Til hovedinnhold

IKT for punktskriftbrukere

Personer med synsnedsettelse bruker IKT-verktøy på en annen måte enn seende. Mange seende bruker mus til å gi kommandoer til datamaskiner, mens synshemmede kan jobbe raskt og effektivt med bruk av hurtigtaster og menyer.

I denne ressursen viser vi hvordan blinde kan bruke datamaskiner på en mest mulig hensiktsmessig måte. Vi har samlet praktiske tips som gjør det lettere for synshemmede å bruke datatekniske hjelpemidler. Vi håper at denne ressursen kan være til hjelp for lærere og andre som underviser blinde elever i bruk av datatekniske løsninger.

De fleste blinde databrukere anvender Windows som operativsystem og Windows-basert programvare. Windows-baserte skjermlesere og programmer er derfor viet størst plass i denne ressursen.
Noen foretrekker Mac med operativsystemet macOS, som gir tilgang til innholdet på skjermen via skjermleseren VoiceOver.
En Chromebook kan brukes med skjermleseren ChromeVox.
Informasjon om hvordan de ulike operativsystemene og skjermleserne kan brukes av blinde, kan du finne i innholdsfortegneslen som hjelper deg å finne riktig tema.

Innenfor IKT skjer det en hurtig og fortløpende utvikling. Vi vil derfor prøve å oppdatere innholdet i denne nettressursen kontinuerlig.

For å lese hele ressursen som en sammenhengende tekst kan du velge lenka Vis hele dokumentet på denne forsiden.

Skrivemåter for tastekombinasjoner i beskrivelser av framgangsmåter

Vi har brukt fet skrift for tekst som skal skrives med tastaturet.

Taster som skal trykkes, er skrevet med fet skrift med + mellom. Alt+f betyr at Alt-tasten skal holdes nede samtidig som bokstaven f trykkes en gang.

Tastetrykk som refererer til valg i båndet i Microsoft 365, skal trykkes i rekkefølge, ikke samtidig. Dette er skrevet slik: Alt, n, u.

Valg i menyer og liknende er skrevet med kursiv.

Fra analog til digital punktskrift

Punktskriften slik vi kjenner den i dag, ble presentert i 1825 av franskmannen Louis Braille. Tidligere hadde man forsøkt å lære blinde å lese vanlige bokstaver som var trykket i relieff, noe som var både tidkrevende og vanskelig. Ikke kunne blinde lese hva de selv hadde skrevet heller, for det fantes ingen gode metoder for å lage håndskrevne bokstaver i relieff.

Punktskriftsystemet som Louis Braille laget, gjorde at blinde både kunne lese og skrive og er laget spesielt med tanke på at skriften skal leses med fingrene. I punktskrift brukes ulike kombinasjoner av inntil seks punkter, tre i høyden og to i bredden. Denne enheten kalles en punktskriftcelle. Systemet omtales som 6-punkts eller litterær punktskrift og brukes i dag av synshemmede over hele verden.

Bilde: Punktcelle 1 til 6
Punktene benevnes med tall fra 1 til 6

Punktskriftcellene i 6-punkts Braille gir 64 ulike kombinasjonsmuligheter. Punktskrift i 6-punkts Braille kan skrives ved å bruke en manuell punktskriftmaskin. På begynnelsen av 1980-tallet begynte datamaskiner med tastatur for skriving av punktskrift å bli vanlige. De første modellene kunne gjengi 20 tegn med punktskrift om gangen på ei leselist. Disse datamaskinene var laget spesielt for blinde og hadde egne operativsystemer og tekstbehandlingsprogram.

Noen år senere kom leselister som var laget for å kobles opp mot vanlige datamaskiner. Blinde personer kunne på denne måten bruke mange av de samme programmene som ble brukt ellers i samfunnet. Dette var en revolusjon for mange punktskriftbrukere. De fikk nå rask tilgang til svært mye ny og oppdatert informasjon. Disse leselistene var stasjonære, og kunne vise opp til 80 bokstaver/tegn om gangen.

Med bruk av datateknisk utstyr, og etter hvert tilgang til Internett, fikk blinde også helt andre muligheter til å kommunisere med andre mennesker, for eksempel via e-post. Det var ikke lenger noe problem å skrive til venner og kjente som ikke behersket punktskrift.

Det ble etter hvert også utviklet programvare for syntetisk tale. Ved å bruke syntetisk tale kan en for eksempel spare tid når en skal lese store tekstmengder.

Da det ble mulig å lese punktskrift ved hjelp av datateknisk utstyr, ble det klart at den tradisjonelle 6-punkts punktskriftcella ble utilstrekkelig. Punktskriftcella ble derfor utvidet med to punkter. Dette gav ei celle med åtte punkter, og antallet kombinasjonsmuligheter økte til 256.

Bilde: Punktcelle 1 til 8
Punktskriftcelle i 8-punkts Braille

I 6-punkts punktskrift vises for eksempel store bokstaver og tall ved hjelp av to punktceller:

Bilde: Stor bokstavtegn og talltegn i 6 punkt
Stor bokstavtegn og talltegn i 6 punkt

Pkt. 6 (tegn for stor bokstav) i første celle viser at bokstaven i andre celle skal leses som en stor A. Pkt. 3456 (talltegn) i første celle gir leseren beskjed om at det nå kommer et tall.

I 8-punkts punktskrift markerer blant annet pkt. 7 store bokstaver og pkt. 8 tall.

Bildet: Stor A og 1 skrevet i 8-punkt
Bildet viser hvordan A og 1 vises i 8 punkt

Datatekniske hjelpemidler for blinde

Som oftest bruker elever som er blinde, vanlig datateknisk utstyr med spesialprogramvare (skjermleser og talesyntese) og Leselist. Dette gir eleven mulighet til å bruke utstyr og programmer på samme måte som sine seende medelever. De fleste blinde skoleelever får i dag en bærbar PC med dokkingstasjon og ei 40 tegns leselist som sitt arbeidsredskap. Dette gjelder også på de laveste klassetrinnene. Utstyret dekker behovet både i klasserommet og når det er behov for å flytte seg rundt i skolemiljøet.

I dette kapitlet vil vi beskrive noen viktige spesialprogram og tilleggsenheter.

Skjermleserprogram

For at en blind databruker skal få tilgang til skjerminnholdet i Windows, trengs det en skjermleser. Skjermleseren er et eget program som gjør skjermbildet tilgjengelig som tekst. Denne teksten sendes videre til leselista og talesyntesen. Skjermleserprogrammet jobber hele tida på PC-en.

En skjermleser kan ikke vise grafikk og bilder. Skjermleseren kan imidlertid programmeres til å gjengi grafiske symboler og ikoner. Dette gjøres ved at datakoden for ikonene blir gjenkjent og omgjort til tekst som leses med talesyntesen eller vises på leselista. De fleste ikoner i de vanligste programmene er definert, men dersom eleven tar i bruk et program som skjermleseren ikke er tilpasset til, kan det hende at skjermleseren vil vise lite av skjermbildet. Det samme kan skje dersom nyere versjoner av standard programvare tas i bruk uten at skjermleseren er oppgradert til å gjengi alt i den nye versjonen.

Det finnes flere skjermleserprogram på det norske markedet. De mest brukte for Windows er JAWS, SuperNova og NVDA. Mac har sin egen skjermleser, VoiceOver.

Les mer om skjermlesere.

Leselist

Leselista gjengir i punktskrift det skjermelserprogrammet gjenkjenner av skjermbildet. Leselista viser kun bokstaver, tall og tegn, ikke bilder, grafikk eller andre grafiske virkemidler. Alt som presenteres, vises som punktskrift på ei linje. Lengden på denne linja varierer fra 12 til 84 celler avhengig av type leselist. Til en bærbar PC er leselist med 40 tegn vanligst, den er lett å ta med seg ved forflytning. De korteste fungerer godt sammen med smarttelefon og nettbrett, mens de lengste leselistene fungerer best der en har en stasjonær arbeidsplass. De viser også flere bokstaver om gangen før en må bytte til «neste linje», og kan gi noe bedre oversikt over teksten.

Leselista har navigasjonstaster som gir brukeren mulighet til å flytte seg rundt i hele skjermbildet. Dersom en tekst er satt opp på to eller flere linjer, betyr dette at punktskriftbrukeren må flytte seg fra linje til linje for å få med hele sammenhengen.

Bilde: Focus leselist
Leselister Focus med 40 og 14 celler

Det finnes flere leselister på det norske markedet. Noen leselister er utstyrt med et punktskrifttastatur der en kan skrive både 6- og 8-punkts punktskrift. Hvilken leselist eleven har, er avhengig av hvilken type som fungerer best for eleven. Det bør derfor gjøres en utredning av dette før det søkes om støtte til anskaffelse av leselist.

Leselister med punktskrifttastatur

Mange leselistmodeller på det norske markedet har innebygd punktskrifttastatur. Dette kan være spesielt nyttig for personer som foretrekker å betjene et punktskrifttastatur framfor det vanlige PC-tastaturet, eller et virtuelt tastatur på skjermen på en mobiltelefon eller et nettbrett. Punktskriftstastaturet kan også brukes i punktskriftsopplæring både for barn og voksne.

Med punktskrifttastaturet kan du skrive tekst i tekstbehandlingsprogram, e-post og lignende. Teksten som skrives inn via punktskrifttastaturet vises som visuell skrift på skjermen, på samme måte som når du bruker det ordinære PC-tastaturet eller skjermtastaturet. Du kan dessuten bruke punktskrifttastaturet til å gi kommandoer til skjermleserprogrammet, eller til å utføre noen vanlige tastetrykk som Enter, Escape etc.

Video om leselist

Noteringsverktøy

Noen elever ønsker å ha et frittstående noteringsverktøy som er mindre og fysisk lettere enn PC og leselist, og derfor enklere å ta med seg. Da kan de bruke leselister som har tastatur for punktskrift, intern programvare med en enkel tekstbehandler og internt minne. Mange moderne leselister har et slikt internt minne, som blant annet inneholder en teksteditor. Den kan da brukes som selvstendig enhet og blir da en bærbar noteringsenhet. Tekst som blir skrevet og lagret i internminnet på leselista, kan overføres til datamaskin/smartenhet etterpå, enten via Filbehandler, med et eget program eller ved bruk av minnepenn.

Funksjonaliteten i den interne programvaren på disse leselistene varierer en god del. På noen leselister er det en helt enkel notatblokk som kun åpner og lagrer rene tekstfiler, mens andre kan åpne filformater som doc/Docx og rtf i tillegg til rene tekstfiler. Disse tilbyr gjerne lagring i flere ulike formater. I tillegg til tekstbehandler, har leselistene gjerne funksjoner som kalkulator, og noen har også programvare for visning av regneark og PDF-dokumenter.

Det er relativt krevende å bruke et noteringsverktøy fordi utstyret må betjenes med mange kommandoer.

Når innholdet i internminnet på leselista blir mer avansert, krever det også jevnlig oppdatering av denne programvaren. «Gammel» programvare i leselista, kan gi problemer når programvaren oppdaterer seg. Derfor er det viktig å følge med slik at en er sikkert på å ha nyeste versjon også av programmene i leselista.

Talesyntese

Talesyntesen leser opp tekst i dokumenter eller på nettsider. Den vil også gi informasjon om skjermbildet som har fokus. Det er skjermleseren som styrer talesyntesen. Det er mulig å stille inn talen slik at den for eksempel leser hver bokstav du trykker på tastaturet eller kun leser hele ord når du trykker mellomrom. Hvordan talen skal brukes i databehandlingen er avhengig av hvor mye tale eleven ønsker og har behov for. Mange punktskriftlesere ønsker å bruke talen minst mulig. I begynneropplæring i punktskrift kan det være lurt å skru talen av slik at eleven lærer seg å sjekke punktskriften på leselista i stedet for å få lest opp det hun skriver.

Det finnes flere ulike talesynteser på det norske markedet, også barnestemmer. Brukeren bør finne den stemmen som er best å høre. Siden dette er en syntetisk tale, blir uttalen av noen ord feil. De fleste talesyntesene og skjermleserne kan justere uttalen av enkeltord, dersom det er ønskelig.

Skriver for punktskrift

For å skrive ut en tekst i punktskrift trengs en punktskriftskriver og et program som konverterer teksten til punktskrift. Konverteringsprogrammet er nødvendig for at blant annet store bokstaver og tall skal bli vist riktig. Det justerer også linjelengde og antall linjer på siden.

Les mer om bruk av skrivere for punktskrift

Skanning av tekst

En skanner og et program for optisk tegngjenkjenning (OCR) gjør det mulig å skanne trykt tekst fra papir slik at den kan leses via PC-en. Nye versjoner av de mest brukte skjermleserne har egen skannerfunksjon.

Ingen skanning blir feilfri. Derfor er det viktig at tekst og oppgaver som skal brukes i undervisningen, blir korrekturlest av den som skanner før eleven får det.

Les mer om skanning av tekst

Hurtigtaster

Mange program er laget med tanke på at de skal betjenes med mus. Denne metoden er bortimot umulig for en som ikke ser skjermen. Synshemmede må derfor bruke andre metoder for å betjene programmene. I standard programvare kan det aller meste gjøres via menyer og hurtigtaster. Dette er en effektiv måte å jobbe på. Det er også en rask og sikker arbeidsform som anbefales for alle databrukere, også for seende.

Det er viktig at PC-en settes opp slik at de valg brukeren skal gjøre, kan nås effektivt via snarveier og hurtigtaster. Se mer om dette i delen om Bruk av datamaskin og operativsystemer.

Programvare for skriving

Det er ønskelig at blinde elever lærer å skrive ved hjelp av touch-metoden så snart som mulig. For å trene opp skriveferdigheter på tastatur, kan det være nyttig å bruke et tastaturtreningsprogram. Vi har god erfaring med programmet TangoTouch til Windows som har et enkelt og oversiktlig grensesnitt. Programmet har støtte for tale - noe som gjør at det også kan nyttes av blinde. Talen leser opp menyer, valg, taster og så videre og kan tilpasses med forskjellige stemmer, hastighet og lydstyrke.

Statped har vinteren 2021 lansert et universelt utformet tastaturtreningsprogram Tastaturbo som er gratis tilgjengelig i nettleserprogram på flere plattformer. Målgruppen er de yngste elevene som skal lære seg touchmetoden.

Alternative skrivemetoder

Enkelte elever har imidlertid problemer med å bruke touch. Dette gjelder spesielt de yngste barna. De kan i stedet bruke ei leselist med punktskrifttastatur. Eleven skriver punktskrifttegnene på leselista på samme måte som på ei punktskriftmaskin. Tegnene vises både på skjermen og på leselista. Eleven kan skrive 6- eller 8-punkts punktskrift. Det er viktig å være klar over at dersom teksten er skrevet som 6-punkts punktskrift, vil teksten bli gjengitt korrekt på leselista, men ikke på skjermen eller på en utskrift i visuell skrift. For eksempel vil tallet 1 (som skrives med talltegn i 6-punkts punktskrift), se slik ut på skjermen: #a.

Hjelpemidler fra NAV

For å få stønad til datahjelpemidler må vilkårene i folketrygdloven § 10-5 (Stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet) eller 10-6 (Stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet) være oppfylt. Etter vedtak i Stortinget er tilskudd til standard datautstyr avviklet fra og med 1. juli 2010, men i enkelte kompliserte oppsett kan det gjøres unntak fra denne regelen. Pedagogisk programvare og standard datautstyr må skolen som regel betale selv. Det gis stønad til spesialtilpassede datahjelpemidler, det vil si spesialtilpasning for betjening av standard datautstyr.

Eksempler på spesialtilpasning kan være leselist, skjermleser og skjermstyring til syntetisk tale med mer.

Les mer om synshjelpemidler på NAV sine sider.

Elevens arbeidsplass

Arbeidsplassen til en elev som er blind kan blant annet bestå av bærbar PC, leselist, punktskriver og skanner. Dette krever mange tilkoplinger til PC-en. Vi anbefaler at en bruker dokkingstasjon eller USB-hub. Da kan de tilkoplede ledningene sitte fast selv om eleven tar med seg PC og leselist til en annen arbeidsplass. En sparer mye slitasje på ikke å ta ut alle ledninger hele tida samt at hjelpemidlene virker etter hensikten!

Plasseringa i klasserommet bør være slik at eleven har best mulig kontakt med sine medelever. En punktskriftskriver kan lage noe støy og bør settes i tilpasset støydeksel. For elever på lavere trinn vil en skanner stort sett være til hjelp for læreren. Den kan da settes i tilknytning til lærerens PC. Eleven trenger også nok plass rundt seg til å ha ei oppslått punktskriftbok på arbeidsplassen.

Bruk av datamaskin og operativsystemer

Vi vil i denne delen beskrive bruk av ulike operativsystemer som Windows, Chrome OS fra Google og macOS sammen med bruk av skjermlesere.

Operativsystemer

Operativsystemer finnes det mange av som eksempelvis Windows, macOS, Chrome OS eller Linux. De som brukes mest på personlige datamaskiner er Microsoft Windows på PC, Chrome OS på Chromebook og macOS på Mac. På mobile enheter som smarttelefoner og nettbrett er iOS fra Apple og Android fra Google de vanligste.

I løpet av 2014 ble Chromebook lansert i Norge. Chromebook er en rimelig laptop/nettbrett med tastatur som kjører på operativsystemet Chrome OS fra Google. Chromebook og Chrome OS har fått større innpass i kommuner og skoler de senere åra. For å kunne bruke en Chromebook må du logge på maskinen med en Google-konto.

Alle disse er operativsystemer med et grafisk grensesnitt som betjenes med mus, fingerbevegelser eller hurtigtaster.

Ideen bak alle grafiske operativsystemer er at programmene skal være oversiktlige, likt oppbygd, enkle å bruke og gi umiddelbar respons på en handling.

Operativsystemer og leselistbrukere

Ideen bak forskjellige operativsystemer og programvare er at de skal være oversiktlige, noenlunde likt oppbygd, enkle å bruke og gi umiddelbar respons på en handling. For å illustrere hva vi mener med umiddelbar respons, kan vi ta et eksempel som mange brukere vil kjenne igjen. Ved bruk av mus kan en flytte filer mellom mapper på en meget enkel måte ved å merke dem, dra dem med over i en annen mappe og slippe filene fra seg i den nye mappa. Ved å følge med på skjermen har en hele tiden visuell kontroll på at en flytter filene og legger dem i ønsket mappe. Bruk av mus gir en mental forbindelse mellom handling og handlingens konsekvenser. Blinde databrukere må bruke hurtigtaster i stedet for mus, og vil derfor ikke få den samme kontrollen under utførelsen av en slik handling. Leselistbrukeren vil heller ikke få umiddelbar bekreftelse på at oppgaven blir riktig utført.

Et skjermleserprogram kan gjengi tekst på skjermen som punktskrift på leselista. Bilder og annen grafikk kan ikke gjengis. Leselistene kan vise fra 12 til 88 tegn, avhengig av modell. Leselistbrukeren har derfor begrenset oversikt over helheten i skjermbildet. I tillegg tilsvarer størrelsen på fingertuppen omtrent ei punktcelle på leselista, og følgelig kan en ikke lese mer enn én bokstav om gangen. Dette fører til at det er enda mer krevende å tilegne seg innholdet på skjermen. I motsetning til tekst på leselist, har skjermbildene flere dimensjoner. Vinduer kan overlappe hverandre, og flere program kan kjøres samtidig. En kan for eksempel arbeide i et tekstbehandlingsprogram samtidig som en mottar e-post. Seende personer vil da med et enkelt blikk få oversikt over ulike vinduer og hvilke program som kjøres parallelt, mens leselistbrukere må forholde seg linjevis til skjermen og bevege seg mellom ulike vinduer og programmer med tastekommandoer. Derfor får leselistbrukere ikke samme oversikt over det som foregår på skjermen som seende.

En annen utfordring for leselistbrukere er at programvare og operativsystemer delvis bruker metaforer fra den fysiske verden til å forklare ulike objekter i programmene. Tanken med metaforer som for eksempel "skrivebord", er at det gir en umiddelbar gjenkjennelseseffekt av den fysiske verden. Dermed vil en intuitivt forstå hvordan ulike funksjoner betjenes.

På grunn av slike utfordringer må en prøve å forenkle skjermbildet og gjøre det så oversiktlig som mulig for leselistbrukeren, som da vil kunne bruke programmene mer rasjonelt. I tillegg vil syntetisk tale være et nyttig supplement for mange. Dette er grunnlaget for mange av de anbefalingene som gis i forbindelse med tilrettelegging for leselistbrukere.

Kapitler i denne delen:

Windows

Kort historikk og bakgrunn

Med Windows 8 innførte Microsoft en nytt grafisk grensesnitt, Microsoft Modern UI, som skulle være det samme for nettbrett, PC og Windows Phone optimalisert for berøringsskjerm. Den tradisjonelle Start-menyen fra Windows 7 var bl.a. tatt bort og skrivebordet hadde fått en mindre sentral plass. Ved oppstart av Windows 8 møtes brukeren av en meny som dekker hele skjermbildet. Den består i hovedsak av berøringsvennlige «Fliser» som kan representere ulike Windows-programmer, apper, innstillinger m.m. Det nye grensesnittet var ikke enkelt å bruke med hurtigtaster og ga liten oversikt for de som bruker skjermleserprogrammer.

I Windows kan brukeren selv velge «Nettbrettmodus» ved ev. bruk av touchskjerm fra Handligssenter, som ligger i systemstatusfeltet ved klokka, eller under Innstillinger. Vi anbefaler at en bør bruke Windows i "vanlig modus" når en bruker skjermleserprogram.

Windows 10

For det meste er Windows 10 nokså likt tidligere Windows versjoner, men med litt flere og andre menyer enn det en er vant til. Det er også flere snarveier og nivåer for å komme til disse menyene.

I Windows 10 kom Start-menyen tilbake og aktiveres som tidligere med Windowstasten. I Windows 10 har Start-menyen et annet design, men er gjenkjennelig fra tidligere versjoner av Windows. Menyen er satt opp i flere kolonner, og programikonene kalles «fliser». Start-menyen må tilpasses på en annen måte enn tidligere versjoner for at navigering med Windows-tast og piltaster skal fungere enklere.

Windows 11

I Windows 11 er operativsystemet nokså likt tidligere Windows versjoner og fungerer på samme måte med litt annen plassering og utseende av menyer og oppsett. Oppgavelinja og Start-meny er sentrert nederst i skjermbildet, men har samme funksjon og virkning som tidligere. Start-menyen er noe forandret og kan navigeres med Tab, piltaster og Enter . Vi kommer tilbake med mer informasjon om Windows 11.

Oppgradere Windows og skjermlesere

Som regel er det mulig å oppgradere PC-er med tidligere Windows versjoner til nyere Windows versjoner. Vår erfaring med Windows 11 er at det i all hovedsak fungerer godt sammen med hjelpemidler, men skjermleserprogrammer må være i nyeste versjon. Sjekk kompatibilitet for din versjon før du oppgraderer Windows.

Windows kommer med stadige oppgraderinger og forbedringer. Nylige oppdateringer i nettleseren Edge har gitt bedre funksjoner for synshemmede ved bruk av skjermleser. Windows sin skjermleser heter Skjermleser (Narrator) har norsk talesyntese og er bl.a. tilgjengelig i fra Windows innstillinger under Hjelpemiddelsenter.

Tilrettelegging av Windows for blinde

I denne framstillingen gir vi noen tips om hvordan Windows bør settes opp for å fungere best mulig for blinde.

Det er svært viktig å ha god oversikt over filer/dokumenter som lagres på datamaskinen. Filer/dokumenter innen samme emne bør samles i egne mapper. Fil- og mappenavn bør si noe om innholdet. Leselistbrukeren bør også få forståelse av hvordan filer/dokumenter er organisert i mapper/undermapper m.m.

De fleste funksjoner i Windows kan utføres ved hjelp av enkle tastetrykk. I for eksempel Windows Utforsker (Windowstast+e) kan menylinja med Fil, Rediger, Vis, Verktøy og Hjelp aktiveres og deaktiveres med Alt-tast. Skal en åpne et element i en meny, kan Alt-tast trykkes sammen med den bokstaven som er understreket. I dialogbokser gjøres også valg ved hjelp av Alt-tast og understreket bokstav. Valg i menyer kan ofte utføres med et enkelt trykk på bokstaven som er understreket. Dersom ingen bokstav er understreket, trykkes første bokstav. Dette gjelder blant annet når en vet hvilken mappe eller fil en vil ha tak i.

I skjermbildet vil seende enkelt kunne finne ut hvilken tast som er aktuell. Understrekede taster vises vanligvis ikke på leselista. For å få dette til, må du bruke spesielle innstillinger. I skjermleserprogrammet som nyttes, kan slike innstillinger endres permanent.

Start-menyen i Windows 10

Windowstasten åpner Start-menyen i Windows som 10 delt inn i tre kolonner:

  1. Til venstre fra bunn ligger standard på/av, Innstillinger, Bilder, Dokumenter og Brukerkonto. For å komme til denne menyen trykkes Windows-tast, Tab, pil ned. Deretter navigeres det med pil ned/opp og valg utføres med Enter.
    Under har vi beskrevet hvordan du kan tilpasse hvilke mapper som kan vises på Start-menyen.
  2. I midten finner en Vis apper som er nylig lagt til og Oftest brukte apper samt en sortert alfabetisk oversikt med «apper visning, listeboks». Denne kolonnen kommer du til med Windowstast+pil ned. Listen over programmer i midterste kolonne kan åpnes med Enter når du først har satt fokus på den. Ved å tykke Enter på en bokstav f.eks. «A», kan du navigere alfabetisk med piltaster til ønsket bokstav, og velge denne med Enter. Eller du kan navigere med piltaster ned/opp i lista.
  3. Til høyre ligger programmer/apper gjengitt som «fliser». Flisene fungerer som lenker/koblinger til programmer. Denne kolonnen nås med Windowstast, Tab 3 ganger og deretter pil ned. Deretter kan det navigeres med piltastene. Ønsket flis/app aktiveres med Enter.

Det er altså fullt mulig å styre Start-menyen med bruk av tastaturet. Trykkes Windowstasten åpnes Start-menyen. Videre navigering mellom de ulike elementene skjer med bruk av Tab og Shift+Tab og piltaster. Når det er satt fokus på et element, f.eks. et program eller en app som vises som ei «flis», kan elementet aktiveres med Enter. Start-menyen lukkes i sin helhet med Esc.

Bilde: Start-meny i Windows 10
Start-meny i Windows 10 med søkeboksen på oppgavelinja og utvidede kolonner

Start-menyen i Windows 11

Eksempel på tilpasset Startmeny Windows 11

Startmenyen i Windows 11 er vesentlig forenklet. Som i alle Windows versjoner åpnes Start-menyen med Windowstasten. I Windows 11 ligger festede Apper ligger under søkefeltet. Fokus settes til automatisk til søkeboksen hvor det kan søkes direkte etter apper, innstillinger og dokumenter m.m.. Om en ønsker å navigere i Apper som er festet til Startmenyen brukes det Tab til å sette fokus til Festet hvor fokus går til første App. For å navigere i App-ene brukes det deretter piltaster. Ønsket App startes med Enter. Esc lukker Start-menyen.

Bruk av Søkefelt i Windows

Når en trykker Windowstasten kommer en rett til søkeboksen hvor du kan skrive inn navnet på programmet, dokumentet eller appen en ønsker å åpne, eller du kan søke etter en innstilling en ønsker å utføre på PC-en.

Du kan velge å legge søkeboksen på oppgavelinja eller skjult. Uansett visningsalternativ settes fokus automatisk på søkeboksen når du bruker Windowstasten.

Søkefunksjonen er forberedt til å søke i lokale filer, mapper, musikk, apper, innstillinger, i bilder og video som et søk i Windows. Treffene fra søket vises direkte i Start-menyen slik at en enkelt kan navigere med piltaster ned eller opp i foreslåtte treff.

Det er også mulig å stille inn søkefunksjonen slik at den også søker på Internett. I så fall må funksjonene "Søk på Internett" og "inkluder nettresultater" slås på ved innstillingsikonet som ligger til venstre når en søker. Denne funksjonen må tilpasses ved bruk av mus.

Feste en App til Start-menyen

Et programikon kan enklest festes til Start-menyen ved at en leter det opp og deretter høyreklikker (Shift+F10) og velger Fest til Start. Hvis en ønsker å fjerne fliser en ikke har bruk for, kan disse fjernes med høyreklikk og deretter ved å velge Løsne fra Start.

I Windows 11 er det kun valgene Løsne fra Start, Kjør som administrator, Åpne filplassering, Løsne fra Oppgavelinjen og Avinnstaller som kommer frem ved å høyreklikke på Appen.

Mer om Startmenyen i Windows 10

Ved bruk av høyreklikk når ei flis er i fokus vil en få en annen meny med andre valg enn det en er kjent med fra tidligere Windows-versjoner. Kort oppsummert vil dette være valg om å endre størrelse, løsne fra Start, kjøre som administrator eller å avinstallere en app, hvor en da sendes til menyen Avinnstaller eller endre et program. Menyen som kommer fram ved å høyreklikke på ei flis er dynamisk og vil dermed endre seg ut fra de ulike elementene. Det er i samme meny mulig å deaktivere dynamisk flis som kan være nyttig om visninga eller informasjonen fra ei flis (grafikk, «levende flis») virker forstyrrende. Dette kan være fliser som kalender, e-post, kart, vær m.m. som oppdaterer seg med stadig nytt innhold.

Start-menyen kan for så vidt brukes slik den er, men vi vil likevel anbefale at den forenkles ved at programmer som en benytter ofte legges til slik at de enklest nås med bruk av Windowstasten og navigasjon Tab og Shift+Tab og piltaster.

Tilpasning av Start-menyen ved bruk av hurtigtaster er vanskeligere i Windows 10 enn i tidligere Windows-versjoner. For å flytte «flisene» (programikonene) må du benytte mus med klikk og dra. På samme måte kan du benytte mus for å forenkle Start-menyen til visning i en eller flere kolonner med å dra ut eller sammen i «kantene» på høyre side av Start-menyen.

Ved å sette fokus (med mus) til navneetikettene kan disse gis et mer logisk og passende navn. Eksempelvis kan du plassere Microsoft 365 sine programmer samlet under Standard programmer eller Mine programmer.

Det er mulig å endre eller forenkle navn på fliser ved å høyreklikke på flisa (i fokus), velge Mer og deretter åpne filplassering. Nå åpnes programvarekatalogen og fokus er satt på den flisa du valgte. Ved å trykke F2 kan du endre navnet og trykke Enter når du er ferdig.

Du kan også gjøre ulike valg for Start-menyen under Innstillinger (Win+i) som ligger i Start-menyen ved å velge kategorien Personalisering og deretter Start. En annen måte er å søke ved bruk av Windowstast på teksten «innstillinger for start».

Under Personalisering og Start kan flere valg for Start-menyen slås på eller av. Vi anbefaler ikke å slå på Bruk full skjerm for Start-menyen siden dette gir en dårlig oversikt med at flisene blir delt inn i flere kolonner over hele skjermbildet. Det kan være nyttig å slå på Vis mest brukte apper slik at programmer en benytter ofte er lette å finne under den første kategorien Oftest brukt med Windowstast og pil nedover.

Under Personalisering og Start er det også mulig å velge hvilke mapper som skal vises på Start-menyen som lett tilgjengelige snarveier. Valgene finnes under lenka Velg hvilke mapper som vises på Start-menyen. Denne ligger nederst i innstillinger for Start. Det kan være praktisk å aktivere Filutforsker eller du kan velge å slå på Musikk, Nedlastninger eller Personlig mappe, alt etter behov og eget ønske.

Avslutt-knappen i Windows 10 ligger under På/av som en finner enklest med Windowstast, Tab og deretter pile ned til på/av. Menyen åpnes med Enter, og valgene er Hvilemodus, Avslutt og Start på nytt. Bruk av Alt+F4 er en enklere måte å avslutte et program eller Windows på.

Fra Start-menyen er det også mulig endre kontoinnstillinger, logge ut eller låse PC-en ved å velge Brukerkonto i venstre kolonne.

En annen og meget nyttig hurtigtast er aktivering av Hurtigmenyen fra Start-menyen med Windows+x (samme som høyreklikk med mus på Startikonet) som gir en rask tilgang til systemmenyen. Dette gir tilgang til mange nyttige valg og innstillinger som Apper og funksjoner, System, Enhetsbehandling, Nettverkstilkobling, Filutforsker, Slå av eller logge deg av m.m. Menyen lukkes med Esc.

I Handligssenter er det mulig å holde orden på informasjon fra Windows. Ikonet finner du i systemstatusfeltet til høyre på oppgavelinja ved klokka eller med Win+a. I Handligssenteret kan du bl.a. få informasjon om Nettverk, Bluetooth, Flymodus, Nettbrettmodus m.m. Menyen lukkes med Esc.

Oppgavelinje i Windows

I Windows kan du feste et program til oppgavelinja. Hvis programmet er festet til oppgavelinja, kan du bruke Windows-tasten sammen med et tall på tallrekka for å veksle til eller starte programmet. Hvis du fester de programmene en bruker mest til oppgavelinja, vil denne metoden være den raskeste måten å både starte programmet og senere veksle til det etter at det er startet.

Et program festes enklest til oppgavelinja ved å søke opp programmet med å trykke Windows-tast, skriv inn ønsket program og deretter høyreklikk (Shift+F10) på programikonet (flisa ), så velges Fest til oppgavelinjen.

Du kan også navigere i oppgavelinja med Windowstast+t, og deretter flytte fokus med piltaster høyre/venstre. For å endre rekkefølgen på ikonene må en benytte mus til å klikke og dra. Et ikon/program kan løsnes fra oppgavelinja ved å høyreklikke (Shift+F10) når ikonet er aktivert og velge Løsne fra oppgavelinjen.

På oppgavelinja ligger også ikonet for Microsoft Store hvor du kan laste ned apper og kjøpe musikk, videoer og spill.

Tilpassing og bruk av Windows 10 Filutforsker

Windows 10 sin Filutforsker åpnes enklest med tastekombinasjonen Win+e. Filutforskeren i Windows 10 har flere funksjoner og en litt annen meny enn tidligere versjoner. I den «nye» utgaven har en brukt metaforen Båndet som en kjenner til fra Microsoft 365 sitt grensesnitt. Visning av Båndet kan slås på/av med Ctrl+F1.

Ved å trykke på Alt-tasten aktiveres kategoriene Fil (f), Hjem (h), Del (s) og Visning (v) og Hjelp i filutforskeren (e) (som åpner en nettside), bokstavforkortinger er gjengitt i parentes. Tastekombinasjonen for å åpne Visning blir da Alt, v. Derfra kan du bruke pil ned og Tab til å bla i gruppene (elementene) og Enter for å velge kommandoer.

Vi vil her anbefale at en eksempelvis i gruppen Oppsett velger detaljert visning . Detaljer aktiveres i Båndet med Alt, v, l, piltast ned til Detaljer og trykk Enter.

I gruppen Vis/skjul anbefales det å krysse av for Filtyper og Skjulte elementer for å få mer informasjon om elementene og filene i Filutforsker.
Etter å ha trykket Alt+v for visning nås Filtyper med bokstavene hf og Skjulte elementer hh. Eller det kan navigeres i Båndet med tab og piltaster. Mellomrom kan brukes for å velge et element (krysse av).

Når en åpner Filutforsker kan fokus settes til Hurtigtilgang i "kolonnen" til venstre ved å trykke Shift+Tab. Videre kan du bruke piltast ned eller opp for å navigere i trevisningen og utføre valg med Enter. Ved å trykke Tab eller F6 flyttes fokus over til elementene i venstre "kolonne" til høyre «kolonne». Shift+Tab eller Shift+F6 vil føre deg tilbake til trevisningen i venstre "kolonne" for å kunne gjøre andre valg. Filutforsker avsluttes med Alt+F4.

Bilde: Filutforsker i Windows 10
Filutforsker Windows

Avslutte og logge av Windows

Det er flere måter å avslutte Windows på. Som nevnt over vil bl.a. bruk av Start-menyen være en mulighet. Den enkleste, mest oversiktlige og raskeste måten å avslutte Windows på er:

  • Trykk Win+d for å gå til skrivebordet
  • Deretter Alt+F4 for å avslutte Windows
  • Gjør ønsket valg i dialogboksen (Avslutte, Start på nytt, Logg av, Hvilemodus, Bytt bruker) med pil ned/opp, når Avslutte er valgt, trykk Enter

En annen måte å avslutte Windows på er å bruke Win+x, pil opp til Slå av eller logg deg av, pil høyre i menyen og gjør ønsket valg med pil ned/opp og Enter.

Om du er logget inn i Windows med en brukerkonto kan du logge av av Windows brukes Win+l. Ved å trykke Mellomrom vil du på nytt kunne skrive inn passord og Enter for å logge på.

Hjelpemiddel i Windows

Det er tilgjengelighet innebygd i Windows, og det er mulig å konfigurere PC-en slik at den blir mer tilgjengelig i en del tilfeller. I Hjelpemiddelsenteret ligger det bl.a. et skjermleserprogram som kan lese opp elementene på skjermen og et forstørrelsesprogram som på ulike måter lar deg forstørre skjermbildet. Det er også en del innstillinger for høykontrast, tastaturer og mus. Under skjermleserprogrammer har vi beskrevet Skjermleser med Windows.

Du kommer raskest til Windows sitt Hjelpemiddelsenter med Windowstast+u eller ved å navigere fra Start-menyen, Innstillinger og Hjelpemiddel. Alt+F4 avslutter som ellers i Windows programmet.

Virusprogram

I Windows følger det med virusprogram, Defender, som fungerer godt sammen med skjermleserprogrammene beskrevet her.

Chrome OS

Nedenfor beskriver vi operativsystemet Chrome OS fra Google.

Du finner informasjon om den innebygde skjermleseren i Chrome OS, ChromeVox, i kapitlet ChromeVox for Chrome OS.

Hva er Chromebook

Chromebook er en rimelig laptop/nettbrett med tastatur som kjører på operativsystemet Chrome OS fra Google. For å kunne bruke en Chromebook bør du logge på maskinen med en Google-konto.

Chromebook har en svært liten harddisk siden de fleste applikasjoner og data ligger i «skyen» i stedet for på selve maskinen. Disse applikasjonene arbeider som «tillegg» i Google Chrome-nettleseren. Det gjør at Chromebook er meget intuitiv og enkel å bruke. Du bør være tilkoblet Internett, og lagring foregår i skyen. Uten Internett er flere funksjoner utilgjengelige. Offline har en tilgang til noen få Google-programmer: Gmail, Google Kalender, Google Disk.

Mange mener at Chromebooks er som skapt for utdanningssektoren siden de er raske i oppstart, rimelige, robuste og intuitive i bruk.

Chromebook har en innebygd skjermleser – ChromeVox – som gjør det mulig for personer med synshemning å bruke Chrome-operativsystemet også med hjelp av hurtigtaster. I den videre beskrivelsen her er det tenkt navigasjon på Chromebook med hurtigtaster.

Standard programvare fra Google

Google-Apper er tilgjengelig etter innlogging med en Google konto (gratis) i alle nettlesere fra startsiden til Google. Google-Apper er dermed også tilgjengelig på alle enheter.

Google Workspace er en utvidet kontorprogrampakke i flere betalende utgaver (Business Starter, Business Standard, Business Pluss og Enterprise) med de viktigste verktøyene du trenger for kommunikasjon, lagring og samarbeid.

Felles for Google-Apper og Google Workspace er at programmene kommer som webapplikasjon med tilgang fra nettlesere. I stedet for å åpne et program som tradisjonelt ligger lagret på enheten, åpner du applikasjoner i nettleseren f.eks. Google Chrome.

Google Workspace og Google-Apper sine «standard programvare» som dokumenter, regneark, presentasjoner m.m. er tilgjengelig med alle nettlesere på alle plattformer. Du kan for eksempel bruke Google-Apper på en Windows-PC, også med skjermleserprogram. Hurtigtastene i Appen Dokumenter er da de samme som på Chromebook.

Online-versjonen av MS Office 365 kjøres også gjennom en nettleser, og det er derfor mulig å bruke den på en Chromebook.

I kapitlet ChromeVox for Chrome OS kan du lese mer om Tekstbehandling med ChromeVox.

Apper på Chromebook

I Chrome OS er det begrensede muligheter for å laste ned eller bruke annen programvare enn apper fra Google. Bruk av apper og utvidelser fra Android - som også er et operativsystem fra Google - gir Chromebook flere funksjoner og mer funksjonalitet. På nyere versjoner kan du laste ned apper for Android via Play Butikk. De blir da lagt til i appoversikten. Om det er mulig å laste ned apper og utvidelser avhenger av hvilken Chromebook-modell du har, og hvilken versjon av operativsystemet den benytter. Sørg for et oppdatert Chrome OS!

Bruker du Chromebook gitt av skole eller jobb, kan det også være satt en del begrensninger fra administrator på lasting av apper samt bruk av Google Disk og utvidelser.

Chrome nettmarked kan utvidelser legges til (f.eks. IntoWords, Tekst til tale, Høy kontrast). Utvidelsene legger seg i nettleseren som knapper på verktøyraden.

Chromebook fra mange leverandører

Det er mange produsenter som lager sine egne Chromebook-modeller. Dette kan innebære at de ulike produsentene kan ha gjort valg som fører til at Chromebooks kan fungere og oppleves noe ulikt fra modell til modell, og fra den ene produsenten til den andre.

Chromebook kan se ut som en ordinær PC fra alle store leverandører (Acer, Asus, Dell m.fl.), men de har et annet tastaturoppsett enn PC/MAC med andre funksjonstaster. På noen modeller er ledetastene "F" og" J" markert svært dårlig eller ikke i det hele tatt. Det kan gjøre det vanskeligere å orientere seg effektivt på tastaturet uten syn.

Kort om skjermbildet og statusfeltet

Skjermbildet til en Chromebook består av et «skrivebord» med en linje nederst i skjermbildet som kalles «Bokhylla». Bokhylla består av en del valgte apper og et søkefelt. Den har Appvelger til venstre, utvalgte apper i Bokhylla i midten (som kan tilpasses) og Statusfeltet til høyre.

Statusfeltet

I Statusfeltet kan du bl.a. koble til Internett og/eller Bluetooth, slå av lyd, gå til innstillinger og justere volum og lysstyrke m.m. I Statusfeltet er det et ikon for Tilgjengelighet med valg som ChromeVox, Tekstopplesing, Diktering, Høykontrastmodus, Luper og Skjermtastatur. Fra Statusfeltet er det mulig å logge av, låse skjermen eller slå av Chromebook. Statusfeltet åpnes med hurtigtast Alt+Shift+s. Du kan navigere i Statusfeltet med Tabulator, og valg utføres med Enter.

Appvelger og Bokhylle

Hurtigtast for å åpne Appvelger for å komme til Bokhylla er Alt+Shift+l. Du navigerer videre til apper i Bokhylla med piltaster og trykker Enter for å velge/åpne.

Ønsker du å åpne søkefeltet fra Appvelger kan du trykke Alt+Shift+l og aktivere Appvelger med Søk+mellomrom eller Enter. Fokus går da direkte til Søk på enheten. Her kan du søke på enheten, i apper, på nettet osv.

