Til hovedinnhold

Autisme og tilleggsvansker

Hørselstap

Noen barn med autismespekterforstyrrelser (ASF) har hørselstap. Begrepet hørselshemmet brukes om alle personer som har nedsatt hørsel, fra de med lettere hørselstap til døve.

Auditive prosesseringsvansker (APD), se våre nettsider, er en hørselsvanske som skyldes dysfunksjon i auditiv prosessering. Graden og arten kan variere og være forskjellig fra barn til barn.

For barn med hørselstap kan det være aktuelt med hørselstekniske hjelpemidler som cochleaimplantat (CI) eller høreapparat. Les mer om cochleaimplantat på våre nettsider.

I opplæringssituasjonen kan nedsatt hørsel være en utfordring. Informasjon om tilretteleggingstiltak for barn med hørselstap som tar sikte på å sikre god kommunikasjon og deltakelse finner du på våre nettsider.

For barn med ASF som benytter hørselstekniske hjelpemidler er det viktig å være oppmerksom på at noen kan ha en sensitivitet overfor lyd som det må tas hensyn til.

Barn med ASF og hørselstap kan ha vanskeligheter med å utnytte en eventuell resthørsel godt nok. Samtidig kan de ha vansker med å utnytte andre sanser for å kompensere for sitt hørselstap. Mange har problemer med å tolke kroppsspråk som gester og mimikk. Felles oppmerksomhet er en grunnleggende ferdighet for å kommunisere og dette er ofte en utfordring for barn med ASF.

Barn med ASF og hørselstap kan ha behov for visualisering av språket i form av norsk med tegnstøtte (NmT) og/eller andre former for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). For å gi barnet en best mulig tilrettelegging for språkutvikling er det viktig at barnet har tilgang til den alternative uttrykksformen i omgivelsene. Det må være kompetente språkmodeller som tar i bruk barnets språklige uttrykksform og utvider den.

Noen barn med ASF er tegnspråklige og/eller får tegnspråkopplæring. På våre nettsider finner du informasjon om tegnspråk er et visuelt-gestuelt språk med egen grammatikk.

Det må vurderes individuelt om barnet har nytte av og behov for tegnspråk. Særlig dersom barnet ikke har tilgang til lyd og talespråk er det naturlig å tenke at tegnspråk er alternativet. Det kan likevel i tillegg være behov for alternativ og supplerende kommunikasjon ved for eksempel bildebruk.

Side 7 av 13