Tiltak og tilrettelegging for elever med utviklingshemming

De fleste barnehager og skoler vil over tid møte barn og elever med utviklingshemming. Den relativt høye forekomsten av utviklingshemming medfører at alle kommuner må ha kompetanse om tiltak og tilrettelegging i barnehager og skoler. Samtidig vil det være vanskebilder og situasjoner som forekommer så sjelden at det kan være vanskelig å opparbeide seg erfaring og kompetanse. Både helsetjenesten og PP-tjenesten kan bistå med veiledning og oppfølging overfor barnehager og skoler.

Når det tilrettelegges med spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning skal personens fungering og behov stå i sentrum. Alle har sine personlighetstrekk, temperament, interesser og preferanser. For barn og elever med utviklingshemming vil grad av intellektuell funksjonsnedsettelse og eventuelle tilleggsvansker påvirke fungering og behov. En årsaksdiagnose, som for eksempel Down syndrom, kan også påvirke fungering. Tilrettelegging for et barn med lett grad av utviklingshemming uten tilleggsvansker, vil for eksempel være ganske annerledes enn for et barn med dyp grad av utviklingshemming og multifunksjonshemming.

Den enkeltes støttebehov for utvikling og læring må vurderes individuelt. For barn og elever med utviklingshemming brukes ofte uttrykket «spesialpedagogisk skreddersøm» for å understreke behovet for individuelt tilrettelagte tiltak. Selv når vi kjenner barnet godt og har gode utredninger å bygge på, kan vi ikke på forhånd vite hvilket utbytte barnet/ eleven vil få av det pedagogiske opplegget. Det er derfor viktig å følge med, vurdere og justere tiltak og tilrettelegging underveis. Dette handler både om etterlevelse av lover og retningslinjer og om godt pedagogisk håndverk.

Et grunnleggende prinsipp i den pedagogiske tilretteleggingen er å skape et innhold i dagen som innebærer opplevelse av mening, sammenheng og mestring.

Lett grad av utviklingshemming

Læreplanens mål er i stor grad aktuelle for elever med lett grad av utviklingshemming. Det vil være nødvendig å gå litt saktere frem, repetere mer, og redusere vanskegrad.

Det å undervise denne elevgruppen betyr at du trenger forsikre deg om hva de har forstått og hvordan de forstår det de lærer. De vil ha behov for hjelp til å kople ny kunnskap til det de allerede forstår. Ofte vil det være gunstig med mange og varierte repetisjoner. Det vil støtte læringsutbyttet å bruke mange veier til å nå læringsmålene. Å snakke om det som skjer i undervisningen hjelper eleven å huske og gir bedre utbytte av undervisningen. I grunnskolen kan lek og bevegelse, bruk av bilder og film og annet som aktiviserer eleven ha stor betydning. Abstrakt læring vil være vanskelig.

Dersom det undervises på tradisjonell måte med skolebøker, tavle- og kateterundervisning kan eleven se ut til å ha tilegnet seg læring, og gjenkalle deler av undervisningen. Likevel vil dette ofte glemmes raskt, og være lite nyttig i lengden. Aktiv bruk av eksempler knyttet til eget liv, praktiske oppgaver og redusert tempo i undervisningen vil være mer nyttig. De fleste vil oppnå funksjonelle lese- og skriveferdigheter ved god undervisning. Språket som brukes vil ofte ha et mindre ordforråd og fungerer best om det er mest mulig konkret og enkelt.

Mange med lett utviklingshemming har gode forutsetninger for å delta aktivt i sosiale sammenhenger. Mange har sosiale eller emosjonelle ferdigheter som en styrke. Kompliserte sosiale forhold kan de behøve forklaringer på. Mange kan bruke litt lengre tid enn andre for å prosessere læring og sosiale situasjoner. Som voksne forventes mennesker med lett utviklingshemming å ha en liknende forståelse som barn på 9-12 år.

Moderat grad av utviklingshemming

Barn og elever med moderat grad av utviklingshemming vil ofte ha tilleggsvansker av motorisk eller medisinsk art. Mange vil ha behov for alternativ- eller supplerende kommunikasjon, for eksempel i form av håndtegn og bilder i tillegg til en kommunikasjonspartner som tolker og setter ord på personens observerbare uttrykk. Undervisningen trenger å være konkret, og ny læring må knyttes direkte til personens opplevde erfaringsverden. Praktisk læring, der en for eksempel arbeider med prosjekter som handler om å lage noe eller reparere noe, kan fungere godt. Undervisningen bør støtte elevenes opplevelse av sammenheng og mestring av egne livsutfordringer.

Sosialt vil personer med moderat utviklingshemming ha glede av fellesskap bestående av andre med utviklingshemming i tillegg til familie og andre nærpersoner. De har behov for omsorg og støtte i et livslangt perspektiv. Som voksne forventes mennesker med moderat utviklingshemming å ha en liknende forståelse som barn på 6-8 år.

Alvorlig grad av utviklingshemming

Undervisning av mennesker med alvorlig grad av utviklingshemming stiller store krav til en god relasjonell og kommunikativ tilnærming. Elevens forståelse og kommunikasjonsferdigheter må kartlegges, og det vil være nyttig med alternativ- og supplerende kommunikasjon. Det viktigste kommunikasjonsverktøyet er likevel nærpersonene som kjenner elevene godt. Alvorlig utviklingshemming forekommer ofte sammen med andre funksjonsnedsettelser, sykdom eller tilstander. Læringen bør være aktivitetsbasert, og mål i opplæring kan hentes fra alternative opplæringsmål i Utdanningsdirektoratets veileder, som for eksempel kommunikasjon, nærhet og samhørighet, verdsatte sosiale roller, egenomsorg og praktiske ferdigheter. Heller enn å dele undervisningen inn i tradisjonelle skolefag bør læringsmålene virke gjennomgripende i skolehverdagens rutiner og aktiviteter.

Elevene vil trenge hjelp til å legge til rette for et sosialt fellesskap og gode relasjoner. Tett oppfølging og veiledning i sosiale situasjoner er nødvendig og vil kunne gi gode resultater, nære og langvarige relasjoner og godt grunnlag for vekst og utvikling. Lek, spill, fysiske aktiviteter og turer er fine arenaer for fellesskap og vennskap. Tilrettelagte arenaer kan gi gode betingelser for at personene opplever fellesskap og vennskap. Som voksne forventes mennesker med alvorlig grad av utviklingshemming å ha en liknende forståelse som barn på 3-6 år.

Dyp grad av utviklingshemming

Undervisning av disse elevene bør ta utgangspunkt i aktiviteter som er valgt på bakgrunn av elevens interesse og funksjon. I tillegg vil skoledagen inneholde rutineaktiviteter som måltider, stell og fysisk stimulering. De fleste vil ha tilleggsproblematikk. Læringsutbyttet av aktivitetene kan måles ved å bruke alternative opplæringsmål fra Utdanningsdirektoratets veileder for spesialundervisning og evaluere ut fra elevens engasjement og aktiv deltakelse. Kognitiv kapasitet er ofte svært redusert, og for å være tilgjengelig for læring er det behov for et oversiktlig sanseinntrykksbilde. Nærpersoner som kjenner barnet/eleven kan tolke og bekrefte uttrykkene som vises med kropp og lyder, og slik fremme kommunikative ferdigheter. Mange kan ha utbytte av kommunikasjonsstøtte ved hjelp av tegn eller bilder. Først og fremst vil dette ha betydning for å motta informasjon, i mer begrenset grad for å uttrykke seg. Læringsmiljøet må skreddersys for å fremme nærhet, turtaking og lek, utforsking og fellesskap. Musikkterapi, fysmus (fysioterapi & musikkterapi) og sensoriske aktiviteter er ofte meningsfulle læringsaktiviteter som kan skje i fellesskap med andre. Undervisningen må støtte elevens opplevelse av trygghet og tilhørighet. Mange vil ha behov for noe hvile på dagtid.

Sosiale arenaer som er tilpasset mennesker med dyp utviklingshemming finnes i mange kommuner. Å legge til rette for fellesskap kan bety å møblere for at alle skal oppholde seg i samme rom, og delta i felles aktiviteter der det er mulig. Som voksne forventes mennesker med dyp utviklingshemming å ha en ha en liknende forståelse som barn under 3 år.