Bilde: Skjermbildet til Chromebook
Skjermbildet til Chromebook med Bokhylla og søkefeltet åpnet

Nettbrett

Det er også mulig å bruke Chromebook med berøringsskjerm, som et nettbrett. Mange Chromebooks kan ved å dreie skjermen helt rundt endre seg til nettbrettmodus. Da blir skjermen en ren berøringsskjerm. Brukes Chromebook i nettbrettmodus, kan det være en fordel å aktivere Skjermtastatur slik at det er mulig å skrive i de appene der dette er naturlig, for eksempel Docs. Skjermtastatur aktiveres under Statusfeltet og Tilgjengelighet og vil ligge som et ikon ved Statusfeltet.

Bilde: Chromebook i nettbrettmodus
Skjermbildet til Chromebook i nettbrettmodus

Når passer det å bruke Chromebook?

De siste årene har flere kommuner og skoler valgt Chromebook som sin IKT-løsning og plattform. Når passer det da å bruke Chromebook? Generelt i en skolesammenheng kan vi si:

Chromebook passer godt når du:

  • Stort sett bruker Chromebook til Internett, web-basert e-post, Google-apper, Google Workspace eller Microsoft sine online-versjoner av Office-pakken
  • Apper for ønsket tjeneste er tilgjengelig i Play Butikk (for eksempel er det Apper for Outlook, Skype, Word, Excel, PowerPoint, OneDrive, Teams, OneNote m.m.)
  • Kan lagre alt i nettskyen, slik at du også får tilgang til alt du bruker fra en hvilken som helst enhet
  • Ved utskift har tilgang til en Google Cloud Print-kompatibel skriver
  • Apper du ønsker å bruke finnes i Google Play
  • Stort sett alltid har tilgang på nett

Chromebook passer ikke når du:

  • Må bruke andre programmer eller løsninger som ikke finnes som apper og løsninger til Chrome OS
  • Trenger programvare som er mer avansert enn den du får fra Play Butikk eller via Google Workspace. Eksempelvis kan det være Photoshop, videoredigeringsprogrammer, eller om du trenger flere eller andre funksjoner i Microsoft Office enn det web-versjonen har
  • Har behov for å skrive ut med skrivere som ikke er Google Cloud Print-kompatible (punktskriver)
  • Ofte må jobbe uten tilgang til nett

Mer om innlogging og ulike kontoer

I startbildet vil du få flere valg når maskinen har startet. Kontoer som er benyttet tidligere vil ligge klar til innlogging på «skrivebordet». Du kan velge Legg til person for å opprette en ny konto på en Chromebook. Når du er logget på, vil du bl.a. ha tilgang til din Gmail og din Google Drive.

Du kan bruke Chromebook som gjest. Da velges Surf som gjest i oppstartsbildet. Gjestemodus er nyttig om du bruker en delt eller offentlig Chromebook (skole, bibliotek o.l.), låner bort din Chromebook eller låner en selv. Som gjest vil du ikke legge igjen noen informasjon i nettleserloggen eller ha mulighet for lagring av filer som er lastet ned etter du har logget av. Prøver du å starte f.eks. Docs, vil du få beskjed om å logge på med en Google-konto. I Statusfeltet kan du velge Avslutt gjesteøkten. I gjestemodus vil Bokhylla kun vise appen Google Chrome. Fra Appvelgeren vil du finne Filer (nedlaster denne økta), Chrome, Innstillinger og Få hjelp.

Logger du på en Chromebook med en privat konto, vil du automatisk få tilgang til din Gmail og Google Drive. Du kan selv tilpasse hvilke apper du ønsker i Bokhylla for raskere og enklere navigasjon.

Når en eksempelvis logger inn på en skolekonto på Chromebook vil Bokhylla kunne starte med appene Google Drive, Docs, Sheets, Slides, Chorme, Gmail, Google Classrom, YouTube og Geogebra.

Logger du inn på en annen Chromebook enn den du vanligvis bruker, vil innstillinger du har gjort på din konto være tilgjengelige. Eksempelvis vil innstillinger i skjermleseren ChromeVox kunne brukes på tvers av Chromebook-er.

Tilbakestille innstillinger og kontoer

Med funksjonen Powerwash er det mulig å fjerne alle brukerkontoer og tilbakestille Chrome-enheten til fabrikkinnstillinger. Funksjonen ligger under Innstillinger, Avanserte og Tilbakestill innstillingene.

mac OS

macOS er Apples sitt operativsystem for datamaskiner.

Tar du i bruk en Mac som din første datamaskin, vil brukergrensesnittet kunne oppleves ganske logisk. Dersom du er vant til Windows, vil du nok måtte bruke litt mer tid på å venne deg til strukturen i macOS. Dersom du er vant til å bruke en iPhone eller en iPad, vil mange begreper og kommandoer kunne være gjenkjennbare. Dersom du er vant til å bruke PC med Windows, vil noen av hurtigtastene ha likhetstrekk med det du er vant til, men der du i Windows bruker kontrolltasten, bruker du i MacOS kommando-tasten.

Det er mulig å styre de aller fleste operasjoner ved hjelp av hurtigtaster. Et integrert skjermleserprogram (VoiceOver) gir blinde mulighet til å bruke Mac-en på lik linje med andre. Forstørringsprogrammet Zoom (som kan benyttes alene eller i kombinasjon med VoiceOver) gir svaksynte mulighet til å bruke Mac-en. Når VoiceOver er aktivert, har du også mulighet til å koble til leselist for punktskrift enten via Bluetooth eller USB. Mer om skjermleseren VoiceOver, syntetisk tale og punktskrift finner du på VoiceOver for Mac

Videre i denne artikkelen finner du oversikt over viktige hurtigtaster, innføring i elementer i macOS oppbygning det er viktig å vite om, samt introduksjon til tekstbehandling, bruk av Internett og e-post. Dersom du er vant til å bruke eksempelvis tekstbehandleren Microsoft Word, finnes denne også som programvare som er kompatibel med Mac. Vi vil imidlertid ikke gå detaljert inn på bruken av disse i denne artikkelen. Vi må bemerke at programmer som ikke i utgangspunktet er laget for operativsystemet macOS, kan ha noe dårligere tilgjengelighet for VoiceOver.

Å bruke en Mac med VoiceOver

Skjermleserprogrammet VoiceOver startes ved å trykke Cmd+F5 (på Mac-er med fysiske funksjonstaster)), eller Cmd+tre trykk på touch-id-knappen (av/på-knappen) på modeller med touch-bar.

Når VoiceOver er slått på, gjengir den skjermbildet med tale og/eller punktskrift slik det vises visuelt. Leselista viser stort sett akkurat det samme som talen sier.

Når VoiceOver er slått på, navigerer du i skjermbildet ved hjelp av VoiceOver-tast (senere omtalt som VO-tast som er Ctrl+Alt) i kombinasjon med piltaster. Som standard er Mac-en innstilt slik at du kan velge mellom å bruke CapsLock eller Ctrl+Alt (tilvalg) som VoiceOver-tast. Når VO brukes i kombinasjon med Pil venstre/Pil høyre, navigerer du mellom elementene i skjermbildet. I en del tilfeller vil du få beskjed om at du er på en tabell, en gruppe eller en verktøylinje. For å gå videre til innholdet i disse elementene, må du «håndtere» elementet, ved å trykke VO+Shift+Pil ned. Når du er ferdig med å lese tabellen, gjøre valg i verktøylinja eller navigere i en mappe, må du «stoppe håndtering» ved å trykke VO+Shift+Pil opp. Hvis du skal aktivere et objekt, f.eks. trykke på en knapp i en dialogboks eller åpne et program, må du trykke VO+Mellomrom eller Cmd+o.

Merk: Dersom du forsøker å åpne et dokument eller et program ved hjelp av Retur-tasten (for mange kjent som Enter) vil du komme inn i et felt for å endre filnavn.

Merk: Du kan slå på Hurtignavigering, som gjør at du kan navigere i skjermbildet med enkelttaster (piltaster og i noen tilfeller enkeltbokstaver. Når hurtignavigering er slått på, vil tastaturet fungere som kommandotaster, og du vil ikke kunne skrive. Mer om Hurtignavigering i kapitlet om VoiceOver for Mac. Du slår hurtignavigering av/på hvis du trykker pil høyre og pil venstre samtidig. Hvis du ikke får slått på hurtignavigering, kan du gå til VoiceOver-verktøy (Verktøykategorier > Tilordnere > Hurtignavigering > kryss av for «Tillat å slå hurtignavigering av og på med høyre og venstre piltast».

Du kan navigere i dialogbokser enten med Tab/Shift+Tab, eller med VO+Piltaster. Med Tab/Shift+Tab navigerer du direkte mellom valgbare elementer, mens VO+Piltaster også gir informasjon om eventuell tekst mellom elementene.

Når du er komfortabel med disse navigeringsteknikkene, er du langt på vei klar for å bruke en Mac med VoiceOver. Dersom du har nytte av synsrest, kan VoiceOver brukes i kombinasjon med det integrerte forstørringsprogrammet Zoom. Vi vil ikke gå inn på bruk av Zoom i denne ressursen.

Dersom du har behov for hjelp, kan du slå på VoiceOver-opplæring med VO+Cmd+F8 (Merk: på Mac-er med touch-bar, må du holde inne FN-tasten for at knappene skal fungere som funksjonstaster). Les om hvordan du bruker touch-bar senere i dette kapitlet. VoiceOver-hjelpemenyen åpnes med VO+h.

Tastaturet

På den nederste tasterekka finner du FN til venstre, etterfulgt av Ctrl, tilvalg (Alt/Option), kommandotast (Cmd), og deretter Mellomrom. Til høyre for mellomromstasten finner du CMD og ALT. Slett bakover-tasten fungerer både som slett bakover og delete. Du sletter mot høyre ved å trykke FN+slett bakover. Noen tegn er litt annerledes plassert en på et standard PC-tastatur.

Du kan utforske tastaturet og VoiceOver-kommandoer ved å starte tastaturhjelp (VO+k). Merk at tastaturhjelp må avsluttes med Escape når du vil bruke tastaturet på vanlig måte igjen.

Styreflate

Du finner Multi-Touch styreflate foran på tastaturet. Når denne er aktivert, kan du styre Mac-en på samme måte som når du bruker en iPhone/iPad med touch-skjerm. Når VoiceOver er på, holder du inne VO-tastene, samtidig som du bruker rotorbevegelsen for å slå styreflate av og på.

Rotorbevegelsen utfører du ved å legge to fingre på styreflata, og vri som om du dreier et hjul. Når du roterer med klokka, slår du styreflata på, og roterer du mot klokka, slår du den av.

Når du flytter fingeren på styreflata, flyttes markøren på området på skjermen. Trykker du på kanten vil markøren gå til tilsvarende område på skjermen. Det er også mulig å bla til høyre og venstre på styreflata for å flytte markøren (VoiceOver) til neste eller forrige objekt. Lydeffekter gir tilbakemelding på handlingene.

Det kan være hensiktsmessig å bruke styreflata når du f.eks. vil slå VoiceOver-talen av/på (dobbelttrykk med to fingre), stanse talen midlertidig (et trykk med to fingre), eller navigere raskt gjennom elementer på ei nettside (bruk samme navigeringsteknikker som i VoiceOver for iOS). Det kan være lurt å skru styreflata av når du ikke bruker den, slik at den ikke forstyrrer og flytter fokus ved et uhell. I kapitlet om VoiceOver for Mac i denne ressursen, finner du en oversikt over noen nyttige kommandoer på styreflata.

Touch-bar

På nyere Mac-modeller finner du en rekke med virtuelle knapper over talltastaturet, der funksjonstastene tidligere var plassert. Når VoiceOver er aktivert, leser VoiceOver hvilken knapp du drar fingeren over. For å aktivere knappen, dobbeltrykker du hvor som helst på touch-bar. Dersom du holder FN-tasten inne, endrer knappene funksjonalitet; avhengig av hvordan Mac-en er innstilt, fungerer knappene enten som kommandotaster eller funksjonstaster. Mer om dette i avsnittet om funksjonstaster.

Menylinjer

Det finnes flere menyer og menylinjer du trenger tilgang til for å bruke Mac-en effektivt. I hvilket som helst program kan du trykke VO+m for å komme til programmets hovedmenylinje (meny øverst til venstre). Du navigerer i menylinja med Pil høyre/venstre. Du kan også gå til et element ved å skrive første bokstav, eller ved å skrive hele ordet raskt. For å aktivere et objekt på menylinja, kan du trykke Pil ned. For å gå ut av menylinja, kan du trykke Escape.

Hvis du er inne i Safari (Apples nettleser) vil hovedpunktene på menylinja se slik ut:

Apple, Safari, Arkiv, Rediger, Vis, Logg, Bokmerker, Vindu, Hjelp.

Menylinja vil se litt ulik ut avhengig av hvilket program du er inne i.

Det finnes en annen meny som kalles Tillegg (meny øverst til høyre). I denne menyen kan du bl.a. sjekke klokke, batteristatus, Internett-tilkobling, varslingssenter osv. Du går til denne menylinja ved å trykke VO-tastene, og to raske trykk på m. For å navigere i denne menyen, må du bruke VO+Pil høyre/venstre. For å aktivere et objekt, trykker du VO+Mellomrom. Naviger i undermenyene med VO+Pil opp/ned.

Det finnes en kontekstmeny til hvert enkelt program. Denne tilsvarer høyreklikk-menyen i Windows. Denne menyen kan du bruke når du f.eks. vil feste et program til Dock eller fjerne noe fra sidepanelet. Du går til denne menyen med VO+Shift+m.

I alle programmer finner du en verktøylinje. Når du navigerer med VO+piltaster, vil du få informasjon om at du har fokus på en verktøylinje. For å få informasjon om innholdet og gjøre valg, må du håndtere den med VO+Shift+Pil ned.

Noen nyttige innstillinger

Funksjonstaster

Det vil for mange være mer hensiktsmessig å stille inn Mac-en slik at funksjonstastene fungerer som kommandotaster. Dette gjør at du slipper å trykke FN-tasten når du skal utføre en kommando som involverer en funksjonstast, f.eks. åpne VoiceOver-verktøy, som i utgangspunktet er kommandoen FN+VO+F8. Dersom du stiller Mac-en inn slik at funksjonstastene fungerer som kommandotaster, vil trykk på FN-tasten samtidig som en funksjonstast eksempelvis justere volum, endre lysstyrke på skjerm m.m.

Denne innstillingen gjør du fra menylinja (VO+m). Finn systemvalg > Tastatur > Bruk alle funksjonstastene som standard funksjonstaster. Kryss av i denne boksen (VO+Mellomrom).

Tabulatortast

For å sikre at tabulatortasten navigerer mellom alle valgbare elementer, er det lurt å sjekke at denne innstillingen er aktivert:

Menylinje > Systemvalg > Tastatur > Snarveier. Finn «Full tastaturtilgang: Trykk på tabulatortasten for å flytte tastaturfokus mellom...». Håndter rullefeltområdet og velg «Alle kontroller».

VoiceOver i påloggingsvinduet

Det er lurt å sette opp at VoiceOver skal aktiveres i påloggingsvinduet. Dette gjør du slik:

Gå til «Systemvalg», under menypunktet «Apple» på menylinja. Velg deretter «Kontoer». Du får opp en liste over kontoer, hvor du kan navigere til «Påloggingsvalg». Velg med VO+mellomrom, og naviger deretter til «Bruk VoiceOver i påloggingsvinduet». Velg med VO+mellomrom.

Visningsmuligheter

Når du er i et vindu med f.eks. dokumenter eller programmer, vil det for mange skjermleserbrukere være mest oversiktlig å navigere i innholdet som en liste eller en kolonne. Du veksler mellom visninger med Cmd+1 (symbolvisning), Cmd+2 (listevisning), og Cmd+3 (kolonnevisning).

Finder

Finder kan sammenlignes med Windows utforsker. I dette programmet kan du administrere (åpne, lagre og organisere) alle mapper og dokumenter. Når du skal installere et nedlastet program, bruker du Finder. Det er også i dette programmet du får oversikt over alle minnekort, USB-disker, nettverk m.m. du har tilgang til fra datamaskina. Alle programmer, dokumenter og mapper som er installert på datamaskina åpnes fra Finder. Finder er det eneste programmet på en Mac som ikke kan lukkes. Du vil derfor alltid kunne navigere til et Finder-vindu ved å bruke hurtigtasten for å bla mellom åpne programmer, som er Cmd+Tab. Når du står i Finder, kan du åpne mange av mappene på datamaskina ved hjelp av hurtigtaster.

Nyttige hurtigtaster i Finder

  • Gå til dokumenter: Cmd+Shift+o
  • Gå til programmer: Cmd+Shift+a
  • Gå til alle filer: Cmd+Shift+f
  • Gå til Hjem-mappa: Cmd+Shift+h (dette er mappa som brukes som standard lagringsmappe for filer og dokumenter som lagres når du er logget på med din bruker).

Dock

Nederst i skjermbildet finner du ei linje med programmer og mapper. Denne kan sammenlignes med oppgavelinja i Windows, og kalles Dock. Du går til Dock med hurtigtasten VO+d når VoiceOver er aktivert. Her ligger det som standard noen programmer som antas at vil brukes ofte, som Safari, Musikk og Mail. Naviger videre eller tilbake med piltast høyre/venstre. Ved å trykke Retur aktiveres valgt program. Programmer avsluttes med Cmd+q. Alle programmer vil være tilgjengelige i Dock så lenge de er åpne.

Tilpasning av Dock

Du kan selv velge hvilke programmer som skal ligge fast i Dock på din datamaskin. Dette gjør du slik:

Fra Finder går du til Programmer med hurtigtasten Cmd+Shift+a. Håndter lista med programmer, og trykk første bokstav i navnet til programmet du vil plassere i dock. Åpne programmet (VO+Mellomrom). Gå til Dock (VO+d), og finn det aktuelle programmet. Gå inn i programmets kontekstmeny (VO+Shift+m). Under Valg finner du «Behold i Dock». Bekreft med VO+Mellomrom.

Når du har lagt ønskede programmer i Dock, kan du organisere dem på den måten du vil (flytt programmer til høyre/venstre i Dock med Cmd+Alt+Pil høyre/venstre). Du vil alltid kunne gå direkte til hvert enkelt program i Dock ved å trykke første bokstav i programmets navn, og bekrefte med VO+Mellomrom eller Retur.

Skrivebord

På skrivebordet kan du legge filer, mapper eller programmer du ønsker lett tilgang til. Du går til skrivebordet med Cmd+Shift+d.

Spotlight

Hvis du er vant til å bruke Windows, kan Spotlight sammenlignes med søkefeltet du får opp når du åpner Startmenyen. Du går til Spotlight med Cmd+Mellomrom. Når du skriver inn søkeord og trykker Retur, vil du få treff i alt innhold på maskina; programmer, dokumenter, e-post osv. For å finne det du ønsker, må du bla til søkeresultater, håndtere tabellen, og bla nedover i lista. Trykk retur for å velge.

Siri

Du er kanskje vant til den digitale assistenten Siri fra en iOS-enhet. Den kan også sammenlignes med Google-assistenten du kan finne på f.eks. Android-telefoner og smarthøyttalere.

Siri er også tilgjengelig på Mac, og startes med Tilvalg+Mellomrom.

Merk: Siri må først aktiveres fra Apple > Systemvalg > Siri > Aktiver Siri.

Du kan slå på at Mac-en skal lytte etter «Hei, Siri». Da vil den registrere din stemme, og Siri vil aktiveres når du ber om det.

Siri kan f.eks.:

  • Fortelle hva klokka er
  • Gjøre et søk på Internett
  • Spille en bestemt sang fra musikkbiblioteket ditt
  • Åpne Finder-mapper
  • Gi oversikt over kalenderen din

Siri lærer stadig nye ting, så her er det bare å utforske!

Diktering

Med diktering oversettes ordene dine til tekst. Diktering er tilgjengelig i alle programmer hvor det finnes redigeringsfelt. Du kan f.eks. diktere en tekst i Pages eller en e-post i Mail, gjøre et søk i Safari eller søke etter en fil i Spotlight. Diktering må aktiveres før du kan ta det i bruk. Dette gjør du under Apple > Systemvalg > Tastatur.

Det finnes også mulighet for å slå på forbedret diktering. Dette betyr at du kan diktere uten å være koblet til Internett. For at du skal kunne utføre kommandoer ved hjelp av diktering, må dette aktiveres under Tilgjengelighet. Når dette er aktivert, kan du f.eks. åpne/lukke program.

Standard snarvei for å aktivere diktering etter at den er slått på, er to trykk på FN-tasten.

Tekstbehandling på Mac

Det finnes flere tekstbehandlingsprogrammer for Mac som fungerer godt med VoiceOver. Hvilket du bør velge, kommer an på hvor avansert du ønsker at tekstbehandleren skal være.

Som tidligere nevnt, er det mulig å bruke andre tekstbehandlingsprogrammer, som Microsoft Word, på Mac. Programmer som ikke er utviklet av Apple har ikke nødvendigvis tilfredsstillende tilgjengelighet for VoiceOver. Dette er likevel i stadig endring, og mange av programmene fungerer godt sammen med VoiceOver. I de følgende avsnittene omtaler vi to tekstbehandlingsprogrammer som er integrert når du skaffer en Mac.

TextEdit

Dersom du trenger en enkel tekstbehandler, er TextEdit et godt alternativ. Den gir mulighet for å opprette, redigere, formatere og administrere enkle dokumenter. Den lagrer dokumenter i filformatet RTF, og er integrert med Apples e-postprogram, slik at du lett kan sende filene dine som vedlegg. Hurtigtastene i TextEdit følger i hovedsak samme standard som andre tekstbehandlingsprogrammer, se avsnitt om Pages.

Pages

Dersom du trenger en tekstbehandler som er mer avansert, er Apples tekstbehandlingsprogram Pages et godt valg for mange. Denne gir mulighet for å opprette dokumenter i ulike maler, utvidede muligheter for administrering av dokumenter, utvidede formateringsmuligheter. Der TextEdit kan sees på som en notatblokk med mulighet for deling, er Pages et tekstbehandlingsprogram som gir muligheter for å lage profesjonelt utseende dokumenter. Pages opererer i utgangspunktet med et eget filformat, men gir enkel mulighet til å konvertere til andre formater, f.eks. Microsoft Word, rikt tekstformat eller PDF.

Pages er godt integrert med Apples e-postprogram, og du kan sende et dokument via Mail direkte fra Pages.

Dersom du skal sende et dokument til noen som ikke bruker Apple-produkter, bør du krysse av for at du ønsker å sende dokumentet i f.eks. Word-format, PDF eller RTF i delingsdialogboksen.

Her følger en oversikt over noen nyttige hurtigtaster i Pages. De fleste av disse er også gjeldende for TextEdit.

  • Åpne dokument: Cmd+o
  • Lagre dokument: Cmd+s
  • Lukk dokument: Cmd+w
  • Kopiere tekst: Cmd+c
  • Klipp ut tekst: Cmd+x
  • Marker alt: Cmd+a

Internett

Det er for mange et godt valg å bruke Apples nettleser Safari når en skal bruke Internett på Mac med VoiceOver. Andre nettlesere, som Google Chrome, fungerer også sammen med VoiceOver. For funksjoner og hurtigtaster i andre programmer enn Safari, ber vi deg lese om dem i denne ressursen, eller søke opp framgangsmåter for Mac og VoiceOver andre steder på nettet. Mye er overførbart fra måten man bruker disse nettleserne på med f.eks. skjermleserne JAWS eller Supernova.

For grunnleggende informasjon, les artikkelen om bruk av Internett med skjermleser

I motsetning til mange andre skjermleserprogrammer, viser ikke VoiceOver en forenkling av skjermbildet; elementene på nettsiden presenteres i den rekkefølgen utviklerne av nettsiden har plassert dem. Dette betyr at samarbeidet mellom en seende og en VoiceOver-bruker kan bli enklere, samtidig som det krever mer av VoiceOver-brukeren, fordi vedkommende har større behov for romforståelse for å arbeide effektivt på nettsider. For å navigere effektivt på ei nettside, trenger du oversikt over hvordan nettsiden er oppbygd og hva den inneholder. Når du åpner ei nettside, vil VoiceOver som standard lese opp informasjon om hvor mange lenker sida har, hvor mange overskrifter som finnes, antall søkefelt osv. Dersom du har slått av automatisk opplesning, kan du trykke VO+Shift+I for å få denne informasjonen opplest.

Du kan på mange nettsider (f.eks. nettaviser) aktivere det som kalles «Leser», som rydder opp i skjermbildet. Du aktiverer leseren ved å trykke Cmd+Shift+R. Når leseren er aktivert, forenkles nettsiden, slik at du kommer direkte til hovedteksten (f.eks. i en artikkel): Du slipper å lese reklame og elementer som f.eks. lenker til andre artikler og delingsalternativer. Når du har aktivert leseren, kan du bruke Lesekommandoer i VoiceOver som er beskrevet under VoiceOver for Mac.

Navigering på nettsider

Du kan navigere på nettsider med VO-tast og piltaster høyre/venstre. Talen vil da lese opp det som er i fokus, f.eks. en overskrift eller et avsnitt. Benytter du en leselist vil den ha fokus på første del av teksten. Du kan bruke les fremover/bakover kommandoene på leselista for å navigere i teksten.

Nettrotoren og Listeverktøy

VoiceOvers nettrotor kan brukes til navigering i nettsider. Nettrotoren viser liste med koblinger, liste med overskrifter, skjemakontroller, landemerker og nettsidepunkter. Denne virtuelle kontrollen er for mange kjent fra bruk av iPhone eller iPad.
Nettrotoren åpnes med VO+u. Høyre/venstre piltast benyttes til å skifte mellom de ulike HTML-elementene (overskrifter, lenker, skjemakontoller m.m.). Du blar i listene med pil opp/pil ned. Dersom du vet hva elementet (f.eks. overskrifta eller lenka) heter, kan du komprimere lista ved å skrive de første bokstavene i elementets navn. I overskriftslista kan du også skrive inn overskriftsnivået du ønsker å navigere til; 1 for overskrifter på nivå 1, 2 for overskriftsnivå 2 osv.
Når du har funnet ønsket element i lista kan du navigere direkte dit ved å trykke Retur.

Nettsidepunkter

Det er også mulig å navigere i nettsider basert på den visuelle layouten (nettsidepunkter) med VO+n (bakover med VO+Shift+n). Med VO og pil høyre eller venstre kommer du også til automatisk nettsidepunkt. Hvis du skal få oversikt over en lengere tekst, kan det være effektivt å bruke kommandoen for å bla mellom avsnitt (alt+pil opp/ned).

Hurtignavigering

Du slår hurtignavigering av og på med å trykke høyre og venstre piltast samtidig. Når hurtignavigering er slått på, kan du bl.a. navigere mellom elementene med enkeltbokstaver. Det kan være effektivt å navigere direkte mellom enkeltelementtyper (f.eks. overskrifter og lenker). Når Hurtignavigering er av, kan du navigere direkte mellom elementer med VO+cmd+hurtigkommandoen til hvert enkelt element.

  • Avkrysningsrute - c
  • Besøkt lenke - v
  • Grafikk - g
  • Knapp – b
  • Lenker - l
  • Lister - x
  • Overskrift - h
  • Overskriftene på nivå 1 til 6
  • Skjemafelt - f
  • Tabell - t

For å bla motsatt vei kan du benytte Shift+ønsket hurtigtast

Som standard innstilling i VoiceOver er navigering med enkeltbokstaver slått av. Gå til VoiceOver-verktøy (Verktøykategorier > Tilordnere > Hurtignavigering > kryss av for «Aktiver nettsidenavigering med enkelttast ved bruk av hurtignavigering». Dersom du ikke får slått på hurtignavigering, kan du bruke samme framgangsmåte som over, men kryss av for «Tillat å slå hurtignavigering av og på med høyre og venstre piltast».

Navigering med styreflate/rotor

Aktiver styreflata med VO-tastene, samtidig som du bruker rotorbevegelsen for å slå på styreflate ved å vri høyre og av ved å vri venstre.

Du vil nå kunne navigere på nettsiden på samme måte som du bruker rotor på iPhone/iPad. Ved å vri på rotor kan du velge navigering mellom overskrifter, koblinger og skjemakontroller. Når du har sluppet rotor på ønsket element, brukes fingeren nedover og oppover på styreflata for å sette fokus på ønsket overskrift, kobling eller andre elementer.

Søk på nettside

Hvis du er godt kjent på en nettside, eller leter etter en spesifikk tekst, kan det være effektivt å bruke VoiceOvers søkefunksjon. Når du trykker VO+F får du opp et søkefelt. Skriv inn teksten du vil søke etter, og trykk Retur. VoiceOver søker da etter denne teksten på nettsida du er inne i, og markøren plasseres ved første søkeresultat. Hvis du vil gå til neste forekomst av søkeordet, trykker du VO+g.

Hurtigtaster i Safari

  • Åpne nytt nettleservindu: Cmd+N
  • Åpne ny fane: Cmd+t
  • Gå til adresselinje: Cmd+l (Husk at hurtignavigering må være av før du skriver)
  • Legg til bokmerke: Cmd+D
  • Vis leser: Cmd+shift+R
  • Vis/skjul favoritter: Cmd+Shift+B
  • Vis/skjul faner: Cmd+skift+t
  • Vis/skjul bokmerker: Cmd+Ctrl+1
  • Vis/skjul leseliste: Cmd+Ctrl+2

E-post

Apples integrerte e-post-program Mail er for mange et godt alternativ når man skal bruke e-post på Mac med VoiceOver.

Mail

Du kan velge å sette opp e-post-kontoer fra ulike leverandører i e-postprogrammet Mail. Du kan få tilgang til flere e-postkontoer i Mail samtidig. Det finnes hurtigtaster for å opprette og sende e-post, åpne og lagre vedlegg, m.m.

Programmet Mail er godt integrert med bl.a. Apples tekstbehandlingsprogram, og gir dermed enkel mulighet for å sende, åpne og administrere vedlegg. Mye av dette kan gjøres direkte fra tekstbehandleren.

Webmail

Du kan selvsagt også bruke webmail på Mac. Dersom du ønsker å bruke en konto, som eksempelvis Gmail, ved hjelp av en nettleser, ber vi deg lese avsnittet om navigering på nettsider i denne artikkelen, samt artikkelen om Webmail i denne ressursen.

Generelle hurtigtaster

Mange av hurtigtastene på Mac har likhetstrekk med hurtigtaster vi kjenner fra Windows. Der man i Windows ofte bruker Ctrl-tasten, brukes i hovedsak Cmd-tasten på Mac.

  • Cmd+Tab: Bla mellom åpne programmer
  • Cmd+w: Lukk vindu
  • Cmd+q: Lukk program
  • Cmd+o: Åpne fil, mappe eller program
  • Cmd+a: Merk alt
  • Cmd+c: Kopier merket tekst
  • Cmd+x: Klipp ut merket tekst
  • Cmd+z: Angre
  • Cmd+n: Ny
  • Cmd+s: Lagre
  • Cmd+Komma: Åpne Innstillinger/Valg (denne kommandoen er lik i alle programmer)
  • Cmd+Slett: Slett fil/mappe
  • Cmd+Pil opp: Gå til overordnet mappe
  • Cmd+Shift+d: Send e-post
  • Cmd+r: Svare på e-post
  • Cmd+Shift+f: Videresend e-post

Microsoft 365

I denne delen omtaler vi i hovedsak Microsoft 365 med Windows som er den mest alminnelige og utprøvde løsningen for punktskriftbrukere. Vi anbefaler å bruke skrivebordsversjonene og ikke online-versjonene av Word, Excel, PowerPoint og Outlook sammen med skjermleserprogrammer.

Båndet i Microsoft 365

Mange av funksjonene i Microsoft Office-programmene kan utføres via båndet. Det har nesten samme innhold i flere av programmene. For å klargjøre begreper som brukes, omtaler vi båndet litt nøyere, og bruker Word som eksempel. I Word (2016) består båndet av ti standard kategorier med underliggende grupper hvor hver gruppe har sine kommandoknapper.

Bilde: Båndet i Word
Båndet i Word

Båndet er dynamisk ved at kategoriene utvides etter behov. Hvis du for eksempel setter fokus i en tabell, kommer kategorien Tabellutforming og Oppsett fram (ikke blant de ti standardkategoriene).

Du får tilgang til båndet ved å trykke Alt+bokstav (eller F10+bokstav) for en kategori og en bokstav for gruppe og en bokstav for kommando. Hurtigtastene vises kun visuelt og ikke med skjermleser. Eksempelvis vil Alt+h aktivere kategorien Hjem.

Med å bare trykke Alt settes fokus til Båndet. Videre er det mulig å bruke pil høyre og pil venstre for å navigere mellom kategoriene (Fil, hjem Sett inn... osv.). Ved bruk av Tab og Shift+Tab er det mulig å navigere mellom alle kommandoene i en bestemt kategori. For å navigere mellom gruppene innenfor en kategori brukes Ctrl+Pil høyre eller Ctrl+Pil venstre. En ønsket kommando i Båndet aktiveres med Enter når den er i fokus. For å gå ut av Båndet trykkes Esc.

Båndet kan minimeres med hurtigtasten Ctrl+F1. Ved minimering vises bare kategoriene. Ved aktivering av en kategori vises gruppene.

Det krever erfaring for å bruke Båndet effektivt. Kommandoer i Microsoft 365 programmer vil som regel kunne utføres med hurtigtaster uten bruk av Båndet.

Ved standard innstillinger i SuperNova vises ikke hurtigtastbokstavene visuelt når en trykker Alt+bokstav (eller F10+bokstav), men funksjonene virker likevel. Under Supernova for Windows er det beskrevet hvordan du kan aktivere visuell Båndmeny.

Det er finnes flere kontorpakker, operativsystemer og skjermleserprogram som kan brukes med leselist. Brukes det Chromebook eller Mac har vi beskrevet tekstbehandling nærmere under lenkene:

Videre kan du i menyen til Microsoft 365 eller under navigere videre til:

Word

Innhold i dette kapitlet:

Her får du råd og tips til hvordan Word kan stilles inn og brukes for at det skal fungere godt med leselist. Det er nødvendig å gjøre noen innstillinger fordi arbeidsformer som er nyttige for seende, kan være ugunstige ved bruk av leselist.

Formateringer følger dokumenter og ikke innstillinger i programvare. Når en lager dokumenter må en være bevist på automatiske formateringer (Autokorrektur) i dokumenter. Ved å bruke Ctrl+z eller Backspace etter å ha skrevet noe som blir autoformatert, vil formateringen oppheves.

Anbefalte innstillinger i Word

Følgende innstillinger bør gjøres:

  1. Slå av Startskjerm og Backstage
  2. Skru av Autokorrektur
  3. Filplassering
  4. Deaktivere navigasjonsrute
  5. Åpne Office programmer i skrivebordsversjon

De fire første innstillingene gjøres i kategorien Fil.

Åpne kategorien Fil

Alt+f åpner kategorien fil (Fil-menyen). Menyen er tekstbasert med ord som har en bokstav for rask tilgang (vises ikke på leselist). For eksempel vil Alt+f, x aktivere valget Ny (en enda raskere måte er Ctrl+n).

Alt+f, r åpner Alternativer for Word fra Fil-menyen hvor det kan gjøres mange innstillinger. Du får opp en dialogboks med flere undergrupper i venstre kolonne. De viktigste er Generelt, Vis, Korrektur, Språk, Lagre og Avansert.

For at innstillingene skal kunne utføres uten bruk av mus, beskriver vi hvordan du med tastekommandoer kan komme til aktuelt valg blant de innstillingene som skal gjøres i dialogboksen Alternativer for Word. For å flytte fra en av undergruppene i venstre kolonne til innstillingene i høyre kolonne, trykker du Tab. For å lese de ulike valgene i høyre kolonne må du fortsette å trykke Tab (ikke piltast). For å komme tilbake til venstre kolonne, må du trykke Home-tasten for å komme til toppen av lista, deretter Shift+Tab.

1. Slå av Startskjerm og Backstage

Åpningsbildet i Word bør gjøres så enkelt som mulig. Funksjonene Startskjerm og Backstage er lite tilrettelagt for bruk av skjermleser, derfor anbefaler vi å slå av visning for disse i alle Office-programmene.

Startskjermen

Startskjermen har mange valgmuligheter, men det er dårlig tilrettelagt og har liten praktisk funksjon ved bruk av skjermleserprogrammer.

Bilde: Startskjerm i Microsoft 365
Startskjerm i Microsoft 365

Slå av Startskjermen med mus

Velg kategorien Fil (Fil-menyen), Alternativer, Generelt. Fjern haken for Vis Startskjermen når dette programmet starter i gruppa Oppstartsalternativer. Har du et lite skjermbilde ligger Alternativer for Word under Fil, Mer...

Slå av Startskjermen med hurtigtaster

  • Alt+f (åpner filmenyen)
  • r (for Alternativer, generelt)
  • Alt+e fjerner haken i feltet Vis startskjermen når dette programmet starter
  • Hvis haken ikke fjernes med Alt+e, kan du bruke mellomrom for å slå av/på valget
  • Enter for å bekrefte innstillingen
Bilde: Alternativer for Word
Alternativer for Word, ikke vis Backstage når filer lagres og standard filplassering

Backstage

Funksjonen Backstage gir mulighet for å velge hvor du ønsker å lagre eller åpne dokumenter dine fra. Backstage er uoversiktlig når du bruker skjermleser.

Slå av Backstage med mus

Velg kategorien Fil (Fil-menyen), Alternativer, Lagre. Kryss av for valget Ikke vis Backstage når jeg åpner eller lagrer filer i gruppa Lagre dokumenter. Bekreft innstilling med OK-knapp. Har du et lite skjermbilde ligger Alternativer for Word under Fil, Mer...

Slå av Backstage med hurtigtaster

  • Alt+f (åpner filmenyen)
  • r (for Alternativer, Generelt)
  • l (for Lagre)
  • Alt+å for hake av i feltet Ikke vis Backstage når jeg åpner eller lagrer filer
  • Enter for å bekrefte innstillingen

Alternativer for Word, ikke vis Backstage når filer lagres og standard filplassering

2. Skru av Autokorrektur

Alternativer for autokorrektur ligger under Korrektur. Alle funksjonene under fanene Autoformat og Fortløpende autoformatering bør slås av. Fortløpende endringer må også slås av.

Slå av Autokorrektur med mus

Velg kategorien Fil (Fil-menyen), Alternativer, Korrektur, Alternativer for autokorrektur. Alle funksjonene under fanene Autokorrektur, Fortløpende autoformatering og Autoformat bør slås av. Bekreft innstilling med OK-knapp. Har du et lite skjermbilde ligger Alternativer for Word under Fil, Mer...

Slå av Autokorrektur med tastaturet

  • Alt+f
  • r (for Alternativer)
  • k (for Korrektur)
  • Tab (for å komme til knappen Alternativer for autokorrektur)
  • Enter for å åpne Alternativer for autokorrektur
  • Bruk Tab for å bla gjennom valgene i hver fane, bruk Mellomrom for å fjerne eller sette kryss for et valg, bruk Ctrl+Tab for å bla til ny fane. Det er viktigst å skru av Alternativene i Autokorrektur, Fortløpende autoformatering og Autoformat.
  • Enter for å bekrefte innstillingen
  • Esc for å gå ut av dialogboksen Alternativer for Word

3. Filplassering

Det er en fordel at elevens maskin er stilt slik at filene lagres automatisk i en mappe eleven kjenner og vet hvor finnes. Eksempelvis er det mange som ønsker at filer skal lagres i skylagring eller fast mappe på PC-en. Fordelen med skylagring er at den kan speiles til en annen datamaskin eleven benytter og åpner for muligheten for samskriving og deling av dokumenter.

Endre standard filplassering med mus

Velg kategorien Fil (Fil-menyen), Alternativer, Lagre. Skriv stien til mappa du vil skal være standard. Bekreft valgene med OK-knapp. Har du et lite skjermbilde ligger Alternativer for Word under Fil, Mer...

Endre standard filplassering med taster

  • Alt+f
  • r (for Alternativer)
  • l (for Lagre)
  • Alt+a for Standard filplassering (Du hopper direkte til rett felt i høyre kolonne)
  • Skriv inn stien til mappa du vil skal være standard eller trykk Tab for å komme til knappen Bla gjennom, trykk Enter, trykk Shift+Tab for å komme til mappelista, velg mappen som ønskes, trykk Tab to ganger for å komme til OK-knappen, bekreft med Enter
  • Tab for å komme til neste OK-knapp, trykk Enter for å lukke dialogboksen

4. Deaktivere Navigasjonsrute

Navigasjonsruta (Navigasjon) åpnes når kommandoen Søk (Ctrl+b) aktiveres. Den åpnes som standard til venstre i skjermbildet og lukkes når Søk avsluttes, men ikke dersom navigasjonsruta er aktivert. Den vil ligge åpen i skjermbildet og kan virke forstyrrende dersom teksten i navigasjonsruta kommer fra venstre marg på hver linje mens teksten i dokumentet forskyves og begynner et stykke til høyre. I nyere versjoner av skjermlesere skaper ikke dette problemer, men for sikkerhets skyld kan det være lurt å deaktivere den.

Deaktivere Navigasjonsruta med mus

Gå til kategorien Visning i Båndet, fjern krysset i feltet Navigasjonsrute i gruppa Vis.

Deaktivere Navigasjonsruta med taster

  • Alt (for å gå til Båndet)
  • n (for kategorien Visning)
  • v (for å fjerne haken i Navigasjonsrute)

5. Åpne Office programmer i skrivebordsversjon

Ved bruk av skjermleser er det anbefalt å bruke skrivebordsversjonene av Office-programmene fremfor nettversjonene, spesielt ved deling av filer og samskriving.

Under har vi beskrevet hvordan delte dokumenter (fra lenker) bør åpnes automatisk i skrivebordsprogrammene. Når innstillingen gjøres i Word vil de også gjelde for andre Officeprogrammer som Excel og PowerPoint.

Åpne lenker til Office filer i skrivebordsprogram med mus

Velg kategorien Fil (Fil-menyen), Alternativer, velg Avansert, gå til Innstillinger for åpning av fil og velg Skrivebord i nedtrekksmenyen.

Åpne lenker til Office filer i skrivebordsprogram med taster

  • Alt+f
  • r (for Alternativer)
  • a (for Avansert)
  • Tab (for å gå over til innstillinger)
  • Trykk Alt+p to ganger og trykk Enter
  • Du står nå i nedtrekkmenyen, bruk piltast ned til Skrivebord
  • Enter for å bekrefte innstillingen
  • Tab som nå har fokus på OK-knapp, trykk Enter

Tips til bruk av Word

Her finner du noen tips og kommentarer til hvordan Microsoft Word kan brukes mest mulig hensiktsmessig med skjermleserprogram og leselist.

Åpne dokument (fil)

Ctrl+o aktiverer dialogboksen Åpne. Bruk Shift+Tab for å gå i dialogboksen.

Dialogboksen Åpne kan vise Detaljrute, Forhåndsvisningsrute og Navigasjonsrute. Visningen stilles i Organiser i menylinja i dialogboksen, deretter Oppsett. Ved å deaktivere de tre rutene, får du en dialogboks som viser kun mapper og filer. Det kan være lurt å beholde Navigasjonsruta, som gir oversikt over "Denne PCen".
Vi anbefaler at de yngste elevene ikke lærer de avanserte funksjonene i dialogboksen til å begynne med. Eventuelle valg her bør derfor vurderes ut fra ferdighetsnivå. Vanlig innstilling at Navigasjonsrute er på.
Det kan være litt forvirrende at Word bruker begrepet Navigasjonsrute både om Navigasjonsrute (Navigasjon) ved Søk i Word, og Navigasjonsrute i Åpne dialogen som altså er to forskjellige med ulik funksjon.

Endre visning i Åpne

  • Shift+Tab til Organiser i menylinja (antall ganger avhenger av hvilken visning dialogboksen har)
  • Pil ned for å åpne menyen
  • Trykk o for å gå til Oppsett
  • Valgene kan nå skrus av (eller på) ved å trykke D for Detaljrute, F for Forhåndsvisningsrute, N for Navigasjonsrute.

Slik kommer du til lista med mapper og filer

  • Ctrl+o
  • Shift+Tab to ganger for å komme til fillista/mappelista.
  • Bla mellom mappene og filene ved hjelp av piltastene eller trykk den bokstaven filnavnet begynner med, trykk Enter for å åpne.

Om du vet navnet på fila du vil åpne og hvor den er lagret, kan du trykke Ctrl+o og skrive hele adressen (stien) til fila i tekstfelt hvor markøren står, for eksempel c:\norsk\oppgave3.

Du kan gå et nivå opp i mappestrukturen ved å trykke Slett bakover når du står i fillista.

For å gå til Navigasjonsruta som inneholder bl.a. Hurtigtilgang, Nedlastinger, Denne PCen m.m. kan du trykke Shift+Tab når du står i fillista. Du kan bruke piltaster ned/opp i Navigasjonsruta og Enter for evt. ønsket valg. Tab vil flytte deg over fra Navigasjonsruta til fillista.

Dersom et dokument blir åpnet i beskyttet visning, for eksempel fra et vedlegg, kan du deaktivere beskyttet visning ved å trykke F6, Pil høyre/Tab (til Deaktiver beskyttet visning), Enter.

Om du skulle "rote deg bort" fra Standard filplassering vil den være tilbake neste gang Word startes.

Avslutt Word

Alt+F4 avslutter Word. Dersom dokumentet ikke er lagret, får du spørsmål om du vil lagre det først.

Lagre dokument

Den første gangen du lagrer et dokument med Ctrl+s , vil dialogboksen Lagre som komme fram og du må gi dokumentet et navn. Er dokumentet lagret fra før, vil hurtigtasten Ctrl+s lagre dokumentet på nytt under det samme navnet.

Lagre som

Dersom du vil beholde både den gamle og nye versjonen av det aktuelle dokumentet, kan du bruke funksjonstasten F12 for å åpne Lagre som. Ny versjon må få nytt navn for at en ikke skal overskrive gammel versjon.

Lukk et dokument

Ctrl+F4 lukker dokumentet. Dersom dokumentet ikke er lagret, får du spørsmål om du vil lagre det først.

Stavekontroll

Stavekontroll kan utføres på flere måter. Vi anbefaler Alt+F7. Da søker programmet til det nærmeste ordet som ikke finnes i ordlista, vanligvis framover i teksten.

(JAWS må være i strukturmodus for at metoden skal fungere.)

  • Alt+F7
  • Leselista viser første forslag i stavekontrollens alternativer
  • Esc to ganger (for å se på leselista hvilket ord i teksten som ble markert)
  • Trykk Shift+F10
  • Dersom Word har forslag til alternativ stavemåte, kan du bla med piltaster for å markere riktig ord
  • Enter
  • Dersom ordet ikke skal rettes, bla med piltaster til Legg til ordliste eller Ignorer alle. (Feil kan også rettes manuelt).
  • Enter

Stavekontrollen vil også stoppe ved ord som er korrekt skrevet, dersom disse ikke finnes i ordlista.

Velg Legg til i ordliste, slik at ordet blir godtatt ved senere bruk av stavekontrollen.

NB! For at dette skal fungere som beskrevet, må Fortløpende stavekontroll være aktivert.

Med mus

Velg kategorien Fil i Båndet, Alternativer, Korrektur. Kryss av for Fortløpende stavekontroll i gruppa Vis stave- og grammatikkontroll. Bekreft med OK-knapp.

Med tastatur

  • Alt+f
  • r for Alternativer
  • k for Korrektur
  • Alt+ø for Fortløpende stavekontroll
  • Enter

Merk tekst

Ved å bruke Shift-tasten sammen med tastene for å flytte markøren (se oversikt under Noen nyttige hurtigtaster i Word), vil merke teksten.

Eksempel Ctrl+Shift+Pil høyre merker et ord til høyre.

Shift+End merker teksten på gjeldende linje fra markørens posisjon til slutten av linja.

Sett inn gradtegn og tegn for tysk dobbel s

Sett inn grad-tegn: Alt+Ctrl+2, deretter mellomrom. Kontroller at tegnet 3568 vises på leselista. (I JAWS må du bruke Ins+3 for å slippe gjennom tastetykket Alt+Ctrl+2).

Sett inn ß: Ctrl+Shift+6, deretter s. Kontroller at punktskrifttegnet 2348 vises på leselista.

Det er også mulig å lage personlige hurtigtaster for å skrive spesialtegn. Hvis noen for eksempel synes standard hurtigtast for ß eller gradtegnet er for komplisert, kan tegnet legges inn på en ny hurtigtast. Dette er relativt komplisert, og kanskje bør læreren gjøre dette siden det er mest aktuelt å bruke mus i deler av denne prosessen. Dette gjøres under kategorien Sett inn og gruppa Symbol.

  1. Sett inn, Symbol (helt til høyre), Flere symboler
  2. Velg (normal tekst) i feltet Skrift, Latin-1-tillegg i feltet Kategori
  3. Velg gradtegnet (tegnet til venstre for ±)
  4. Velg knappen Hurtigtast (der er Alt+Ctrl+2, mellomrom tilordnet)
  5. Trykk ønsket hurtigtast, for eksempel Ctrl+Shift+g
  6. Avslutt ved å velge Tilordne-, Lukk- og Lukk-knapp
Bilde: Dialogboks spesielle tegn
Dialogboks for å sette inn spesielle tegn

Skriv ut dokument

Ctrl+p åpner dialogboksen Skriv ut. Fokuset er på Skriv ut, og ved å trykke Enter, starter utskriften. Vil du ha flere eksemplarer av utskriften, trykk Tab (eller Pil høyre) for å komme til feltet Eksemplarer, skriv antall, trykk deretter Enter. Det er flere felt i dialogboksen, hvor du blant annet kan velge skriver (dersom du har tilgang til flere), om du vil skrive ut alle eller bare noen sider, om du vil skrive ut på begge sider osv. Bruk Tab for å komme til disse feltene. Etter at du har gjort de innstillingene du ønsker, må du bruke Shift+Tab for å bla tilbake til Skriv ut, Trykk Enter for å starte utskrift.

For utskrift i punktskrift på punktskriver er det egne kommandoer i Word avhengig av hvilket konverteringsprogram som benyttes. Dette er omtalt under Utskrift i punktskrift.

Søk etter ord, tegn eller lignende

Ctrl+b aktiverer søkefunksjonen i Word (Navigasjon).

  • Ctrl+b for å åpne Søk
  • Skriv inn det du vil søke etter
  • Enter
  • Esc for å lukke Søk og gå tilbake til teksten
  • Pil høyre for å fjerne markeringen av søkeordet

Ctrl+b åpner Navigasjonsruta og denne lukkes automatisk etter søket, forutsatt at den er deaktivert (se Deaktivere Navigasjonsrute).

Ctrl+PgDn / Ctrl+PgUp gjentar søk på samme søkeord fremover/bakover i teksten.

Søk og erstatt ord, tegn eller lignende

Søk og erstatt-funksjonen er nyttig dersom du vil endre et ord eller tegn i teksten.

  • Ctrl+h åpner dialogboksen Søk og erstatt, skrivemerket står i feltet Søk etter
  • Skriv inn det du vil erstatte
  • Tab for å flytte til feltet Erstatt med, skriv ord eller tegn som skal settes inn
  • Word søker nå i teksten og stopper ved første sted ordet finnes. Markøren står fremdeles i dialogboksen.
  • Ctrl+Tab for å flytte markøren fra dialogboksen til teksten. Du vil som regel se nok av teksten til å vurdere om du vil erstatte teksten.
  • Ctrl+Tab for å komme inn i dialogboksen Søk og erstatt igjen
  • Det er nå tre alternativer: Alt+r for Erstatt, Alt+a for Erstatt alle eller Alt+n for Søk etter neste
  • Når du har søkt gjennom hele teksten, kommer det en dialogboks som forteller at Word er ferdig med å søke i dokumentet
  • Enter, og du er tilbake i teksten

Les mer om bruk av Word under Arbeidsteknikk ved bruk av leselist og Tilpasning av tekst for lesing med leselist.

Noen nyttige hurtigtaster i Word

I lista finner du ei alfabetisk liste over hurtigtaster du ofte har bruk for.

Skjermleserprogrammene har også egne hurtigtaster for Office-programmene. De mest brukte er omtalt i kapitlene for hvert enkelt skjermleserprogram.

  • Angre siste handling Ctrl+z
  • Avslutt Word Alt+F4
  • Bytte mellom åpne Word-dokumenter Ctrl+F6
  • Endre skriftstørrelsen Ctrl+Shift+p
  • Endre skrifttypen Ctrl+Shift+f
  • Fet, kursiv, understreket tekst Ctrl+f/ Ctrl+k/ Ctrl+u
  • Kladdevisning (Normalvisning) Ctrl+Alt+n
  • Klipp ut merket tekst Ctrl+x
  • Kopier merket tekst Ctrl+c
  • Lagre dokument med nytt navn / ny plassering F12
  • Lagre dokument med samme navn Ctrl+s
  • Lim inn tekst Ctrl+v
  • Lim inn utvalg Ctrl+Alt+v
  • Linjeavstand Ctrl+1 (2 for dobbel og 5 for 1,5)
  • Lukk dokument Ctrl+F4
  • Merk alt Ctrl+a
  • Nytt dokument Ctrl+n
  • Skriv ut Ctrl+p
  • Søk i dokumentet Ctrl+b
  • Åpne dokument Ctrl+o
  • Åpner Filmenyen Alt+f

Hurtigtaster for navigasjon (Flytt markøren)

  • Ett tegn til venstre/høyre Pil venstre/Pil høyre
  • Ett ord til venstre /høyre Ctrl+Pil venstre/ Ctrl+pil høyre
  • Til begynnelsen/slutten av linjen Home/End
  • En side opp/ned PgUp/PgDn
  • Til toppen/slutten av dokumentet Ctrl+Home/Ctrl+End
  • Til neste/forrige element i dialogboks Tab/Shift+Tab

Excel

Regneark kommer som en del av matematikkfaget allerede i barneskolen, og Excel fungerer godt med skjermleser. Vi anbefaler også Excel som kalkulator for synshemmede elever. For at programmet skal være så enkelt som mulig å bruke med leselist, må det gjøres noen tilpasninger.

Innhold i dette kapitlet:

Anbefalte innstillinger av Excel

Følgende innstillinger bør gjøres:

  1. Skru av Autokorrektur
  2. Filplassering
  3. Hvordan unngå at skrivemerket flytter seg etter Enter
  4. Autofullfør formel og skjermtips for funksjoner
  5. Slå av Startskjerm og Backstage

Innstillingene gjøres i kategorien Fil.

1. Skru av Autokorrektur

Alternativer for autokorrektur ligger under Korrektur. De fleste funksjonene under fanene Autoformat bør slås av.

Slå av autokorrektur med mus

Velg kategorien Fil (Fil-menyen), Alternativer, Korrektur, knappen Alternativer for autokorrektur. Alle funksjonene under fanene Autokorrektur, Fortløpende autoformatering og Matematisk autokorrektur bør slås av. Bekreft innstilling med OK-knapp.

Slå av autokorrektur med tastatur

  • Alt+f
  • r (for Alternativer)
  • k (for Korrektur)
  • Tab (for å komme til knappen Alternativer for autokorrektur eller Alt+. (punktum) for å åpne valget direkte)
  • Enter for å åpne Alternativer for autokorrektur
  • Ctrl+Tab for å bla til fanen Autokorrektur dersom denne ikke er i fokus, Shift+Tab for å flytte skrivemerket til de fem valgene over feltet Erstatt, bla gjennom valgene med Pil opp, bruk Mellomrom for å fjerne eller sette hake for et valg
  • Esc for å gå ut av dialogboksen Alternativer for autokorrektur

2. Filplassering

Det er en fordel at elevens maskin er stilt slik at filene lagres automatisk i en mappe eleven kjenner og vet hvor finnes. Eksempelvis er det mange som ønsker at filer skal lagres i skylagring eller fast mappe på PC-en. Fordelen med skylagring er at den kan speiles til en annen datamaskin eleven benytter og åpner for muligheten for samskriving og deling av dokumenter.

Endre standard filplassering med mus

Velg kategorien Fil (Fil-menyen), Alternativer, Lagre. Skriv stien til mappa du vil skal være standard under feltet Standard filplassering (tips: kan kopiere fliste fra Word for samme lagringsplass). Bekreft valgene med OK-knapp.
Har du et lite skjermbilde ligger Alternativer for Word under Fil, Mer...

Endre standard filplassering med taster

  • Alt+f
  • r (for Alternativer)
  • l (for Lagre)
  • Tab
  • Alt+a for Standard filplassering (Du hopper direkte til rett felt i høyre kolonne)
  • Skriv inn stien til mappa du vil skal være standard (tips: kan kopiere fliste fra Word for samme lagringsplass)
  • Bekreft med Enter

3. Hvordan unngå at skrivemerket flytter seg etter Enter

Ved bruk av leselist, er det ugunstig om skrivemerket flyttes fra cella du skriver i når du trykker Enter etter en regneoperasjon.

Slå av med mus

Velg kategorien Fil (Fil-menyen), Alternativer, Avansert, fjern haken ved feltet Flytt merket område når Enter er trykket. Bekreft innstilling med OK-knapp.

Slå av med taster

  • Alt+f
  • r (for Alternativer)
  • a (for Avansert)
  • Tab (eller Alt+f for å komme til feltet Flytt merket område når Enter er trykket)
  • Mellomrom for å fjerne haken
  • Enter for å bekrefte

4. Autofullfør formel og skjermtips for funksjoner

Når Autofullfør formel er aktivert vil Excel prøve å vise funksjoner og definerte navn ved skriving av celleformler. Dette kan påvirke hva som vises på leselista, og hvordan skriving av formel oppleves og bør derfor slås av.

Med mus

Velg kategorien Fil (Fil-menyen), Alternativer, Formler. I feltet Arbeide med formler skal haken ved Autofullfør formel fjernes.

Med tastatur

  • Alt+f
  • r (for Alternativer)
  • f (for Formler)
  • Tab
  • Alt+l (fjerner også haken automatisk)
  • (Mellomrom for å aktivere/fjerne haken)
  • Enter for å bekrefte

Skjermtips for funksjoner vil vise foreslått funksjoner i en liste når formel skrives i cella. Også dette kan påvirke hva som vises på leselista, og hvordan skriving av formel oppleves og bør derfor slås av.

Med mus

Velg kategorien Fil (Fil-menyen), Alternativer, Avansert. Under feltet Visning fjernes haken i Vis skjermtips for funksjoner.

Med tastatur

  • Alt+f
  • r (for Alternativer)
  • a (for Avansert)
  • Tab
  • Alt+m to ganger (står da på Vis skjermtips for funksjoner)
  • Mellomrom for å fjerne haken
  • Enter for å bekrefte

5. Slå av Startskjerm og Backstage i Excel

Slå av Startskjerm med mus

Velg kategorien Fil (Fil-menyen), Alternativer, Generelt, Oppstartsalternativer, fjern haken ved Vis Startskjermen når dette programmet starter.

Slå av Startskjerm med hurtigtaster

  • Alt+f
  • r (for Alternativer)
  • Du står i gruppa Generelt
  • Tab for å komme til valgene i Generelt
  • e for å fjerne haken ved Vis startskjermen når dette programmet starter
  • Enter for å bekrefte valget

Slå av Backstage med mus

Velg kategorien Fil (Fil-menyen), Alternativer, Lagre, fjern haken ved Ikke vis Backstage når jeg åpner eller lagrer filer med hurtigtaster, bekreft med OK.

Slå av Backstage med hurtigtaster

  • Alt+f (åpner filmenyen)
  • r (for Alternativer)
  • l (for Lagre)
  • Tab for å komme til gruppa Lagre arbeidsbøker
  • å for å fjerne/legge til haken Ikke vis Backstage når jeg åpner eller lagrer filer med hurtigtaster (mellomrom for å evt. velg avkrysset)
  • Enter for å bekrefte valget

Excel brukt som kalkulator

Excel fungerer godt som kalkulator. Om matematikkoppgaven skrives i Word, kan utregningen gjøres i Excel. Husk at utregningen i Excel må starte med =.

Eksempel:

  1. Åpne Word og Excel
  2. Skriv regnestykket i Word. Eksempel 75 *5 =
  3. Skift til Excel (Alt+Tab)
  4. Skriv regnestykket etter = i celle A1 (eller kopier og lim inn regneuttrykket uten = fra Word), slik =75*5
  5. Trykk Enter for at Excel skal regne ut. (bruk F2 dersom du vil se formelen i den aktuelle cellen)
  6. Kopier (Ctrl + c) eller klipp ut (Ctrl+x) svaret. Skift deretter tilbake til Word (Alt+Tab)
  7. Lim inn (Ctrl+v) svaret etter likhetstegnet, 75 *5 =375

Skrivemåter i Excel

RegneoperasjonEksempel
Addisjon =5+5
Subtraksjon=6-2
Multiplikasjon=5*4
Divisjon=20/5
Prosent=200*5%
Kvadratrot=rot(25)
Potens=5^2 (Shift+tøddel, mellomrom)
Logaritme=log(25)
Pi (gir tallet 3,14.....)=pi()

Det er unødvendig og svært tungvint å bruke formellinja for å legge inn formler når du bruker leselist. Formler kan skrives inn i en hvilken som helst celle ved å skrive = først, for eksempel =a1*b1.

Bilde: Formellinja i Excel
Formellinja i Excel

Vil du finne summen av cellene a1, a2 og a3 og få svaret i a4, skriver du for eksempel =summer(a1:a3) i a4 (NB! Kolon).

Vil du summere kun cellene a1 og a3, skriver du for eksempel:

=summer(a1;a3) (NB! Semikolon)

For å angi absolutte referanser, må en sette $ (AltGr+4) foran rad- og/eller kolonnereferansen.

Excel brukt som regneark

Regneark er to-dimensjonale, og det er krevende å ha oversikt over både rader og kolonner. I tillegg kan Excel vise informasjon om innholdet i den cella hvor skrivemerket står i en annen del av skjermbildet. Dette gjelder for eksempel Formellinja, som vises mellom regnearket og Båndet (dersom den er aktivert). Seende har oversikt over hele skjermbildet og kan lett sjekke for eksempel en kolonneoverskrift eller hvilken formel som står i ei celle, det kan ikke leselistbrukeren. Det er mulig å få tilgang til slik informasjon også med leselist, derfor er det viktig å beherske de virkemidler som kan brukes for å få ekstra informasjon

  1. Bruke innstillinger på leselista
  2. Bruke syntetisk tale
  3. Bruke kommandoer i skjermleserprogrammet

Syntetisk tale

Det er nyttig å bruke talen til hjelp i Excel, spesielt når du skal lære noe nytt om programmet eller skal bruke større regneark. Talen gir mer informasjon enn det som kommer fram på leselista; for eksempel at ei celle inneholder en formel selv om leselista bare viser et tall. En arbeidsteknikk hvor du raskt kan veksle mellom bare å bruke leselista og å bruke talen til hjelp i de situasjonene dette er tjenlig, bidrar til at du kan bruke programmet mer effektivt.

Nyttige hurtigtaster

  • Angre siste handling Ctrl+z
  • Avslutt Excel Alt+F4
  • Bla ett skjermbilde ned PgDn
  • Bla ett skjermbilde opp PgUp
  • Bla til forrige ark Ctrl+PgUp
  • Bla til neste ark Ctrl+PgDn
  • Bytt mellom åpne bøker Ctrl+F6
  • Flytt celle/tegn til høyre Pil høyre
  • Flytt celle/tegn til venstre Pil venstre
  • Flytt mellom ulåste celler i beskyttet ark Tab
  • Flytt til begynnelsen av raden Home
  • Flytt til celle A1 Ctrl+Home
  • Flytt til siste celle (nederst til høyre) Ctrl+End
  • Flytt til siste celle på raden som ikke er tom End, Enter
  • Flytt til siste cellen i regnearket End, Home
  • Formater celle Ctrl+1
  • Gå til Ctrl+g
  • Klipp ut merket tekst/element Ctrl+x
  • Kopier merket tekst/element Ctrl+c
  • Lag nytt ark Shift+F11
  • Lagre Ctrl+s
  • Lim inn Ctrl+v
  • Lukk regneark Ctrl+F4
  • Merk alt Ctrl+a
  • Merk hele kolonnen Ctrl+Mellomrom
  • Merk hele raden Shift+Mellomrom
  • Nytt regneark Ctrl+n
  • Rediger celle og vis eventuell formel F2
  • Skriv ut Ctrl+p
  • Slå sluttmodus på/av End
  • Tallformat med to desimaler, tusenskille og - for negative tall Ctrl+!
  • Åpne Ctrl+o

Shift-tasten kombinert med tastekombinasjonen for å flytte markøren, vil merke teksten/cellene.

  • Ctrl+d Fyll nedover (i merket område)
  • Ctrl+r Fyll mot høyre (i merket område)
  • Ctrl+Shift+F3 Lag navn fra rad- og kolonneetiketter
  • Alt+= Autosummer
  • Ctrl+' Kopier formelen fra cellen over
  • Ctrl+" Kopier verdien fra cellen over

Excel brukt med skjermleserprogrammet JAWS

Dette avsnittet viser noen nyttige innstillinger og kommandoer i JAWS som kan gjøre det lettere å ha oversikt over regnearket. Vi anbefaler å slå på talen, siden mye av hjelpen fra JAWS gis fra talen.

Innstillinger av Strukturmodus

Leselista kan stilles i flere visningsmodi. For at JAWS skal vise tekst på leselista i Excel, må JAWS være i Strukturmodus. Strukturmodus er standard i dag, men skulle JAWS være i linjemodus kan du skifte slik: Når Excel er åpen velges Setting Center med JAWS-tast+6. Skriv inn "modus" og velg Strukturmodus i valget Leselistmodus i lista nedenfor. Trykk Enter for å lagre innstillinga.

Når JAWS er i Strukturmodus, vises informasjon kun om den cella en står i, ikke nabocellene. Både cellereferansen, innholdet og eventuell formel vises. For å vise en hel rad på leselista gjøres

Når Excel er åpnet

  • JAWS-tast+v - Quick settings
  • Under Valg for punkt
  • Punkt modus - settes til Aktuell rad (default er Aktuell celle)

Hjelpenivå på talen

Du kan bestemme ulike hjelpenivåer for talen. I Excel er det en fordel med mest mulig hjelp. Hjelpenivået bør følgelig settes høyest mulig. Ha Excel åpent, trykk JAWS-tast+V, og velg Hjelpenivå til Begynnernivå.

Celleadresser

Når en bruker piltastene for å bevege seg fra en celle til en annen, leser talen adressen til cellen en går til. En kan også trykke JAWS-tast+c for å få lest adressen til cellen markøren står på.

Formel i celle

Når du går med piltastene til en celle som inneholder en formel, vil talen lese "Har formel". Trykk F2 for å lese formelen på leselista.

Tilgjengelige ark

Med kommandoen Ctrl+Shift+s får eleven en liste med arkene som finnes i arbeidsboka. Du kan bruke Piltastene og Enter for å velge ark.

Slippe gjennom tastetrykk

Det kan skje at en Windows-kommando ikke virker som forventet fordi JAWS bruker samme tastekombinasjon til en annen kommando. JAWS kan ignorere tastetrykket ved at en først trykker JAWS-tast+3 (3 er her 3-tallet på det vanlige tastaturet) etterfulgt av den ønskede kommandoen.

Skjermutsnittet

For å få lest skjermkoordinatene til den delen av regnearket som vises i skjermbildet: Alt+Shift+v.

Excel brukt med skjermleserprogrammet SuperNova

Noen viktige innstillinger.

Fysisk modus

Standard visning i SuperNova er Logisk modus. Da vises bare innholdet i den aktive cella på leselista. I Fysisk modus vises hele raden. Du skifter modus med Venstre Ctrl+Venstre Shift+9.

Som standard er cellene i Excel formatert slik at tekst blir venstrestilt i cella mens tall blir høyrestilt. I Fysisk modus blir den aktive cella markert med punkt 7 og 8 helt til venstre mens et tall vil stå til høyre, Dersom det står 12 i A1 og 13 i B1 og SuperNova har fokus i B1, vil punkt 7 og 8 stå rett etter det høyrestilte 12-tallet i A1.

Vise tomme celler

Tomme celler vises vanligvis ikke i Fysisk modus. Denne funksjonen bør skrus på:

Åpne SuperNova kontrollpanel med Ctrl+mellomrom, Punkt (Alt+p), Layout (L), Innstillinger (i), Vis tomrom (v aktiverer valget direkte), Punkt pr. tomrom (p), øk verdi til 20 med pil opp, Enter for å bekrefte.

Opplistinger av elementer

SuperNova har en funksjon som lager en oversikt over ulike elementer i det aktive programmet. For Excel kan dette være nyttig for å få ei liste over arkene i ei Excel-bok, for deretter å velge det arket du ønsker.

Hurtigtast CapsLock+Tab. Nå kommer ei liste som inneholder oversikt over hvilke elementer SuperNova fant. Velg det som ønskes og trykk Enter.

I store regneark kan SuperNova bruke lang tid å lage lista over elementene, derfor kan en alternativ og raskere metode i Excel være aktuell for å få oversikt over arkene

Alt+h, af (for Format), p (for flytt eller kopier ark).

Kommandoen åpner dialogboksen Flytt eller kopier og er laget for dette formålet, men dialogboksen kan like gjerne brukes til å bla gjennom oversikten over arkene.

Slippe tast gjennom SuperNova

Av og til bruker SuperNova de samme hurtigtastene som et annet program. Da virker ikke hurtigtasten i programmet, fordi SuperNova prioriteres. For å si til SuperNova at "du skal ikke bry deg om neste tastetrykk", trykk Venstre Ctrl+7. Kommandoen gjelder bare for ett tastetrykk.

Noen vanlige spørsmål

  • Hvordan vises kolonnene på leselista? Eleven sier hun bare får informasjon om raden hun er på, men at hun ikke ser hvilken kolonne hun er i.
    • Her må du enten bruke strukturmodus eller talen.
  • Hvordan kan leselista vise formlene som ligger i en celle? Eleven ser bare resultatet (det vil si tallet som vises på skjermen) og ikke formelen.
    • Bruk F2 (Excel-kommando) for å sette cella i redigeringsmodus, du ser formelen og kan gjøre endringer. Trykk Enter eller F2 på nytt for å gå ut av redigeringsmodus. Bruker du strukturmodus, vises formelen direkte uten F2, men du kan ikke redigere i den.
  • Hvordan er generelt sammenhengen mellom celle og det feltet du skriver formlene inn i? Eleven synes det er vanskelig å vite hvilke celler hun skal kopiere inn en formel i når hun ikke ser formlene.

PowerPoint

De vanligste funksjonene i programmet kan utføres med hurtigtaster. Vi beskriver framgangsmåter for å vise og lage presentasjoner.

Innhold i dette kapitlet:

Anbefalte innstillinger for PowerPoint

Følgende innstillinger bør gjøres:

  1. Slå av Startskjerm og Backstage
  2. Skru av Autokorrektur
  3. Filplassering

Innstillingene gjøres i kategorien Fil.

1. Slå av Startskjerm og Backstage

Slå av Startskjermen med mus

Velg kategorien Fil (Fil-menyen), Alternativer, Generelt. Fjern haken for Vis Startskjermen når dette programmet starter i gruppa Oppstartsalternativer. Har du et lite skjermbilde ligger Alternativer for PowerPoint under Fil, Mer...

Slå av Startskjermen med hurtigtaster

  • Alt+f (åpner filmenyen)
  • r (for Alternativer, generelt)
  • Alt+e fjerner haken i feltet Vis startskjermen når dette programmet starter
  • Hvis haken ikke fjernes med Alt+e, kan du brukemellomrom for å slå av/på valget
  • Enter for å bekrefte innstillingen

Slå av Backstage med mus

Velg kategorien Fil (Fil-menyen), Alternativer, Lagre. Kryss av for valget Ikke vis Backstage når jeg åpner eller lagrer filer i gruppa Lagre presentasjoner. Bekreft innstilling med OK-knapp. Har du et lite skjermbilde ligger Alternativer for PowerPoint under Fil, Mer...

Slå av Backstage med hurtigtaster

  • Alt+f (åpner filmenyen)
  • r (for Alternativer, generelt)
  • l (for Lagre)
  • Alt+å for hake av i feltet Ikke vis Backstage når jeg åpner eller lagrer filer med hurtigtaster
  • Enter for å bekrefte innstillingen

2. Slå av autokorrektur

Slå av Autokorrektur med mus

Velg kategorien Fil (Fil-menyen), Korrektur, Alternativer for autokorrektur. Alle funksjonene under fanene Autokorrektur, Fortløpende autoformatering og Autoformat bør slås av. Bekreft innstilling med OK-knapp. Har du et lite skjermbilde ligger Alternativer for PowerPoint under Fil, Mer...

Slå av Autokorrektur med hurtigtaster

  • Alt+f (åpner filmenyen)
  • r (for Alternativer)
  • k (for Korrektur)
  • Tab (for å komme til knappen Alternativer for autokorrektur)
  • Enter for å åpne Alternativer for autokorrektur
  • Bruk Tab for å bla gjennom valgene i hver fane, bruk Mellomrom for å fjerne eller sette kryss for et valg, bruk Ctrl+Tab for å bla til ny fane. Det er viktigst å skru av Alternativene i Autokorrektur, Fortløpende autoformatering og Autoformat
  • Enter for å bekrefte innstillingen
  • Esc for å gå ut av dialogboksen Alternativer for PowerPoint

3. Filplassering

Det er en fordel at elevens maskin er stilt slik at filene lagres automatisk i en mappe eleven kjenner og vet hvor finnes. Eksempelvis er det mange som ønsker at filer skal lagres i skylagring eller fast mappe på PC-en. Fordelen med skylagring er at den kan speiles til en annen datamaskin eleven benytter og åpner for muligheten for samskriving og deling av dokumenter.

Endre standard filplassering med mus

Velg kategorien Fil (Fil-menyen), Alternativer, Lagre. Skriv stien til mappa du vil skal være standard under feltet Standard filplassering (tips: kan kopiere fliste fra Word for samme lagringsplass). Bekreft valgene med OK-knapp.
Har du et lite skjermbilde ligger Alternativer for Word under Fil, Mer...

Endre standard filplassering med taster

  • Alt+f
  • r (for Alternativer)
  • l (for Lagre)
  • Tab
  • Alt+a for Standard filplassering (Du hopper direkte til rett felt i høyre kolonne)
  • Skriv inn stien til mappa du vil skal være standard (tips: kan kopiere fliste fra Word for samme lagringsplass)
  • Bekreft med Enter

Lage en presentasjon

I standardoppsettet for PowerPoint, inneholder første lysbilde feltene Tittel og Undertittel. Senere lysbilder i samme presentasjon inneholder feltene Tittel og Tekst, der Tekst er en punktmerket liste.

Lysbilde med tittel og tekst

  • Åpne PowerPoint
  • PowerPoint åpner automatisk et lysbilde med oppsettet Tittellysbilde
  • Trykk Tab for å flytte markøren til feltet for tittel
  • Skriv inn tittel (automatisk redigeringsmodus) og trykk Esc for å gå ut av redigeringsmodus
  • Trykk Tab for å flytte markøren til feltet for undertittel
  • Skriv inn undertittel og trykk Esc for å gå ut av redigeringsmodus
  • Trykk Ctrl+m for å åpne et nytt lysbilde (talen sier lysbilde 2)
  • Trykk Tab for å flytte markøren til feltet for tittel
  • Skriv inn tittel på lysbildet (automatisk redigeringsmodus) og trykk Esc for å gå ut av redigeringsmodus
  • Trykk Tab for å flytte markøren til feltet for tekst. Dette blir første punkt i en punktmerket liste
  • Skriv inn tekst
  • Trykk Enter for å lage et nytt punkt i lista
  • Gjenta de to punktene over til lysbildet er ferdig
  • Trykk Ctrl+m for å åpne et nytt lysbilde (talen sier lysbilde 3)

Sette inn bilde

Vi anbefaler at alle filer (bilder, lydklipp, video m.m.) som skal settes inn i presentasjonen, ligger i samme mappe før du begynner å lage presentasjonen.

  • Plasser markøren der du vil sette inn bildet (ikke i tittelen til lysbilde). Trykk Alt for å flytte fokus til Båndet, velg Sett inn (k)
  • B2 for bilde
  • e for Denne enheten
  • Naviger til bildefila i dialogboksen på vanlig måte, finn ønsket fil og bekreft med Enter. Ved å høyreklikke (Shift+F10) på bildet kan du formatere bilde ved blant annet å legge til alternativ tekst som talen vil gjengi ved visning

Sette inn lydklipp

  • Plasser markøren der du vil ha lydfila på lysbildet
  • Trykk Alt for å flytte fokus til Båndet, velg Sett inn (k)
  • l for lyd
  • p for Min PC
  • Naviger til bildefila i dialogboksen på vanlig måte, finn ønsket fil og bekreft med Enter

Vise en presentasjon

  • Trykk F5 for å starte visningen av presentasjonen
  • Trykk Pil ned for å lese innholdet på lysbildet
  • Trykk Mellomrom for å bytte til neste lysbilde
  • Talen leser opp hele bildet om du ikke stopper den (eller slår den midlertidig av med Ins+mellomrom, s i JAWS og med Ctrl+0 i SuperNova)
  • Teksten vises i punkt på leselista (leselistviseren viser ikke innholdet i lysbildet)
  • Trykk Esc for å avslutte framvisningen

Ved å trykke Shift+F10 åpner du en meny som kan brukes til å navigere i bildene i PowerPoint-fila Viktige valg er Neste og Forrige.

For å bla i lysbildene i visningsmodus kan du bruke Ctrl+s og piltaster eller nr. på lysbildet.

Konvertere PowerPoint-presentasjon til tekst

Om du vil lese teksten på alle lysbildene i en presentasjon som en sammenhengende tekst, kan den konverteres til et Word-dokument:

  • Åpne fila i PowerPoint, og bruk funksjonen Lagre som (F12)
  • Velg filtype Disposisjon/RTF
  • Alt+g for å lagre (endre eventuelt filnavn)

Fila har fortsatt store skrifttyper og en del koder. For å renske ut dette, gjør du slik :

  • Åpne den lagrede fila (RTF-fila) i Word
  • Merk innholdet med Ctrl+a.
  • Klipp ut med Ctrl+x.
  • Trykk Ctrl+Alt+v for å åpne dialogboksen Lim inn utvalg.
  • Velg Uformatert tekst, trykk Enter.
  • Lagre fila på nytt

Noen hurtigtaster i PowerPoint

  • Avslutte redigeringsmodus Esc
  • Avslutte visning av en presentasjon Esc
  • Bla i lysbilder i visningsmodus Ctrl+s
  • Flytt fokus til elementene på et lysark Tab
  • Gå til neste lysbilde Mellomrom
  • Lagre presentasjon i redigeringsmodus Ctrl+s
  • Lagre som F12
  • Ny presentasjon Ctrl+n
  • Nytt lysbilde Ctrl+m
  • Starte redigeringsmodus Enter
  • Starte visning av en presentasjon F5

Outlook

Microsoft Outlook er en del av Microsoft 365 og er et stort og avansert e-postprogram med tilleggsfunksjoner som for eksempel kalender med avtaler og påminnelser. Programmet kan styres ved hjelp av hurtigtaster.

Tilpasning av Microsoft Outlook

Skjermbildet i Microsoft Outlook bør forenkles for at leselistbrukeren skal kunne arbeide mest mulig effektivt. Når programmet startes, bør Innboks vises som standard. Andre mapper bør være tatt bort fra skjermbildet. Dette gir et mer oversiktlig og ryddig skjermbilde å finne fram i. Dersom en ønsker å bruke andre mapper enn Innboks, kan disse lett nås med hurtigtasten Ctrl+y.

Direkte oppstart i Innboks

  • Alt+f (for å åpne Fil-menyen)
  • r for Alternativer
  • a for Avansert
  • Trykk Tab (fire ganger eller Alt+j) til du kommer til knappen Bla gjennom... ("Start Outlook i denne mappen". Her er oftest Innboks valgt som standard. Hvis ikke, trykker du på Bla gjennom... og velger Innboks i mappelista som dukker opp.)
  • Enter
  • Pil ned til OK-knappen. (Tab kan også brukes, men gir vesentlig flere tastetrykk.)
  • Enter

Forenkling av programvinduet

Programvinduet kan gjøres noe mer oversiktlig ved å ta bort enkelte elementer. Dette kan gjøres ved å velge Komprimert visning i båndmenyen. Gjør slik:

  • Alt+n(Visning)
  • Pil ned til Endre visning
  • Enter (Tastekombinasjonen Alt+n c v åpner Endre visning direkte.)
  • Velg Komprimert
  • Enter

Båndmenyen kan skjules eller hentes fram etter behov. Dette gjøres med kommandoen Ctrl+F1.

Skrive og sende en e-post

Når du står i Innboksen, gjør du følgende:

  • Ctrl+n for ny e-post. Markøren står i til-feltet
  • I Til-feltet skriver du e-postadressen til den som skal ha e-posten
  • Trykk Tab to ganger til du kommer til Emnefeltet (dersom ingen skal ha kopi)
  • I Emnefeltet skriver du tittelen på e-posten
  • Trykk Tab og du kommer til tekstfeltet hvor innholdet i e-posten skal skrives
  • Alt+s eller Ctrl+Enter for å sende e-posten

For e-postmottakere du bruker ofte er det greit å legge inn navn og e-postadresse i adresseboka. Da er det nok å skrive navnet til mottakeren i Til-feltet. Da slipper eleven å huske alle e-postadressene.

Legg ved fil

Når du skriver en e-post, kan du legge ved en fil på denne måten:

  • Alt eller F10
  • W eller Pil høyre for Sett inn
  • Pil ned for Legg ved fil
  • Enter (åpner en dialogboks der du kan velge fila som skal legges ved)
  • Skriv inn filnavn eller velg fil fra fillista
  • Enter

Åpne eller lagre vedlegg

Dersom du vil åpne eller lagre et vedlegg i en e-postmelding, må du først markere vedlegget. Noen skjermleserprogram har egen hurtigtast for dette. Uavhengig av skjermleser kan du gjøre slik når du har åpnet meldingen:

  • Shift+Tab (til du kommer til Melding)
  • Pil høyre
  • Programtasten (tilsvarer høyre musetast)
  • Pil ned (velg Åpne eller Lagre som, alt etter hva du vil gjøre med vedlegget)

Noen nyttige hurtigtaster

AdressebokCtrl+Shift+b
HjelpF1
Gå til mappelistaCtrl+y
Gå ut av dialogboksEsc
Ny meldingCtrl+n
Send meldingAlt+s
Svar til avsenderCtrl+r
Svar alleCtrl+Shift+r
VideresendCtrl+b

Samskriving og deling i Microsoft 365

Det er fult mulig å dele filer lagret i OneDrive og samskrive i Microsoft 365 sine programmer ved bruk av skjermleserprogrammer. Å benytte disse mulighetene vil være en god måte å tenke samarbeid, inkludering og ikke minst det å kunne dele skolearbeid med både lærere og medelever på en enkel måte.

Skjermleserprogram fungerer best med skrivebordsversjonen av Microsoft 365. For en elev som bruker skjermleser, er det også mye enklere å bruke skrivebordsversjonen av Office-programmene enn å bruke nettversjonen ved deling av filer. Under anbefalte innstillinger i Word har vi beskrevet hvordan delte dokumenter (fra lenker) bør åpnes automatisk i skrivebordsprogrammene.

Dele et dokument og samskrive

For å dele filer fra skrivebordsversjonen, kan denne framgangsmåten benyttes:

  1. Åpne Word
  2. Logg på Microsoft 365 fra Word
  • Åpne Fil-menyen med Alt+f
  • Velg Konto med o (bokstaven o)
  • Velg Logg på med k
  • Skriv inn brukernavn og passord i neste dialogboks
    Det kan nå opprettes dokumenter som lagres i ønsket mappe. Det er ikke behov for å logge ut av kontoen
  1. Dokumentet må være åpent i Word (skrivebordsversjon) ved deling
  2. Trykk Alt for å aktivere båndet, deretter zs for å velge Del-knapp, trykk Enter
  3. Om eleven får spørsmål om hvor eleven skal dele, velger eleven sin OneDrive-konto
  4. Siden fila er lagret og har et filnavn, kommer eleven til dialogboksen Send (Om eleven vil dele ei fil som ikke har et filnavn, kommer eleven først til dialogboksen Dokumentnavn, hvor eleven skriver inn filnavn og trykker Enter)
  5. I dialogboksen Send kobling må eleven trykke Tab til feltet hvor eleven skal skrive epostadressene til de fila skal deles med. Skriv e-postadressen, trykk Enter og legg eventuelt til flere på samme måte
  6. Trykk Tab til feltet Legg til melding, skriv eventuelt inn en kort melding til mottakerne
  7. Trykk Tab til Send-knappen, trykk Enter for å sende delingslenka
  8. Det kommer opp en dialogboks som bekrefter at lenka er sendt. Trykk Alt+F4 for å avslutte dialogboksen

Nå er dokumentet delt og alle kan skrive samtidig eller dokumentet kan brukes asynkront. Ved samskriving med skjermleserprogram vises ikke teksten andre skriver før de trykker Enter, og av og til må en hjelpe litt til ved å navigere opp og ned i teksten.

Åpne et dokument for samskriving

Informasjon om delte dokumenter blir sendt i Outlook (e-post programmet). Dersom eleven mottar en e-post med informasjon om et delt dokument, lønner det seg å bruke noen av funksjonene i skjermleseren for å arbeide så effektivt som mulig.

  1. Åpne e-posten
  2. Samle lenkene ved å trykke Ins+f7 for JAWS, CapsLock+1 for SuperNova. Velg lenka Åpne med Enter eller markørhenter
  3. Det delte dokumentet åpner seg nå i Word-online (nettversjonen). Denne fungerer dårlig med skjermleserprogram, derfor bør eleven åpne dokumentet i skrivebordsversjonen, slik:
  4. Lag en liste over knappene i skjermbildet ved å trykke Ins+f5 for JAWS, CapsLock+6 for SuperNova. Velg Åpne i skrivebordsversjon med Enter eller markørhenter

Nå kan eleven samskrive i dokumentet i skrivebordversjonen av Word som eleven er vant til å bruke. Dokumentet lagres nå automatisk.

Hvor skriver de andre i dokumentet?

Når flere redigerer i samme dokument kan en Gå til plassering for å se hvor skrivemarkøren til andre som redigerer i dokumentet samtidig er plassert.

Ved samskriving i et dokument vil en visuelt i Båndet se navnet som initialer og fargede ikon til andre som redigerer i samme dokument. I Båndet er det da mulig å holde muspekeren over ikonet for å se hvor og hvem som redigerer. Ved å klikke på «navnet» og ikonet går en til denne markøren. Under har vi beskrevet hvordan samme funksjonen kan gjøres med hurtigtaster.

Gå til plassering i et dokument

Med hurtigtaster er det mulig å se hvor andre redigerer i samme dokument ved å trykke Alt, z1, (etter hverandre), og velge Gå til plassering med piltaster opp eller ned. Trykk Enter for å velge. Er det flere som skriver i samme dokument vil de som redigerer i dokumentet representeres med z1,z2, z3 osv.

På leselista vil det være samme informasjon. Når du går til plasseringa vil teksten og navnet til den som rediger ved plasseringa vises på leselista.

For å få til samskriving i sanntid må Lagre automatisk være aktivert. Automatisk lagring aktiveres og deaktiveres med Alt, 1 (etter hverandre).

For å få bedre oversikt over teksten vil det i noen tilfeller være nødvendig å hjelpe til med piltaster opp og ned i dokumentet for å oppdatere tekst og visning.

Dele mapper i OneDrive

Dersom eleven har en mappestruktur for hvert fag, kan han bestemme hvem som skal få tilgang til den enkelte fagmappa. Den som får tilgang, kan gå inn for å lese og redigere en oppgave eller en tekst eleven har lagret. Læreren kan også legge inn filer i fagmappa, slik at eleven kan finne aktuelt lærestoff på en enkel måte. Dette er en effektiv og enkle måte å dele dokumenter mellom elev - lærer, og kan i mange tilfeller erstatte bruk av komplekse læringsplattformer.

Eleven kan dele ei mappe slik

  1. Åpne Utforsker (Win+e).
  2. Finn aktuell mappe i OneDrive (Shift+Tab og piltast til OneDrive, Enter).
  3. Når riktig mappe er funnet trykk Shift+F10
  4. Velg Del i menyen som åpner seg
  5. Da kommer eleven inn i dialogboksen Send kobling, som er beskrevet tidligere i framgangsmåten blir som i punkt 6 – 9 over

Med denne metoden er det eleven som bestemmer hvem som får tilgang til hver enkelt mappe. Eleven kan også fjerne tilgangen.

Skjermleserprogrammer

Et skjermleserprogram formidler skjerminnholdet som opplest tekst med kunstig tale (talesynteseprogram) eller som punktskrift på leselist for personer som ikke kan se skjermbildet. En skjermleser er helt nødvendig for at personer som er blinde skal kunne bruke en datamaskin. Når skjermleserprogrammet er startet, jobber det hele tiden aktivt i bakgrunnen, mens andre programmer vises på skjermen.

Det finnes flere ulike skjermlesere. Her omtaler vi de skjermleserne som brukes i Norge:

  • Windows: JAWS, SuperNova, NVDA og Skjermleser (narator)
  • Mac: VoiceOver
  • iOS: VoiceOver
  • Android: TalkBack
  • Chromebook: ChromeVox

Det er ikke mulig for et skjermleserprogram å vise grafikk og bilder. Skjermleseren kan imidlertid "læres opp" til å forstå grafiske symboler og ikoner. Dette gjøres ved at ikonene blir gjenkjent og oversatt til tekst. De fleste ikoner i de vanligste programmene er definert, men dersom eleven tar i bruk et program som skjermleseren ikke er tilpasset til, kan det hende at skjermleseren viser lite av skjermbildet. Det samme kan skje dersom nyere versjoner av standard programvare tas i bruk uten at skjermleseren er tilpasset til å samhandle med den nye versjonen.

Oppdatering av skjermleserprogrammet

Skjermleserne kommer i stadig nye versjoner for å tilpasse seg utviklingen i dataprogram generelt. For å sikre at eleven kan bruke de samme versjonene av standard programvare som lærere og medelever, er det viktig at skjermleserprogrammet holdes oppdatert hele tiden. De fleste skjermlesere har en funksjon som gjør det lett å oppdatere programvaren innenfor gjeldende hovedversjon. Oppdatering til ny hovedversjon kan være noe mer innfløkt, avhengig av hva som ligger i programlisensen.

Lenker til ulike skjermlesere:

JAWS for Windows

Trenger du generell informasjon om hva en skjermleser er og hva den gjør? Les i så fall Skjermleserprogrammer før du begynner å lese om JAWS.

Innhold i dette kapitlet:

JAWS er et skjermleserprogram for Windows som kan formidle skjerminnhold via talesyntese og punktskrift. Programmet leveres med norsk talesyntese. JAWS har ikke innebygd støtte for forstørring, men i programpakken Fusion er ZoomText integrert som forstørringsprogram der JAWS kjører som skjermleser, lenke til hurtigtaster i Fusion

Noen viktige innstillinger i JAWS

JAWS-tast

JAWS har som de fleste skjermleserprogrammer valgt en tast som brukes sammen med andre taster for å gi kommandoer til skjermleseren. Denne tasten omtales her som JAWS-tasten. Som standard innstilling er tasten Ins satt som JAWS-tast, men du kan velge CapsLock eller Scroll Lock som JAWS-tast. Flere bærbare PC-er har ikke Ins-tast, så det vil derfor i flere tilfeller være lurt å velge CapsLock som JAWS-tast (for laptop layout).
Innstillingen gjøres ved å søke på tastatur i Settings Center som er omtalt senere.

Oppstartsveiviser

JAWS har en veiviser som gjør det lett å stille inn viktige funksjoner i programmet. Denne veiviseren dukker automatisk opp første gang JAWS startes etter at programmet er installert. Trenger du Oppstartsveiviser senere, finner du den under Hjelp i JAWS hurtigmeny (JAWS-tast+j, Hjelp, Oppstartveiviser).

I Oppstartsveiviser kan du blant annet stille inn:

  • Valg om deltakelse til forbedring av Freedom Scientific Produkter (JAWS)
  • Talehastighet, tegnsetting, tastaturekko
  • Kjør JAWS innstillinger, som automatisk ved oppstart av PC og om JAWS skal kjøres i systemstatusfeltet
  • Hvilket tastaturoppsett (stasjonært eller bærbart), valg av Skjemamodus og om JAWS skal aktivere støtte for Virtuelle Båndmenyer, samt bruk av talltastaturet (NumLock) ved oppstart
  • Innstillinger for hjelpenivåer
  • Punkt -og leselistinnstillinger samt valg av språk

Disse innstillingene er også tilgjengelige fra JAWS Settings Center (JAWS-tast+6). Flere av innstillingene omtales nærmere nedenfor.

Settings Center

I Settings Center kan du stille inn mye i JAWS-programmet. Settings Center kan åpnes med JAWS-tast+6 direkte eller via JAWS-menyen:

  • Trykk JAWS-tast+j
  • Velg Verktøy
  • Velg Settings Center

Ved denne metoden åpnes Settings Center med Standard-fila åpnet. Da gjør du innstillinger for alle programmer. Om JAWS-tast+6 benyttes åpnes innstillingene for det programmet som er aktivt.

Til venstre i Settings Center er det en treoversikt med mange kategorier som har underliggende elementer. Til høyre utføres ulike valg og innstillinger. En kan navigere uten bruk av mus i kategoriene som åpnes og lukkes med høyre og venstre piltast. Du kan videre benytte piltaster opp og ned for å navigere i elementene. For å skifte fokus fra treoversikten trykkes F6 (tilbake med Shift+F6). Mellomrom benyttes til å krysse av eller på.

Bilde: JAWS Settings Center
JAWS Settings Center, her valgt med Standard (alle programmer)

I søkefeltet øverst kan du søke på kategoriene du ønsker å gjøre endring i og justere innstillingene i trefflista under. Gjelder innstillingene for alle programmer (standard) velges dette ved Ctrl+Shift+d. Har du åpnet et program, eksempelvis Google Chrome, vil innstillingene gjelde for dette programmet.JAWS Settings Center standard (alle programmer)

Slik kan du gjøre:

  • Trykk JAWS-tast+6 for å åpne Settings Center
  • Du kommer inn i et søkefelt der du kan skrive inn hva du ønsker å justere. Trykk Enter
  • Trykk Tab for å komme til trefflista for søket ditt

Her kan du gjøre ønskede valg. Trykk OK-knappen når du er ferdig for å lagre innstillingene dine. For hvert valg finnes det også en beskrivelse over hva som kan endres. Det finner du ved å trykke Tab når du står på et alternativ i trefflista.

JAWS hurtigmeny

JAWS hurtigmeny er kontrollpanelet i JAWS, der du får tilgang til alle funksjoner i programmet.

Åpne JAWS hurtigmeny ved å klikke på JAWS-ikonet eller trykk JAWS-tast+j. Første valg i JAWS-menyen er Innstillinger, Grunnleggende. En dialogboks med Generelle innstillinger åpnes. Her kan det være nyttig å være oppmerksom på følgende:

Støttemeldinger

Dersom du syns JAWS snakker for mye, kan noe justeres her. Standardinnstillingen er "Les meny og kontrollhjelp". Dersom "Slå av meny- og kontrollhjelp" velges i stedet, blir det noe mindre prat fra talesyntesen.

Hurtigtast

Her kan det også være nyttig å endre innstillingen. Ved installasjonen er det krysset av for Les alt. Det anbefales å sette denne til Av.

Start JAWS automatisk

Ved å trykke på denne får du tre valg:

  • Start JAWS i påloggingsskjermen
  • Start JAWS etter innlogging for alle brukere
  • Start JAWS for denne brukeren

Med det siste valget kan du bestemme om dette skal skje alltid, aldri eller etter innstillingen for Start JAWS for alle brukere.

Hvis du ønsker at JAWS skal startes automatisk når PC-en blir slått på, må du sette kryss i begge avkrysningsboksene.

Valg av tastatur

Her kan du velge mellom Desktop (stasjonært) og Laptop (bærbart) tastatur avhengig av hvilken PC du skal bruke. For bærbart tastaturoppsett finnes det i hjelpesystemet til JAWS oversikt over kommandoene (JAWS-tast, Hjelp, JAWS hjelpeemner, tastatur, bærbar).

Kjør JAWS fra systemstatusfeltet

Systemstatusfeltet er plassert på høyre side av oppgavelinjen (ved klokka) og inneholder ulike programikoner som viser status og varsler, eksempelvis volum og internettforbindelse. Denne innstillingen kan det være nyttig å krysse av for. Dersom du nytter Alt+Tab for å bla gjennom åpne program, vil du også komme innom JAWS dersom det ikke er avkrysset her. Når JAWS åpnes fra systemstatusfeltet vil JAWS-vinduet forsvinne av seg selv fra skjermbildet etter at innstillinger er gjort. Da slipper du å minimere JAWS-vinduet. Når JAWS kjøres fra systemstatusfeltet åpnes JAWS menyen med JAWS-tast+j.

Bilde viser menyen når JAWS kjøres fra systemstatusfeltet
Kjør JAWS fra systemstatusfeltet

Oppdatering av JAWS

Du får automatisk melding om at det er kommet en ny oppdatering innen den JAWS-Versjonen du har. Om du jobber i et nettverk, for eksempel et kommunalt nettverk, som ikke lar deg laste ned oppdateringer, kan det være greit å skru av denne meldingen. Det gjør du slik:

  • JAWS-tast+j - Åpner JAWS hurtigmeny
  • Velg Innstillinger
  • Velg Grunnleggende
  • Ta bort krysset for Automatisk melding om oppdateringer
  • Trykk på OK-knappen

Du kan selv sjekke om det finnes nye oppdateringer slik:

  • JAWS-tast+j - Åpner JAWS hurtigmeny
  • Velg Hjelp
  • Velg Sjekk etter Oppdateringer
  • Følg veiledningene u prosessen

Punktskrift og leselist

Visningsmodi

JAWS har flere måter å presentere et skjermbilde på. Her omtales de mest sentrale.

Linjemodus

I linjemodus blir skjermbildet forsøkt vist slik det ser ut på skjermen, slik at det som står på samme linje på skjermen også står på samme linje på leselista. I vanlig tekst er dette helt greit, men på skrivebordet vil en se tekster tilknyttet flere ikoner samtidig. Det kan virke forvirrende om en ikke er vant til det.

Strukturmodus

Dette er standardinnstillingen i JAWS. Strukturmodus viser mye informasjon om det elementet som er aktivt (valgt) i skjermbildet. Til et valg i en dialogboks vil en på leselista lese det aktuelle valget, men også tittelen på dialogboksen, hvilket nummer i rekka med valg elementet er, om det er avkrysset eller ikke, og så videre.

Strukturmodus må brukes i Excel. Da vises mye informasjon om den aktive cella, men cellene rundt vises ikke. Strukturmodus må også brukes i Outlook.

Vanligvis kan en skifte mellom disse modiene ved hjelp av en funksjonstast på leselista. Det vil variere fra leselist til leselist hvilken eller hvilke taster en skal bruke.

Virtuell PC-markør (Virtuell fokus)

JAWS går over til å bruke virtuell PC-markør når teksten på skjermen er i HTML-format. Det er den blant annet på Internett og i PDF-dokumenter. Når virtuell PC-markør er aktiv, vil leselistbrukeren kunne lese hele internettsider uten å «skifte» skjermbilde. Lesingen foregår ved hjelp av Pil Ned eller betjeningstastene på leselista. Det er ikke mulig å skrive tekst fra tastaturet når JAWS bruker Virtuell PC-markør. For å skrive må du skifte til skjemamodus. Virtuell fokus kan aktiveres i andre dokumentformat (f.eks. Word) med JAWS-tast+z.

Datapunkt, fullskrift og kortskrift

JAWS kan vise punktskrift på leselista både i 8-punkt (Datapunkt), fullskrift (Litterær 6-punkt) og kortskrift i nivå 1, 2 og 3. I Settings Center stilles dette slik:

  • JAWS-tast+6 - åpner Settings Center
  • Shift+Ctrl+d - Åpner Standard-innstillingene
  • Skriv Kortskrift i søkefeltet
  • Trykk Tab til treffene
  • Velg første valg, Kortskrift og trykk F6 for å komme inn i vinduet Generelt.
  • I lista for Output velger du vilken innstilling du ønsker
  • Velg OK-knappen

Valget Fullskrift vil vise teksten på leselista i 6-punkt som i ei papirbok.

Attributter

På skjermleserspråk betyr attributt et typografisk virkemiddel på tekst. De vanligste attributtene på tekst er kursiv, fet eller understreking. Under innstillinger for punkt, attributter vises en liste over hvilken tekstattributt som skal vises med punkt 7 og 8 på leselista. I utgangspunktet er Uthevet og Farge valgt. Hvis du ønsker et annet valg eller flere valg som førstealternativ, kan dette endres her.

Flashmeldinger

Flashmeldinger gir mulighet for å lese på leselista når et valg gjøres og leses med talen. Leselist flashmeldinger er korte beskjeder som vises på leselista noen sekunder. For eksempel når du trykker tasten Gå til toppen på leselista, vil dette også komme som tekst på lista. Dette kan være nyttig når du ikke bruker tale, men kan også være forstyrrende idet tekst dukker opp når noe skjer. Teksten forsvinner igjen etter en tid. Her kan du velge om slike meldinger skal vises på leselista og hvor lenge de eventuelt skal vises. Standard er at slike meldinger er skrudd på.

Hurtigtastoversikt

JAWS kan vise deg ei liste over aktuelle hurtigtaster i programmet som er aktivt:

  • JAWS-tast+w - lister opp aktuelle Windows-hurtigtaster
  • JAWS-tast+h - lister opp aktuelle JAWS-hurtigtaster

Nyttige leselistinnstillinger

I Settings Center kan du stille blant annet på følgende som gjelder leselist.

Markør

Dette valget gir deg mulighet til å endre utseende på markøren på leselista. Du velger enten PC-, JAWS eller usynlig markør, og du kan nå velge om den skal være alltid oppe, alltid nede eller blinkende. Ved valg av blinkende kan du også stille inn blinkehastighet.

Statusceller

Her gis det mulighet til å justere plassering av statusceller på leselista. Valgene er Venstre, Høyre eller Ingen. Ingen kan velges dersom du synes statuscellene er i veien når du leser på leselista.

Panorering og Tekstbryting

Hvis en ønsker at leselista kun skal vise hele ord, kan en stille inn dette ved å slå på tekstbryting. Dette valget slås på ved å søke på Panorering i Settings Center og hake av for Slå på Tekstbryting.

Markørfølging

I mange tilfeller kan det være greit å lese tekster med markørfølging. Det betyr at skrivemerket (den blinkende markøren på skjermen) følger med linje for linje når du blar deg framover i teksten med tastene på leselista.

Mange leselister har en tastekombinasjon som skrur av og på markørfølging. Dersom leselista ikke har en tastekombinasjon kan markørfølging slås på og av på følgende måte i Settings Center:

  • Søk på "aktiv m"
  • Første valget er Atkiv markør følger leselist, kryss av her
  • Velg OK

I Quicksettings kan det stilles slik:

  • Trykk JAWS-tast+v
  • Skriv i søkefeltet "Aktiv følger leselist"
  • Trykk Tab og F6 for å komme til avkrysningsboksen "Aktiv følger leselist"
  • Trykk Mellomrom for å sette eller ta bort avkrysningen. For at markøren skal følge

Leselistviseren

JAWS har et tilleggsprogram som heter Leselistviseren. Når dette programmet er aktivt, vises et vindu øverst i skjermen. I dette vinduet gjengis den teksten som til enhver tid vises på leselista.

I nyere versjoner av JAWS (2020/21) kan Leselistviseren aktiveres på flere måter. En metode er å søke på Leselistviser i Settings Center. Når Leselistviser er aktivert vil "programmet" starte automatisk sammen med JAWS og leselista. Under Vis stil kan det velges 3 ulike visningsmodus:

  • Punkt tekstvisning, viser bare visuell tekst
  • Visning av leselistpunkter, viser bare punkt
  • Leselistpunkter tekstvisning, viser punkt og tekstvisning

En annen måte å aktivere leselistviser er ved å gå til Verktøy med JAWS-tast, Verktøy, Leselist og tekstvisning, Innstillinger. Her er det mulig å gjøre flere tilpasninger av leselistviseren med bl.a. plassering, størrelse og farger. Tilpasningen av leselistviseren blir lagret til neste visning. Leselistviser startes automatisk når JAWS blir startet om den er aktivert som beskrevet over. Det er også mulig å starte leselistviser med hurtigtastene JAWS-tast+Mellomrom, b, b.

Visuell følging

I JAWS er det mulig å aktivere Visuell følging av PC markøren slik at det er lettere for omgivelsene å følge med hvor markøren (JAWS) har fokus. Denne funksjonen kan aktiveres i JAWS Settings Senter under Visuell følging og velge avkryssingen Uthev Virtuell PC markør. Det er også mulig å stille inn ønskede farger, stil, gjennomsiktighet, tykkelse og mellomrom.

Tastaturverktøyet i JAWS

Med tastaturverktøyet kan du tilordne hurtigvalg til taster på leselista eller tastaturet. Du kan åpne Tastaturverktøyet slik:

  • JAWS-tast+j - JAWS hurtigmeny
  • Velg Verktøy
  • Velg Tastaturverktøy
Bilde: Tilordne taster på leselista eller tastaturet
Tilordne hurtigvalg til taster på leselista eller tastaturet

Nå åpnes verktøyet med Default-fila. JAWS-tast+8 åpner også Tasttaturverktøyet, men med innstillinger til det programmet som er aktivt på PC-en. I dette tilfellet kan du bytte til Default i lista til venstre.Tilordne hurtigvalg til taster på leselista eller tastaturet

Når Tastaturverktøy åpnes, kommer du inn i ei liste med filer (JAWS-tast+j, Verktøy, Tastaturverktøy). Filene har samme navn som de programmene som de inneholder tilpasninger til. Disse vises i venstre spalte. I høyre spalte vises de tilpasninger som er gjort til det aktuelle programmet som er i fokus i venstre spalte. Flytt mellom høyre og venstre del med Tab-tasten.

I høyre spalte er det fire kolonner. Til venstre er det en liste over de JAWS-makroer som det er tilordnet tastetrykk til. Videre mot høyre ser du det aktuelle tastetrykket, om det er spesielt for dette programmet eller er generelt, og om det er en spesiell makro for den aktuelle leselista.

Default-fila / Standard-fila

Dette er den tastaturfila som er aktiv når JAWS åpnes. Dersom det ikke er gjort andre valg til andre program, er det innstillinger i denne fila som gjelder.

Legg til nye makroer eller tastetrykk

Det kan være aktuelt å legge en makro på en annen tastekombinasjon enn den som i utgangspunktet er satt opp. Da går du fram slik:

  • Sett fokus på aktuell makro
  • Trykk Ctrl+a for å trykke ny tastekombinasjon
  • Trykk den kombinasjonen du ønsker skal bli ny hurtigtast
  • Nå vil du se at makroen har to tastekombinasjoner listet under hverandre. Begge virker nå
  • Slett et valg ved å sette fokus på det og trykk Del

Taleinnstillinger

Innstillinger for tale kan gjøres flere steder i JAWS-programmet. Her nevnes noen av de viktigste innstillingene.

Bilde: Dialogboks Stemmeinnstillinger
Stemmeinnstillinger

Når JAWS hurtigmeny åpnes med JAWS-tast+j er Innstillinger første valg. Trykk Enter og velg Stemmer, Stemmeinnstillinger .... I denne dialogboksen kan du justere hastighet og stemmeleie på den valgte stemmen. Valget Tegnsetting er et valg som justerer hvor mange skilletegn som skal leses opp. Dersom du vil at talen skal lese alle tegn, må dette valget settes til Alle. For en som leser mye med lyd, kan valget Noen være det beste.

Tale av og på

I JAWS kan talen skrus av og på med tastekommandoen JAWS-tast+Mellomrom, og deretter s. JAWS vil da rapportere "tale ved forespørsel" og bli stille.

Gjentar du tastekommandoene, rapporterer JAWS "full tale" og begynner å snakke igjen.

Andre taleinnstillinger

I Settings Center, JAWS-tast+6, kan flere innstillinger gjøres. Her må du benytte Shift+Ctrl+d slik at endringer gjelder for alle program. Skriv i søkefeltet det du vil endre.

Tastaturekko

Her kan du velge hvordan talen skal formidle det som skrives på tastaturet:

  • Av - Talen sier ingenting når du skriver
  • Tegn - Talen sier hvert tegn du skriver.
  • Ord - Talen leser hele ordet når du trykker et tegn eller mellomrom.
  • Både tegn og ord - en kombinasjon av de to valgene over.

For nye brukere som trener på touch, kan det være greit å velge ord og tegn. For andre brukere kan en slik innstilling lett oppfattes som masete, og du kan da velge ord. Du endrer permanent via Settings Center, men dersom du ønsker å gjøre det midlertidig, kan du trykke JAWS-tast+2 (2 på vanlig tastatur) og bytte mellom de fire valgene.

Detekter språk

Søk på Detekter språk i Settings Center (JAWS-tast+6). Dersom denne er avkrysset (standard), kan JAWS bytte talesyntese for eksempel til engelsk når den finner engelsk tekst. Dette kan være ubehagelig fordi språkkodene ikke alltid er brukt på rett måte. For å få bort denne automatikken anbefales at dette valget ikke krysses av.

Dvalemodus

Ved hjelp av Dvalemodus kan en slå av talen for et program. Dette kan være nyttig ved bruk av andre programmer som også har talesyntese for å unngå doble stemmer, eksempelvis TangoTouch. Dette kan gjøres slik:

  • Start programmet det gjelder
  • Trykk JAWS-tast+6 for Settings Center
  • Skriv inn Dvalemodus i søkefeltet
  • Under dvalemodus velges «Slå på Punktdvalemodus»

NB! Er det ikke gjort innstillinger til dette programmet før, må det legges til en ny konfigurasjon. JAWS spør om du vil opprette en slik konfigurasjon, og du svarer ja.

Bytte av talespråk

Har du installert flere språk i talesyntesen, for eksempel norsk og engelsk, kan du bytte mellom disse med hurtigtasten Ctrl+Win+l. Finn det språket du vil ha og trykk Enter.

Automatisk lesing av nettsider

Ved åpning av en nettside vil JAWS sin talesyntese lese hele siden automatisk. Mange stopper denne lesinga midlertidig med å trykke venstre Ctrl. Automatikken kan slås av i JAWS Settings Senter under Leser. Avkryssingen i Dokument og Websider leses automatisk når de lastes må da tas bort.

Bruk av JAWS med Word

Med JAWS sine listeverktøy er det mulig å navigere i Word med å samle overskrifter og lenker i et dokument. Listeverktøy for overskrifter er JAWS kommandoen JAWS-tast+F6. Deretter kan overskriftene navigeres med piltaster eller ved å skrive første bokstav i overskrifta. Når du har fokus på ønsket overskrift trykkes Enter for å navigere til denne.
På samme måte vil det kunne fungere med lenker med JAWS-tast+F7.

JAWS hurtigtaster

Det er mulig å navigere i et Word-dokument ned noen JAWS-hurtigtaster dersom dokumentet er laget med overskriftstiler, tabeller, alternativ tekst på bilder og lister. Denne funksjonen skrus på/av med JAWS-tast+z (Virtuell fokus). Talen kvitterer valget med «hurtigtaster på» Da virker blant andre følgende hurtigtaster:

  • h - hopper til neste overskrift
  • 1 - hopper til neste overskrift på nivå 1
  • 2 - hopper til neste overskrift på nivå 2 osv1
  • t - hopper til neste tabell
  • l - hopper til neste punktliste
  • g - hopper til neste bilde/grafikk
  • p - hopper til neste avsnitt
  • u - hopper til neste ubesøkte lenke
  • v - hopper til neste besøkte lenke

Med Shift og bokstav hopper du motsatt vei. Det er ikke mulig å skrive når JAWS hurtigtaster er satt på!

Stavekontroll med JAWS

Når stavekontrollen er slått på i Word kan en bruke en JAWS-kommando, Alt+Shift+l, for å sjekke og rette stavefeil. Slik gjør du:

  • Alt+Shift+l - lager ei liste over alle stavefeilene i Word. Det er de ordene som har rød strek under som kommer i lista.
  • Bla med piltastene til ordet du vil rette
  • Trykk Enter og du kommer inn i dokumentet der "feilen" er
  • Rett det opp manuelt eller trykk Win2-tasten for å bruke Words stavekontroll for retting
  • Lag lista på nytt igjen med Alt+Shift+l
  • Hold på til du er fornøyd!

Skanne tekst, bilder og dokumenter med JAWS

JAWS har innebygd OCR og kan benyttes til å skanne fra papir eller til skanning av dokumenter. Se lenkene under.

Smartbilde (Picture Smart)

Med Smartbilde (Picture Smart) er det mulig å få JAWS til å gi detaljerte beskrivelser av bilder. Er du kjent med App-en Be My Eyes og herunder funksjonen Be My AI, vil beskrivelsene til PictureSmart fungere nokså likt.
Fra en skanner eller et kamera benyttes da kommandoen JAWS-tast, mellomrom, p, a når skjermleserens er i fokus på bildet.
For å beskrive en bildefil fra Windows Utforsker, benyttes kommandoen JAWS-tast, mellomrom, p, f. Bildet må da være lagret og i fokus når en utfører kommandoen.

Noen flere kommandoer med Picture Smart:

  • JAWS-tast, mellomrom, p, s : Gir en beskrivelse av hele skjermbildet
  • JAWS-tast, mellomrom, p, w : Gir en beskrivelse av gjeldende programvindu
  • JAWS-tast, mellomrom, p, b : Gir en beskrivelse av et bilde på utklippstavlen, f.eks. en PrintScreen

Nyttige hurtigtaster

Nedenfor vises noen viktige hurtigtaster i JAWS. Dette er ikke en komplett liste, men vi har tatt med hurtigtaster som brukes ofte.

Generelle hurtigtaster

I parentes under står tilsvarende hurtigtast for bærbart tastatur når dette er valgt.

JAWS hurtigmenyJAWS-tast+j
JAWS Settings CenterJAWS-tast+6 (vanlig tastatur)
JAWS-markør- (på talltastaturet)
(JAWS-tast+p) / (JAWS-tast+')
JAWS-markør til PC-markørJAWS-tast++ (+ på talltastaturet)
(JAWS-tast+;)
Kommando søkJAWS-tast+mellomrom, deretter j
Les klokkaJAWS-tast+F12
Liste over aktive programJAWS-tast+F10
Liste over hurtigtaster i aktivt programJAWS-tast+w
Liste over JAWS-kommandoer for aktivt programJAWS-tast+h
Oppdater skjermbildetJAWS-tast+Esc
PC-markør+ (på talltastaturet)
PC-markør til JAWS-markørJAWS-tast+- (på talltastaturet)
Quick Settings av JAWSJAWS-tast+v
Slipp tast gjennomJAWS-tast+3 (vanlig tastatur)
Stopp tale midlertidigCtrl
Systemdialogfeltet (lister opp programmer)JAWS-tast+F11
TastaturhjelpJAWS-tast+1 (vanlig tastatur)
Justere tastaturekko (lagres ikke)JAWS-tast+2 (vanlig tastatur)
Les tittellinja til aktivt vinduJAWS-tast+t

Taleinnstillinger

Tale av og påJAWS-tast+mellomrom, deretter s
Stopp tale midlertidigvenstre Ctrl
Endre språkCtrl+Win-tast+l
Endre stemmeprofilCtrl+JAWS-tast+s
Justere hastighet raskereAlt+Ctrl+page up
Justere hastighet saktereAlt+Ctrl+pagedown
Justere volum JAWS (2021)JAWS-tast+mellorom+v, j, pil opp/ned
Justere volum Windows (2021)JAWS-tast+mellorom+v, s, pil opp/ned

Les tekst

Tegnpil høyre/venstre NumPad 5 (JAWS-tast+,)
OrdJAWS-tast+NumPad 5 (JAWS-tast+k)
Tegn med markørNumPad 6 (JAWS-tast+.)
Ord med markørJAWS-tast+ NumPad 6 (JAWS-tast+l)
Linjepil opp/ned
Les fra her / dokumentJAWS-tast+pil ned / JAWS-tast+2 (NumPad)
Les setningAlt+NumPad 5 (JAWS-tast+h)
Les forrige setningAlt+pil opp (JAWS-tast+y)
Les neste setningAlt+pil ned (JAWS-tast+n)

Hurtigtaster i Microsoft 365

Excel

Les celleadresseJAWS-tast+c
Les formel i cellaJAWS-tast+F2
Les hvordan cellekanten ser utAlt+Shift+b
Les skjermkoordinatene til utsnittet på skjermenAlt+Shift+v
Liste over tilgjengelige arkCtrl+Shift+s

Outlook

Gå til liste over globale verktøyelementerJAWS-tast+F8
Gå til liste over vedleggJAWS-tast+a

Hurtigtaster i et nettleserprogram

Hopp til neste avsnittp
Hopp til neste avkryssingsboksx
Hopp til neste element av samme types
Hopp til neste grafikkg
Hopp til neste knappb
Hopp til neste kombinasjonsboksc
Hopp til neste landemerkeø
Hopp til neste ubesøkte lenkeru
Hopp til neste besøkte lenkev
Hopp til neste listel (L)
Hopp til neste listeelementi
Hopp til neste objekto
Hopp til neste overskrifth (nivå:1- 6)
Hopp til neste radioknappr
Hopp til neste rammem
Hopp til neste innskrivingsfelte
Hopp til neste skjemafeltf
Hopp til neste tabellt
Hopp til neste tekstområden
LenkelisteJAWS-tast+F7
OverskriftslisteJAWS-tast+F6
RammelisteJAWS-tast+F9
SkjemafeltlisteJAWS-tast+F5
Søk på aktuell sideCtrl+f
Virtuell PC-markør på/avJAWS-tast+z

For å flytte seg motsatt vei kan en benytte Shift+ønsket hurtigtast.

SuperNova for Windows

Trenger du generell informasjon om hva en skjermleser er og hva den gjør? Les i så fall Skjermleserprogrammer før du begynner å lese om SuperNova.

Innhold i dette kapitlet:

SuperNova er et skjermleserprogram for Windows i 3 forskjellige hovedutgaver:

  • Magnifier & Screen Reader formidler skjerminnhold via talesyntese og/eller punktskrift, og har innebygd forstørringsprogram. Dette gjør programmet interessant for synshemmede som kan bruke en kombinasjon av tale, punktskrift og forstørret tekst på skjermen
  • Magnifier & Speech formidler skjerminnhold via talesyntese og forstørringsprogram
  • Screen Reader formidler skjerminnhold via skjermleser

SuperNova finnes på flere språk. I de norske versjonene følger det med norsk og engelsk talesyntese, og 5 andre språk med flere stemmer.
Her omtales i hovedsak SuperNova Magnifier & Screen Reader. Forstørringsdelen og visuelle tilpasninger av programmet omtales lite her.

Noen viktige innstillinger

Nedenfor gir vi tips til hvordan du kan gjøre noen sentrale innstillinger i SuperNova-programmet. De fleste er mest nyttige dersom eleven leser punktskrift på leselist og bruker tale og eventuelt forstørring bare som støtte.

SuperNova Kontrollpanel

SuperNova Kontrollpanel gir tilgang til alle funksjoner i programmet. SuperNova Kontrollpanel åpnes ved å klikke på SuperNova-ikonet eller trykke Ctrl+Mellomrom. Kontrollpanelet har rullegardinmenyer, og fire faner; Visuell, Tale, Leselist og Media med underliggende knappevalg i hver fane. Kontrollpanelet kan betjenes ved bruk av mus, hurtigtaster eller rullegardinmenyene med Alt-tast (Fil= Alt+f, Punkt=Alt+p).

SuperNova Kontrollpanel kan også åpnes som en minimert meny uten fanene. Den aktiveres ved å trykke CapsLock+mellomrom.

Bilde: kontrollpanel har 4 faner  visuell, tale, leselist og media
SuperNova kontrollpanel med 4 faner

Start SuperNova automatisk

SuperNova kan stilles inn til å starte automatisk når PC-en slås på. SuperNova kan også starte i innloggingsvinduet hvis du ønsker det. Grunnleggende oppstartvalg kan stilles inn i Innstillingsguide (Innstillinger generelt). Mer avanserte oppstartvalg kan stilles inn ved å velge Konfigurasjon, Oppstartsvalg i menyen i SuperNova Kontrollpanel. SuperNova kan også startes med tastekommandoen Ctrl+Shift+s.

Skjul ved minimering

Denne innstillingen kan det være nyttig å krysse av for. Dersom brukeren nytter Alt+Tab for å bla gjennom åpne program, vil hun også komme innom SuperNova kontrollpanel dersom det ikke er avkrysset her. Når SuperNova åpnes fra systemstatusfeltet, vil SuperNova-vinduet forsvinne av seg selv fra skjermbildet etter at innstillinger er gjort. Da slipper brukeren å minimere SuperNova kontrollpanel selv. Vinduet forsvinner også ved å trykke Esc.

Systemstatusfeltet er plassert på høyre side av oppgavelinjen (ved klokka) og inneholder ulike programikoner som viser status og varsler, eksempelvis volum og Internettforbindelse.

SuperNova kontrollpanel kan minimeres slik:

  • Åpne SuperNova kontrollpanel med Ctrl+Mellomrom
  • Velg Konfigurasjon
  • Velg Kontrollpanel
  • Velg Skjul ved minimering
  • Velg gjerne også Minimer ved oppstart
  • Enter

Automatisk oppdatering

SuperNova har en funksjon for å installere oppdateringer automatisk innenfor gjeldende hovedversjon. Slike oppdateringer kan være feilrettinger og annet, og programmet kan settes til å installere oppdateringer uten medvirkning fra brukeren. Dette anbefales for de fleste brukere. Du kan også velge hvor ofte SuperNova skal søke etter oppdateringer. Ukentlig sjekk er tilstrekkelig. Ved installasjon skal det ikke legges til en "ny" versjon av programmet, men installere "over" den gamle. Da vi innstillingene også bli ivaretatt.

Båndmeny i Microsoft 365

Ved standard innstillinger i SuperNova vises ikke hurtigtastbokstavene visuelt når en trykker Alt+bokstav (eller F10+bokstav), men funksjonene virker likevel. Denne funksjonen kan slås på fra Avanserte innstillinger ved følgende:

  • Gå til Konfigurasjon (Alt+k)
  • Velg Avansert (v)
  • Velg Windows innstillinger
  • Velg Anbefalte innstilliger
  • Slå av "Deaktiver verktøytips når bruk av tastatur"
  • Pass på å ta bort haka «Tilbakestill når Supernova avsluttes»
  • Trykk OK

Visningsmodi

SuperNova har 2 måter og presentere et skjermbilde på leselista. I vanlig tekst (for eksempel i Word) skilles det mellom fysisk og logisk modus. Dette er to måter å posisjonere informasjonen på leselista.

Logisk modus

Dette er standard visning i SuperNova. Da viser leselista den logiske tilknytningen til tekst som er i fokus som tilsvarer det talen presenterer av informasjon.

Logisk modus viser informasjonen til det elementet som er aktivt (valgt) i skjermbildet. Eksempelvis vil SuperNova kun vise teksten på leselista og talen til det elementet som er i fokus når en navigerer på ulike elementer (ikoner) på skrivebordet.

Fysisk modus

I fysisk modus blir skjermbildet forsøkt vist linjerett på leselista, slik det ser ut på skjermen. Dette betyr at det som står på samme linje på skjermen også står på samme linje på leselista. I vanlig tekst er dette helt greit, men for eksempel på skrivebordet vil en se tekster tilknyttet flere ikoner samtidig, mens talen kun gjengir det som er i fokus. Dermed vil talen gjengi det som er i fokus, mens leselista viser mer informasjon. Det kan lett virke forvirrende om en ikke er vant til det.

Til et valg i en dialogboks vil du på leselista lese det aktuelle valget, men også tittelen på dialogboksen, hvilket nummer i rekken med valg elementet er, om det er avkrysset eller ikke, og så videre.

Fysisk modus viser følgelig mer informasjon på leselista enn logisk modus gjør.

Fysisk eller Logisk modus?

Logisk modus er standard visning i SuperNova. Om ønskelig slås Fysisk modus på i kontrollpanelet i SuperNova under Punkt, Layout, velg Fysisk modus. For å slå på Logisk modus deaktiveres Fysisk modus.

Det er mulig å bestemme hvordan Fysisk modus viser skjermutseende i kontrollpanelet i SuperNova i under Punkt, Layout, innstillinger. Her kan det bl.a. stilles inn om leselista skal vise hele ord, og om leselista skal markere starten og/eller slutten av ei linje ved bruk av Fysisk modus.

En kan veksle mellom fysisk og logisk modus med Ctrl+Shift+9. En del leselister har også tilegnet knapp til bytte av modus.

Logisk modus kan være praktisk å bruke i Excel. Da vises mye informasjon til den aktive cella, men cellene rundt vises ikke.

Lesemarkør (Virtuell markør)

SuperNova går over til å bruke lesemarkør når teksten på skjermen er i HTML-format. Det er den blant annet på Internett. Når lesemarkør er aktiv, vil leselistbrukeren kunne navigere på nettsider med tilhørende Hurtigtaster i nettlesere. Lesingen foregår ved hjelp av navigasjon med hurtigtastene eller ved hjelp av betjeningstastene på leselista. Det ikke mulig å skrive på tastaturet når SuperNova bruker lesemarkør, siden mange av tastene nå er tilordnet kommandoer. Står du i et skjemafelt kan du skrive. Er du i et Word dokument og lesemarkør er slått på, må du slå av lesemarkør for å skrive.
Lesemarkør slås på automatisk ved bruk av nettlesere, PDF filer og Daisy bøker. Om brukeren ønsker å nytte Lesemarkør i andre program, kan funksjonen skrus på/av med - (minus på numerisk tastatur). Eksempelvis kan lesemarkøren aktiveres i Word for å hoppe til neste overskrift med "h" eller lenker med "k".

Tegnet stjerne * på numerisk tastatur kan benyttes til sette lesemarkør til PC fokus. Stjerne * kan også benyttes til "å sette igjen" markøren for å kunne navigere fremover eller bakover i teksten med leselista. For å gå til markøren igjen trykkes - (minus på numerisk tastatur).
Er Supernova stilt inn på bærbart tastatur vil * tilsvare CapsLock+z og - tilsvare CapsLock+bindestrek.

Lesemarkør kan manuelt slås av/på med Ctrl+4. Den vil da ikke automatisk gå på igjen ved bruk av nettlesere, PDF filer og Daisy bøker .

Se også Internett med skjermleser

Taleinnstillinger

Innstillinger for tale kan gjøres i SuperNova kontrollpanel (fane eller rullegardinmeny Tale), i Innstillingsguide eller ved hjelp av hurtigtaster. Her nevnes noen av de viktigste innstillingene.

Bilde: Kontrollpanel som viser fanen Tale
SuperNova Kontrollpanel som viser fanen Tale

Når SuperNova kontrollpanel åpnes med Ctrl+Mellomrom, er fanen Tale andre valg i SuperNova Access Suite. Her kan du blant annet justere hastighet, stemmeleie og lydnivå på den valgte stemmen. Du kan også velge andre stemmer, om flere stemmer er installert.

Talenivå

Talenivå (Talehjelp) regulerer hvor mye informasjon talen skal formidle om skjermbildet du arbeider i. Dersom brukeren syns SuperNova snakker for mye, kan noe justeres her. Standardinnstillingen er Medium. Dersom du i stedet velger Minimum, blir det langt mindre prat.

Ved bruk av talen til lesing av dokumenter kan det bli for mange detaljer med lesing av skilletegn som fører til en lite flytende tale. Talen blir mer naturlig ved å justere hvor mye skilletegn talen skal lese. Dette kan gjøres ved å velge Tale, Tekstattributter og tall, velg så fanen Løpende lesing. Ved valget Skilletegn kan det velges mellom nivåene; ingen, noen, mange, de fleste eller alle. Talen oppleves som mer naturlig og flytende ved å velge «noen».

Stavefeil

For å hindre at talen sier "Stavefeil", som kan være nokså irriterende spesielt i begynneropplæringa, kan dette deaktiveres under Tale, Tekstattributter og tall, i dialogboksen hakes på/av for Stavefeil.

Tale av og på

Med mindre du har valgt annerledes, starter SuperNova alltid med talen på. I SuperNova kan talen lett skrus av og på med tastekommandoen Ctrl+0. SuperNova vil da si "tale av" og bli stille. Gjentas tastekommandoen, sier SuperNova "tale på" og begynner å snakke igjen.

Skriveekko

Her kan du velge hvordan talen skal formidle det som skrives på tastaturet:

  • etter hvert ord
  • etter hvert tegn
  • etter både tegn og ord
  • ingen

For nye brukere som trener på touch, kan det være greit å velge tegn og ord. For andre brukere kan en slik innstilling lett oppfattes som masete, og du kan da velge ord.
Med Capslock+ø kan du endre skriveekko uten at innstillen lagres.

Endre språk i SuperNova

For å få talesyntesen til å skifte til for eksempel engelsk tale kan en følge dette oppsettet.

Velg Tale og Stemmeinnstillinger (Alt, t, i).

Bilde: SuperNova Kontrollpanel, tale og stemmeinnstillinger
SuperNova Kontrollpanel, tale og stemmeinnstillinger

Gå til fanen Konfigurere talesyntese (bla i faner: Ctrl+tab). Deretter velges knappen Velg talesyntese. Gå til talesyntesen Vocalizer som også har UK English.

RealSpeak Solo har ikke engelsk stemme som er standard valg.

Bilde: Supernova stemmeinnstillinger
Stemmeinnstillinger, fanen Konfigurere talesyntese

Under fanen Stemmekonfigurasjon må en deaktivere Samme som skjermleser.

Bilde: Stemmeinnstillinger med fanen Konfigurere talesyntese
Stemmeinnstillinger, fanen Stemmekonfigurasjon

For å skifte mellom språk brukes nå Ctrl+. (punktum) til å velge neste språk og Ctrl+, (komma) til å velge forrige språk.

Det er også mulig å stille inn til Automatisk bytte av språk i samme skjermbilde.

Punktskrift og leselist

Her omtales noen innstillinger i SuperNova som kan brukes for å tilpasse programmet til å fungere best mulig for leselistbrukere.

Bilde: Kontrollpanel som viser fanen Leselist
SuperNova Kontrollpanel som viser fanen Leselist

Fanen Leselist

Leselist PÅ; Her kan leselist settes til på eller av. Her kan også leselistviser settes til på eller av. Hvordan attributter som lenker, fet skrift, uthevet skrift, understreket skrift, kursiv skrift med mer skal vises på leselista, kan velges under knappen Tegn.

Nyttige leselistinnstillinger

Kortskrift

SuperNova kan vise forkortet punktskrift på leselista. Programmet inneholder tabell for norsk kortskrift, nivå 2. Valg for visning av forkortet punktskrift er bare tilgjengelig så lenge du velger å få teksten presentert som litterær 6-punkts punktskrift.

8-punkt eller 6-punkt punktskrift

Hvis dette valget ikke er avkrysset, vil ikke leselista vise punkt 7 og 8 til henholdsvis stor bokstav og tall. Skulle det av lesemessige årsaker være ønskelig å kun nytte 6-punkts punktskrift (samme som punktskrift på papir), må du velge litterær 6-punkts punktskrift under Punkt i kontrollpanelet. For at 6-punkt visning skal gjelde i hele Windows og ikke bare i tekster kan dette aktiveres med å Vis markørord litterært. Når 6-punkt visning er aktivert går en på nytt til Punkt, Tegnpresentasjon, Innstillinger. I dialogboksen krysses det av for Vis markørord litterært.
Det er også mulig å slå på/av visning av 6-punktvisning med hurtigtasten Ctrl+Shift+8.

Visuell visning

Visuell visning av innholdet på leselista kan være nyttig dersom leselistbrukeren arbeider sammen med en person som ser på skjermen. Med denne funksjonen får skjermbrukeren fortløpende informasjon om hvor i skjermbildet leselistbrukeren har fokus.

Leselistviser

SuperNova har en funksjon som kalles Leselistviser. Når denne funksjonen er aktiv, vises et vindu øverst i skjermen. I dette vinduet gjengis den teksten som til enhver tid vises på leselista, både som punktskrift og visuell tekst.

Funksjonen Leselistviser kan skrus på/av på denne måten:

  • Trykk venstre Ctrl+venstre Shift+1

Funksjonen kan også skrus på/av i SuperNova kontrollpanel.

Bilde: Leselistviser med punkt- og visuellskrift
Leselistviser med punkt- og visuell tekst

Størrelsen på og posisjonen for vinduet som viser innholdet på leselista, kan justeres. Dette gjøres i rullegardinmenyen i SuperNova kontrollpanel, Punkt, valget Avansert, under fanen Innstillinger for Leselistviser. Her kan lengden på leselistviservinduet justeres med en glidebryter.

Det er også mulig å vise leselistviser vinduet uten en tilkoblet leselist. I konfigurasjonen av SAM, under menyen for å legge til en leselist, velges da Virtual Braille Display.

Visuell markør i virtuell fokus

Når lesemarkør (virtuell fokus) er aktiv, vises en visuell markør på skjermen. På denne måten kan en som nytter skjerm se hvor leselistbrukeren har fokus. Ved at skjermbrukeren og leselistbrukeren ser den samme sida, kan de lettere kommunisere.

Den visuelle markøren slåes på i kontrollpanelet ved Forstørrelse, Fremheving PÅ. Utseende kan enders under Forstørrelse og Fremheving. Den visuelle markøren kan også aktiveres ved fanen Forstørring og velge knappen Fremheving PÅ. I nedtrekkspila ved siden av knappen kan en endre på utseende til den visuelle markøren.

Tastaturverktøyet i SuperNova

Med tastaturverktøyet kan du tilordne hurtigvalg til taster på leselista eller tastaturet. Tastaturverktøyet finner du ved å åpne SuperNova kontrollpanel og velge Konfigurasjon, Tastatur og hurtigtaster. Velg Hurtigtaster for å tilordne tastekombinasjoner til leselista og tastaturet.

Slik kan det tilordnes et tastevalg: Velg Punkt i dialogboksen under Hovedgrupper. Under hovedgruppen Funksjon velges ønsket kommando. Trykk knappen Legg til tast hvor det åpner seg en ny dialogboks hvor knappen Trykk her for å angi en ny hurtigtast velges etterfulgt av ønsket tastekombinasjon på leselista eller tastaturet. Trykk OK for å bekrefte valget.

Ved å gå til Konfigurasjon, Tastatur og Hurtigtaster og velge Tastatur kan en velge om det skal være stasjonært eller bærbart tastaturoppsett. Dette vil virke inn på hvilke hurtigtaster som skal benyttes i SuperNova.

Bilde: Kontrollpanel, konfigurasjon av tastatur og hurtigtaster
SuperNova kontrollpanel, konfigurasjon av tastatur og hurtigtaster

Media

Fanen Media inneholder flere nyttige tjenester som for eksempel Skann og les og Bøker. Media het tidligere Bokhylla.
Med Skann og les er det mulig å skanne dokumenter med OCR (OCR = Optical character recognition) fra bl.a. filer og fra tilkoblet skanner. Teksten vises direkte i Word.
Under menypunktet Bøker kan Daisy-bøker benyttes med App-en EasyReader som følger med i SuperNova.

Bilde: Kontrollpanel som viser fanen Media
SuperNova kontrollpanel som viser fanen Media

Skanne med SuperNova med skanner

Trykk Ctrl+mellomrom for å åpne Supernova kontrollpanel. Du trykker deretter Alt, m (media), s (Skann og les), s (Fra skanner). Du kan nå gi dokumentet et navn. Det skannede dokumentet lagres i Words standart lagringsmappe. Trykk Enter for å aktivere skanneren. Du får spørsmål om du vil skanne flere sider underveis. Det skannede dokumentet åpnes nå i Word.

Skanne filer med SuperNova

Åpnes eksempelvis en bilde-PDF vil ikke skjermleserprogrammet kunne gjenkjenne teksten. Du kan lese en utilgjengelig PDF-fil (bilde PDF) med SuperNova sin innebygde OCR behandling. I SuperNova skannes dokumentet til Word for videre redigering og lesing. Hurtigtast for å behandle en utilgjengelig fil er i SuperNova: CapsLock+o

Bøker

Med Bøker er det mulig å laste ned og åpne online bøker fra online-biblioteker, for eksempel Tibi – Biblioteket for tilrettelagt litteratur. Tibi er også en app fra Tibi hvor det er mulig å lytte til lydbøker på mobil og nettbrett. Online lån i Bokhylla fra Tibi og lån med Tibi-appen er synkroniserte.
Under Bøker er det også mulig å åpne nedlastede DAISY bøker som spilles av i EasyReader.

Andre nyttige funksjoner i Bokhylla er Nyheter (RSS feed), Radio og Podcast. Hvorvidt disse tjenestene fungerer, avhenger både av leverandører og muligheter for avspilling på PC-en (Standardprogrammer).

Tilkoble og se AV

En nyere funksjon i SuperNova er Koble til og vis som gir muligheter for å tilkoble eksterne AV-medier. Det er da mulig å koble til et HD-kamera hvor bildet kan forstørres, endre fargeoppsett m.m. til visning på skjermen. Det er også mulig å koble til eksterne/andre datamaskiner og vise skjermbildet på egen PC. Eksempelvis kan du koble til skjermbildet fra en interaktiv tavle (SmartBoard) og følge dette på egen PC. Det kan da benyttes da VNC-programvare (virtual network) hvor en kan «se» andre datamaskiner over en nettverksforbindelse eller annen programvare som speiler skjermbildet.

Noen viktige hurtigtaster

Nedenfor vises noen viktige hurtigtaster i SuperNova. Dette er ikke en komplett liste, men vi har tatt med hurtigtaster som brukes ofte.

Generelle hurtigtaster

Kommandoene er beskrevet for innstillingen Stasjonært tastatur (Desktop). I parentes (under) står tilsvarende hurtigtast for Bærbart tastatur når dette er valgt som ønsket tastatur i Konfigurasjon for SuperNova.

Annonsering ved skrivingCapsLock+ø
(CapsLock+2)
Annonsering hjelpenivåCapsLock+omvendt skråstrek
Avslutte SuperNovaCapsLock+F4
BatteristatusCtrl+venstre Shift+NumPad +
DolphinhjelpCapsLock+F1
Flytt lesemarkør til PC-fokus («parker» markør)NumPad *
(CapsLock+ - (minus))
Les klokke og datoCtrl+venstre Shift+NumPad skråstrek
(CapsLock+F12)
Lesemarkør på/avNumerisk - (minus)
(CapsLock+z)
Lese vinduNumPad 9
(CapsLock+b)
Gå til markørNumPad *
(CapsLock+bindestrek)
Punktvindu på/avvenstre Ctrl+venstre Shift+1
Skjemamodus på/avCapsLock+Enter
Slipp gjennom tastetrykkvenstre Ctrl+7
(CapsLock+3)
Slå på/av hurtigtaster i SuperNovavenstre Ctrl+8
Stopp tale midlertidigvenstre Ctrl
Systemstatusfeltet (liste over program)CapsLock+0
Tale på/avvenstre Ctrl+0
(venstre Ctrl+Alt+0)
TastehjelpCapsLock+bindestrek
(CapsLock+1)
Veksle mellom fysisk og logisk modusvenstre Ctrl+venstre Shift+9
Veksle mellom 6- og 8 punktCtrl+Shift+8
Åpne SuperNova Kontrollpanelvenstre Ctrl+Mellomrom

Tale

Neste språkCtrl+. (punktum)
(Ctrl+CapsLock+L)
Forrige talesynteseCtrl+, (komma)
Neste talesynteseCtrl+shift+å
(Ctrl+CapsLock+s)
Tale på/avvenstre Ctrl+0 (på tastaturet)
(Alt+Ctrl+0)
Stopp tale midlertidigvenstre Ctrl
Justere volum høyereCtrl+omvendt skråstrek
Justere volum lavereCtrl++ (pluss)
(Alt+Ctrl+bindestrek)
Justere hastighet raskereCtrl+Shift+omvendt skråstrek
(Alt+Ctrl+PageUp)
Justere hastighet saktereCrtl+Shift++ (pluss)
(Alt+Ctrl+PageDown)

Forstørrelse

Forstørrelse på/avCtrl+NumPad Enter
(Alt+0)
Øk forstørrelsevenstre Ctrl+NumPad +
(F12)
Reduser forstørrelsevenstre Ctrl+NumPad -
(F11)
Panorering (flytte i skjermbildet)høyre Ctrl+piltaster
Farge endrer på/avvenstre Ctrl+NumPad 0
(Alt+Shift+c)
Ulike forstørringervenstre Ctrl+NumPad 7
(Alt+Shift+m)

Les tekst

TegnNumPad 4
(CapsLock+pil venstre)
OrdNumPad 5
(CapsLock+pil høyre)
LinjeNumPad 6
(CapsLock+pil opp)
Les fra her/ dokumentetNumPad +(pause Ctrl)
(CapsLock+pil ned)
DokumentleservinduCapsLock+NumPad +
(Alt+Shift+d)
Avslutte DokumentleservinduEsc
Linjepresentasjonvenstre Ctrl+Shift+NumPad 2
(Alt+Shift+L)
Regulere Linjepresentasjonmellomrom, pil opp/ned, pil høyre og venstre
Avslutte LinjepresentasjonEsc
  • På de fleste bærbare PC-er er NumPad-tastaturet tilgjengelig ved bruk av «fn»-tast.

Hurtigtaster i nettlesere

SuperNova har støtte for Google Chrome, Mozilla Firefox og Internet Explorer. Nye Microsoft Edge vil også kunne brukes som nettleser.

ListeverktøyCapsLock+Tab
Liste over knapperCapsLock+6
Liste over lenkerCapsLock+1
(CapsLock+F7)
Liste over overskrifterCapsLock+2
(CapsLock+F6)
Liste over rammerCapsLock+3
Liste over tabellerCapsLock+5
Besøkte lenkerv
Ikke besøkte lenkeru
Neste avkryssingsboksx
Neste avsnittp
Neste grafikkg
Neste knappb
Neste landemerkeø
Neste lenkek
Neste listel
Neste listeelementi
Neste overskrifth
Neste radioknappr
Neste skrivefelte
Neste tabellt
Neste tekstblokkn
Stedslenke (snarvei til URL)Ctrl+Shift+a oppretter stedslenke ved markørens posisjon.
a går til stedslenke (URL snarvei)
Slå skjemamodus på/avCapsLock+Enter
Søk på aktuell sideCtrl+f
Søk med lesemarkørF3, skriv søketeksten, Enter
Søk etter forrigeF2
Søk etter nesteF4

For å bla motsatt vei kan en benytte Shift+ønsket hurtigtast.

NVDA for Windows

Trenger du generell informasjon om hva en skjermleser er og hva den gjør? Les i så fall Skjermleserprogrammer før du begynner å lese om NVDA.

Innhold i dette kapitlet:

NVDA er et skjermleserprogram for Windows som kan formidle skjerminnhold via kunstig tale og/eller punktskrift. NVDA har ikke støtte for forstørring. Programmet er gratis og kan lastes ned fra nettadressen www.nvaccess.org. NVDA leveres med en talesyntese som støtter mange språk, deriblant norsk. NVDA er forkortelse for Non Visual Desktop Access.

I installasjonsdialogen til NVDA kan du velge om programmet skal starte automatisk med Windows og om det skal opprettes et skrivebordsikon med hurtigtast (Ctrl+Alt+n). NVDA kommer med jevnlige oppdateringer.

Noen viktige innstillinger

Nedenfor gir vi tips til hvordan noen sentrale innstillinger i NVDA-programmet kan gjøres. Disse er mest nyttige dersom eleven leser punktskrift på leselist og bruker talen bare som støtte.

NVDA-tast

Som mange andre skjermlesere har programmet valgt en tast som brukes sammen med andre taster for å gi kommandoer til skjermleseren. Denne tasten omtales som NVDA-tasten. Som standard er både 0 (Ins) på talltastauret og Ins-tasten satt som NVDA-taster, men du kan velge å bruke CapsLock som NVDA-tast. Flere bærbare PC-er har ikke Ins-tast, så det vil derfor i flere tilfeller være lurt å velge CapsLock som NVDA-tast (for laptop layout). Videre omtales kommandoer som NVDA-tast.

Velkomstdialog

NVDA har et velkomstvindu der det er enkelt å stille inn noen viktige funksjoner i programmet. Dette vinduet dukker automatisk opp første gang NVDA startes etter at programmet er installert. Trenger du velkomstdialogen senere, finner du det under Hjelp i NVDA-menyen (NVDA-tast+n, Hjelp, Velkomstdialog).
I velkomstvinduet kan du stille inn:

  • Hvilket tastaturoppsett NVDA skal bruke (stasjonært eller bærbart)
  • Hvilken tast du vil bruke som NVDA-tast (Ins eller CapsLock)
  • Om NVDA skal starte automatisk når du er logget inn i Windows
  • Om velkomstdialog skal vises når NVDA starter
Bilde: NVDA velkomstdialog
NVDA velkomstdialog

Disse innstillingene er også tilgjengelige fra Preferanser og Settings i NVDA-menyen (NVDA-tast+n). Innstillingene omtales nærmere nedenfor.

NVDA-menyen

NVDA-menyen er kontrollpanelet i NVDA, der du får tilgang til alle funksjoner i programmet.

Åpne NVDA-menyen ved å klikke på NVDA-ikonet eller trykk NVDA-tast+n når NVDA kjører. Første valg i NVDA-menyen er Preferanser. Under Preferanser finner du en meny der første valg er Settings.

Settings

De fleste innstillingene i NVDA kan gjøres i menyen Settings. Du går til Settings ved å klikke på NVDA-ikonet på skrivebordet eller trykke hurtigtasten NVDA-tast+n, og deretter velge Preferanser, Settings. Til venstre i dialogen er det en treoversikt med mange kategorier som har underliggende elementer. Til høyre utføres ulike valg og innstillinger.

Bilde: NVDA meny med kategorier
NVDA meny med kategorier til venstre og ulike valg til høyre

Du kan navigere i kategoriene med pil opp og ned. Når du har funnet kategorien du vil utforske eller gjøre endringer i, kan du navigere i den med Tab og Shift+Tab. Noen elementer er avkryssingsbokser, mens andre er knapper. Avkryssingsboksene markeres/avmarkeres med mellomrom.

General

General er første kategori i Settings-dialogen, og det er denne fanen som er åpen som standard når du går inn i Settings. Her finner du generelle innstillinger og valg for oppdateringer, lagring av endringer og avslutningsalternativer. Her kan det også være nyttig å være oppmerksom på følgende:

Start NVDA automatisk
Det er to valg som styrer hvor NVDA skal starte automatisk:

  • Start NVDA automatisk når jeg har logget inn i Windows
  • Bruk NVDA på innloggingsskjermen i Windows

Hvis du ønsker at NVDA skal starte automatisk når PC-en blir slått på, må du sette kryss i begge avkrysningsboksene. Da er du sikker på at NVDA gjør jobben sin både i innloggingsvinduet i Windows, og etter at Windows er kommet i gang. I innloggingsvinduet vil NVDA som standard bare bruke tale. For å endre dette, kan du velge knappen "Bruk gjeldende lagrede innstillinger på påloggingsskjermen og på andre sikre skjermer". Når du velger dette, blir innstillinger som valg av talesyntese og leselist kopiert, og deretter brukt også i innloggingsvinduet.

Taleinnstillinger

I NVDA kan innstillinger for tale gjøres enten fra NVDA-menyen, eller med hurtigtaster. Her nevnes noen av de viktigste innstillingene.

Kategorien Tale er andre kategori i trestrukturen til venstre i Settings-vinduet. I denne fanen kan du blant annet velge hvilken tekst-til-talemotor og stemme som skal brukes, og du kan justere hastighet og stemmeleie på den valgte stemmen. Valget Tegnsetting lar deg justere hvor mange skilletegn som skal leses opp. Dersom du vil at talen skal lese alle tegn, må du velge "alle". For en som leser mye med lyd, kan valget "noen" være det beste.

Valg av tekst-til-talemotor i NVDA
NVDA leveres med tekst-til-talemotoren eSpeak NG. Denne støtter svært mange språk, den reagerer raskt og krever lite systemressurser. Siden stemmen til eSpeak NG ikke er basert på en menneskelig stemme, slik som stemmene i andre nyere talesynteser er, kan den oppleves som kunstig, "robotaktig" og litt strevsom å høre på i lengden.

Ønsker du å endre talestemmen i NVDA, gjør du slik når du er i fanen Tale:

  • Velg knappen Endre ...
  • Velg i listen over tilgjengelige talesynteser og trykk Enter.

Disse valgene er tilgjengelige:

  • eSpeak NG
  • Microsoft Speech API Version 5
  • Windows OneCore-stemmer (i Windows)
  • Ingen tale

Under Windows OneCore-stemmer ligger den norske stemmen Microsoft Jon - Norwegian (Bokmål).

Tale av og på

Med mindre du har valgt annerledes, starter NVDA alltid med talen på. I NVDA kan talen lett skrus av og på med tastekommandoen NVDA-tast+s. NVDA vil da rapportere "talemodus av" og bli stille. Gjentar du tastekommandoen, rapporterer NVDA "talemodus piper". Gjentar du den enda en gang, vil NVDA rapportere "talemodus tale" og begynne å snakke igjen.

Automatisk lesing av nettsider

Ved åpning av en nettside vil NVDA sin talesyntese lese hele siden automatisk. Mange stopper denne lesinga midlertidig med å trykke venstre Ctrl. Automatikken kan slås av i NVDA Settings under kategorien Nettmodus. Avkryssingen i Automatisk Si alt ved lasting av side må da tas bort.

Punktskrift og leselist

I denne kategorien kan du velge en leselist. Du kan stille inn om punktskriften skal vises som 8 pkt. eller 6 pkt. I Ut- og Inndatatabell kan du velge mellom Norsk 8-punkts datapunktskrift, Norsk fullskrift (6 pkt.) og Norsk nivå 1, 2 og 3 (kortskrift).

Her kan du også stille inn hvordan de ulike markørene skal se ut og oppføre seg på leselista, og hvilken modus leselista skal være koblet til som standard.

Etter installasjon må standardvalget for utdata punktskrifttabell (hvordan punktskriften vises) endres fra "Engelsk punktskrift nivå 1" til ønsket punktskriftvisning på leselista.

Dersom du har ei leselist med punktskrifttastatur, og det er aktuelt å bruke tastaturet til skriving, må du også endre innstillingen for inndata punktskrifttabell tilsvarende.

NVDA oppdager flere leselistmodeller automatisk. Oppdages ikke leselista du skal bruke automatisk, velger du knappen Endre og velger aktuell leselist fra listen over tilgjengelige leselister som kommer fram.

Markørfølging

I NVDA vil markøren alltid følge med leselista når du blar. Det betyr at skrivemerket (den blinkende markøren på skjermen) følger med linje for linje når du blar deg framover eller bakover i teksten med tastene på leselista.

Det er ingen hurtigtast for å slå av markørfølging. I NVDA-menyen, Settings, Review Cursor er det mulig å fjerne hakene for Følg systemfokus og Følg systemmarkør. Vi vil ikke anbefale å gjøre denne endringen.

Leselistviser

NVDA har et tilleggsprogram som heter Braille viewer (leselistviser). Når programmet er aktivt, vises et lite vindu i skjermen med teksten som gjengis på leselista i punkt og visuell tekst. Vinduet kan med mus flyttes til ønsket posisjon.

Leselistviseren aktiveres i NVDA-menyen CapsLock+n, Verktøy og hak av for Braille viewer. I selve leselistviser vinduet kan du velge om programmet skal starte med NVDA ved å hake av for "Show Braille viewer on Startup".

Bilde: Braille viewer meny
Under menyen verktøy aktiveres Braille viewer

Vision

Mange skjermlesere har fremhevingsfunksjoner for å vise hvor skjermleseren har fokus. Under kategorien Vision er det mulig å aktivere Highlighting (fremheving) som vises som en tydelig visuell omramming der NVDA har fokus.

Her er det også mulig å aktivere et skjermteppe slik at ingenting vises på skjermen, men pass på at du klarer å deaktivere denne innstillingen så du ikke mister det visuelle skjermbildet.

Keyboard

Som beskrevet tidligere har NVDA som de fleste skjermleserprogrammer valgt en tast som brukes sammen med andre taster for å gi kommandoer til skjermleseren. Denne tasten omtales her som NVDA tast. Som standard innstilling er tasten Ins satt som NVDA-tast, men du kan velge CapsLock eller Numerisk Insert eller Insert som NVDA-tast. Flere bærbare PC-er har ikke Ins-tast, så det vil derfor i flere tilfeller være lurt å velge CapsLock som NVDA-tast. Under Keyboard kategorien er det mulig å velge hvilken eller vhilke taster som skal benyttes. Det er f.eks. mulig å velge både Ins og CapsLock.

Tastaturekko

Under kategorien Keyboard er det også mulig å stille inn tastaturekko, altså hva talen skal formidle når det skrives på tastaturet. Her kan de hakes av for om det ønskes:

  • Av - Talen sier ingenting når du skriver
  • Tegn - Talen sier hvert tegn du skriver
  • Ord - Talen leser hele ordet når du trykker et tegn eller mellomrom.
  • Både tegn og ord - en kombinasjon av de to valgene over
  • Andre aktuelle valg er tale ved kommandoer eller lyd ved feilstavelser ved skriving

Det er også her mulig å endre tastaturoppsett mellom stasjonært (standard) eller bærbart.

Hjelp

Brukerveiledning

Brukerveiledning for NVDA ligger under Hjelp i NVDA-menyen. Her finnes også muligheter for å se etter og installere oppdateringer. Du finner også informasjon om gjeldende programversjon.

Tastaturhjelp

NVDA har, som alle skjermlesere, svært mange kommandoer. Som hjelp for å kunne utforske og få bedre oversikt over hvilke kommandoer som er knyttet til de ulike tastene og tastekombinasjonene, har NVDA Tastaturhjelp, som du lett kan slå på og av. Dette gjør du med NVDA-tast+1. Når tastaturhjelp er på, vil hvert tastetrykk gi som respons navnet på tasten(e) som er trykket og hvilken funksjon dette tastetrykket utfører (hvis det utfører noe).

Ulike modi i NVDA

Systemfokus

Det meste av tiden vil NVDA være i modus for systemfokus. Systemfokus (også kjent som fokus) er objektet som mottar tastetrykk fra tastaturet. Hvis du for eksempel skriver i et redigerbart tekstfelt, er tekstfeltet i fokus. Den vanligste måten å navigere rundt i Windows med NVDA, er å ganske enkelt flytte systemfokus ved hjelp av standard tastaturkommandoer. Eksempler på dette kan være å trykke Tab og Skift+Tab for å gå fram og tilbake mellom kontrollene, trykke Alt for å komme til menylinjen og deretter bruke piltastene for å navigere i menyer, og trykke Alt+Tab for å flytte mellom kjørende programmer.

Når du har fokus på en kontroll som tillater navigering i eller redigering av tekst, kan du bevege deg i teksten med systemmarkøren, også kjent som redigeringsmarkøren. Da gjelder vanlige navigasjonstaster som piltastene, Page Up, Page Down, Home, End osv.

Nettmodus

NVDA har en egen lesemodus, som lar deg få tilgang til innholdet på skjermen eller i dokumentet også når det ikke finnes noen systemmarkør. Du kan ikke redigere tekst når NVDA er i lesemodus. Denne lesemodusen, som også kalles nettmodus, brukes automatisk i nettlesere (HTML-formater) og PDF. Du kan også velge å bruke nettmodus i Microsoft Word. I nettmodus er innholdet i dokumentet tilgjengelig i en flat representasjon som du kan navigere i med piltastene som om det var et vanlig tekstdokument. Alle NVDAs tastekommandoer for systemmarkør fungerer i denne modusen. Informasjon som hvorvidt teksten er en lenke, overskrift, osv. blir opplyst sammen med teksten når du flytter deg rundt i dokumentet.

Når du flytter lesemarkøren, følger systemmarkøren ikke med. Dermed kan du lese gjennom teksten uten å miste redigeringsposisjonen.

Som standard vil NVDA bytte fra nettmodus til fokusmodus når du kommer til et redigerbart felt på ei nettside. Går du bort fra det redigerbare tekstfeltet, bytter NVDA tilbake til nettmodus. Du kan også manuelt gå ut av fokusmodus ved å trykke på Esc-tasten.

For å kunne navigere i et dokumentet (f.eks. Word) med hurtigkommandoer (bokstavnavigasjon) eller listeverktøy kan du veksle mellom nettmodus og systemfokus med NVDA-tast+mellomrom. Talesyntesen sier ingenting om hvilken modus som er valgt, men ulike lydsignal kvitterer om du aktiverer eller deaktiverer nettmodus med NVDA-tast+mellomrom.

En "visuell omramming" av skjermbildet vil være rød når NVDA er i nettmodus og blå omramming når NVDA er i systemfokus.

Noen viktige hurtigtaster

Generelle hurtigtaster

  • Avslutte NVDA NVDA-tast+q
  • NVDA-menyen NVDA-tast+n
  • Les klokka NVDA-tast+F12
  • Slipp tast gjennom NVDA-tast+F2
  • Starte NVDA: Ctrl+Alt+n
  • Stopp tale midlertidig Ctrl
  • Sett tale på pause Shift
  • Tastaturhjelp NVDA-tast+1
  • Tastaturekko NVDA-tast+2
  • Les tittellinja til aktivt vindu NVDA-tast+t
  • Les gjeldende fokus NVDA-tast+Tab
  • Les statuslinjen NVDA-tast+End
  • Veksle mellom nettmodus og fokusmodus NVDA-tast+mellomrom

Taleinnstillinger

  • Tale av og på NVDA-tast+s
  • Stopp tale midlertidig Ctrl
  • Sett tale på pause Shift

Les tekst

  • Les fra markør NVDA-tast+Pil ned
  • Les linje for linje pil ned/opp
  • Les gjeldende linje NVDA-tast+Pil opp

Skanne tekst med NVDA

Ved åpning av et utilgjengelig dokument vil talen komme med en advarsel tomt dokument, kan være et bilde som trenger OCR...

  • CapsLock+r (OCR behandler dokumentet), talen sier gjenkjenner
  • Talen sier Resultat dokument
  • Dokumentet er klart til lesing på leselist og tale med piltaster ned/opp

Hurtigtaster i et nettleserprogram

Hurtigtaster som lager lister

NVDA+F7 åpner Elementlisten som inneholder lenker, overskrifter, skjemafelt, knapper og landemerker.

I Elementlisten flyttes fokus til elementene med kommandoene under. Når en liste er valg brukes Tab, piltaster og Enter for videre navigering i listene.

  • Lenkeliste Alt+l
  • Overskriftsliste Alt+o
  • Skjemafeltliste Alt+f
  • Knapper (buttons) Alt+b
  • Landemerker Alt+m

Bokstavnavigasjon

  • B: Knapp
  • C: Kombinasjonsboks
  • D: ARIA landemerke
  • E: Redigeringsfelt
  • F: Skjemafelt
  • G: Grafikk
  • H: Overskrift
  • 1 til 6: Overskriftene på nivå 1 til 6
  • I: Listeelement
  • K: Lenke
  • L: Liste
  • M: Ramme
  • N: Tekst uten lenke
  • O: Innebygd objekt
  • Q: Blokksitat
  • R: Radioknapp
  • S: Separator
  • T: Tabell
  • U: Ikke besøkt lenke
  • V: Besøkt lenke
  • X: Avkryssingsboks

For å bla motsatt vei kan du bruke Shift+ ønsket hurtigtast.

Skjermleser i Windows

Trenger du generell informasjon om hva en skjermleser er og hva den gjør? Les i så fall Skjermleserprogrammer før du begynner å lese om Skjermleser.

Innhold i dette kapitlet:

Windows sin skjermleser heter Skjermleser (Narrator). Skjermleser er bl.a. tilgjengelig i fra Windows innstillinger under Hjelpemiddelsenter. Kommandoen Windowstast+u åpner Windows Hjelpemiddelsenter. Her kan det gjøres tilpasninger i Windows for Syn, Hørsel og samhandling.

I kategorien Syn kan det gjøres endringer innenfor Skjerm, Markør- og pekerstørrelser, Forstørrelsesprogram, Fargefiltre, Høykontrast og Skjermleser. I Windows sine Hjelpemiddelinnstillinger har Windows støtte for visuelle tilpasninger med bl.a. forstørring samtidig som Skjermleser kan benyttes.

Skjermleser kan formidle skjerminnhold via kunstig tale og/eller punktskrift. Talen vil lese opp det som er i fokus, samtidig som en visuell omramming viser hvor Skjermleser har fokus. I Windows må det lastes ned støtte for leselist og punktskrift.

Ved bruk av Skjermleser kan PC-en styres ved hjelp av kommandoer i Windows, kommandoer i ulike programmer og spesifikke kommandoer for Skjermleser. Dermed kan personer med blindhet eller sterkt nedsatt syn kontrollere PC-en uten en mus til å fullføre oppgaver.

På nettsidene til Windows support finner du en komplett Veiledning i bruk av Skjermleser.

Skjermleser kan startes og avsluttes med kommandoen Ctrl+Win+Enter. Denne Snarveitasten må da ikke være deaktivert i innstillinger for Skjermleser. Ved oppstart vil det komme opp et dialogvindu med informasjon og ulike valg. I dialogvinduet er det bl.a. informasjon om tastaturhjelp slås på med CapsLock+1 og av med å trykke samme CapsLock+1 to ganger. Denne dialogboksen kan deaktiveres med å hake ut i feltet Ikke vis på nytt om du ikke ønsker den skal vises neste gang du starter Skjermleser. Velg OK knapp om du bare vil lukke dialogboksen.

Bilde: Oppstartdialog ved Skjermleser
Oppstartdialog ved Skjermleser

Velkommen til Skjermleser

Det finnes en egen "hjemmeside" til skjermleseren, Velkommen til Skjermleser som er en hurtigveiledning som skal forklare bruk av Skjermleser. Denne veiledningen består av:

  • Hurtigstart: Lær det grunnleggende om Skjermleser
  • Skjermleserguide: Vis den komplette guiden for Skjermleser på nett
  • Hva er nytt: Oversikt over nye og oppdaterte funksjoner
  • Innstillinger: Tilpass Skjermleser. Gå til innstillinger med Windows+Ctrl+n
  • Tilbakemeldinger: Hjelp til å forbedre Skjermleser med tilbakemeldinger

Velkommen til Skjermleser kommer automatisk opp ved bruk av programmet og innholdet blir automatisk lest opp. Navigasjon gjøres med tabulator, pil ned for opplesing og Enter for å velge tema. Hjemmesiden kan aktiveres ved lenka Åpne Skjermleser-startside som ligger under innstillinger for Skjermleser. Veiledningen kan minimeres med navigasjon til knappen Minimer. Hvis du ikke ønsker at veiledningen skal starte ved oppstart av Skjermleser kan du ta vekk haken av for Vis hjemmesiden for skjermleser når skjermleseren slås på. For å lukke Velkommen til Skjermleser og begynne å bruke Skjermleser må du gå til Minimer knapp og aktivere denne eller minimere vinduet med Win+pil ned.

Bilde: Velkommen til Skjermleser
Velkommen til Skjermleser

I innstillinger til Skjermleser er det mulig å deaktivere automatisk start av Vis Skjermleser-startside når Skjermleser starter og kjøre denne minimert i systemstatusfeltet slik at den også forsvinner fra Alt+Tab-listen.

Skjermleser-tast

Som mange andre skjermlesere har programmet valgt en tast som brukes sammen med andre taster for å gi kommandoer til skjermleseren. Denne tasten omtales gjerne som Skjermleser (tasten). CapsLock er valgt som Skjermleser-tast, men Ins vil også kunne brukes.

Skannemodus i Skjermleser

Skjermleser har en funksjon, Skannemodus, som er en navigasjons- og lesemodus som gjør at du kan bruke enkelt-taster og piltaster til å navigere rundt i skjermen. Denne modusen aktiveres på av med CapsLock+mellomrom. Talen vil si Skann når modusen er aktivert og Skanning av når den er deaktivert. Når Skannemodus er aktivert kan du ikke skrive siden tastaturet nå gir ulike kommandoer. Eksempelvis vil du kunne finne overskrifter fremover med bokstaven h og Shift+h for å navigere bakover i et Word-dokument. Skannemodus vil vanligvis automatisk bli aktivert ved bruk av nettlesere.

Noen viktige innstillinger

Kommandoen Ctrl+Win+n åpner innstillinger for Skjermleser. Du kommer da til skjermbilde for flere innstillinger i Skjermleser.

En oversikt over Skjermleserkommandoer med søkefunksjon finner du ved å trykke kommandoen CapsLock+F1 når Skjermleser er aktivert.

Bilde: Innstillinger for Skjermleser
Innstillinger for Skjermleser

Oppstartsalternativer

Ved å hake ut for Start Skjermleser etter pålogging og/eller Start Skjermleser før pålogging for alle kan du selv velge hvordan Skjermleser skal starte. Her er det som tidligere beskrevet mulig å deaktivere automatisk start av Vis Skjermleser-startside når Skjermleser starter og kjøre denne minimert i systemstatusfeltet slik at den også forsvinner fra Alt+Tab listen.

Taleinnstillinger

Tilpass stemmen til skjermleser

Microsoft Jon på Bokmål er den norske stemmen som er standard i Skjermleser. Det er under Tilpass stemmen til Skjermleser du finner og kan endre innstillinger for talehastighet, stemmeleie og talevolum. Det er også en lenke til å Lær hvordan du legger til flere stemmer.

Bilde: Tilpass stemmen til Skjermleser
Tilpass stemmen til Skjermleser

Endre hva du hører når du skriver

Her kan du gjøre endringer på «tastaturekko», altså hvilken informasjon talen skal gi når du skriver. Her kan det endres på tegn, ord, skjermleser feil, lydsignaler ved handling og hint om kontroller og knapper.

Velg tastaturinnstillinger og Skjermleser-tasten

Her kan du velge mellom Standard og Eldre.
Alle skjermlesere har sin egen tast som brukes sammen med andre taster for å gi kommandoer til skjermleseren. Standard tast for Skjermleser er satt til CapsLock som kan endres til Insert eller CapsLock og Insert. CapsLock tasten brukes i kombinasjon med flere taster for å gi kommandoer i Skjermleser og omtales som Skjermleser-tasten.

Punktskrift og leselist

I Skjermleser heter det som vanligvis omtales som punktskrift og bruk av leselist for blindeskrift. Vekselbryter Aktiver blindeskrift må være på. Under dette punktet kan det også gjøres flere innstillinger for tilpassing av punktskrift og bruk av leselist. Dette gjelder for eksempel innstilling av punktskrifttabell, som bør være satt til norsk punktskrift. Valg av visning av 6 eller 8 punkts punktskrift på leselista gjøres også her.

Bruk punktskrift

Under dette punktet kan du gjøre sentrale innstilliger og valg. Under har vi beskrevet anbefalte innstillinger ved bruk av leselist også med å utheve ønsket innstilling.

Under kategorien Bruk punktskrift finnes det støtte for punktskrift og leselist. Ved første gang bruk må det lastes ned driver ved å følge knappen Last ned og installer punktskrift. Her kan du legge til det som i Windows Skjermleser blir beskrevet som blindeskrifttastatur (leselist).

Bilde: Skjermleser med bruk leselist, last ned og installer punktskrif
Skjermleser med bruk leselist, last ned og installer punktskrift

Når du har lastet ned og installert punktskrift må du velge Aktiver blindeskrift vekselbryter med mellomrom og gå videre til Velg et blindeskrifttastatur knapp. Her kan du i dialogboksen velge ønsket leselist og tilkoblingstype (Seriell/ com eller USB), vanligvis USB. Ulike leselister kan legges til med knappen Legg til en leselist.

Under Endre leselistdriveren velges leselista som det er driver for. F.eks. LibUSB-1.0: "navn på leslistmodell"

Bruk av leselist og andre skjermlesere

Skal det også brukes en annen skjermleser med leselist på PC-en må du under valget Endre driveren for blindeskrifttastaturet velge Display USB for å få leselista til å virke i en annen skjermleser. Da slutter leselista å virke i Skjermleser, men vil kunne starte med andre skjermleserprogrammer. Valget er om leselist skal være tilkoblet via Display USB eller LibUSB-1,0. Skjermleser bruker LibUSB-1,0, men ved bruk av andre skjermlesere må valget settes til Display USB. For å endre dette valget må kanskje Windows avsluttes før valgene kommer frem.

I enhetsbehandling kan også driver LibUSB-1,0 slettes eller deaktiveres for å få leselist til å virke med andre skjermlesere.

I kapittel 8 på supportsidene til Microsoft er det også beskrevet hvordan en kan installere, bruke, avinstallere, endre blindeskrift

Noen leselistmodeller kan bruke flere skjermleserprogrammer, også Skjermleser, om hverandre uten at ovennevnte problemstilling er aktuell.

Anbefalte innstillinger og ulike valg

  • Aktiver blindeskrift: Vekslebryter skal være
  • Legg til en blindeskrifttastatur (leselist): Ved å aktivere Knapp kan en velge mellom ulike leselister og drivere. I lista finner du støtte for mange leselister som Alva, Baum, EuroBraille, FreedomScientific, HIMS, HandyTech, HumanWare, Papenmeier, Sika mfl.
  • Inn -og utdataspråk: Norsk
  • Tabelltype for inndata og utdata: Nivå på punktskrift som er delt inn i Klasse 1 nivå 1, 2 og 3. Datamaskinblindeskrift 6 punkter og Datapunktskrift (8 punkter)
  • Varseltidsavbrudd: Deaktivere varslinger
  • Velg hvordan markøren skal vises: Punkt 7 og 8
  • Bruk blinkende markør på blindeskrifttastatur (leselist): Vekslebryter skal være
Bilde: Nyttige innstillinger ved bruk av leselist, velg et blindeskrifttastatur
Nyttige innstillinger ved bruk av leselist, velg et blindeskrifttastatur

Markørfølging

I Skjermleser vil markøren (skrivemerket) alltid følge med leselista når du blar rundt i skjermbildet eksempelvis i et Word-dokument. Det betyr at skrivemerket (den blinkende markøren på skjermen) følger med linje for linje når du blar deg framover eller bakover i teksten med tastene på leselista.

Leselist med punkttastatur

Brukes det en leselist med punkttastatur er det mulig å skrive punktskrift på lik linje som tastaturet på PC-en. Punkttastaturet funger som ved andre skjermlesere. Punkt 7 vil da kunne benyttes til slett bakover eller skriving av storbokstav, og punkt 8 til Enter og skriving av tall.

Gi kommandoer med punkttastatur

Fra punktskriftastaturet er det også mulig å gi ulike kommandoer med Skjermleser. Dette må da aktiveres med Mellomrom+Punkt 1-3 (mellomrom+k) med punkttastaturet på leselista. Denne måten å navigere på kan sammenlignes med å aktivere Skannemodus. Eksempelvis vil det da være mulig å gå til neste overskrift ved å taste punkttastaturet 1-2-5, bokstaven «h». Ved å taste 1-2-5-7 går en til forrige overskrift.
For en oversikt over mulige kommandoer og navigasjon vil vi henvise til Veiledning i i bruk av Skjermleser Kapittel 8.

Tastaturhjelp

Som hjelp for å kunne utforske og få bedre oversikt over hvilke kommandoer som er knyttet til de ulike tastene og tastekombinasjonene, har Skjermleser også «Tastaturhjelp», som du lett kan slå på og av. Dette gjør du med CapsLock+1. Når tastaturhjelp er på, vil hvert tastetrykk gi som respons navnet på tasten(e) som er trykket og hvilken funksjon dette tastetrykket utfører (hvis det utfører noe). Tastaturhjelp slås av med CapsLock+1 to ganger.

Noen viktige hurtigtaster

Generelle hurtigtaster

Tale

  • Stopp tale midlertidig Ctrl
  • Øk hastigheten CapsLock+ plusstegnet
  • Reduser hastigheten med CapsLock+ minustegnet
  • Høre gjeldene element CapsLock+tab
  • Høre tittel på vindu CapsLock+t
  • Øk volum et CapsLock+Ctrl+plusstegnet
  • Reduser volum CapsLock+Ctrl+minustegnet

Les tekst

  • Les fra fokus CapsLock+r
  • Les fra toppen CapsLock+w
  • Les gjeldende linje Pil opp/ned
  • Les tegn til høyre/ venstre med Pil høyre/ Pil venstre
  • Les ord for ord brukes Ctrl og Pil høyre/venstre
  • Les neste linje CapsLock+O
  • Les forrige linje CapsLock+U

For flere avanserte metoder for lesing vil vi henvise til: Veiledning i bruk av Skjermleser Kapittel 4, Lese tekst.

Navigasjon

  • Gå til toppen CapsLock+Home
  • Gå til bunn CapsLock+End
  • Les klokkeslett, ukedag og dato CapsLock+F12.

Hurtigtaster i Microsoft Edge og Google Chrome

Generelt

Skjermleser fungerer best med Microsoft Edge til nettlesing. Nye Microsoft Edge (Chorium), lansert i januar 2020, er basert på Google Chromium og erstatter gamle Microsoft Edge.

Som flere andre skjermlesere vil nettsiden bli lest opp automatisk fra øverst på siden. Den automatiske opplesingen kan stanses med Ctrl.

Vanligvis vil Skannemodus bli aktivert automatisk ved bruk av nettlesere. Når du åpner en nettside og navigasjon ikke er tilgjengelig må du kanskje aktivere Skannemodus (CapsLock+mellomrom) for å kunne navigere i nettsidens innhold. Dette avhenger litt av hva som var bruk sist. Det er ikke mulig å skrive når Skannemodus er aktiv, men den blir automatisk slått av i redigeringsfelt og automatisk på når du går ut av redigeringsfeltet (med piltaster).

Kommandoen CapsLock+s gir et rask sammendrag med talen av en nettside med antall lenker, overskrifter og landemerker. Ved å bruke kommandoen CapsLock+s to ganger raskt, åpnes en dialogboks med landemerker, lenker og overskrifter.

Hurtigtaster som lager lister

I elementlister (lenker, overskrifter, landemerker) navigeres det i listene ved Pil ned eller Pil opp, eller ved å skrive de første bokstavene på ønsket element siden fokus automatisk står i et søkefelt. For å gå til og aktivere elementet trykkes Enter.

  • Lenkeliste: CapsLock+F7
  • Overskriftsliste: CapsLock+F6
  • Landemerker: CapsLock+F5

Landemerker

Landemerker er elementer i skjermbildet som det er mulig å navigere i. En del nettsider og programmer har landemerker. Landemerker kan eksempelvis bestå av navigasjonselementer som lenker, tekst, knapper eller avmerkingsbokser. Se også avsnittet om Skannemodus.

Ved å taste "d" kommer du til neste landemerke, Shift+d tar deg tilbake til forrige landemerke.

Bokstavnavigasjon

Når Skannemodus er aktivert eller ved bruk av nettsider kan navigasjonskommandoer i Skjermleser aktiveres med følgende hurtigkommoandoer:

  • B: Knapp
  • C: Kombinasjonsboks
  • D: ARIA landemerke
  • D: Landemerker
  • E: Redigeringsfelt
  • F: Skjemafelt
  • H: Overskrift
  • 1 til 6: Overskriftene på nivå 1 til 6
  • K: Lenke
  • P: Avsnitt
  • R: Radioknapp
  • T: Tabell
  • X: Avkryssingsboks

For å bla motsatt vei kan du bruke Shift+ ønsket hurtigtast.

I tekstbokser (redigeringsfelt) er skannemodus deaktivert så du kan skrive i tekstfeltet. For å gå ut av tekstbokser kan det brukes piltast ned for å avslutte skriving.

Søk med Skjermleser

Med kommandoen CapsLock+Ctrl+f er det mulig å søke på nettsider, dokumenter og i et program. Søket settes i fokus på resultatet. Neste søkeresultat aktiveres med CapsLock+F3. Samme kommando med bruk av Shift vil gå til forrige resultat (CapsLock+Shift+F3).

Tekstbehandling med skjermleser

Å jobbe med tekstbehandling i Word (skrivebordsversjon) med Skjermleser og leselist krever litt mer tilvenning om du er kjent med bruk av Microsoft Word i Windows og andre skjermleserprogram.

Åpning og lesing av dokumenter med bruk av piltaster til navigering og bruk av lydstøtte for å lese teksten er oversiktlig. Det er også oversiktlig å opprette, skrive og redigere tekster slik du er vant til ved bruk av Windows. Lagring av dokumenter og åpning av dokumenter er også greit.

Mer utfordrende er det å skulle navigere i et dokument for å lese det med navigasjonstastene les fremover og les bakover på leselista. Du får fint til å lese fremover og bakover i teksten, men ved begynnelsen eller ved slutten av teksten blar du ut av «tekstfeltet» til andre deler av skjermbildet, uten at du får beskjed om dette. Med andre skjermlesere vil navigasjonen i teksten også slutte der teksten slutter med en Windows «pling», slik at du forstår at du har nådd slutten av dokumentet og at det ikke kommer ny eller annen tekst på leselista. Det kreves derfor en del øving i bruk av Word for å få «full kontroll» på tekstbehandling med Skjermleser.

VoiceOver for iOS

Trenger du generell informasjon om hva en skjermleser er og hva den gjør? Les i så fall Skjermleserprogrammer før du begynner å lese om VoiceOver for iOS.

Innhold i dette kapitlet:

VoiceOver for iOS er en skjermleser fra Apple som gjengir skjerminnholdet som syntetisk tale og/eller som punktskrift på leselist tilkoblet via Bluetooth. Man finner VoiceOver integrert i iOS-enhetene iPhone, iPad og iPod Touch. VoiceOver er også tilgjengelig på AppleWatch og AppleTV.

Skjermleserprogrammet har mulighet for valg av flere norske talesynteser; Nora, Henrik, samt de to norske Siri-stemmene.

På denne siden vil du finne grunnleggende informasjon om bruk av VoiceOver, tips til nyttige innstillinger, samt noen kommandoer/bevegelser for å kunne styre iOS-enheten effektivt.

I nyere iOS ligger Tilgjengelighet som eget valg direkte under Innstillinger.

For å starte VoiceOver på en rask måte, kan du velge å legge VoiceOver som en «tilgjengelighetssnarvei». Dette valget finner du under Innstillinger > Tilgjengelighet > Tilgjengelighetssnarvei. Hvis du her velger VoiceOver, vil tre trykk på hjem-knappen aktivere VoiceOver. På iPhone x eller nyere, vil 3 raske trykk på låsetasten / sidetasten aktivere VoiceOver.

Du kan også be den virtuelle assistenten Siri om å gjøre dette, ved å si «Slå på VoiceOver». VoiceOver har ikke støtte for forstørring, men kan benyttes sammen med Apples forstørringsprogram Zoom.

Navigering

VoiceOver gir tilbakemelding om hvilket objekt som er i fokus når du berører skjermen. For å velge det markerte objektet, dobbeltrykker du med en finger på skjermen. VoiceOver vil gi tilbakemelding med tale og lydeffekt når objektet velges.

For å navigere rundt på skjermen, kan du enten undersøke innholdet ved å dra fingeren over skjermen, eller du kan «flikke» med en finger mot høyre/venstre. Sistnevnte fører til at du får presentert objektene i rekkefølge, slik de er lagt til av utviklerne av programmet.

Rotor

I VoiceOver finnes en «Rotor» som gjør at du kan bla mellom de ulike elementtypene som finnes på skjermen. Rotoren betjenes som en "skrubryter" med to fingre og deretter velges ulike elementer ved å flikke ned -eller oppover med en finger. Hvilke muligheter som finnes, avhenger av hvilket program du til enhver tid er inne i. Dersom du for eksempel bruker Safari (Apples nettleserprogram) vil du bl.a. kunne velge mellom overskrifter, koblinger og skjemafelter. Rotoren gir også mulighet for justering av talehastighet, talespråk og volum. Du kan også velge om du ønsker at talen skal lese en tekst tegn for tegn, ord for ord eller linje for linje. I Rotoren velger du også hvilken skrivemetodikk du ønsker å bruke (se avsnittet om skriving), og ved å stille Rotoren inn på valget «Rediger», kan du arbeide med tekst i et redigeringsfelt (klippe ut, kopiere, lime inn m.m.). For å velge hvilke valg du ønsker at skal vises i Rotoren på enheten din, må du administrere dette under Innstillinger > Generelt > Tilgjengelighet > SYN > VoiceOver > Rotor.

Du kan lese mer om bruk av Rotor på Apple support sine sider.

Skriving

Det finnes flere ulike måter å skrive på på en iOS-enhet, og hva som er mest effektivt vil variere ut ifra situasjon og hver enkelts komfort. Som standard kan du velge mellom tre ulike skrivemetoder (dette valget kan gjøres i VoiceOver-Rotoren).

«Standardskriving» leser opp hver enkelt bokstav etter hvert som du drar fingeren over skjermen, og du velger riktig bokstav ved å dobbelttrykke.

«Berør og løft skriving» leser opp bokstaven når du drar fingeren over skjermen, men velger den markerte bokstaven med en gang du løfter fingeren fra skjermen. Du er dermed avhengig av å være i kontinuerlig kontakt med skjermen for å navigere mellom de ulike bokstavene uten å skrive.

"Normal innlasting" tastaturet opptrer som ikke VoiceOver er aktivert.

Mange velger også å koble et Bluetooth-tastatur til enheten for å effektivisere skrivingen. Da vil man kunne skrive på samme måte som på en PC, og dersom man er godt kjent med tastaturet, vil man kunne være mindre avhengig av tilbakemeldingene fra VoiceOver når man skriver.

Som nevnt i forrige avsnitt, kan tekst også skrives ved hjelp av punkttastaturet på ei tilkoblet leselist.

I nyere versjoner av iOS, er det nå integrert et Rotor-valg som heter «Punktskrift på skjerm». Når dette valget er markert, får du fram et sekspunkts punkttastatur på iPhone skjermen. Det du skriver, overføres direkte til redigeringsfeltet på enheten. Det finnes kommandoer for linjeskift, sletting av tegn og ord, stavekontroll m.m.

Det finnes også tredjepartsapplikasjoner med noenlunde lik funksjonalitet, ofte også med enkelte tilleggsfunksjoner.

Hjem-skjermen

På hjem-skjermen finner du en del sentrale apper som er installert på enheten. Ved å trykke på hjemknappen, kommer du alltid tilbake til denne siden. På iPhone X og nyere kan Hjem-skjermen aktiveres med å dra fingeren opp fra bunnen av skjermen opp til første vibrasjon og tone. Sveipes det videre til andre vibrasjon og tone, aktiveres Appveksleren.

Du kan organisere appene i ulike mapper, eller du kan la programmene ligge etter hverandre som enkeltelementer. Du kan flytte programmer dit du ønsker å ha dem på hjem-skjermen ved å velge rotorvalget «Handlinger» og bla ned til «redigeringsmodus». Dersom du har mange installerte apper eller mapper på hjem-skjermen, vil du måtte navigere mellom flere sider på hjem-skjermen. Du blar mellom sidene med å dra tre fingre mot høyre/venstre på skjermen.

Dock

Nederst på hjem-skjermen finner du en linje med programmer. Disse ligger der fast, uavhengig av hvor på hjem-skjermen du befinner deg. Som standard finner man ofte Telefon, Musikk, Meldinger, Mail og Safari i Dock.

Statuslinje

Hvis du legger en finger øverst på enhetens skjerm, kommer du til statuslinja. Her finner du informasjon om batteristatus, klokke, Internett-tilkobling, samt aktiverte funksjoner (eksempelvis alarmer, områdesporing, spareblussmodus m.m.).

Varslingssenter

Hvis du har markert statuslinja, og drar tre fingre nedover skjermen, aktiveres varslingssenteret. Her får du oversikt over varslinger i alle programmer. Du kan åpne hvert enkelt varsel ved å dobbeltrykke med en finger på vanlig måte. Du kan velge om du ønsker å gruppere varslingene fra hvert enkelt program, eller om du ønsker å vise hvert enkelt varsel i rekkefølge ettersom du har mottatt dem. Dersom du velger gruppering av varslinger, må du velge navnet på appen for å få opp en liste med varslinger fra det aktuelle programmet.

På iPhone X og nyere kan varslingssenteret aktiveres med å dra én finger nedover fra øvre kant av skjermen (treffet blir markert med vibrasjon), men vent på tone og vibrasjon nr. tre.

Kontrollsenter

Hvis du markerer statuslinja og drar tre fingre oppover skjermen, kommer du inn i kontrollsenteret. Her kan du eksempelvis aktivere flymodus, Bluetooth, WiFi, ikke forstyrr m.m.

På iPhone X og nyere kan kontrollsenteret aktiveres med å dra én finger nedover fra øvre kant av skjermen (treffet blir markert med vibrasjon). Stopp ved tone og vibrasjon nr. to.

Siri

Apples virtuelle assistent har gjort det mulig å styre iOS-enheter ved hjelp av stemmen i stadig større grad. Siri kan eksempelvis åpne apper, aktivere alarmer, legge til kalenderhendelser, gjøre søk på Internett, ringe opp personer i og utenfor kontaktlista, sende SMS og mye mer. Du aktiverer Siri ved å holde hjem-knappen inne, til du hører en lyd som indikerer at du kan snakke til Siri. Dersom du tillater dette, kan Siri også aktiveres når du sier «Hei, Siri». Dersom du ber Siri gjøre et søk på Internett, vil hun søke etter begrepet du ønsker informasjon om, og du vil kunne lese teksten med VoiceOver i Safari. På iPhone x eller nyere vil Siri kunne aktiveres med ved å holde sideknappen inne i noen sekunder.

Diktering

Med Apples dikteringsfunksjon kan du diktere tekst som skrives inn i hvilket som helst redigeringsfelt, dvs. i alle App-er der det er mulig å skrive, kan du bruke dikteringsfunksjonen. Et Mikrofon ikon kommer frem under tastaturet. Diktering må være aktivert under Generelt – Tastaturer – Diktering. Når du dikterer, kan du starte og stoppe flere ganger. Funksjonen egner seg bedre enn Siri hvis du skal skrive litt lengere tekst og det er raskere å diktere enn å lete på tastaturet etter enkelt-tegn, for så å dobbel trykke når tegnet er i fokus. Du kan starte/avslutte diktering ved å dobbeltklikke med to fingre.

Det er lurt å kontrollere teksten med VoiceOver før du sender/publiserer den, eksempelvis ved hjelp av rotorvalget «Feilstavede ord».

VoiceOver-innstillinger

I VoiceOver-menyen (Innstillinger > Generelt > Tilgjengelighet > SYN > VoiceOver) finner du både en VoiceOver-øving (som kan være nyttig å starte med for nye VoiceOver-brukere) og ulike innstillingsvalg. Her kan du bl.a. velge hvilke valg som skal være tilgjengelige i Rotoren, velge hvor detaljert informasjon du ønsker å få fra talen, hvilken skrivetilbakemelding du ønsker, og om du ønsker at talen skal stave fonetisk. Alle VoiceOver-innstillinger som gjøres i Rotoren kan også gjøres fra denne menyen.

Noen viktige fingerbevegelser

Her følger en liste over bevegelser det kan være nyttig å vite om. For en fullstendig liste, se Apples oversikt over kommandoer

  • Berør skjermen: Les opp markert objekt
  • Flikk mot høyre/venstre med en finger: Marker neste objekt
  • Dobbelttrykk med en finger: Velg objekt
  • Enkelttrykk med to fingre: Sett tale på pause (talen starter der den slapp ved å bruke samme bevegelse)
  • Dobbeltrykk med to fingre: Start/stopp handling (eksempelvis svare/legge på telefon, starte/stoppe lydopptak, starte/stoppe avspilling av musikk)
  • Hold en finger rolig på skjermen og beveg en annen finger i en halvsirkel rundt: Velg elementtype i Rotoren
  • Flikk nedover skjermen med en finger: Marker neste objekt i Rotoren
  • Trippeltrykk med to fingre: Slå tale av/på
  • Trippeltrykk med tre fingre: Slå skjermteppe av/på
  • Kvadruppeltrykk med tre fingre: Kopier det siste talen leste til utklippstavla
  • Legg en finger øverst på skjermen: Marker statuslinja
  • Dra to fingre nedover fra midten av skjermen: Les tekst sammenhengende fra markør
  • Dra to fingre oppover fra midten av skjermen: Les tekst sammenhengende fra begynnelsen
  • Dra to fingre nedover fra toppen av skjermen: Åpne varslingssenteret
  • Dra to fingre oppover fra toppen av skjermen: Åpne kontrollsenteret
  • Dra tre fingre sidelengs på skjermen: Gå en side til høyre/venstre
  • Dra tre fingre opp/ned på skjermen: Rull en side opp/ned

Punktskrift og leselist

Dersom du kobler en leselist til iOS-enheten via Bluetooth, vil det samme som talesyntesen leser vises på lista. VoiceOver har støtte for de aller fleste nyere leselister. På Apples sine nettsider finnes en oversikt over hvilke leselister som støttes i VoiceOver

Når leselista er tilkoblet, kan du styre enheten ved hjelp av denne. Hvilke tastetrykk på leselista som representerer hvilken kommando er varierende, men dette kan du finne oversikt over i VoiceOver-håndboka, eller i brukermanualen til hver enkelt leselist. Mange leselister har et integrert punkttastatur, og dette kan du benytte for å skrive tekst direkte inn i redigeringsfeltet på iOS-enheten og utføre kommandoer i iOS.

Leselist med punkttastatur

Ved bruk av iOS og leselist med punkttastatur vil en kunne gi en del kommandoer fra punkttastaturet på leselista. Samtidig som det er naturlig å gi en del andre kommandoer og navigeringer utføres med fingerbevegelser på touchskjermen.

Nyttige kommandoer i iOS fra punkttastaturet

På samme måte som det er mulig å bruke en del fingerbevegelser eller knapper på iPhone er det mulig å gjøre de samme valgene direkte fra leselister med punkttastatur.

  • Hjemskjerm: punkt 1, 2, 5 + Mellomromstast (bokstaven «h»)
  • Tale på/av: punkt 1, 3, 4 + Mellomromstast (bokstaven «m»)
  • Toppen av skjermbildet: punkt 1, 2, 3 + Mellomromstast (bokstaven «l»)
  • Bunnen av skjermbildet: punkt 4, 5, 6 + Mellomromstast
  • Tilbake (back): punkt 1, 2 + Mellomromstast (bokstaven «b»)
  • Skjermteppe på/av: punkt 1, 2, 3, 4, 5, 6 + Mellomromstast

Du finner du en oversikt over flere kommandoer på leselista på menypunktet Punktskrift i iOS

På nettsidene til Apple kan du også få en oversikt over vanlige punktskrift-kommandoer for VoiceOver

Punkttastatur ved bruk av Internett

For å kunne gi kommandoer til ei nettside fra leselista med punkttastatur, eksempelvis navigere i overskrifter, må «hurtignavigering med enkeltbokstaver» aktiveres. På leselista trykkes da punkt 1, 2, 3, 4, 5, 7+ Mellomrom (Bokstaven «Q»).

Nå kan en fra leselista trykke bokstaven «h» (punkt 1, 2, 5) for å hoppe fremover til neste overskrift i ei nettside.

Du kan også starte lesing med talen ved å trykke bokstaven «r» (punkt 1, 2, 3, 5 ) + Mellomrom. Talen kan pauses med mellomrom, og fortsette lesinga med «r» + Mellomrom.

Anbefalte innstillinger ved bruk av leselist

I iOS som andre skjermleserprogrammer kan det være nyttig å gjøre en del innstillinger. Her har vi tatt med noen innstillinger som bør sjekkes under Punktskrift ved bruk av leselist. Innstillingene finner du ved å gå til Innstillinger > Generelt > Tilgjengelighet > SYN > VoiceOver > Punktskrift. Innstillingene er også gjengitt i bildet under.

  • Celler bør være Åttepunkts fullskrift
  • Knapper (altså punkttastaturet) bør være Åttepunkts fullskrift. Da virker ikke Enter (pkt. 8) og slett bakover (pkt. 7), men du får skrevet stor bokstav og tall
  • Punktskrift på skjerm, velg mellom sekspunkt fullskrift eller kortskrift
  • Statusceller (velg mellom venstre eller høyre om leselista viser statusceller)
  • Bruk Nemeth-kode i ligninger, slås av
  • Vis skjermtastatur, skjermtastatur bør slås av ved bruk av leselist siden det kan forstyrre navigeringa (fingerbevegelsene) på skjermen
  • Bla om ved panorering slås på
  • Ordbryting slås på (slik at leselista viser hele ord)
  • Varselmeldinger for leselist må stilles ned til 0,5. Dette indikerer hvor lenge et varsel skal vises på leselista
  • Ignorer akkordvarighet (tiden som kreves før etterfølgende tastetrykk blir registrert som punktskriftakkorder) kan stå til standard 0,5
  • Fremdriftsfrekvens (ved autofremdrift av leselist, ikke aktivert)
  • Velge en leselist, aktuelle leselister kommer frem og kan sammenkobles.
  • Under VoiceOver menyen kan det aktiveres Tekstpanel som viser teksten til talen/leselista nederst i skjermbildet.
Bilde: Innstillinger Punktskrift VoiceOver
Innstillinger under Punktskrift i VoiceOver

VoiceOver for mac

Trenger du generell informasjon om hva en skjermleser er og hva den gjør? Les i så fall Skjermleserprogrammer før du begynner å lese om VoiceOver.

Vi vil her anbefale at kapitelet om macOS er kjent før du går videre med VoiceOver på macOS. Under overskrifta Å bruke en Mac med VoiceOver har vi beskrevet hvordan du navigerer du i skjermbildet ved hjelp av VoiceOver.

Innhold i dette kapitlet:

VoiceOver er et skjermleserprogram fra Apple som kan formidle skjerminnhold via syntetisk tale og/eller punktskrift. Det har ikke innebygd støtte for forstørring, men kan brukes sammen med Apple sitt forstørringsprogram Zoom. Programmet leveres med norsk talesyntese.

VoiceOver er en integrert del av Apple sine operativsystemer macOS (tidligere OS X) og iOS for iPhone, iPad etc. og ligger installert i de respektive produktene som standard.

Siden VoiceOver er integrert i macOS, kan en blind person bruke en hvilken som helst Mac. VoiceOver kan slås på eller av etter behov. VoiceOver slås på/av med Command+F5. Er VoiceOver på, vil Command+F5 slå det av, og vice versa. På Mac-er med touch-bar vil VoiceOver slås på/av med Command+trippeltrykk på fingeravtrykksavleseren/av/på-knappen.

Kobles ei leselist til en Mac via USB, blir leselista gjenkjent og VoiceOver slås automatisk på sammen med et punktskriftpanel som viser innholdet på leselista i punktskrift og visuell tekst.

Det startes også et tekstpanel som gjengir det talen sier som tekst. Disse visuelle referansene letter samarbeidet mellom seende og blinde.

VoiceOver kan styres både med tastekommandoer på tastaturet og på leselista, og med fingerbevegelser på Multi-Touch-styreflaten på maskiner som har dette. (Slå styreflata på/av med VO+rotorbevegelse på styreflata, Kontroll- og Tilvalg-tasten).

Mange vil mene at den mest effektive måten å bruke VoiceOver på er å kombinere bruk av tastatur og styreflate. Tilbakemeldingene fra VoiceOver blir gitt på samme måte enten du bruker tastatur eller styreflate. Multi-Touch-styreflaten fungerer på samme måte som skjermen på en iPhone eller iPad og gir mulighet for flere bevegelser med én eller flere fingrer.

Om du ikke ønsker å bruke styreflaten er det en fordel å ha den avskrudd, slik at du slipper å bli forstyrret av at du kommer borti den og flytter fokus ved et uhell.

VoiceOver er først og fremst fokusert mot bruk av tale for tilbakemeldinger, og vi anbefaler at du bruker en kombinasjon av punktskrift og tale.

VoiceOver skiller seg fra Windows-baserte skjermlesere ved at den gjengir skjerminnholdet slik det vises på skjermen for seende, også i web-grensesnitt. Skjermleserbrukeren forholder seg dermed til samme layout på for eksempel nettsider som seende gjør. Dette forenkler kommunikasjonen mellom blinde seende, men stiller samtidig noen ekstra krav til skjermleserbrukerens evne til romforståelse.

Hvordan komme i gang med MacOS og VoiceOver

VoiceOver-tastene

De fleste skjermlesere har sin egen tast som brukes sammen med andre taster for å gi kommandoer til skjermleseren. I VoiceOver for macOS omtales Kontroll- og Tilvalg-tasten som VoiceOver-tastene eller «VO-tastene». Du kan også velge å bruke CapsLock som VoiceOver-tast. VO=Ctrl+Alt (Tilvalg-tasten) eller CapsLock.

VoiceOver-opplæring

Denne guiden gir en rask oversikt over viktige taster på tastaturet og viktige VoiceOver-kommandoer. Du åpner VoiceOver-opplæring ved å trykke VO-tastene sammen med FN, CMD og F8. Guiden gir informasjon om hvordan du kan bruke kommandoer i MacOS og VoiceOver til eksempelvis å skrive i tekstfelt (skjema), navigere i tabeller, justere talen, bruke Dock (samling av programmer langs kanten av skjermen) med mer.

VoiceOver-hjelp og tastaturhjelp

Dersom du er usikker på tastaturet, eller hvilke tastekombinasjoner du skal bruke for å utføre ulike kommandoer, kan du slå på tastaturhjelp med VO+k. Tastaturhjelpen avsluttes med Escape.

Du kan få hjelp i VoiceOver hvis du trykker VO+h. I denne menyen finner du bl.a. en håndbok for å komme i gang med VoiceOver, en elektronisk hjelpemeny hvor du kan søke etter det du trenger hjelp til, og en oversikt over kommandoer i VoiceOver og andre programmer. Du kan gå direkte til kommandohjelpmenyen ved å trykke VO+h,h.

Navigering med VoiceOver

Kommandoer i VoiceOver utføres ved at du trykker VO-tastene i kombinasjon med andre taster. Du finner en oversikt over viktige VoiceOver-kommandoer senere i artikkelen. For å navigere i skjermbildet, trykker du VO+pil høyre/venstre. Når du vil gjøre et valg, trykker du VO+mellomrom.

Håndtering

Når du navigerer i skjermbildet, vil VoiceOver kunne gi beskjed om at du står på f.eks. en tabell, en liste, en verktøylinje eller et rullefeltområde. Hvis du fortsetter å bla med VO+piltaster, vil du ikke få informasjon om innholdet i elementet du har fokus på, men gå direkte til neste element i skjermbildet. For at du skal få tilgang til informasjonen i tabellen eller gjøre valg i menyen/på verktøylinja, må du «håndtere» elementet. Det gjør du ved å trykke VO+shift+pil ned. Da kan du navigere i innholdet med VO+pil høyre/venstre. Når du har gjort valget du ønsker, eller når du f.eks. er ferdig med å lese tabellen, må du avslutte håndtering med VO+shift+pil opp. Som standard er VoiceOver stilt inn slik at den gir informasjon (hint)om hvilke elementer du kan håndtere. Dersom du synes at det blir støy at VoiceOver gir denne typen informasjon, kan du skru det av. Mer om dette senere i kapitlet.

Hurtignavigering

Du slår hurtignavigering av/på ved å trykke pil høyre og pil venstre samtidig. Hvis du ikke får slått på hurtignavigering, kan du gå til VoiceOver-verktøy (Verktøykategorier > Tilordnere > Hurtignavigering > kryss av for «Tillat å slå hurtignavigering av og på med høyre og venstre piltast». Når hurtignavigering er på, kan du navigere i skjermbildet med kun piltaster, uten å holde VO-tastene nede. Du kan gjøre valg ved å trykke pil opp og pil ned samtidig. Du håndterer et element ved å trykke pil høyre og pil ned samtidig, og avslutter håndtering med pil ned+pil venstre. Rotorinnstilling kan du endre med pil opp+pil venstre/høyre. Navigering mellom elementer i valgt rotorinnstilling gjør du med pil opp/pil ned.

Når hurtignavigering er på, kan du navigere på nettsider med enkeltbokstaver (eks. bla mellom overskrifter med bokstaven H). Les mer om dette i under MacOs og avsnittet Internett. Når hurtignavigering er på, vil det i de fleste tilfeller ikke være mulig å skrive på tastaturet. Det er derfor lurt å undersøke om hurtignavigering er av eller på når du går inn i et redigeringsfelt. I noen tilfeller slår VoiceOver hurtignavigering av automatisk når du står i et redigeringsfelt.

Rotor

Hvis du er vant til å bruke en iPhone eller en iPad, er du sannsynligvis godt kjent med begrepet «Rotor». Denne virtuelle kontrollen finner du også på Mac.

Rotoren styrer hvordan VoiceOver skal navigere når du blar med en finger nedover på styreflata, eller når du trykker pil ned (når hurtignavigering er på) f.eks. på en Internettside.

Det er litt varierende hvilke elementer som er tilgjengelig i rotoren; i et redigerbart dokument, vil du ofte kunne velge mellom tegn, ord, avsnitt, overskrifter og feilstavede ord. På en nettside vil du ofte kunne velge mellom tegn, ord, overskrifter, lenker, knapper og redigeringsfelt. Når styreflata er på, endrer du rotorinnstilling ved å legge to fingre på styreflata, og vri rundt, som om du snurrer på et hjul. Vrir du i motsatt retning, går du tilbake til forrige rotorinnstilling. Se avsnittet om Hurtignavigering for informasjon om hvordan rotoren brukes når dette er slått på.

Noen viktige innstillinger

Nedenfor er noen tips til hvordan en kan gjøre noen sentrale innstillinger i VoiceOver-programmet.

VoiceOver-verktøyet

VoiceOver-verktøyet er VoiceOvers kontrollpanel. Du åpner VoiceOver-verktøyet ved å trykke VO-tastene sammen med FN-tasten og F8. I VoiceOver-verktøyet har du tilgang til alle innstillingsmuligheter i VoiceOver.

Bruk VoiceOver i innloggingsvinduet

Denne innstillingen bør være skrudd på. Gjør slik:

  • Velg Apple-menyen, Systeminnstillinger|Systemvalg| og klikk på Brukere og grupper
  • I lista over brukerkontoer flytter du VoiceOver-markøren til Innloggingsvalg og trykker VO+Mellomrom
  • I Innloggingsvalg trykker du VO+Høyrepil for å navigere til Bruk VoiceOver i innloggingsvinduet. Trykk VO+Mellomrom for å krysse av i denne ruten.

Fjern velkomstdialogboksen i VoiceOver

Når VoiceOver startes, vises det en velkomstdialogboks med noen valg. Denne dialogboksen kan det være en fordel å ta bort. Gjør slik:

  • Trykk v eller sett kryss i avkryssingsboksen for Ikke vis denne meldingen igjen.
  • Trykk Enter eller klikk på OK

Taleinnstillinger

Stopp talen midlertidig ved å trykke Ctrl. Trykkes Ctrl en gang til, starter talen opp igjen nøyaktig der den stoppet.

Flyttes VoiceOver-markøren mens talen er skrudd av, og talen startes igjen, vil talen begynne å formidle skjerminnholdet fra VoiceOver-markørens nåværende posisjon.

Taleinnstillinger som hastighet, stemmeleie, volum, intonasjon og stemme velges med kommandoen VO+cmd+shift+piltaster. Dette er en kommando med mange tastekombinasjoner, og et tips kan være å låse VO-tastene (VO+ø) når du skal utføre kommandoen. Da slipper du å holde VO nede mens du trykker de andre tastene. Du navigerer mellom de ulike kategoriene med pil høyre/venstre, og blar mellom elementer i hver kategori med pil opp/ned. Elementet velges når det er markert.

Lesekommandoer i VoiceOver

Det kan være nyttig å ha oversikt over noen lesekommandoer i VoiceOver, dersom du vil lese tekst ved hjelp av talesyntesen.

  • VO+A: Les tekst fra markøren til slutten av teksten
  • VO+B: Les fra toppen av dokumentet
  • WO+S: Les setning
  • VO+FN+CMD+pil ned/pil opp: Les neste/forrige setning
  • VO+W: Les ord
  • VO+w,w: Stav ord
  • VO+WWW: Stav ord fonetisk
  • VO+P: Les avsnitt

Punktskrift og leselist

VoiceOver har støtte for en lang rekke leselister. På Apples sine nettsider finnes en oversikt over hvilke leselister som støttes i VoiceOver. En leselist kan tilkobles enten via USB eller Bluetooth. Ingen installasjon av drivere er nødvendig. Når VoiceOver oppdager en leselist, tar programmet leselista i bruk automatisk. Innholdet på leselista vises i et eget vindu på skjermen.

Hvis leselista har et punktskrifttastatur, blir teksten du skriver på leselista automatisk overført til programmet du arbeider i.

I punktskriftkategorien i VoiceOver-verktøy kan du gjøre ulike innstillinger for hvordan leselista og VoiceOver skal arbeide sammen. Du kan f.eks. velge om leselista skal vise kortskrift, seks/åttepunkts punktskrift, og hvordan den skal håndtere linjer som er for lange til at den kan vises på leselista i sin helhet.

Dersom du skal samarbeide med andre skjermleserbrukere på samme Mac, kan flere leselister kobles til Mac-en samtidig. Samme innhold vises på alle leselistene.

Du kan utføre de fleste VoiceOver-kommandoer fra leselista. Det finnes noen standardkommandoer som gjelder for alle leselister, men ofte har den enkelte leselista taster som er tilordnet VoiceOver-kommandoer, slik at man f.eks. slipper å trykke mange taster samtidig. Denne informasjonen finner du i brukerhåndboka til den enkelte leselista.

Noen viktige hurtigtaster

Nedenfor vises noen viktige hurtigtaster i VoiceOver. Dette er ikke en komplett liste, men vi har tatt med hurtigtaster som brukes ofte.

Generelle hurtigtaster

VO-tast (VO=Ctrl+alt eller CapsLock)Kontroll- og Tilvalgtast
Beskriv objektet i VoiceOver-markørenVO+Funksjon+F3
Forlat dialogboksEsc
Les innholdet i VoiceOver-markørenVO+a
Lås / lås opp VO-tasteneVO+ø
NettrotorenVO+u
Programmer i DockVO+d
Slipp gjennom neste tastetrykkVO+Tab
Slå VoiceOver på eller avKommando+F5 eller cmd+trippeltrykk på av/på
Stopp tale midlertidigKontroll
TastaturhjelpVO+k
Åpne menylinjenVO+m
Åpne statusmenyeneVO+m+m
Åpne VoiceOver HjelpemenyVO+h
Åpne VoiceOver KommandomenyVO+h, h
Åpne VoiceOver VerktøyVO+Funksjon+F8
Åpne VoiceOver-hurtigstartVO+Funksjon+F8
Avslutte programmercmd+q

Noen nyttige kommandoer på styreflaten

Slå styreflata på/avVO+rotorbevegelse på styreflata
Slå Skjermteppe på eller avTrippeltrykk med tre fingrer
Slå VoiceOver tale og lyd på eller avDobbelttrykk med tre fingrer
Stopp tale midlertidig eller fortsett taleTrykk med to fingrer

ChromeVox for Chromebook

Trenger du generell informasjon om hva en skjermleser er og hva den gjør? Les i så fall Skjermleserprogrammer før du begynner å lese om ChromeVox.

Innhold i dette kapitlet:

Vi vil her anbefale at kapitelet om Chrome OS er kjent før du går videre med ChromeVox.

ChromeVox er skjermleseren for Chromebook. Den er en del av operativsystemet Chrome OS. Det betyr at den er forhåndsinstallert på alle Chromebooks. Du aktiverer ChromeVox ved å trykke Ctrl+Alt+z. Talen vil si "Muntlig tilbakemelding med ChromeVox er klar".

Skjermleseren blir også automatisk aktivert når det kobles en leselist til en Chromebook. Det kommer da frem en melding om at «Braille og ChromeVox er slått på».

Taleinnstillinger

Talesyntese

ChromeVox er tilgjengelig med norsk tale. Under Stemmeinnstillinger for tekst til tale ligger innstillinger for Talemotorer i ChromeVox. Under Talemotoren Chrome OS built-in-to-speech extension kan bedre norske bokmål stemmer aktiveres.

Det er under Stemmeinnstillinger for tekst til tale mulig å stille på Hastighet, Stemmeleie og Volum.

Legge til en norsk stemme

Innstillinger for Stemmeinnstillinger for tekst til tale aktiveres med hurtigtasten Søk+o, deretter s.
Under Talemotorer kommer du til Chrome OS built-in-to-speech extension hvor norsk bokmål (Norge) må lastes ned og installeres. Deretter må den norske talen Chrome OS Norsk Bokmål velges under Foretrukne stemmer.
Chrome OS Norsk Bokmål har nå 5 ulike stemmer (2 manne- og 3 damestemmer).

Andre norske stemmer

Det er også mulig å kjøpe rimelige stemmer i Play Butikk Vocalizer TTS Tale (Norsk). Her kan det velges mellom Henrik og Nora.
Under Acapela TSS Engine kan andre norske stemmer som Bente, Elias, Emilie, Kari og Olav kjøpes for nedlastning.

ChromeVox-tasten

Alle skjermlesere har sin egen tast som brukes sammen med andre taster for å gi kommandoer til skjermleseren. ChromeVox-tasten er Søk-tasten, som ligger på samme sted som CapsLock på et PC-tastatur.

Når ChromeVox er aktivert, kan du få lest opp det som blir markert på skjermbildet ved å navigere med tastatur eller musepeker. Tabulatortast går til neste element og Shift+Tabulator går til forrige element. Kommandoer i skjermleseren bruker som regel ChromeVox-tast i kombinasjon med andre taster.

ChromeVox-tast sammen med mellomrom eller Enter brukes til å aktivere elementet som er i fokus. Et trykk på en markørhenter på leselista kan også brukes for å aktivere elementet i fokus.

Trege taster på ChromeVox-tast

Det er mulig å trykke raskt to ganger på ChromeVox-tasten (Søk-tasten) for å slå på det som kalles «trege taster» (sticky keys). Talen vil si «trege taster slått på/av». Dette er ikke det samme som «trege taster» i Windows. Modusen tilsvarer omtrent det som kalles «hurtignavigering» når du bruker tastatur med VoiceOver på iPhone/iPad eller Mac. Det som skjer er at det aktiveres en modus der du slipper å holde inne ChromeVox-tasten når du gir kommandoer til skjermleseren. Modusen slås av igjen med to raske trykk på ChromeVox-tasten.

ChromeVox-panelet og kommandomenyer

Når skjermleseren ChromeVox er aktivert, ligger ChromeVox-panelet øverst i skjermbildet. Panelet er delt inn i kategorier som gir en oversikt over tilgjengelige funksjoner i aktuell app og en del innstillinger. Panelet med kommandomenyene er «tilgjengelig» når det er startet en app.

ChromeVox-panelet åpnes med ChromeVox+. (punktum). Du navigerer mellom kategoriene med piltaster høyre/venstre. For å navigere innenfor en kategori brukes piltast ned/opp eller les fremover/bakover på leselista. Enter-tast eller markørhenter på leselista kan brukes for å aktivere det som er i fokus.

Under hver kategori er hurtigtastene til ChromeVox gjengitt. Kategoriene består av: Søk, Hopp, Tale, Faner, ChromeVox, Handlinger, Overskrift, Landemerke, Link, Skjema, Tabell.

Over kategoriene vises Punktskriftteksting («leselistviseren») med visuell skrift og punktskrift når denne er slått på.

Det er mulig å navigere i ChromeVox-menyer ved å bruke tabulator. Du kan da velge mellom ChromeVox menyer, Alternativer for ChromeVox eller Slå av ChromeVox. Bruk Søk+mellomrom for å aktivere et valg. Ofte kan det være lurt å ha åpnet en App, eksempelvis Google Chrome for å få tilgang til "alle" ChromeVox menyer og Alternativer for ChromeVox. Uten en App åpnet vises bare ChromeVox panelet.

Bilde: ChromeVox-panelet
ChromeVox-panelet med kommandomeny aktiveres med ChromeVox+. når en app er aktiv

Kategorien ChromeVox med veiledning

Under kategorien ChromeVox vil du bl.a. kunne velge mellom visning av 6-pkt. og 8-pkt. punktskrift, og du kan aktivere Punktskriftteksting («leselistviseren»). Her er det også en meget nyttig ChromeVox-veiledning som gir grunnleggende informasjon om bruk av ChromeVox og lenker til oversikt over nyttige hurtigtaster. Veiledningen kan aktiveres direkte med ChromeVox+o+t, Esc avslutter veiledningen.

Les mer om ChromeVox sin tilgjengelighet

På Googles egne sider beskrives det mer detaljert om hvordan ChromeVox kan benyttes ved lenka: Bruk den innebygde skjermleseren - Chromebook Hjelp (google.com)

Punktskrift og leselist

I ChromeVox er det mulig å gjøre flere innstillinger for tilpassing av punktskrift og bruk av leselist. Dette gjelder for eksempel innstilling av punktskrifttabell, som bør være satt til norsk punktskrift. Valg av visning av 6 eller 8 punkts punktskrift på leselista gjøres også her.

Alternativer for ChromeVox:

Den raskeste veien for å komme til Alternativer for ChromeVox er via ChromeVox panelet. Det anbefales å først åpne en App, eksempelvis Google Chrome. Trykk deretter ChromeVox+. (punktum), bruk Tab frem til Alternativer for ChromeVox (innstillingsknapp) og Søk+mellomrom for å aktivere.

En annen vei er å gå via Hurtiginnstillinger. Gå til Statusfeltet (Alt+Shift+s) som åpner Hurtiginnstillinger. Bruk Tab frem til Innstillinger og aktiver valget med Søk+mellomrom. Nå brukes Tab for å komme til Avanserte (Søk+mellomrom for å aktivere). Bruk Tab til Tilgjengelighet (Søk+mellomrom for å aktivere). Tab videre til Administrer tilgjengelighetsfunksjoner (Søk+mellomrom for å aktivere). Deretter navigerer du med Tab frem til Åpne innstillinger for ChromeVox og (Søk+mellomrom for å aktivere).

