Hva er utviklingshemming?

Utviklingshemming kalles psykisk utviklingshemming i diagnosesystemet. Diagnosen bør settes i spesialisthelsetjenesten. Tre kriterier må oppfylles for å få en utviklingshemmingsdiagnose:

• Tilstanden oppstår i løpet av utviklingsalderen, som hittil er forstått som inntil fylte 18 år. I diagnosesystemet som innføres i løpet av de kommende årene (ICD 11), er utviklingsalderen definert frem til fylte 22 år.
• Adaptive ferdigheter (tilpasningsevne) er reduserte.
• Kognitive funksjoner er reduserte, det vil si menneskets evne til sanseoppfattelse, oppmerksomhet, hukommelse og logiske evner, problemløsning og språk.

Utviklingshemmingsdiagnosene er gradert i lett, moderat samt alvorlig og dyp.

I tillegg får noen en uspesifisert utviklingshemmingsdiagnose. Det kan gjelde om utredningen skjer i tidlig alder, eller det er usikkerhet om evnenivået.

Voksne mennesker med

• lett utviklingshemming forventes å ha en tilpasningsevne og forståelse som sammenliknes med barn i barneskolealder
• moderat utviklingshemming forventes å ha en tilpasningsevne og forståelse som barn i overgangsperioden mellom barnehage og skole
• alvorlig eller dyp utviklingshemming vil ha behov for tilpasninger som på noen måter kan likne på tilbud til barn under skolepliktig alder

Alle mennesker har likevel erfaring tilsvarende sin egen alder.

Ved riktige tilpasninger kan mennesker med utviklingshemming utvikle seg, lære, trives, ha en god livskvalitet og bidra i samfunn og fellesskap.

Utviklingshemming kalles psykisk utviklingshemming i diagnosesystemet. Diagnosen bør settes i spesialisthelsetjenesten.Tre kriterier må oppfylles for å få en utviklingshemmingsdiagnose:

• Tilstanden oppstår i løpet av utviklingsalderen, som hittil er forstått som inntil fylte 18 år. I diagnosesystemet som innføres i løpet av de kommende årene (ICD 11), er utviklingsalderen definert frem til fylte 22 år.
• Adaptive ferdigheter (tilpasningsevne) er reduserte.
• Kognitive funksjoner er reduserte, det vil si menneskets evne til sanseoppfattelse, oppmerksomhet, hukommelse og logiske evner, problemløsning og språk.

Utviklingshemmingsdiagnosene er gradert i lett, moderat samt alvorlig og dyp.

I tillegg får noen en uspesifisert utviklingshemmingsdiagnose. Det kan gjelde om utredningen skjer i tidlig alder, eller det er usikkerhet om funksjonsnivået.

Voksne mennesker med

• lett utviklingshemming forventes å ha en tilpasningsevne og forståelse som sammenliknes med barn i barneskolealder
• moderat utviklingshemming forventes å ha en tilpasningsevne og forståelse som barn i overgangsperioden mellom barnehage og skole
• alvorlig eller dyp utviklingshemming vil ha behov for tilpasninger som på noen måter kan likne på tilbud til barn under skolepliktig alder

Alle mennesker har likevel erfaring tilsvarende sin egen alder.

Ved riktige tilpasninger kan mennesker med utviklingshemming utvikle seg, lære, trives, ha en god livskvalitet og bidra i samfunn og fellesskap.

I mange tilfeller er årsaken til utviklingshemming ukjent.

Av kjente årsaker er mutasjoner på kromosomer eller gener vanlige. Slike mutasjoner er årsaken til både kjente og mindre kjente diagnoser som for eksempel Down syndrom, Cri-du-chat syndrom, Fragilt X, Williams syndrom og Prader-Willi syndrom.   

Andre årsaker kan være tilstander som oppstår i svangerskapet, under fødselen eller tidlig i livet.  

I svangerskapet kan årsaker være mangelsykdommer eller andre sykdommer hos moren, og forgiftninger av for eksempel medisiner, alkohol eller narkotiske stoffer. 

Under fødsel kan hjerneblødninger, oksygenmangel og infeksjoner påvirke nervesystemet. 

Tidlig i livet kan nyoppstått skade føre til utviklingshemming.

Å kjenne årsaken til utviklingshemmingen kan være viktig, da det ofte vil ha betydning for det pedagogiske arbeidet. 

Personer med utviklingshemming har høyere risiko for psykiske og kroppslige vansker enn andre. Det er en klar sammenheng mellom grad av utviklingshemming og tilleggsvansker, da det vanligvis er et økende antall tilleggsvansker ved økende grad av utviklingshemming.

