Kombinerte sansetap, aktivitet og deltakelse
Tempo og rytme
Dersom vi tilbyr barnet kontakt og samspill som har utgangspunkt i barnets egen rytme og tempo, kan dette lette både sanseoppfattelse og kontaktfunksjon, og vi kan etter hvert tilby større utfordringer.
Det å oppfatte og bearbeide inntrykk fra sanser som har nedsatt funksjon, eller fra bevegelse og berøringssans, krever mye oppmerksomhet og energi. Derfor er det spesielt viktig å ha som huskeregel at tempo på alle aktiviteter må være betydelig lavere enn det vi er vant med. Den største utfordringen for samspillspartnere kan ofte være å senke sitt eget tempo slik at barnet har muligheter for å følge med og delta.
Hvis aktiviteter og samspillsleker går for fort kan konsekvensene være at barnet blir lite oppmerksomt og kan fremstå som passivt. Dette trenger ikke å bety at barnet ikke er interessert, men det får ikke med seg det som skjer fordi alt går for fort.
En "nøkkel" til kontakt kan være å tilpasse eget tempo til barnets rytme og tempo.
Silje
Silje er 4 år, og har et sjeldent syndrom som innebærer at hun er blind og har høreapparater på begge ørene på grunn av et alvorlig hørselstap. Hun har stort utbytte av høreapparatene og liker aktiviteter som inneholder lyd. Etter formiddagsluren pleier hun å sitte en stund på fanget til en voksen (Linda). Hun sitter på fanget til Linda med ansiktet og overkroppen mot henne. Linda holder rundt henne og sikrer på den måten at de har kontakt gjennom berørings og bevegelser – noe som er viktig siden dette er den måten Silje opplever verden på. Silje vugger overkroppen fra side til side og lager svake lyder med stemmen i et høyt toneleie. Linda vugger fra side til side i samme rytme og tempo som Silje, og forsøker å lage tilnærmet de samme lydene. De sitter lenge i denne unisone «dansen» der de er samstemte i rytme og tempo, og Silje får muligheten til å oppleve at Linda ønsker å delta i hennes dans. Plutselig stopper Silje i både bevegelser og lyd, og Linda gjør det samme. Det blir en lang pause før Silje igjen starter å gynge fra side til side og lager lyder. Linda gjør det samme i Siljes rytme og tempo, og Silje begynner å le når hun oppdager at Linda følger henne. Slik fortsetter denne «dansen» - der Silje lager pauser som etter hvert blir kortere eller lengre i varighet – som om hun sjekker om Linda er med henne i alle variasjonene. På denne måten får Silje muligheten til å oppleve at Linda er opptatt av henne, - at hun ønsker å dele det som Silje er opptatt av, og samstemmer seg til hennes uttrykksform. Linda sikrer her at Silje får tilgang til nærhet, gjensidig kontakt, lek, delte opplevelser og muligheter for å påvirke, og hun har videre mulighet til å utvide leken.
Side 12 av 25