Under Alternativer for ChromeVox er det flere sentrale innstillinger som eksempelvis tale, lyder og Tegnsettingsekko. Under Punktskrift ligger sentrale innstillinger ved bruk av leselist.

  • Punkttabell for 8 pkt. punktskrift
  • Slå på Tekstbryting
  • Vis punktskriftkommandoer i ChromeVox-menyene
  • Innstillinger for leselistviser (Virtuell leselist)
  • Bluetooth for å koble til en leselist

Her kan det også velges mellom 3 nivå på Tegnsettingsekko (ingen, noe eller alle) og om tall skal leses opp som Ord eller Siffer.

Det kan også være nyttig å slå ned følsomheten på Styreplata (muspad) siden det kan være lett å komme borti musstyringa ved bruk av tastaturet.

Elementtype er vist på leselista etter elementnavnet, f.eks. lnk etter linker. Vi har ikke sett noen mulighet for å endre dette.

Nyttige kommandoer

Du kan gjøre enkelte oppgaver raskere ved hjelp av hurtigtaster. For en som bruker leselist, og ikke kan bruke mus, er hurtigtastene sentrale for å kunne betjene en Chromebook. Ved å gjøre et søk på «Hurtigtaster på Chromebook» på nettet vil du raskt kunne få en oversikt over sentrale taster.

Vi minner om at ChromeVox-tast er synonymt med Søk-tast, dvs. at du bruker denne tasten i kombinasjon med andre taster for å gi kommandoer til skjermleseren.

Noen kommandoer:

  • Adresse og søkefelt: Ctrl+l / Alt+d
  • Appvelger (Bokhylla): Alt+Shift+l
  • Kan deretter velge å navigere med leselista eller piltaster, Enter for å åpne, ChromeVox+mellomrom
  • Avslutte aktuelt bilde: Esc
  • Avslutte flere faner/apper: Ctrl+shift+w
  • Bokmerkelinja: Alt+Shift+b
  • Bytte mellom apper: Alt+tab
  • ChromeVox-panelet: ChromeVox+. (ChromeVox+punktum).
  • Lukke en fane: Ctrl+w
  • Opprette ny fane: Ctrl+t
  • Punktskriftteksting (leselistviser): ChromeVox+a+b
  • Statusfeltet: Alt+Shift+s
  • Tastehjelp (læremodus): ChromeVox+o+k
  • Verktøylinja: Alt+Shift+t

Tale

  • Innskrivingsekko: ChromeVox+a, t
  • Stopp tale midlertidig: Ctrl
  • Tale av og på: ChromeVox+«kutt-lyden-tast» (på tastaturet)
  • Reduser talehastighet: ChromeVox+Shift+å
  • Øk talehastighet: ChromeVox+å

Les tekst

  • Les fra markør eller nåværende plassering: ChromeVox+r
  • Linje: Pil opp/ned

Internettkommandoer

Med kommandoen ChromeVox+. vil navigasjonsmenyen åpnes og kommandoene for Internett ligger under kategoriene Hopp, Overskrift, Landemerke, Link, Skjema og Tabell. ChromeVox har som andre skjermlesere mulighet for å navigere ved bruk av elementlister og bokstav-/kortkommandoer. Husk at ChromeVox-menyen er tilgjengelig når appen Google Chrome er startet.

Under har vi gjengitt de mest sentrale kommandoene ved bruk av Internett:

Elementlister

Ved bruk av Elementlistene vil ChromeVox-panelet åpnes. Det er listeverktøy for Lenker, Overskrift, Skjema og Tabell.
I elementlistene navigeres det med piltaster ned/opp i listen, eller bruk kommandotaster for les fremover og bakover på leselista. Trykk Enter på tastaturet eller markørhenter på leselista for å aktivere. Esc lukker listeelementet.

Hurtigtaster i ChromeVox som lager listeverktøy:

  • Lenkeliste: ChromeVox+Ctrl+l
  • Overskriftliste: ChromeVox+Ctrl+h
  • Skjemaliste: ChromeVox+Ctrl+f
  • Tabelliste: ChromeVox+Ctrl+t

Bokstavnavigasjon

Ved bruk av bokstav-/kortkommandoer må også ChromeVox-tasten brukes sammen med en bokstav. Brukes det en leselist med punkttastatur kan også bokstavkommandoene trykkes med bokstaven+mellomrom (akkord) på leselista. Her kan det være nyttig å aktivere trege taster hvor det aktiveres en modus der du slipper å holde inne ChromeVox-tasten når du gir kommandoer til skjermleseren. Modusen slås på/av med to raske trykk på ChromeVox-tasten.

  • Checkbox (avmerkingsrute): ChromeVox+x
  • Grafikk (illustrasjon): ChromeVox+g
  • Knapp: ChromeVox+b
  • Kombinasjonsfelt: ChromeVox+c
  • Landemerke: ChromeVox+; (semikolon)
  • Lenke: ChromeVox+l
  • Neste besøkte lenke: ChromeVox+v
  • Neste skjemafelt: ChromeVox+f
  • Overskrift: ChromeVox+h
  • Overskriftene på nivå 1 til 6: ChromeVox+tallet for nivået på overskrifta du søker etter
  • Skjemafelt: ChromeVox+e
  • Tabell: ChromeVox+t
  • Tidligere besøkte lenke: ChromeVox+Shift+v

For å bla motsatt vei kan du benytte ChromeVox+Shift + ønsket hurtigtast. For eksempel skal ChromeVox+Shift+e bringe fokus til forrige skjemafelt.

Annen navigasjon

  • Gå til neste linje: ChromeVox+pil ned
  • Gå til forrige linje: ChromeVox+pil opp
  • Gå til bunnen av en side: ChromeVox+Ctrl+pil høyre
  • Gå til toppen av en side: ChromeVox+Ctrl+pil venstre

På tastaturet kan det være piltast venstre og høyre etter Esc tast som kan benyttes til navigasjon til forrige og neste side.

Bokmerker

Sider du bruker ofte kan du legge i Bokmerkelista. Slik gjør du:

  • Åpne sida du vil bokmerke
  • Trykk Ctrl+d
  • Trykk Enter om du er fornøyd med navnet som blir foreslått eller rediger det slik du vi ha det

For å finne tilbake til bokmerkene dine gjør du:

  • Alt+f for å aktivere Menyen
  • Bruk piltast ned til Bokmerker, eller skriv "b", trykk Enter
  • Bruk piltaster til du finner rett bokmerke eller første bokstav i det bokmerket du vil åpne
  • Trykk Enter (om du bare har ett bokmerke på den bokstaven du trykker åpner den seg med en gang)

Tekstbehandling med ChromeVox

Google Apper og Google Workspace

Google Workspace (tidligere G Suite) og Google Apper er en programpakke med de viktigste verktøyene du trenger for kommunikasjon, lagring og samarbeid.

Google Workspace og Google Apper inneholder «standard programvare» som dokumenter, regneark, presentasjoner m.m. samt mulighet for samskriving og deling.
Programmene kommer som web-applikasjon med tilgang fra nettleseren din fra nettsiden www.google.com. I stedet for å åpne program/app som ligger lokalt, så åpner du åpner du en applikasjon i en nettleser. Google Apper er tilgjengelig i alle nettlesere og derfor også tilgjengelig på alle enheter og operativsystemer.

Med privat Google konto har alle tilgang til Google-Apper og noe lagringsplass. Abonnement løsninger med Google Workspace, eller bruk av Chromebook på skole eller jobb, vil trolig ha tilgang til Google Workspace som har flere funksjoner og tilleggstjenester (brukerstøtte, lagringsplass m.m.).
Google Workspace er tilgjengelig som abonnement i forskjellige nivåer og prisklasser. Les mer på Google sine sider om Google Workspace.

Å jobbe med tekstbehandling på Chromebook med ChromeVox krever litt mer tilvenning om du er kjent med bruk av Microsoft Word i Windows og skjermleserprogram.

Det å åpne og lese dokumenter med bruk av piltaster til navigering og bruk av lydstøtte for å lese teksten er ganske oversiktlig. Det er også oversiktlig å opprette, skrive og redigere tekster. Lagring av dokumenter og åpning av dokumenter er for så vidt også greit, men her må det benyttes mer søkefunksjon og tale, siden det ikke finnes en tradisjonell filbehandler.

Mer utfordrende er det å skulle åpne et dokument for å lese det med navigasjonstastene les fremover og les bakover på leselista. I teksten under har vi forklart dette nærmere og hvilke strategier en kan prøve å benytte for å få «full kontroll» på tekstbehandling med ChromeVox.

Google Dokumenter (Docs)

Det er flere måter å starte Google Dokumenter (Docs) på. En enkel måte er å ha ikonet for Docs på Bokhylla. Da er det enkelt å navigere fra Appvelgeren (Alt+Shift+l) og deretter bruke piltast høyre til appen som aktiveres med Enter.

Det er også mulig å bruke Google Drive i nettleseren for å starte Google-apper som Dokumenter, Presenter, Regneark osv.

  • Gå til adresselinja i nettleseren med Ctrl+l
  • Skriv inn drive.google.com og tykk Enter
  • Når Google Drive er åpnet, trykker du Shift+t for tekstbehandling, Shift+p for Presenter og Shift+s for Regneark

Når du åpner Docs fra Google Drive med Shift+t, åpnes en ny fane og skrivemarkøren går rett til tekstområdet (nytt dokument).

Under nedtrekksmenyen Hjelp (Alt+Shift+h eller Alt+h) ligger det en oversikt over alle hurtigtaster for formateringer og navigasjon.

Kommer du ikke direkte i redigeringsmodus, må du starte et nytt dokument med +-ikonet.

Åpne et dokument

Når du starter Dokumenter som beskrevet over, er det nokså enkelt å finne filer ved å bruke søkefunksjonen. Søkefeltet finner du med ChromeVox+e. Skriv inn filnavn og bla i treffene med piltastene. Dokumentet åpnes ved å trykke Enter på ønsket fil. Fila ligger «egentlig» lagret i Google Drive, men vises også i Dokumenter sin filliste.

Når dokumentet åpnes vil ChromeVox gi deg mye nyttig informasjon om det. Talen begynner å lese dokumentet automatisk. Trykk Ctrl for å stoppe automatisk opplesing av dokumentet.

For å åpne Word-dokumenter i Docs på en enkel måte, bør filene være lagret i formatet .doc og ikke .docx. Åpnes et Word-dokument med formatet .docx, vil fila først vises i et visningsprogram. Du vil få et valg om å Åpne med Google Dokumenter. Trykk Enter for å aktivere for videre lesing og redigering.

Er du i et dokument og ønsker å åpne et annet dokument, brukes hurtigtasten Ctrl+o for å komme til dialogboksen Åpne en fil. Søkefeltet finner du med ChromeVox+e. Skriv inn filnavn og bla i treffene med piltastene. Dokumentet åpnes ved å trykke Enter på ønsket fil.

Nytt dokument

Når du starter Docs opprettes det et nytt dokument som er klart til redigering. Det er også mulig å opprette et nytt dokument fra Fil-menyen med Alt+f og pile ned til ny og utføre valget med Enter. Dokumentet blir automatisk lagret med filnavnet «Dokument uten navn». Ønsker du å gi dokumentet et annet navn, trykker du Alt+f (Alt+Shift+f) for å åpne fil-menyen. Deretter bruker du pil ned til «Gi nytt navn», skriv inn navnet eller bruk det foreslåtte filnavnet som er hentet fra første linje. Trykk Enter.

Navigasjon med leselist i dokumenter

I utgangspunktet navigeres teksten med leselista uten markørfølging, slik at det som vises i skjermbildet ikke hele tiden samsvarer med teksten som gjengis på leselista og i Punktskriftteksting (leselistviser).

Når du åpner et dokument, går fokus til første linje. Når dokumentet er lastet inn vil talen starte automatisk lesing. Ved bruk av les fremover-funksjonen på leselista vil du kunne lese første linje. På slutten av linja vil talen gi beskjed om «ny linje» samtidig som det på leselista står mled (betyr "multilinje redigeringsfelt") etter den siste teksten i linja. For å kunne navigere videre i teksten til neste linje må du bruke pil ned. I noen tilfeller ChromeVox+pil ned. Når du nå bruker les fremover-tast på leselista vil teksten vises ved at du leser gjennom første linje på nytt og deretter kan navigere videre mens markøren står igjen.

En annen strategi kan være å slå på det som kalles «trege taster» ved å trykke raskt to ganger på ChromeVox-tasten (Søk-tasten). Nå endres navigasjonen til å lese med markørfølging. Ved å bruke les fremover og les bakover vil du nå kunne lese gjennom dokumentet med leselista og markøren følger med gjennom dokumentet.

En annen måte, ved starten av lesning av dokumenter, kan være å bruke ChromeVox+pil opp i dokumentet for deretter å kunne navigere med leselista. Av og til vil det fungere med å benytte pil ned/opp for å sette fokus til dokumentet og deretter kunne navigere med les fremover og les bakover på leselista. Du leser da uten markørfølging.

Hva som blir den beste strategien for å navigere i dokumenter med leselist vil trolig kunne variere, det er derfor vanskelig å kunne beskrive en entydig strategi.

Bruk av nedtrekksmenyer

Siden bl.a. Google Dokumenter har ei «vanlig» menylinje (nedtrekksmenyer) i stedet for Båndet som du finner i Microsoft Office, kan det være noe enklere å orientere seg i menyene i Google Dokumenter med hurtigtaster.
Du når alle menyene ved hjelp av tastekommandoer. Alt tasten + "en bokstav" for å nå en meny. Det er bokstavene for de engelske menynavnene som også brukes på norsk.

  • Fil-meny: Alt+f
  • Rediger-meny: Alt+e (edit)
  • Visning-meny: Alt+v
  • Sett inn-meny: Alt+i (insert)
  • Format-meny: Alt+o
  • Verktøy-meny: Alt+t (Tools)
  • Tillegg-meny: Alt+n
  • Hjelp-meny: Alt+h
  • Tilgjengelighet-meny: Alt+a (Accessibility)
  • Tell ordene: Ctrl+Shift+c

Formatering i Docs

Du finner det du trenger i menyene, men for å effektivisere arbeidet kan det være nyttig å lære hurtigtaster for formateringer du gjør ofte. Her er noen av de mest aktuelle. Marker teksten du ønsker å gi formatering (Shift+piltaster) eller bruk kommandoene på/av ved redigering av teksten.

  • Fet skrift (bold): Ctrl+b
  • Kursiv (italics): Ctrl+i
  • Normal tekst: Ctrl+Shift+0
  • Du kommer også tilbake til Normal med å trykke Enter to ganger
  • Nummerert liste: Ctrl+Shift+7
  • Overskrifter: Ctrl+Alt+1-6 for overskrift 1 til 6
  • Punktmerket liste: Ctrl+Shift+8
  • Understreking: Ctrl+u

Diktering og tekstopplesning

Diktering

Diktering heter «Stemmestyrt skriving»​ i Docs. Funksjonen ligger under Verktøy i rullegardin menyen.Verktøy menyen åpnes med Hurtigtast Alt+t​.
Naviger med piltaster til Stemmestyrt skriving og trykk Enter for å starte​. Det er også mulig å diktere tegnsetting og ny linje. Ved å trykke Esc avsluttes dikteringen. Stemmestyrt skriving skal også kunne nås med kommandoen Ctrl+Shift+s.

Tekstopplesing

Talesyntesen kan lese teksten fra markøren med kommandoen ChromeVox+r. Lesingen stoppes med Ctrl. Brukes kommandoen på nytt vil talen lese fra der den ble stoppet. Talesyntesen vil også aktiveres ved bruk av piltast opp/ned for å aktivere lesing av en linje.

Microsoft 365 på Chromebook

Åpnes et dokument fra Microsoft 365 f.eks. i Word online i nettleseren Google Chrome vil du kunne navigere med les fremover og les bakover på leselista siden dokumentet her leses med markørfølging. Online-versjonen av MS Office 365 fungerer ganske godt på Chromebook.

Bruk av appen Word som kan lastes ned fra Google Play og brukes sammen med et Office-abonnement fungerer ennå ikke med ChromeVox.

Lydbøker i nettleser på Chromebook

Daisy og appen Tibi

Det er foreløpig ingen avspillingsprogram som spiller av lydbøker i
DAISY-format fra Statped eller Tibi. Men på nyere versjoner av Chromebook er det mulig å laste ned appen Tibi og bruke denne.

Nettleserbok

Du kan lytte til lydbøker i nettleser på Chromebook. I nettleseren Google Chrome er det mulig å laste ned og spille av en "nettleserbok" som følger standarder i nettleseren. Det er da mulig å navigere i store deler av boka som en nettside med bruk av ChromeVox og tilhørende Internett kommandoer. Tekstopplesing vil da eksempelvis fungere med å lese fra markør eller nåværende plassering med ChromeVox+r eller linjer med pil opp og ned.

Internett med skjermleser

I dette kapitlet ser vi på hvordan Internett kan brukes med skjermleser og leselist, og vi vil omtale noen nettlesere som er mye brukt. Vi tar med noen hurtigtaster som finnes i de ulike nettleserne. For hurtigtaster til de enkelte skjermlesere henviser vi til Skjermleserprogrammer.

Mye av det som står i beskrevet i denne delen gjelder for Windows-baserte skjermleserprogrammer og bruk av disse. Skjermleseren VoiceOver fra Apple og ChromeVox fra Google vil kunne fungerer på en litt annen måte. Lenker til disse finner du i menyen til Skjermleserprogrammer.

Internett og leselist

For å bli en rask og effektiv bruker av Internett, kreves det mye trening for en som benytter skjermleser. For å surfe på Internett må skjermleserbrukeren kunne bruke hurtigtaster i både skjermleseren og i nettleserprogrammet.

Det er viktig at en som arbeider sammen med en skjermleserbruker er klar over at ei internettside ikke vises likt på skjermen og på leselista. Både lærer og elev må forstå denne forskjellen. Innholdet er stort sett det samme, men presentasjonen er forskjellig.

Skjermleserprogrammer kan ikke vise bilder, grafikk og videoer på leselista. Dersom bilder og grafiske symboler har en alternativtekst, vises denne på leselista og talesyntesen leser den opp. All informasjon som skjermleserbrukeren får tak i, er tekst. Hvor lett teksten er tilgjengelig, har sammenheng med hvor komplisert nettsida er. Ei side med bare tekst er mye lettere å få oversikt over enn ei side med mange lenker, spalter, rammer og annet.

Hvordan ei nettside er bygd opp (programmert) har stor betydning for hvordan skjermleserprogrammet presenterer innholdet på sida. Overskrifter, lenker, tabeller og innbygd medieinnhold må være kodet riktig for at skjermleseren skal kjenne dem igjen og formidle innholdet riktig til tale og leselist.

Windows-baserte skjermlesere omformer nettsida for å gjøre den lettere tilgjengelig ved å gå over til "virtuelt fokus". I denne omformingen blir bilder ignorert, spalter blir satt under hverandre (ikke ved siden av hverandre) og tabeller blir presentert i en lesbar form. I praksis betyr dette at nettsida fortoner seg annerledes for punktskriftbrukeren enn for den som ser sida på skjermen, selv om innholdet er det samme. For å kunne omforme nettsida og presentere den på en oversiktlig måte for skjermleserbrukeren, laster skjermleseren hele nettsida inn i minnet til PC-en før sida vises. Eleven har tilgang til hele sida - ikke bare den delen som for øyeblikket er synlig på skjermen. Bildet under viser Googles startside slik en vil fremstå visuelt.

Googles startside

For skjermleserbrukeren vil Googles startside kunne fremstå slik med virtuell fokus, altså etter skjermleserens omforming:

Google
+deg
Gmail
Bilder
Apper
Logg inn
søk regionstart
Google-søk
Jeg prøver lykken
søk regionslutt
Norge
Oppdaterte personvernregler og vilkår
Innstillinger
Bruk Google.com
Annonsering
Bedrifter
Info

Omformingen skjermleserprogrammet gjør av nettsida er svært nyttig, men er ikke helt uten konsekvenser. Det er ikke mulig å skrive når en er i virtuelt fokus. For å kunne skrive i et søkefelt eller et skjema, må skjermleserprogrammet settes i skjemamodus. Dette gjør skjermleserne i regelen automatisk når den har fokus på et innskrivingsfelt. Skjer det ikke automatisk, må du trykke Enter når du har fokus på innskrivingsfeltet. I slike tilfeller sier talen "Rediger" (JAWS) og "Auto interaktiv, tom linje, skrivefelt" (Supernova), og på leselista vises kun ei celle med blinkende markør. Når du er i skjemamodus, flytter du deg fra felt til felt med Tab-tasten. For å gå tilbake til virtuelt fokus, må du trykke Enter, Esc eller bevege fokus bort fra skrivefeltet. Når skjermleserprogrammet er i virtuell fokus på nettsider i HTML format er nå de fleste tastene på tastaturet er nå kommandoer til skjermleserprogrammet. Det er altså bare når du er i et søkefelt, at du kan skrive.

Skjermleserprogrammene har noen hurtigtaster som gjør det enklere og raskere å navigere på elementene (overskrifter, lenker, skjemafelt m.m.) i ei nettside. For mer informasjon om dette, viser vi til kapitlene under menypunktet Skjermleserprogrammer i hovedmenyen.

Vi anbefaler at du bruker talesyntese sammen med leselista når du er på Internett. Det er så mye informasjon som kommer på én gang, at både tale og punktskrift bør brukes for å kunne arbeide mest mulig effektivt. Talen vil blant annet gi informasjon om hvor mange lenker, overskrifter og rammer det er på ei nettside idet sida er lastet inn på PC-en. Denne informasjonen kommer ikke på leselista. Slik informasjon er viktig for at du skal få inntrykk av hvor omfattende og komplisert sida er. Ei side med mange lenker er som oftest mer komplisert å orientere seg på enn ei side med få lenker.

For å bli godt kjent med ei nettside, er en god metode å lese den fra start til slutt. Dette tar tid. Derfor trengs det mye trening i å bruke hurtigtastene og ikke minst, skjønne når det er rasjonelt å bruke de ulike hurtigtastene. For å surfe på Internett må du kunne noen hurtigtaster i både skjermleserprogrammet og i nettleserprogrammet.

Aktuelle nettlesere

Når en skal surfe på Internett, må en som kjent bruke et nettleserprogram. Nettleserprogrammet sin oppgave er å lese og oversetter innholdet (html-kode) fra en nettside slik at det vises riktig visuelt på skjermen til datamaskina. Vi anbefaler at nettleseren som brukes er oppdatert og starter med en ønsket nettside.

En nettside har forskjellig innhold (elementer) som tekst, overskrifter, lenker, bilder, grafikker, skjema osv. Hele nettsiden fra nettleserprogrammet leses inn i skjermleserprogrammet slik at du kan navigere i innholdet med ulike kommandoer. Du kan dermed flytte fokus til ønsket element og lese innholdet på leselista og bruke av talesyntesen.

Ved hjelp av skjermleserprogrammet kan du forflytte deg rundt i nettsiden. Du kan bruke spesifikke kommandoer fra skjermleserprogrammet, piltaster, tabulator og navigere med les framover og les bakover tastene på leselista. Ved bruk av kommandoer fra skjermleserprogrammet flytter du deg direkte rundt i nettsidens innhold på elementene. Du kan du flytte lesinga til tekst, overskrifter, lenker, objekter, grafikker, skjema, lister osv.

Microsoft Edge

Med Windows følger nettleseren Microsoft Edge som automatisk er satt til standard nettleser og er Microsoft sin anbefalte nettleser. Edge har en del nyttige funksjoner som Engasjerende leser (F9) som bl.a. kan lese opp en nettside. Edge leser mange filformater og er satt til standard visning for f.eks. PDF-dokumenter i Windows. Microsoft Edge fungerer godt med skjermleserprogrammer. Under Innstillinger og Språk kan det velges og legges til ønsket språk, bl.a. norsk nynorsk. Ved behov kan nettleseren kan lastes ned fra support sidene til Microsoft.

Oppstartside

Det er som regel praktisk og mest oversiktlig å ha en fast oppstartside når Edge starter. Du kan stille inn åpning av en bestemt side slik:

  • Åpne nettsiden du vil ha som oppstartside
  • Trykk F10 (eller Alt+f) for å gå til Meny-element
  • Trykk i to ganger til Innstillinger og velg med Enter
  • Trykk Tab for å gå til oversikten
  • Pil ned til du kommer til Ved oppstart og trykk Enter
  • Trykk Tab to ganger til du kommer til valget Åpne en ny fane
  • Bruk Pil ned til du kommer til Åpne en bestem side eller bestemte sider bekreft med Enter

Trykk Ctrl+w for å lukke fanen Innstillinger.

Favoritter

Sider du bruker ofte kan du legge i Favoritter. Slik gjør du:

  • Åpne sida du vil bokmerke
  • Trykk Ctrl+d
  • Trykk Enter om du er fornøyd med navnet som blir foreslått eller rediger det slik du vi ha det

For å finne tilbake til Favorittene dine gjør du:

  • Trykk Alt+f for filmenyen
  • Trykk o for Favoritter
  • Enter for å åpne oversikten
  • Bruk piltaster til du finner rett favoritt
  • Trykk Enter (om du bare har ett bokmerke på den bokstaven du trykker åpner den seg med en gang)

Hurtigtaster i Microsoft Edge

Bla i fanerCtrl+Tab
BokmerkebehandlingCtrl+Shift+o
Bokmerkerad på/avCtrl+Shift+b
FavoritterAlt+f, o eller F10, o
Forrige sideAlt+Pil venstre. (Gjelder sider en nettopp har vært inne på.)
Full skjerm (på/av)F11
Gå fra lenke til lenkeTab. Bla bakover Shift+Tab
Gå til adressefeltCtrl+l
Gå til toppen / bunn av en internettsideCtrl+Home / End
Legge til en favirittCtrl+d
MenyAlt+f eller F10
Neste sideAlt+Pil høyre. (Gjelder sider en nettopp har vært inne på.)
Ny faneCtrl+t
Nytt leservinduCtrl+n
LoggCtrl+h
Lukk fanerCtrl+w
Søke etter tekstCtrl+f
Tilbake til startsidenAlt+Home

Med tastekombinasjonen Ctrl+Shift+o kan du administrere Favorittene i et eget vindu. Med Ctrl+h kan du administrere Logg.

Google Chrome

Google Chrome er gratis nettleser fra Google som er tilgjengelig på www.google.com/chrome/
Nettleseren fungerer godt sammen med skjermleserprogram.

Oppstartsside

Dersom du ikke har lagt inn oppstartside, vil Chrome starte med fokus i adressefeltet/søkefeltet. Du kan stille inn åpning av en bestemt side slik:

  • Åpne nettsiden du vil ha som oppstartside
  • Trykk F10 (eller Alt) for å gå til Chrome knapp-meny, Tilpass og kontroller Google Chrome
  • Trykk Enter og i to ganger til Innstillinger og velg med Enter
  • Trykk Tab til du kommer til Ved oppstart og trykk Enter
  • Velg Bruk nåværende sider bekreft med Enter
  • Trykk Ctrl+w for å lukke fanen Innstillinger

Bokmerker

Sider du bruker ofte kan du legge i Bokmerkelista. Slik gjør du:

  • Åpne sida du vil bokmerke
  • Trykk Ctrl+d
  • Trykk Enter om du er fornøyd med navnet som blir foreslått eller rediger det slik du vi ha det

For å finne tilbake til bokmerkene dine gjør du:

  • Trykk Alt+f for filmenyen
  • Trykk b for Bokmerker
  • Bruk piltaster til du finner rett bokmerke eller første bokstav i det bokmerket du vil åpne
  • Trykk Enter (om du bare har ett bokmerke på den bokstaven du trykker åpner den seg med en gang)

Hurtigtaster i Google Chrome

Bla i fanerCtrl+Tab
BokmerkerAlt+f, b
BokmerkebehandlingCtrl+Shift+o
Bokmerkerad på/avCtrl+Shift+b
Forrige sideAlt+Pil venstre. (Gjelder sider en nettopp har vært inne på.)
Full skjerm (på/av)F11
Gå fra lenke til lenkeTab eventuelt Shift+Tab
Gå til adressefeltCtrl+l
Gå til toppen / bunn av en internettsideCtrl+Home / End
Legge til et bokmerkeCtrl+d
MenyAlt+f
Neste sideAlt+Pil høyre. (Gjelder sider en nettopp har vært inne på.)
Ny faneCtrl+t
Nytt leservinduCtrl+n
LoggCtrl+h
Lukk fanerCtrl+w
Søke etter tekstCtrl+f
Tilbake til startsidenAlt+Home

Webmail

Webmail, Hotmail, Gmail og eventuelt andre nettløsninger for mail kan brukes med skjermleser. Webmail er et e-postprogram på Internett, og du må derfor forholde deg til e-postprogrammet som til ei hvilken som helst annen nettside. Mange webmail-løsninger fungerer dermed godt med skjermleser.
Se Internett med skjermleser om om hvordan skjermleserprogram håndterer nettsider.

Skjermleseren vil gjøre samme tilpasninger her som på andre nettsider. Det betyr at innholdet i Innboksen, som gjerne presenteres i en tabell, utgjør mange linjer du må bla gjennom for å få oversikt. Om du ønsker å opprette e-postkonto hos en av disse tjenestene, kan du i de fleste tilfeller velge at e-postprogramet ditt (for eksempel Outlook) settes opp til å hente e-post fra webmailserveren.

Som et eksempel på en webmail-løsning, vil vi her presentere Gmail. Mange av teknikkene kan overføres til andre webmail-program. Som for andre websider, bør du bruke hurtigtaster og lister i skjermleseren for å bli en effektiv bruker av programmet.

Gmail

Gmail er Googles webmailløsning. Den er mye brukt, den er gratis, og abonnentene får rikelig med plass til å lagre e-post.

Når en logger inn på Gmail, kommer en rett til innboksen.

Bilde: Gmail innboks med standardvisning
Gmail innboks med standardvisning

Gmails standardvisning oppleves som uoversiktlig av mange skjermleserbrukere. Google foreslår at skjermleserbrukere benytter det Google kaller enkel HTML for å få en bedre opplevelse med Gmail. Enkel HTML-visning er kompatibel med nesten alle nettlesere, men støtter ikke funksjoner som Nettprat, stavekontroll, administrasjon av filtre, legge til, redigere, importere eller slette kontakter, tilpassede avsenderadresser og rik formatering.

Enkel HTML-visning er det du ser når du logger på Gmail ved hjelp av en nettleser som ikke støtter standardvisning. Om Gmail vises med enkel HTML-visning eller standardvisning, styres i stor grad av nettleseren. Derfor er det ikke helt enkelt å skifte til enkel HTML-visning, men Google har laget en lettvint løsning for skjermleserbrukere.

Slik endrer du til enkel HTML-visning i Gmail:

Gjør slik (uten skjermleser):

  • Logg inn på Gmail
  • Velg Innstillinger og deretter Hjelp.
  • Under Mer informasjon velger du Innstillinger og deretter Gmail-innstillinger.
  • Her velges lenka Standardvisning og enkel HTML-visning.
  • Under teksten Enkel HTML-visning velges lenka enkel HTML-visning.

Nå vil Gmail vises med enkel HTML-visning, men for å angi dette som ønsket visning ved neste innlogging velges lenka Angi enkel HTML som standardvisning.

Bilde: Enkel HML visning Gmail innboks
Gmail innboks med enkel HTML-visning

Gjør slik (med skjermleser):

  • Logg inn på Gmail
  • Rett under overskriften får du opp følgende tekst: "Hvis du bruker en skjermleser, kan du bytte til enkel HTML for å gjøre opplevelsen bedre." "Enkel HTML" er en lenke. Hele teksten ligger skjult, og presenteres kun som tale eller punktskrift gjennom skjermleseren.
  • Velg lenka Enkel HTML og la siden laste seg inn på nytt.
  • Velg lenka Angi enkel HTML som standardvisning for å lagre innstillingen

For å bytte tilbake til standardvisning (styrt av nettleseren) velges lenka Standardvisning.

All videre omtale i dette kapitlet forutsetter at Gmail vises med enkel HTML.

Gmail har noen få hurtigtaster, men de kan variere noe ut fra hvilken nettleser du bruker. Følgende hurtigtaster er aktuelle når du bruker Google Chrome eller Microsoft Edge:

  • Skrive e-post: Alt+c
  • Innboks: Alt+i

For å finne og velge de ulike mappene, kan du trykke h til du kommer til Mapper. Under denne overskrifta finner du lenker til mappene Innboks, Stjernemerket, Sendt e-post, Utkast, All e-post, Søppelpost og Papirkurv. Rett under disse mappene finner du lenke til Kontakter.

Når du har åpnet en mappe, f.eks. innboksen, kan du bruke ulike strategier for å finne innholdet i mappa. Hvis du har åpnet innboks (alt+i), kan du f.eks. trykke h en del ganger, til du kommer til overskrifta Innboks (den som ikke er en lenke), og deretter bla med piltaster eller les framover-tasten på leselista til du kommer til meldingene i innboksen, som er presentert som en tabell. Du kan også bruke søkefunksjonen i skjermleseren (med JAWS ctrl+f), og søke etter et ord du vet at finnes i nærheten av tabellen. I nåværende versjon av Gmail (juni 2020) ligger Last inn på nytt rett over tabellen, og en god søkestrategi kan være å skrive «Last inn» i søkefeltet.

Les e-post

Når du har funnet en melding du vil lese, velger du den med Enter. For å finne meldingsinnholdet, kan du trykke h en del ganger, til du finner meldingstittelen, som er en overskrift. Også her kan det være effektivt å bruke søkestrategier i skjermleseren for å gå direkte til innholdet. Hvis du husker meldingstittelen, kan du skrive hele eller deler av den inn i søkefeltet. Slik Gmail framstår i dag (juni 2020) er lenken «Åpne samtalen i et nytt vindu» plassert rett over meldingstittel og avsender. Når du har funnet meldingstittel og avsender, må du bla forbi en del lenker før du kommer til meldingsinnholdet. Blant disse lenkene finner du Svar (alt+r), Svar alle (alt+a), Videresend (alt+f), Skriv ut og slett. Meldingsteksten begynner rett under «lenken Vis originalen».

Under meldingsteksten finner du eventuelle vedlegg. Du kan velge om du vil lese vedlegget som HTML-fil, eller om du vil skanne og laste det ned. Hvis du vil lese vedlegget som HTML, kan det være lurt å åpne vedlegget i et nytt nettleservindu (Shift+Enter), for å ikke miste fokuset på selve e-posten. Dersom du åpner vedlegget bare med Enter, vil du ikke kunne gå tilbake til forrige vindu med Alt+pil venstre, som du vanligvis gjør på Internett.

Hvis du velger «Skann og last ned» åpnes en utforsker-dialogboks, hvor du kan velge om du vil åpne eller lagre fila, og eventuelt hvor du vil lagre den.

Under meldingstekst og eventuelle vedlegg, finner du et skjema for Hurtigsvar. Der finner du kun et felt for meldingstekst, og en avkrysningsboks hvor du kan velge om du vil svare til én mottaker eller til alle. Velger du Flere svaralternativer, får du opp samme skjema som det som blir forklart i neste avsnitt.

Skriv e-post

Åpner du lenka Skriv e-post (alt+c), vil du få opp et skjema der du kan skrive e-posten din. Skjermleseren vil normalt sette fokus på første felt i skjemaet, Til-feltet, der du skriver inn adressa til mottakeren. Dette feltet er navngitt, men talen vil ikke alltid lese navnet på feltet når du åpner skjemaet.

Dersom du har sendt e-post til mottakeren før, kan du skrive de første bokstavene i for- eller etternavnet, så foreslår Gmail en adresse. Gmail kommer med forslag, og fyller inn feltet automatisk, når du trykker komma. Du kan skrive inn flere adresser i Til-feltet adskilt med komma.

Du kan bla videre med Tab, til Kopi, Blindkopi, Emne, legg ved fil, Legg ved flere filer og Meldingstekst. For å sende vedlegg, velger du Legg ved fil, og en dialogboks hvor du kan velge fil fra f.eks. Windows utforsker åpnes automatisk. Hvis du vil sende flere vedlegg, velger du Legg ved flere filer. Da finner du en tabell med ti Velg fil-knapper. Disse brukes på samme måte som når du vil legge ved en enkelt fil. Når du har valgt filene du vil ha, finner du Ferdig, Legg ved flere filer og Avbryt nederst i dialogvinduet. Hvis du trykker Ferdig eller Avbryt, går du tilbake til meldingsvinduet.

Under meldingsfeltet, finner du knappene Send, Lagre utkast og Forkast.

Få tilgang til Gmail via det vanlige e-postprogrammet

I Gmail sin hjelpefunksjon kan du finne informasjon om hvordan e-postprogrammet kan settes opp for å få tilgang til Gmail. Se etter artikkelen "Slik får du tilgang til Gmail via en tredjepartsklient eller - enhet (IMAP, POP)".

Utskrift i punktskrift

For å kunne skrive ut på en punktskriftskriver, trengs det et program som omformer teksten til riktig format for utskrift. Når programmet og skriveren er riktig installert, skal det kun være et par tastetrykk for å få skrevet ut en tekst i punktskrift. En må likevel være klar over at layouten på punktutskriften ikke blir den samme som den som vises i skjermbildet i Word før konverteringen. Et ark i A4-format har plass til kun ca. 30 punktskrifttegn på ei linje og maksimalt 29 linjer (forutsatt at det er satt av plass til innbindingsmarg og sidetall).

Alle skriverprogram som finnes på det norske markedet, lar brukeren justere teksten etter at den er konvertert til riktig format for utskrift i punktskrift. I konverteringen blir blant annet talltegn, markering av stor bokstav og omforming av andre tegn gjort. Dersom en ikke er fornøyd med konverteringen, kan teksten justeres før den skrives ut. Det vil være en fordel å sjekke layouten før utskrift for å sikre at resultatet blir som en ønsker. Dette forutsetter at læreren kjenner til punktskrift og regler for oppsett av tekst i punktskrift.

Punktskriftskrivere

Det finnes flere punktskriftskrivere på markedet. En hovedforskjell er at noen bruker løse ark, mens andre skriver på sammenhengende ark (listepapir). Dersom en har en skriver som bruker listepapir, må arkene rives fra hverandre etter at utskriften er gjort. De fleste skrivere kan skrive både enkelsidig og dobbelsidig. Dersom en skal skrive ut mye, er det en fordel å ha en skriver som kan skrive på begge sider av arket.

De siste årene er det kommet punktskriftskrivere som kan skrive ut taktil grafikk og visuell tekst sammen med punktskrift i samme utskrift.

Bilde: punkt- og visuell tekst sammen
Visuell tekst og punktskrift sammen

Program for konvertering av tekst til punktskrift

Programmene formaterer teksten til utskrift på punktskriftskriver. Programmene inneholder regler for hvordan tegn skal se ut, innstilling av sidelengde og sidebredde, marger og en del andre faktorer som kan justeres før utskrift. Programmene kan startes ved hjelp av en hurtigtast eller et menyvalg i for eksempel Word. De fleste programmene legger seg som et tillegg til Microsoft Office. Vi omtaler kort noen av programmene.

Tiger Software Suite (TSS)

Dette programmet følger med en del punktskrivere og består av et punktkonverteringsprogram, Tiger Formatter. Programmet kommer fram som Tillegg i Båndet i Word. I Tiger-menyen kan en gjøre flere valg under Innstillinger for Formatter i Word hvor en kan gjøre visuelle endringer og ønskede innstillinger i punktutskriften. Programmet er nå oppdatert fra versjon 5 til 8 med en del nye skjermbilder og kommandoer.

Hurtigtast for å komme til Formatter TSS 5 er Alt, q, deretter g etterfulgt av f.

Utskrift fra Word med TSS 5

Programmet kommer fram som Tillegg i Båndet i Word og utskrift aktiveres med

  • Alt, q - Aktiverer menyen Tillegg i Båndet
  • g - Velger Tiger
  • h - Hurtigutskrift

Nå vil dokumentet bli konvertert og skrevet ut. Det konverterte dokumentet kan lukkes med Ctrl+F4. Det er ikke nødvendig å lagre endringer, originaldokumentet vil være der du har lagret det.

Linjeavstand TSS 5

En enkel måte å endre linjeavstanden i punktutskrifta er å velge k (konvertere) i Tiger-menyen, markere teksten som skal skrives ut (Ctrl+a) og velge linjeavstand med Ctrl+1 (linjeavstand 1), eller 2 (linjeavstand 2) eller 5 (linjeavstand 1,5).

På nytt må en skrive ut med kommandoen Alt, q, g, h.

Bruker du SuperNova må du bruke kommandoen (venstre) Ctrl+7 for å "slippe gjennom" neste kommando etter du har markert teksten for å endre linjeavstanden.

Utskrift fra Word med TSS 6, 7 eller 8

  • Alt - Aktiverer menyen Tillegg i Båndet
  • y 2 - Velger Tiger
  • q - Hurtigutskrift

Linjeavstand TSS 6, 7 eller 8

Det er mulig å endre på linjeavstanden under Innstillinger for Formatter til annen linjeavstand om du har lastet ned siste versjon eller oppdatert TSS. Det er da mulig å velge mellom enkel, en og en halv eller dobbel-linjeavstand som blir automatisk satt i konverteringen.
En kan imidlertid gjøre dette manuelt ved å trykke Enter etter hver linje i et konvertert dokumentet før en skriver ut.

WinBraille

Dette programmet fulgte tidligere med alle skrivere av merket Index. Det kan bare brukes sammen med Index-skriverne. Programmet kan legges opp slik at det startes via en meny i Word. Det er også mulig å skrive ut fra andre Windows-program. WinBraille utvikles ikke lenger.

DBT Translator (Duxbury)

Duxbury er et avansert program med mange muligheter, og det kan brukes uavhengig av hvilken tekstbehandler og punktskriftskriver som nyttes. Duxbury henter inn fila du vil skrive ut, og omformer den til sitt eget format før teksten sendes til skriveren. Det er flere mulige måter å skrive ut på med valg om konverteringer og tilpasninger av teksten fra programmet DBT.

Utskrift fra Word

Duxbury bør installeres slik at du kan starte det direkte fra Båndet i Word. Dersom du velger Emboss Direct fra Word, vil dokumentet du har på skjermen bli skrevet ut uten at du trenger å gjøre noe mer.

Dokumentet må være lagret før utskriften kan starte. En tastekombinasjon for direkte utskrift i Word vil kunne være:

  • Alt - Aktiviserer menyen i Båndet
  • Q 2 - Velger Tillegg på Båndet
  • D - Velger DBT
  • E - Emboss Direct

Trådløs punktutskrift til Index-printer fra nettleser

Fra en ekstern PC eller en nettleser som ikke er koblet til punktprinteren eller har programvare for punktutskrift, kan du med relativt enkle grep sende en utskrift trådløst til en Index punkt-printer. Ønskede innstillinger for punktutskrift og nettverk må da på forhånd være konfigurert på Index-printer. Det er da også mulig å stille inn denne utskriften til til 8 pkt. utskrift (samme som leselist).