Tilrettelegging og tiltak som tar utgangspunkt i interesser og muligheter til medbestemmelse er særlig aktuelt i møte med barn og elever med utviklingshemming. Mange strever med oppmerksomhet og konsentrasjon, noe som kan avhjelpes ved å få mulighet for å ta del i aktiviteter som interesserer og engasjerer. Kan man i tillegg selv påvirke eller styre aktiviteten styrkes gjerne konsentrasjonen ytterligere. Aktiviteter med utgangspunkt i den enkeltes interesser gir muligheter til å oppleve mening, sammenheng og mestring.

Samtalematte/ Talking Mats Uttrycka åsikter med samtalsmatta (vgregion.se)

Interessene våre er individuelle, og personligheten kommer til uttrykk gjennom interesser. For barn og elever med utviklingshemming er innhenting av kunnskap om interesser et viktig grunnlag for den spesialpedagogiske tilretteleggingen.

Dager fylt med interessante aktiviteter er positive på mange måter. De fremmer læring, livskvalitet, deltakelse, selvtillit og motivasjon. Dette gjelder både i barnehage og skole, og på andre arenaer. Gode fellesskap skapes best med utgangspunkt i felles interesser.

Interessekartleggingen inviterer pedagogisk personale til å være kreative når det gjelder å bruke interesser som grunnlag for å sette læringsmål og utforme de spesialpedagogiske tiltakene.

En god samtale er en samtale om det som interesserer oss. I den grad eleven har kognitive og kommunikative forutsetninger for det, snakker hen helst om det som interesserer, hører helst om det interessante, leser og skriver helst om det som vekker interesse og søker gjerne informasjon om det på egenhånd. Ut fra sine forutsetninger får eleven sine største kunnskaper og beste ferdigheter i det som interesserer. Det er ikke tilfeldig at man er relativt flink til det man er relativt flink til.

For å legge til rette for barn og elever utviklingshemming trenger vi å vite hva deres styrker er. I dette ligger mulighetsrommet.

Av og til kan det være nødvendig med ytre motivasjon når oppgaver som ikke er så attraktive skal gjennomføres. Når vi kjenner interessene vet vi også noe om hvilke attraktive aktiviteter som kan tilbys i etterkant for å gjøre det lettere.

Kartlegging av interessene er en måte å få fram personens stemme på. Dette gjelder ikke minst for de med dyp og alvorlig utviklingshemming som i liten grad mestrer tale og andre symbolske kommunikasjonsformer og dermed har vansker med å hevde sin vilje og bli hørt. Alle har imidlertid rett til medbestemmelse ut fra sine forutsetninger, det gjelder også personer med alvorligere grader av utviklingshemming.

Interessekartleggingen kan gjennomføres på ulike måter og må tilpasses personens forutsetninger. En del elever med utviklingshemming har nok lese/skriveferdigheter slik at de selv kan fylle ut et kartleggingsskjema, eller taleferdigheter nok til å bli intervjuet om sine interesser ut fra kategoriene i et kartleggingsskjema. Da kan dette verktøyet brukes: interessekartlegging for læring og trivsel. I tillegg kan det være nyttig å hente inn informasjon om hva foresatte og andre nærpersoner har erfart at vedkommende liker.

Når det gjelder elever med dyp eller alvorlig utviklingshemming/multifunksjonshemming som i liten grad har talespråk eller andre symbolske kommunikasjonsformer, må man basere seg på observasjon og innhenting av informasjon fra elevens foresatte og andre nærpersoner. Til dette kan verktøyet Multifunksjonshemming – interessekartlegging med tilhørende veileder benyttes.

I etterkant av kartleggingen lages det en sammenfatning av informasjonen man har hentet inn fra nærpersonene. Sammenfatningen er et viktig dokument som forteller om elevens sterke sider, hva som motiverer og hva som fremmer trivsel og lærelyst. Dette er en nyttig idébank for hva den spesialpedagogiske tilretteleggingen kan ta utgangspunkt i.

Barn og elever med utviklingshemming har behov for en hverdag som er oversiktlig og forutsigbar. Ettersom mange kan ha utfordringer med å se helhet og sammenheng, blir det en spesialpedagogisk utfordring å etablere og tydeliggjøre daglige rutiner, oppgaver og aktiviteter. Et eksempel på en tilnærming hvor dette vektlegges er TEACCH-programmet.

Læring av funksjonelle livsferdigheter og ferdigheter som er nyttige i et livsløpsperspektiv er viktige målområder. Dette omfatter ferdigheter som er nødvendige for å kunne utfolde seg og møte vanlige krav og forventninger i sitt miljø og omgivelser. Praktiske dagliglivsferdigheter knyttet til egenomsorg, som hygiene, påkledning og å tilberede måltider er noen eksempler. Andre eksempler på livsferdigheter kan være mer utadrettede aktiviteter som å benytte offentlig kommunikasjon og offentlige tjenester og tilbud.

Funksjonelle livsferdigheter favner imidlertid bredere og rommer også kognitive ferdigheter og en mental innstilling til selvbestemmelse og til å være en aktør i eget liv. For å fremme dette må det tilrettelegges slik at barn og elever kan medvirke i egen hverdag og læringsprosess.

Tiltak for å støtte barn og elevers utvikling av kommunikasjon og språk er viktige både i barnehage og skole. Utgangspunktet for meningsfullt samspill og kommunikasjonsutvikling vil alltid være å ta utgangspunkt i de uttrykksformer barnet allerede har. Barn og elever med utviklingshemming er en svært heterogen gruppe med tanke på kommunikative og språklige ferdigheter. Mange vil kunne beherske talespråket godt. Noen vil ha bruk for støtte i symboler i en periode mens talespråket utvikles. Andre igjen vil trenge en permanent kommunikasjonsløsning bygget på håndtegn eller grafiske tegn. En liten gruppe vil være avhengig av kroppslig basert kommunikasjon gjennom hele livet.

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er aktuelt for mange. God tilrettelegging vil blant annet handle om å finne kommunikasjonsmåter som barnet kan forstå og benytte. En viktig forutsetning for at et barn skal kunne uttrykke seg med for eksempel håndtegn eller grafiske tegn, er at det opplever at denne kommunikasjonsformen benyttes av både voksne og barn i omgivelsene.

En viktig komponent i arbeidet med ASK er derfor å jobbe for å skape et godt språkmiljø, hvor ASK benyttes av flest mulig gjennom hele barnehage- og skolehverdagen. Bruk av ASK og den visuelle støtten som ofte inngår har vist seg nyttig for flere enn barn og elever med utviklingshemming. Dette er tiltak som alle i gruppa eller klassen kan profittere på.

For de fleste er det aktuelt å jobbe med tradisjonelle skolefaglige temaer som lesing, skriving og regning. Ferdigheter på disse områdene øker mulighetene for deltakelse i jobb, samfunn og hverdagsliv. Med utgangspunkt i fagtradisjoner som emergent literacy og emergent numeracy kan man finne aktiviteter som kan tilpasses de fleste, se for eksempel 58 literacy tips. Den kompetansen mange barnehager og skoler har om begynneropplæringen i lesing og skriving er relevant for mange barn og elever med utviklingshemming. Det er viktig å utforme et individualisert opplegg med vekt på mening og relevans, og det er nødvendig med tett oppfølging og evaluering.

Inkludering og sosial deltakelse er en grunnleggende ambisjon som det er bred politisk enighet om i norsk barnehage- og skolepolitikk. Inkludering og deltakelse er av stor betydning for den enkeltes livskvalitet, tilhørighet og for å kunne oppleve meningsfulle aktiviteter og dager. Barnehager og skoler må blant annet må ta stilling til spørsmål om hvordan de kan sørge for at barn og elever med utviklingshemming får:

• Fysisk tilgang til gruppa eller klassen
• Mulighet til å uttrykke sin mening om aktiviteter og oppgaver
• Delta i læringsaktiviteter
• Mulighet til delta og bidra i sosiale fellesskap
• Et sosialt og faglig læringsutbytte

Arbeid med å skape sosiale fellesskap er aktuelt på alle pedagogiske arenaer, både de ordinære og de som er spesielt tilrettelagte.