulighet for å justere farger og kontraster.
Mange elever med synsnedsettelser bruker lupefunksjonen eller kameraet på mobiltelefonen eller nettbrettet i stedet for kikkert eller lupe. Det er også mulig å ta bilder og deretter forstørre disse ved å bruke forstørringsmulighetene i smartteknologien.
Et forstørringsprogram forstørrer et skjermbilde, eller deler av det.
Det er viktig å være klar over at jo høyere forstørring som benyttes, jo mindre innhold blir det plass til på skjermen. Det kan da bli vanskelig å få oversikt. For å få med innholdet i hele skjermbildet i forstørret modus, er det nødvendig å panorere rundt i bildet.
I de fleste programmer er det mulig å
Operativsystem som Windows, iOS og ChromeOS har innebygde forstørringsmuligheter.
Dersom forstørring i operativsystemet ikke er tilstrekkelig, finnes det spesialprogramvare som gir flere muligheter for tilpasning og større forstørrelse. Denne programvaren gir også mulighet for opplesning av tekstbasert informasjon.
De vanligste forstørringsprogrammene er ZoomText Reader og Supernova.
OrCam MyEye er et lite kamera som festes til brillestangen. Kameraet har innebygd tekst-tale-funksjon, og kan blant annet lese tekst og kjenne igjen ansikter.
Statped har utviklet flere veiledere knyttet til hvordan man kan bruke datamaskin dersom man har synsnedsettelser. Disse er kategorisert etter om eleven bruker skjermleser med og uten leselist, eller om eleven leser visuelt.
Veilederen Opplæring i mobil og nettbrett for synshemmede handler om bruk av Android og iPad/iPhone både med skjermleser og med forstørring. Du kan også lese om bruk av forstørring og andre tilpasningsmuligheter for visuelle lesere i veilederen Ipad for personer med nedsatt syn.
For veiledning i bruk av mobil og nettbrett med skjermleser, se:
Det finnes flere apper som kan være nyttig for personer med synsnedsettelser. Noen av dem spesielt utviklet for målgruppen.
Statped har beskrevet hvordan noen av disse appene fungerer: