Til hovedinnhold

Nevroutviklingsforstyrrelser

Læringsaktiviteter og skolefravær

Det er mange grunner til at elever med nevroutviklingsforstyrrelser kan ha skolefravær. En av grunnene kan være få gode læringsopplevelser og dårlig tilpassede oppgaver over tid. Dette kan bidra til at eleven får manglende tro på egne ferdigheter.

Når man har elever med nevroutviklingsforstyrrelser i klassen, er det ekstra viktig å tilpasse skoleoppgaver ut fra elevens interesser, styrker og forutsetninger. To av grunnene til det er at elevgruppen ofte har generaliseringsvansker og et smalere interesseområde. Generaliseringsvansker går ut på at eleven har utfordringer med å overføre det han har lært fra en kontekst til en ny kontekst som ikke er helt identisk.

I beskrivelser av elever med nevroutviklingsforstyrrelser og skolefravær, kommer det ofte frem at PP-tjeneste og lærere synes det er vanskelig å komme i relasjon med og tilrettelegge for læring for disse elevene.

Tilpassede læringsaktiviteter

Tilpassede læringsaktiviteter kan være et godt utgangspunkt for å snu den negative utviklingen og forsøke å få opp elevens tro på egen læring. Ved å velge aktiviteter som spiller på elevens interesser og bruke ulike innfallsvinkler, vil det øke sannsynligheten for at eleven får vist hva han kan. For å få til det kreves det en lærer som er god til å ta i bruk ulike pedagogiske virkemidler og klarer å overføre elevens interesse til læring.

Første steg kan være å ta utgangspunkt i noe eleven liker å gjøre. Er det gaming kan man starte der og komme hjem og vise interesse for det eleven spiller. Det kan bli relasjonsbyggende aktivitet mellom elev og lærer. En overgang til læringsaktivitet kan være å prøve ut et spill innen interessefeltet til eleven.

Eksempler på læringsaktiviteter Statped anbefaler i arbeidet med elever med nevroutviklingsforstyrrelser og skolefravær:

  • GeoGuessr
  • Film og krimgåte
  • Lego WeDo
  • Microbit
  • Minecraft

GeoGuessr

Spillet GeoGuessr ble brukt som læringsaktivitet for en elev Statped har jobbet med. Lærer dro hjem til eleven og la igjen tilpassede oppgaver i spillet GeoGuessr. Det er et geografispill hvor du blir plassert et sted i verden og ut ifra ledetråder skal gjette hvor du er. Lærer lagde tilpassede oppgaver til en elev ut ifra elevens interesser for fotball. Eleven skulle ut ifra ledetråder finne ut hvilken fotballstadion han var ved. De første gangene lærer var hjemme hos eleven klarte ikke eleven å møte læreren, men lærer la igjen oppgaven. Etter noen ganger klarte eleven å møte læreren og de løste oppgaver i GeoGuessr sammen. Denne læringsaktiviteten førte til at eleven og læreren fikk en relasjon og eleven var klar for flere utfordringer fra læreren. For mer informasjon om spillet se: GeoGuessr | www.statped.no.

Film og krimgåte

Produksjon av film i form av en krimfortelling ble brukt som læringsaktivitet for en annen elev. Eleven hadde høyt fravær alt fra 1. klasse hvor det ble for utfordrende å delta i undervisning i klasserommet. Da Statped startet med veiledning av skole og PPT anbefalte vi at elevens interesser, styrker og triggere i læringsmiljøet burde kartlegges før vi startet med utprøving av læringsaktiviteter. Ett av interesseområdene som kom frem gjennom kartleggingen, var produksjon av film og krimfortellinger. Dette ønsket læreren å bruke. Eleven fikk i oppgave å være regissør og invitere med seg to medelever til et filmprosjekt. Kontaktlæreren knyttet filmen opp mot faget engelsk og kompetansemål fra 6. trinn. Resultatet ble en krimfortelling på engelsk. Eleven og de to medelevene lagde manus og gikk i gang med filming. Da filmen var ferdig, ble den vist for klassen, og eleven klarte å være med inn i klasserommet for å vise frem filmen til resten av klassen. Det var første gang på flere år at eleven klarte å delta på undervisning i klasserommet. eleven opplevde mestring. Eleven hadde klart å fullføre en læringsaktivitet i samarbeid med to andre, hun hadde klarte å delta i felles gjennomgang i klasserommet og hun hadde vist sin faglige stemme for resten av klassen gjennom filmen.

Lego WeeDo, Microbot og Minecraft

En tredje elev hadde i perioder høyt fravær og hadde fått undervisning på grupperom med assistent siden 1. klasse. Rett før Statped kom inn i samarbeidet og eleven gikk i 7. klasse, hadde eleven fått en ny kontaktlærer. Hun satte seg et mål om at eleven skulle noen inn i klasserommet samtidig som han skulle oppleve mestring. Kontaktlærer hadde jobbet med relasjonen og forsøkt å kartlegge hva som gjorde at det var vanskelig for ham å være i klasserommet. Det var utfordrende å ha kartleggingssamtaler med eleven, fordi med en gang man kom inn på et tema som var utfordrende for ham, trakk han seg fra samtalen. Eleven ble parallelt utredet hos BUP. I utredningen kom det frem at han ble trigget av sinte stemmer og av at det ble satt forventinger til ham. Han var også følsom for støy og andre sterke sensoriske inntrykk han ikke selv hadde kontroll på. Dette var viktig informasjon for kontaktlærer når hun planla læringsaktivitet.

Eleven brukte store deler av skoletiden og fritiden på å spille dataspill, og han var svært datakyndig. Etter hvert prøvde kontaktlærer ut koding og fikk napp hos eleven. Dette var noe han både likte og mestret. Hun fikk satt koding på timeplanen for klassen, og de brukte programmet Scratch. Dette gjorde hun med et håp om at eleven skulle kunne mestre å delta i denne undervisningen og kanskje bidra i klassen med sin kompetanse.

Eleven ble nysgjerrig på hvordan kodeundervisningen i klassen foregikk, og han hadde selv lyst til å delta i de timene. I forkant hadde kontaktlærer informert eleven mange ganger om hvordan timen var lagt opp. Hun hadde dermed lagt til rette for at eleven hadde god oversikt. Kontaktlærer hadde også fått eleven til å lage en bruksanvisning til resten av klassen over hvordan de kunne gjennomføre en spesifikk kodeoppgave. Det førte til at eleven hadde god kontroll over hva som foregikk i kodetimene.

Eleven kom gradvis oftere inn i klassen i kodetimene og fikk høy status ettersom han var den flinkeste i koding. Han fungerte på mange måter som en «hjelpelærer» i faget.

Statped ble spurt om vi kunne prøve ut noen flere spennende kodeverktøy i denne klassen. Vi sendte en video til hele klassen hvor vi presenterte oss og fortalte at vi skulle gjennomføre et opplegg i deres klasse. Informasjonen som ble gitt i filmen, baserte seg på de 7 h-ene. På slutten av filmen ba vi om at fire elever skulle melde seg til å jobbe med oss dagen i forveien og være med på å plukke ut hvilke læringsaktiviteter vi skulle gjennomføre. De fire elevene skulle i tillegg innta gruppelederrollen når opplegget skulle gjennomføres for hele klassen.

Eleven vi jobbet med meldte seg, sammen med tre andre elever. Vi tok med oss forskjellig utstyr og forslag til oppgaver og hadde en lengre workshop med de fire elevene. De falt ned på at de ville bruke Microbit, Lego WeDo og Minecraft i klassen dagen etterpå. De var også med på å utforme hvilke oppgaver som skulle gjennomføres med de ulike verktøyene. Denne planleggingsdagen ble i prinsippet gjennomført for å forberede eleven på hva som skulle skje dagen etter når resten av klassen skulle gjennomføre undervisningsopplegget, for å legge til rette for at han skulle ha kontroll og oversikt.

Videre la vi vekt på hvordan man fungerer som en god gruppeleder, og hva det innebærer. Det gjorde at vi også fikk jobbet med sosial kompetanse i en liten gruppe før det skulle prøves ut i hele klassen dagen etter. Da dagen kom hvor opplegget skulle gjennomføres i klassen, var vi spente på om eleven kom til å greie å være i klasserommet en hel dag. Til stor glede for læreren og oss greide han ikke bare å være der, men han tok en aktiv lederrolle, hjalp de andre elevene og fikk et stort utbytte, både faglig og sosialt.

Side 12 av 13