Tilleggsvansker er viktig å kjenne til ved pedagogisk tilrettelegging ettersom de innvirker på barnets fungering og dagsform. I noen tilfeller må skole eller barnehage ta initiativ til undersøkelser for å klargjøre om tilleggsvansker finnes.

Psykiske lidelser, som for eksempel angst og depresjon, er mer vanlig hos personer med utviklingshemming enn andre. Likevel blir de sjeldnere oppdaget og forstått. Personen selv vil kanskje ha vanskelig for muntlig å forklare andre hva han eller hun strever med. I tillegg kan nærpersoner ha en tendens til å feiloppfatte symptomer på psykisk lidelse til å være uttrykk for utviklingshemming heller enn sykdom. Dette kalles i faglitteraturen for diagnostisk overskygging. 

Det er viktig at pedagogisk personale er oppmerksomme på symptomer på psykiske lidelser, slik at de kan sørge for at ekspertise kobles inn og oppfølging blir gitt. Ved psykiske lidelser bør det pedagogiske tilbudet tilpasses personens fungering.  Temahefter om utviklingshemming og psykisk helse på NAKU.no

Mennesker med autismespekterforstyrrelse (ASF) vil ha utfordringer med sosialt samspill, kommunikasjon og språk. De vil i varierende grad ha tendenser til rigide og repeterende væremåter. Diagnosen favner personer som fungerer svært ulikt.   

Når personer med utviklingshemming også har ASF vil det ha betydning for pedagogiske tilrettelegging og oppfølging. Arbeid for å skape oversikt og forutsigbarhet i hverdagen blir svært viktig. Det samme blir innsatsen for å styrke den enkeltes muligheter for å kunne kommunisere og ta del i sosiale fellesskap. Mer informasjon om autisme.

Mennesker med ADHD har i ulik grad utfordringer med hyperaktivitet, impulsivitet og vedvarende oppmerksomhet. Ved mistanke om ADHD hos personer med utviklingshemming må spesialisthelsetjenesten kontaktes.

Pedagogisk tilrettelegging ved ADHD kan for eksempel handle om:

• Tilrettelegge dagen med høy grad høy grad av struktur og forutsigbarhet
• Visuell støtte.
• Tilgang til fikleaktiviteter for å redusere stressnivået
• Legge til rette for påvirkning og medbestemmelse
• Aktiviteter med utgangspunkt i barnets / elevens interesser, styrker og mestringsområde
• Mulighet til å skjerme seg og eventuelt trekke seg tilbake på et eget rom

For personer med både utviklingshemming og ADHD blir det viktig å ta hensyn til begge diagnosene, og utforme et individuelt tilrettelagt tilbud.

Epileptiske anfall innebærer nedsatt bevissthet eller full bevisstløshet og har sin årsak i overaktivering av hjerneceller. Anfall kan være av ulike typer og ha ulik alvorlighetsgrad. Noen kan ha pågående epileptisk aktivitet store deler av dagen. Dette kan for eksempel mistolkes som uoppmerksomhet. Undersøkelser viser at 40% av barn med utviklingshemming har epilepsi, tallet for voksne er 20%. 

Epilepsi må håndteres på en omsorgsfull og medisinsk forsvarlig måte. Fagpersoner bør ha enkel tilgang til prosedyrebeskrivelser som forteller hvordan epilepsi kan håndteres og følges opp.   Mer om epilepsi på NAKU.no

En rekke diagnoser innebærer motoriske vansker. En vanlig motorisk vanske er Cerebral Parese (CP). CP kan i varierende grad gi fysiske funksjonsnedsettelser.

Det pedagogiske miljøet må gjennom fysisk og pedagogisk tilrettelegging forsøke å kompensere for personens manglende evne til motorisk kontroll. Det kan være aktuelt å ta i bruk ulike former for hjelpemidler for å styrke deltagelse og påvirkningskraft, for eksempel forflytningshjelpemidler og kommunikasjonshjelpemidler.   Mer informasjon på cp.no

Mange mennesker med utviklingshemming vil ha utfordringer knyttet til syn og hørsel. Jo mer omfattende utviklingshemmingen er, jo større er sannsynligheten for at syn og hørsel ikke fungerer optimalt. For dem som har diagnosen alvorlig eller dyp utviklingshemming kan bearbeiding av syn og hørselsinntrykk være problematisk, vi snakker da om henholdsvis CVI (hjernesynshemming) eller APD (auditive prosesseringsvansker). 

Utredning av syn og hørsel må fortrinnsvis gjøres av spesialister i helsetjenesten. Statped kan gi råd og veiledning knyttet til tilrettelegging i hverdagen for barn/elever med utviklingshemming og sansetap.  Her finner du informasjon om nedsatt syn og hørsel.