Slik skriver du ut:

  1. Åpne nettleser og gå til IP adressen til skriver. (Skriver og din enhet må være koblet til samme nettverk)
  2. Nettsiden til skriver åpner seg med menyer og valg
  3. Klikk på Meny pila (knapp) oppe til høyre (resten av skjermbildet trenger du ikke å ta stilling til)
  4. Det kommer opp 3 valg, velg Print (knapp)
  5. Velg knappen Browse, finn fila du ønsker å skrive ut på din PC
  6. Trykk knappen Print, lukk nettleservindu og hent din utskrift

Skanning av tekst

Det er mange situasjoner hvor blinde personer vil ha nytte av å bruke skanner. Personlige brev, informasjonsmateriell og lignende kan skannes direkte inn på datamaskinen. Skjermleserbrukeren kan deretter ta fram den aktuelle teksten i tekstbehandlingsprogrammet sitt og lese den på leselist eller ved hjelp av syntetisk tale. Dette forutsetter at teksten ikke skannes inn som bilde, men gjennomgår tekstgjenkjenning med OCR-programvare (OCR = Optical character recognition).

Når du skanner et dokument, ender du opp med et bilde av teksten. Dette bildet kan ikke leses med skjermleser. Du trenger derfor programvare som kan omforme bildet til digital tekst (OCR-program = Optical character recognition).

Ingen skanneprogram er perfekte, og ingen skanning blir helt feilfri, derfor er det viktig at tekst og oppgaver blir korrekturlest etter skanning. Dersom teksten som skannes inn har enkel layout og god teknisk kvalitet, vil den skannede teksten inneholde få feil og være grei å lese på leselist. Tekst med komplisert layout (mange spalter, bilder og tegninger og så videre) kan bli vanskeligere å lese. Teksten må derfor sjekkes for feil og evt. redigeres før leselistbrukeren får den. Tilpasning/redigering av teksten er spesielt viktig for de yngste elevene.

Skanning med skjermleserprogram fra skanner

Skjermleserprogram som JAWS, Supernova og NVDA har innebygd programvare for OCR skanning.

Skanning med JAWS

Kommandoen for å aktivere skanningen er JAWS-tast+Mellomrom, o (OCR). Trykk deretter a (Acquire Text), trykk Enter for å starte skanningen.
Den skannede teksten åpnes i et nytt vindu kalt OCR Resultat, og teksten blir lest automatisk.
Teksten kan markeres (Ctrl+a) og kopieres (Ctrl+c) til Word.

Skanning med Supernova

I Supernova ligger skanning under menyen Media (Bokhylla). Standard er at teksten blir skannet til Word. Du kan også velge Supernova-leseren hvis du bare skal lese dokumentet.

Trykk Ctrl+mellomrom for å åpne Supernova kontrollpanel. Du trykker deretter Alt, m (media), s (Skann og les), s (Fra skanner). Du kan nå gi dokumentet et navn som lagres i standard filplassering i Word. Trykk Enter for å aktivere skanneren. Du får spørsmål om du vil skanne flere sider underveis. Det skannede dokumentet åpnes så i Word for lesing og videre redigering.

Skanning av dokumenter med skjermleserprogram

Med de nyeste versjonene av skjermleserprogrammene er det mulig å skanne dokumenter med OCR som omformer "bildet" til digital tekst ved hjelp av kommandoer direkte fra skjermleserprogrammene. Ofte vil en PDF-fil kunne være eksempel på en fil i bildeformat.

SuperNova

Åpner du et "utilgjengelig" dokument når du bruker SuperNova vil talen gi deg beskjed om at dokumentet inneholder ikke tekst, trykk Dolphintast (CapsLock) og o for å forsøke OCR....

Tastekombinasjonen blir da:

  • CapsLock+o
  • Skanninga aktiveres fra dialogboksen Skann og les i SuperNova. Her kan du gi dokumentet et navn. Det skannede dokumentet lagres i Word sin standard lagringsmappe
  • Trykk Enter for å aktivere skanninga av dokumentet
  • Det skannede dokumentet åpnes nå i Word for videre lesing og redigering

JAWS

Åpner du et "utilgjengelig" dokument når du bruker JAWS vil det komme et varsel i en dialogboks om at dokumentet kan være et skannet bilde og ikke leses med JAWS uten å skanne dokumentet med OCR.

  • Svar Ja for skanning i dialog boksen
  • Den skannede teksten åpnes i et nytt vindu kalt OCR Resultat, og teksten blir lest automatisk av talen. Teksten kan også leses på leselista
  • I bunn av resultatvinduet ligger det en lenke "Åpne i Word" som nås med et par tabulator trykk og aktiveres med Enter for videre lesing og redigering i Word. Teksten kan evt. også markeres (Ctrl+a) og kopieres (Ctrl+c) til Word

Er det åpnet et "utilgjengelig" dokument kan skanninga aktiveres med:

  • JAWS-tast+mellomrom, deretter o (aktiverer skanning)
  • Velg d (dokument)
  • Den skannede teksten åpnes i et nytt vindu kalt OCR Resultat, og teksten blir lest automatisk av talen. Teksten kan også leses på leselista
  • Teksten kan markeres (Ctrl+a) og kopieres (Ctrl+c) til Word

Står du på ei pdf-fil i utforsker, kan denne OCR behandles med:

  • Jaws-tast+mellomrom, og deretter o (OCR)
  • f (fil)
  • Den skannede teksten åpnes i et nytt vindu kalt OCR Resultat, og teksten blir lest automatisk av talen. Teksten kan også leses på leselista
  • Teksten kan markeres (Ctrl+a) og kopieres (Ctrl+c) til Word

NVDA

Ved åpning av et utilgjengelig dokument vil talen komme med en advarsel tomt dokument, kan være et bilde som trenger OCR...

  • CapsLock+r (OCR behandler dokumentet), talen sier gjenkjenner
  • Talen sier Resultat dokument
  • Dokumentet er klart til lesing på leselist og tale med piltaster ned/opp.
    Ofte er det "bilde-PDF"-er som etter skanning vil kunne "åpnes" og leses i Adobe Acrobat Reader

Andre OCR-programmer

De mest brukte OCR-programmene er OmniPage Ultimate og Open Book. OmniPage er et standard skanneprogram som kan brukes direkte fra Word. Open Book er et OCR-program laget spesielt for synshemmede.

OmniPage

Programmet bør installeres slik at det kan startes fra Microsoft Word. Når det gjelder selve installeringen, henviser vi til brukerhåndboka for programmet.

OmniPage finnes i flere utgaver, les mer på NAV sin Hjelpemiddelbase om OmniPage Ultimate

Fra Microsoft Office 2013 måtte OmniPage Ultimate benyttes. Denne versjonen fungerete derimot ikke med Microsoft Office 2016. Vi er litt usikre på hvordan programmet fungerer ei dag med Microsoft 365.

Etter at OmniPage er installert, kan programmet aktiveres fra båndmenyen i Word.
I OmniPage-menyen er det to valg:

1. Acquire Text...
Teksten skannes da direkte inn i det åpne Word-dokumentet. Etterpå kan teksten eventuelt redigeres på vanlig måte.

2. Acquire Text Settings...
Her kan en endre innstillingene i OmniPage.

For å få raskere skanning bør en bruke sort/hvitt skanning:

  • Acquire Text Settings
  • Velg fanen Scanner
  • Under Mode velges B&W
  • OK

Når en nytter standard innstilling av OmniPage, vil både tekst og bilder skannes inn. Som oftest vil det være unødvendig å skanne inn bilder i tekst som skal leses på leselist. Filer som inneholder bilder, tar dessuten større plass enn rene tekstfiler. Bildene kan slettes manuelt fra det innskannede dokumentet. Når eu har store dokumenter, vil dette være en tungvint framgangsmåte. Vi anbefaler derfor at du klipper ut teksten og limer den inn som uformatert tekst i samme Word-dokument. Dette kan gjøres på følgende måte i Word 2010:

  • Ctrl+a merker all tekst
  • Ctrl+x klipper ut teksten
  • Ctrl+Alt+v åpner dialogboksen Lim inn utvalg ...
  • Velg Uformatert tekst
  • Enter

Både bilder og mange skjulte koder som kan skape problemer når teksten skal tilrettelegges for leselist, vil nå forsvinne.

Dersom en ønsker å åpne OmniPage-menyen ved hjelp av hurtigtaster i Word 2010, kan dette gjøres på følgende måte:

  • Alt (Aktiviserer Båndet), Y, deretter 2 (Nuance OCR)
  • Y, deretter 1 (Aktiverer Acquire Text). Skanner starter, vent til teksten kommer
  • Ctrl+n (Ny side i Word)
  • Alt+Ctrl+v (lim inn uformatert tekst)
  • Se over teksten / rediger teksten og lagre

OpenBook

Programmet er spesielt utviklet for synshemmede brukere og har god støtte for både blinde og svaksynte. Programmet kan brukes til å lese bøker, blader, dokumenter og annet. Ved bruk av dette programmet vil en kunne bruke vanlige skannere eller et bærbart (sammenleggbart) Pearl kamera. OpenBook installeres lokalt på PC og kan med fordel gjøres tilgjengelig fra startmenyen. En kan også starte programmet med hurtigtasten Alt+Ctrl+o. Teksten som skannes kan leses opp ved hjelp av talen eller vises på leselist eller skjerm.

Skann tekst og hent den inn i Word

  • Start programmet
  • Plasser en side du vil skanne på platen på skanneren eller under Perl-kameraet
  • Mellomrom eller F4 for å starte skanningen
  • Det tas et bilde av teksten som skannes (bilder og grafikk ignoreres).
  • Den syntetiske talen vil lese det skannede dokumentet som nå vises som tekst i OpenBook. Ctrl stopper opplesningen, bruk piltaster til navigering. Teksten vises også på leselista.
  • Ctrl+a merker hele teksten
  • Ctrl+x klipper ut teksten
  • Bruk Alt+Tab for å gå til Word.
  • Ctrl+n for å åpne et nytt Word-dokument
  • Ctrl+v limer inn teksten i Word (Bruk Alt+Ctrl+v for å lime inn teksten uformatert.)

Det henvises for øvrig til brukerhåndboka til OpenBook for fullstendig informasjon eller til informasjon på forhandlers nettside.

Elektroniske ordbøker

Det er to hovedtyper av elektroniske ordbøker. Den ene er en programvare som kan installeres på pc-en, mens den andre er web-basert. Generelt kan vi si at web-baserte løsninger fungerer best. Vær oppmerksom på at dersom nettbaserte ordbøker skal brukes på eksamener og prøver, forutsetter det at eleven får tilgang til Internett. Flere web-baserte løsninger krever lisens eller betalende abonnement for å kunne bruke ordbøkene.

Det finnes ingen ordbøker som er spesielt gode for leselistbrukere. Nedenfor omtales noen løsninger. Noen ordbøker er som sagt egne program, mens andre er nettbaserte. For bøker i eget program er det laget dårlige tilpasninger for skjermleserprogrammene, mens i de nettbaserte løsningene må en bruke de verktøyene skjermleseren tilbyr for navigering i et web-grensesnitt.

Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Dette er ei gratis nettbasert ordbok du finner på nettsida ordbøkene.no (ordbokene.no) . Ordbøkene er en videreføring av Språkrådet sin Bokmålsordlista og Nynorskordlisa. Språkrådet og Universitetet i Bergen står nå bak Ordbøkene.

Her kan du søke på norske ord i disse ordbøkene, enten i begge ordbøkene eller i en av dem. Skriv inn ordet i søkefeltet, og velg hvilken ordbok du vil søke i ved å trykke på knappen under søkefeltet.

Dersom ordet finnes, vil du nå få en oversikt over hvordan ordet kan brukes gjennom en del eksempler. For å se bøyingsformer av ordet, kan du trykke på lenka etter ordet i trefflista. Denne linken består av en bokstav og et nummer. Bøyingsformene kommer i en tabell nederst på sida.

De ulike skjermleserprogrammene viser sida litt ulikt. For å bli god til å bruke denne ordboka krever det at eleven øver på det spesielle med sida.

Ordnett

Ordnett finnes i to utgaver:

  • Nettbasert (standardutgave) på www.ordnett.no
  • Nedlastbar utgave (Ordnett pluss)

Her vil vi omtale bruk av den nettbaserte standardutgaven.

Installasjonsutgaven Ordnett Pluss bruker Apper for iOS, Android, Windows og Mac. Tidligere har vi frarådet denne versjonen, da den ikke fungerer med skjermleserprogramvare. Vi må komme tilbake til hvordan dette evt. virker i dag.

For Ordnett må en kjøpe lisens for å kunne bruke ordbøkene. Nettutgaven er god å bruke i det den har gode overskrifter å navigere etter. Når du har skrevet inn søkeordet og trykt Enter, kan du komme fort fram til oppslaget ved å hoppe til overskriften på treffsida. Eleven må nok øve litt for å bli kjent med nettsida for å bli en rask Ordnett-bruker.

WordFinder

WordFinder Software AS leverer elektroniske ordbøker for flere europeiske språk. Ordbøkene fungerer relativt bra for leselistbrukere.

Clue 9.1

Clue ASA fører ulike elektroniske ordbøker (www.clue.no). Ordbøkene fungerer relativt bra for leselistbrukere. Vi har blant annet god erfaring med å bruke den elektroniske ordboka sammen med JAWS.

Tidligere versjoner av Clue benyttet Clue Add-in og var tilgjengelige fra eksempelvis Word. Dette er nå erstattet med ClueXpress som integrerer Clue med alle andre programmer.

Vi anbefaler at Clue installeres på PC-en slik at en kan slå opp i ordboka direkte fra eksempelvis Microsoft Office (Word, Excel, PowerPoint og Outlook), Internet Explorer eller ved behov fra andre programmer. Programikonet ClueXpress kan med fordel legges i Start-menyen. Det er også mulig å la ClueXpress starte automatisk med Windows.

Programmet ClueXpress vises som et lite, transparent oppslagsvindu på skjermen. Når dialogvinduer er transparente (gjennomsiktige) vises ikke teksten på leselista. Teksten vises kun når det transparente dialogvinduet «treffer» musepekeren og blir fullt aktivt. Det betyr at når musepekeren dras over dialogboksen, vil teksten vises på leselista. Når programmet åpnes er det ingen garanti for at det treffer musepekeren og blir aktivt. For å gi ClueXpress riktig fokus (som om musepekeren står over dialogboksen) må en altså aktivere den «inaktive» dialogboksen ved at JAWS sendes til PC-markør. Dette gjøres med å taste Ins+- (minus) på NumLock-tastaturet. På bærbart tastatur benyttes Ins+- (bindestrek) når tastekombinasjonen er tilordnet som er beskrevet under.

Ordet som ønskes oppslått kopieres fra hvilket som helst program til oppslagsvinduet. Når ordet er kopiert, viser ClueXpress automatisk resultatet. Du kan også velge å skrive ordet du vil ha oversatt direkte i søkefeltet i ClueXpress. Tasten F3 uthever teksten i søkefeltet for innskriving. Det er også mulig å kopiere treffet fra ClueXpress til ønsket program.

Slik slår du opp i ordboka:

  • Start ClueXpress.
  • Programmet legger seg som en transparent dialogboks som er tilgjengelig via Alt+tab.
  • Ved oppstart annonseres søkefeltet med at talen sier "rediger". Skriv inn eller kopier ordet du ønsker å slå opp.
  • F3 uthever teksten i søkefeltet, og du kan skrive inn nytt søkeord.
  • Ved å trykke Enter vil talen annonsere søkeordet.
  • Treffet kommer (visuelt) automatisk fram ved skriving av søkeord eller ved innliming av ordet. For å lese treffet velges funksjoner for les videre på leselista. Talen sier ingen ting om treffet.
  • Ønsker du å kopiere fra treffet, flytter du markøren til ønsket posisjon i teksten ved hjelp av markørhenterne på leselista, markerer treffet med Ctrl+Shift+piltaster og kopierer med Ctrl+c.
  • Avslutte ClueXpress med Alt+F4.

Slik endrer du Dictionary:

  • Fokus må være i søkefeltet i ClueXpress.
  • Trykk Tab en gang (fokus settes til ikonet for innstillinger).
  • Ved å trykke Enter åpnes en ny dialogboks.
  • For å gi fokus til denne dialogboksen må du bytte til JAWS til PC-modus med (NumLock) Ins+- (minus/bindestrek).
  • Du får nå fokus på valgt Dictionary (f.eks. Norsk). Ved å tykke markørhenter på leselista åpner du oversikten over tilgjengelige Dictionaries.
  • Bla med piltaster opp/ned til du kommer til ønsket valg.
  • For å utføre valget av ønsket Dictionary trykkes Enter.
  • I denne dialogboksen er det også mulig å la ClueXpress starte med Windows.

Slik tilordner du tastekombinasjon ved bruk av bærbar PC

  • Start JAWS manager med Ins+F2.
  • Velg tastaturverktøy.
  • Velg default under Administrator’s Profil (feltet til venstre).
  • Trykk tab for å flytte fokus over til listevisningen (feltet til høyre).
  • Bla fram til RouteJawsCursorToPC.
  • Tast Ctrl+a for å velge; legg til tastetrykk.
  • Tast Ins og bindestrek (ønsket tastekombinasjon).
  • Tast Enter for å lagre, og bekreft tastetrykk med å svare Ja i dialogboksen.
  • Trykk Alt+F4 for å avslutte JAWS manager.

DAISY bøker

I denne delen beskrives lydbøker i DAISY-format og lesing med skjermleserprogrammer.

Hva er DAISY?

DAISY (Digital Accessible Information System) er en internasjonal standard for digitale lydbøker. DAISY-formatet er strukturert og utformet på en måte som gjør det mulig å navigere i innholdet. Teksten er formatert med bl.a. sidetall og overskrifter. Du kan sette bokmerker, søke på tekst og navigere i overskrifter.

Hvem produserer DAISY-bøker

Statped skolelydbok låner ut tilrettelagte lærebøker på lyd i DAISY-format for elever fra 1. til 13. trinn som strever med å lese visuelt eller han andre vansker med lesing. Du kan bli låner hvis du for eksempel har en synshemming, en lesevanske, ADHD eller andre kognitive utfordringer.

Tibi – Biblioteket for tilrettelagt litteratur (tibi.no) produserer studielitteratur for studenter på universitet og høyskoler. Tibi produserer også skjønnlitteratur, aviser, tidsskrifter, magasiner og lignende.

Statped og Tibi samarbeider om å låne ut skolelydbøker via statped.no og tibi.no. Alle elever som har lånerett, kan selv finne og laste ned skolelydbøker gratis.

Du må ha brukernavn og passord i Tibi klart før begynner å låne og laste ned lydbøker.

DAISY-bøker kan være i lydbokformat eller i fulltekst lydbokformat. Fulltekst DAISY-format kan leses på leselist, med syntetisk tale eller med den innspilte talen i boka. Du kan variere mellom disse metodene etter eget ønske.

Informasjon og lån på Statped.no

På Statped sine nettsider finner du:

Avspillere

Du kan lese DAISY-bøker med PC, Mac, mobil, nettbrett og egne lydbokavspillere.
På PC kan du lese DAISY-bøker i fulltekst på leselist med avspillere i skjermleserne FSReader i JAWS og EasyReader i Supernova.
På Mac kan du laste ned en App, Emerson, som gjør det mulig å spille av DAISY-bøker.
For smarttelefon og nettbrett du bruke appene Tibi og Easy Reader til avspilling. Appen Tibi gir også mulighet til å lese fulltekst DAISY-bøker på leselist.
En del bruker en DAISY-spiller som er spesialutviklet for avspilling av DAISY-lydbøker. Navigasjon ved hjelp av sidetall, overskrifter og bokmerker kan da gjøres fysisk på avspilleren. Moderne DAISY-spillere benytter minnekort, strømming og nedlasting via nettet direkte til spilleren. Flere spillere har nyttige tilleggsfunksjoner som bl.a. opptaksfunksjon, GPS m.m.
Synshemmede kan søke om DAISY-spiller fra NAV Hjelpemiddelsentral.

DAISY fulltekst med JAWS og FSReader 3

Informasjon om DAISY fulltekstbøker med skjermleser og leselist ligger på Statped sine nettsider:

DAISY fulltekst med SuperNova, Media

Informasjon om DAISY fulltekstbøker med skjermleser og leselist ligger på Statped sine nettsider:

Nettleserbok

Nettleserbok er en gratis avspiller for skolelydbøker på PC, Mac eller Chromebook i nettleserne Google Chrome, FireFox og Opera.
Siden nettleseren Safari på Mac ikke virker med Nettleserbok kan det benyttes Google Chrome eller FireFox.

Les mer om nettleserbok Spill av bøker | statped.no

Laste ned bøker fra Tibi

Ved bruk av Jaws (FSReader) og med Supernova, Media kan DAISY-bøker lastes ned fra Tibi. DAISY-bøker kan være i lydbokformat og i fulltekst lydbokformat som kan leses med både leselist og eller tale. Ved lånet vil det komme frem «Lydbok med tekst» på bøker med fulltekst. Nyere bøker vil som regel foreligge i fulltekst format. Du må ha brukernavn og passord i Tibi klart før du begynner lån.

Laste ned en DAISY-bok i Supernova, Media

Fra kontrollpanelet (åpnes med Ctrl+mellomrom) til Supernova velges Media (Alt+ m), Online Bøker og innlogging i Tibi. Naviger med piltaster. Ønskede bøker skrives inn fra søkefeltet. Naviger med tabulator til nedlastingstast. Nedlastingen tar litt tid. Etter nedlasting kommer du automatisk til valg for avspilling. Dette skjermbildet navigeres med Tabulator og Enter.

Ved senere bruk vil lånte bøker kunne startes fra Media under, Bøker (b). Her vil du etter din aktivitet i Media kunne få flere valg; Forsett å lese... om du har åpnet en bok. Boka starter der den ble avsluttet. I Mine bøker vil du få en liste over dine lån. Gjør ønsket valg og boka lastes for videre navigasjon som beskrevet på lenka over; «Informasjon om DAISY fulltekstbøker med skjermleser og leselist ligger på Statped sine nettsider».

Lån i Supernova vil være synkront med lån i appene Tibi og Easy Reader . Selve avspillingen vil være lokalt på enheten.

Laste ned en Daisy-bok fra Tibi til bruk med FSReader/EasyReader

Ved bruk av FSReader/EsyReader kan fremgangsmåten under benyttes:

  • Åpne nettsiden tibi.no i nettleseren og gå til lenka Logg inn.
  • Tibi sender deg til en søke side som har et annet utseende og oppsett
  • Om du ønsker å søke etter fulltekstskolelydbok må du under Medietyper krysse av for «Lydbok med tekst» og under Bibliotek krysses av for både Tibi og Statped.
  • Gå nå til søkefeltet og skriv inn ønsket søk.
  • Trykk Enter for å starte søket. Treffene kommer under.
  • Når søket er ferdig, må du laste ned boka ved å gå til «Last ned knapp»
  • Trolig vil du få en meldingslinje nederst i skjermbilde. Denne kan du sette fokus på med hurtigtasten Alt+n. Bruk tabulator for å velge Laste ned (zip fil). Det tar litt tid, ei bok er ca. 500 MB.
  • Når nedlasting er fullført, bruker du på nytt Alt+n for å sette fokus på meldingslinjen. Bruk Tab til Lagre og velg hvor du vil lagre zip fila (pakkede filer).
  • Pakke ut filer fra zip-mappe. Filene ligger i ei mappe som har tall som mappenavn, eksempelvis «852298». Mappa har visuelt et «glidelås» som viser at dette er zippet mappe (pakkede filer).
  • Du må pakke ut zip-mappa til en ønsket mappe. Høyreklikk (Shift+F10) på mappa og velg «Pakk ut alle...».
  • Du bør nå gi den utpakkede mappa et logisk navn, f.eks. navnet på boka du lastet ned. Pass på at du velger en plassering du lett finner tilbake, f.eks. «Mine Bøker».
  • Lukk vinduene i Utforsker med Alt+F4.
  • Deretter åpnes FSReader/EasyReader og fila «ncc.html» fra lagret mappe, ncc-fila er selve boka (for Supernova se også pkt. over).
  • Lån vil være synkront med lån i appene FSReader, Tibi og Easy Reader på tvers av enheter. Selve avspillingen vil være lokalt på enheten.

Tilpasning av tekst for lesing med leselist

Et dokument som er universelt utformet, skal kunne leses av alle, uavhengig av hvilke hjelpemidler og programvare som benyttes eller leserens funksjonsnivå. Innholdet i selve dokumentet gir leseren informasjon, men også dokumentets struktur, som eksempelvis overskrifter og punktmerkede lister, gir viktig informasjon. Om tekstbehandlerens strukturelle informasjon med innebygde stiler til å definere overskrifter blir brukt, vil hjelpemidlene kunne gjengi og navigere i strukturen. Dette vil være til hjelp for raskt å kunne finne fram i dokumentet. Dersom for eksempel ei overskrift bare er laget ved å bruke stor font eller kursivert tekst, vil en elev som bruker skjermleser ikke umiddelbart få informasjon om at teksten er ei overskrift. Andre eksempler på god strukturell formatering er lenker med beskrivende tekst (fremfor les mer) og alternative tekster til å beskrive innholdet på bilder. Tekst bør alltid skrives som tekst og ikke vist som bilder eller i tekstbokser. Dersom tabeller blir brukt, bør disse være enkle. Del heller opp i flere tabeller om mulig. Les mer om Tabeller under Word e-bøker og tilrettelegging av tekst

Ved bruk av formateringer som fet, uthevet, skriftstørrelse, font, kursiv med mer er det ikke sikkert at skjermleseren oppfatter det uten videre. Det er avhengig av innstillinger i skjermleserprogrammet. For å justere dette, betinger det at skjermleserbrukeren har gode kunnskaper om hvilke innstillinger som må gjøres i skjermleserprogrammet for å få vist slike virkemidler.
Les mer om Universell utforming av dokumenter på Statped.no

Word e-bøker og tilrettelegging av tekst

Gode råd til tilrettelegging av tekst som skal leses på leselist vil i stor grad følge prinsippene som brukes i lærebøker i Word-format produsert av Statped. Læreboka blir pedagogisk tilrettelagt. Dette innebærer at det kan bli satt inn noen ekstra opplysninger og at noen elementer i boka blir merket spesielt. Dette blir gjort for at eleven lett skal få informasjon om både layout og struktur og for at eleven skal kunne finne fram i boka så raskt og effektivt som mulig. Noen taktile virkemidler er nok viktigere for unge lesere. Når du skal tilrettelegge tekst så bli enige med eleven om hvilke virkemidler som er nødvendig.

Nedenfor har vi satt opp de viktigste prinsippene for pedagogisk tilrettelegging av elektroniske bøker i Word (omtalt som e-bøker). Mange av disse er gode råd generelt for tilrettelegging av tekst for lesing på leselist.

Første linje

Leselista viser første linje i et dokument når det åpnes, derfor bør første linje gi viktig informasjon om hva dokumentet inneholder. I Word-bøker er første linje tittelen på boka. Dersom boka er delt i kapitler, skal eleven få informasjon om hvilket kapittel som er åpnet. Eksempel på første linje:

Kapittel 3, Multi 7a, Grunnbok.

Eksempel på informativ førstelinje i egenprodusert tekst:

Oppgaver i norsk til uke 6.

Venstre marg

For den som leser punktskrift, er venstre marg viktig. Lesingen vil naturlig begynne fra venstre marg, og tekst i tilrettelagte e-bøker i Word begynner alltid fra venstre marg. Dette gjelder også overskrifter, de er aldri sentrert.

Sidetall

Sidetallet i boka i visuell skrift settes alltid øverst på sida i e-bøker, der sida i visuell skrift begynner. Dette blir gjort for at punktskriftleseren skal få informasjon om hvilken side en leser med en gang leseren begynner på ei ny side. Sidetallet skrives fra marg med tre bindestreker og ett mellomrom foran, slik:

--- 25

Sidetallet har vanligvis en åpen linje over. Bindestrekene brukes for at sidetallet skal skille seg fra vanlige tall i teksten, og er lette å søke på.

Tomme linjer

Ikke bruk mer enn én tom linje som skille i dokumenter, ellers kan eleven tro at det ikke kommer mer tekst på siden og at eleven har nådd slutten av dokumentet. Ei Tom linje betyr "her kommer noe nytt". I lærebøker er det vanligvis ei tom linje før noe nytt. Om flere, for eksempel overskrifter, kommer etter hverandre er det nok med ei tom linje over den første.

Overskrifter

I den elektroniske utgaven bør alle overskrifter avsluttes med punktum eller et annet skilletegn i bøker på de laveste trinnene. Dersom punktumet mangler, kan leseren lure på om det kommer mer tekst lenger til høyre på linja. For å undersøke dette, må eleven lete etter tegn bortover leselista. Alle slike unødvendige bevegelser senker lesehastigheten.

Alle overskrifter settes fra venstre marg. Hovedoverskrift markeres med xxx1 + mellomrom foran overskrifta, slik:

xxx1 Verb i infinitiv, presens og preteritum.

Hovedoverskrifter har normalt en tom linje over.

Tegnene xxx utgjør en tydelig taktil enhet. Derfor er det enkelt å kjenne hvor en overskrift begynner. Med denne merkingen er det også enkelt å søke etter overskrifter ved hjelp av søkefunksjonen i Word.

I bøker med flere overskriftsnivåer blir xxx2, xxx3 og så videre brukt. Når flere overskrifter kommer etter hverandre, skal det bare være tom linje over den øverste. Det skal heller ikke være tom linje mellom sidetall og overskrift.

Overskrifter i e-bøker er markert med overskriftstiler i Word. Da kan eleven samle overskriftene i ei liste ved hjelp av hurtigtaster i skjermleseren og finne fram til riktig overskrift ved å bla i denne lista og trykke Enter. Hurtigtastene er:

  • For JAWS - JAWS-tast+F6
  • For SuperNova - CapsLock+2

Bruk alltid overskriftstiler når du lager dokumenter selv! Du aktiverer stilene ved å bruke Alt+1, Alt+2 eller Alt+3 for å lage overskrifter med rang 1, 2 og 3.

Store bokstaver

Ikke bruk store bokstaver i overskrifter, hele ord eller setninger, det gjør teksten mer krevende å lese på leselist (alle tegn får punkt 7 i punktcellen).

Oppgavenummer

I tilrettelagte e-bøker brukes tre større enn-tegn (>>>) foran oppgavenummeret, med mellomrom etter siste > og punktum etter oppgavenummeret, slik:

>>> 8.

Dette blir gjort for at oppgavenummeret skal skille seg fra andre tall i teksten.

Noen erfarne og dyktige databrukere kan synes at slike virkemidler er unødvendige. Arbeider du med elever på slutten av ungdomstrinnet eller på videregående, kan det være lurt å snakke med eleven om det er nødvendig å bruke et slikt virkemiddel når du lager oppgaver til eleven.

I noen bøker for ungdomstrinnet og videregående kan oppgaver være merket annerledes, for eksempel slik:

Oppgave 1.

Oppgave 2.

Markering av felt for innskriving av tekst

I oppgaver hvor eleven skal fylle inn noe, blir felt hvor ord, tall eller bokstaver skal settes inn, markert med fire prikker (....). På tastaturet skrives dette med 4 punktum.

Eksempel:

Han sparket fot.... i hvert friminutt. Gutten laget en .... snømann. Hva koster ....? Hun gikk .... hjemover.

Vi anbefaler at eleven skriver svaret sitt etter det to første prikkene, da er det lett å se hva eleven har fylt inn. Eleven kan også enkelt finne innfyllingsfelt ved å søke på to prikker. Eksempel:

Jenta ..leste.. et eventyr.

Skal eleven skrive et mer omfattende svar, blir stedet der svaret skal skrives inn markert med ordet Svar med kolon etter i bøker på lavere klassetrinn. Svar: blir ofte satt på egen linje, slik at plasseringen blir forutsigbar for eleven.

Bruk av symboler i lister

Skjermleserprogrammene har blitt stadig bedre til å gjenkjenne grafiske symboler, men det er ikke sikkert unge elever har lært tegnene for slike symboler. I mange tilfeller blir ikke symbolet vist på leselista, men bare lest av talesyntesen. Vi anbefaler derfor å være tilbakeholdne med å bruke grafiske symboler. I en liste i Word er det ofte bedre å bruke bokstaver, tall, stjerne eller bindestrek.

Dersom du skal sette opp en liste, bør du ikke bruke funksjonen Punktmerking og nummerering i Word, for det kan bli satt inn grafiske symboler eleven kanskje ikke har lært. Dessuten kan eleven oppleve at programmet setter inn tall eller tegn selv, dersom eleven skal føye til noe i slike lister. Ofte endres margen også om programmet begynner på et nytt undernivå. Generelt bør alle automatfunksjoner unngås. Det må være brukeren selv som bestemmer hvilke virkemidler som skal brukes i teksten og når de skal brukes.

Tabeller

Word-tabeller er vanskelige å holde oversikt over for en utrent leselistbruker. Derfor bør du være forsiktig med bruk av tabeller. Det er avhengig av innstillinger i skjermleserprogrammet hvor mye som vises på leselista på en gang. For at hele raden skal vises på leselista, bør JAWS stilles i Strukturmodus og Supernova i Fysisk modus (Ctrl+Shift+9). I JAWS kan bytte mellom moduser gjøres i Settings senter om ikke leselista har egen funksjon for dette.

Lag tabellene så enkle som mulig og unngå komplekse tabeller med delte celler i samme rad og kolonne.

Eksempel på en enkel Word-tabell:

Måned

Oslo

Bergen

Trondheim

Januar

49

190

78

Februar

36

152

61

Mars

47

170

61

Forenkling av tabelloppsett

Dersom det er mulig, kan du vise innholdet i en tabell som ei liste. Om lista settes opp horisontalt, vil eleven få god oversikt over innholdet på leselista uten å bytte linje. For å gi et godt taktilt skille mellom "kolonner" kan du bruke 2 bindestreker med mellomrom på hver side. Et verbbøyingsskjema kan da se slik ut:

Infinitiv -- Presens -- Preteritum

å spise -- spiser -- spiste

å gå -- går -- gikk

I lærebøker er det vanlig å gi eleven beskjed om hvor stor en tabell er før eleven begynner å lese den. Det kan gjøres slik:

{{Tabell: 2 kolonner og 3 rader}}

Dag -- kl. 08.00 -- kl. 16.00

Mandag -- 150 -- 73

Tirsdag -- 14 -- 285

Når du setter opp en tabell, kan det være greit å liste opp informasjon som skal sees i sammenheng på samme linje. Da blir det lettere for en leselistbruker å få oversikt. Det kan bety at du må snu en tabell 90 grader i forhold til tabellen i den visuelle boka.

Tabell-lesefunksjoner i skjermleserne

JAWS har en egen tabell-lesefunksjon. Når eleven har fokus inne i tabellen, kan eleven slå på funksjonen med JAWS-tast+Mellomrom, og deretter t. Da kan hun flytte seg rundt i tabellen med piltaster. Det er ikke mulig å skrive når tabell-lesefunksjonen er på. Dersom eleven skal skrive noe i ei celle, må denne funksjonen slås av med Esc.

I Supernova er det ikke fare for å redigere i tabellen (uten å ville det) ved bruk av Lesemarkør. Den slås på ved å trykke * på talltastaturet. Lesemarkør slås av igjen med å trykke - (minus) på talltastaturet.

Om eleven ikke bruker skjermleserens tabell-lesefunksjon, vil leselista kun vise ei celle om gangen og eleven må flytte seg fra celle til celle med Tab-tasten. Da tar det lengre tid å få oversikt over innholdet i tabellen.

Merknad

Den elektroniske boka skal ha et kort forord, Merknad til den elektroniske boka.

Merknaden skal omtale forhold som er spesielle for denne boka, for eksempel hvor mange overskriftsnivåer boka har og hvordan de er markert, hvordan regler er markert, hvordan spesielle tegn er skrevet og så videre. Det er en fordel om elev og lærer leser gjennom merknaden til bøkene dere bruker.

Til enkelte bøker kan det være nødvendig å skrive en egen veiledning for læreren.

Når du lager dokumenter til en leselistbruker, kan det noen ganger være greit å gi noe informasjon om innholdet i starten på dokumentet. For eksempel i en prøve kan det stå hvor mange oppgaver det er. Da kan eleven få en oversikt over omfanget av stoffet.

Andre virkemidler i elektroniske bøker

Tilleggshefte

Dersom boka ikke er produsert i punktskrift på papir, bør taktile illustrasjoner, kryssord, analysediagram og annet lærestoff som ikke egner seg eller er vanskelig å lese på leselist, produseres i papirpunkt og legges ved som et eget hefte.

Spesielle instruksjoner til leselistbrukeren

Spesielle instruksjoner til brukeren av den elektroniske boka markeres vanligvis med dobbel klammeparentes før og etter instruksjonen.

Eksempel: {{Se side 2 i tilleggsheftet.}}

Uthevet tekst

Uthevingstegnet i punktskrift er pkt. 456, som ser slik ut på skjermen: _ Tegnet skrives både foran og etter tekst som skal utheves. I eksempelet under er hvordan uthevet i den opprinnelige teksten:
Fortell _hvordan_ noe gjøres.

Kryssord/oppgaver hvor ord er skjult i bokstavrekker

I kryssord bør en bruke kryssordtall.

Tallene 0 - 9: j, a, b, c, d, e, f, g, h, i

Tallene 10 - 19: t, k, l, m, n, o, p, q, r, s

Ruter i kryssordet hvor det ikke skal skrives, markeres med tegnet é. Dette gir full celle på leselista. Ruter hvor en skal skrive inn bokstaver, markeres med enkel bindestrek, eventuelt kalendertall. Bruk ett mellomrom mellom hver rute. Se eksemplet nedenfor.

Bilde: Kryssord i sortskrift
Visuelt eksempel på kryssord
Bilde: Kryssord med tegnet é
Ruter i kryssordet hvor det ikke skal skrives, markeres med tegnet é

Ruter i kryssordet hvor det ikke skal skrives markeres med tegnet é.

Dersom oppgaven går ut på å finne fram til ord som er skjult i vannrette og/eller loddrette bokstavrekker, skal det være ett mellomrom mellom bokstavene.
Eksempel:

m g j a n u a r m

a k l r j u l i p

i o k t o b e r l

Ofte vil det være en fordel at leselistbrukeren også får tilgang til denne typen oppgaver på papir. Dette skyldes at det er enklere å skaffe seg oversikt over oppsett over flere linjer på papir enn på leselista, som kun viser ei linje om gangen.

Lærebøker i andre språk

Bilder, tegninger og liknende er som oftest forklart på norsk. Forklaringene står gjerne i parentes. Ord i fremmedspråk i en norsk tekst kan skilles ut med hakeparentes.

Setningstegn og skilletegn vises med vanlige norske punktskrifttegn, selv om dette kan avvike fra standarden i punktskrift i fremmedspråket.

Lydskrift blir vist på leselista med samme tegn som i ei vanlig punktskriftbok på papir, og er skrevet i hakeparentes.

E-bøker i Word-format for ungdomstrinn og videregående skole

Bøker tilrettelagt for bruk til ungdomstrinn og videregående skole kan ha noen andre virkemidler:

  • Bøkene er større og lastes ofte ned som kapitler
  • Bøkene kan ha navigerbar innholdsfortegnelse. Eleven kan da bruker markørhenter til ønsket innhold.
  • Merknad og eller Infofil til den tilrettelagte boka beskriver hvilke virkemidler som er brukt i boka
  • Filoversikt: Denne boka inneholder følgende kapittel
  • Redaksjonelle kommentarer i dobbel klammeparentes {{ }}
  • _Til deg som skal bruke boka_ –Teksten er uthevet
  • Ved oppramsing av ord eller uttrykk med ny linje for hvert uttrykk, brukes det -- først på hver linje
  • Eleven skriver svar i annen Word-fil

Skanning av tekst

Det er av og til aktuelt å bruke stoff fra aviser eller blader i undervisningen. For å gjøre slikt stoff tilgjengelig for lesing på leselist, er det enklest å skanne teksten. Dokumentet må ikke skannes som et bilde, for skjermleserprogrammene kan ikke gjenkjenne bilder. Skannerprogrammet må stilles slik at den skannede fila blir i et format som kan leses på leselist og som kan bearbeides. I skanneprosessen oppstår det ofte små unøyaktigheter. Derfor inneholder den skannede råteksten som regel en del feil som må rettes opp. I tillegg må teksten tilrettelegges slik at den blir god å lese på leselist etter de rådene som er satt opp foran. Les mer om skanning av tekst.

Eksempel på Word e-bok

Nedenfor viser vi et eksempel på pedagogisk tilrettelagt Word bok med de viktigste virkemidlene som er brukt ved tilrettelegging av s. 48 og 49 i Salto 7a, arbeidsbok i norsk for barnetrinnet (Gyldendal norsk forlag 2017).

Bilde: Salto 7
Bilde fra Salto side 48 og 49

Nedenfor ser du den tilrettelagte teksten av side 48 og 49 i Salto 7a.

--- 48

xxx2 Språkverksted 1.

xxx3 Bruk verb, adverb og adjektiv i beskrivelser.

Noen ganger er det lett å leve seg inn i handlingen i en fortelling. Variasjon av _verb, adverb og adjektiv_ gjør at leseren ser for seg handlingen og blir bedre kjent med personene i fortellingen.

Varier verb og bruk adverb og/eller adjektiv.

-- Handlingen i en fortelling blir mer spennende når du varierer _verbene_ og legger til _adverb_ i beskrivelsene. Fortell _hvordan_ noe gjøres.

-- Hvis du vil at leseren skal se for seg hvordan noe ser ut eller er, kan du beskrive det ved å bruke _adjektiv_.

Eksempel 1

-- Bli med inn i hagen, _sa_ naboen.

-- Bli med inn i denne _grønne, frodige_ hagen, _hvisket_ naboen _hemmelighetsfullt_.

Eksempel 2

-- Hun _satte_ seg i salen og _red_ av gårde.

-- Hun _kastet_ seg _rasende_ i salen og _satte_ av gårde.

-- Hun _steg sakte_ opp i den _gamle, slitte_ salen og _red rolig_ av gårde.

-- Bytt ut adjektivene i eksempel 1 med _visne_ og _gjengrodde_. Hvordan forandrer stemningen seg?

-- Finn verbene som er brukt i eksempel 2. Hvilke verb gir inntrykk av en rolig handling, og hvilke gir inntrykk av fart og tempo?

-- Finn adverbene i setningene i eksempel 2 ved å spørre _hvordan + verbet + han/hun (hvordan red hun?)_. Bytt ut adverbene med nye adverb.

--- 49

xxx3 Oppgaver.

>>> 10. Finn minst tre synonymer til hvert av verbene: å si, å gå, å se, å kjenne, å kjempe, å sove

Svar:

>>> 11. Fullfør setningene ved å legge til adverb som beskriver verbene.

Eksempel: Hun stirret rasende på ham.

  1. a) Han løp .... inn i hytta.
  2. b) -- Jeg kommer aldri til å gjøre det, hvisket hun ....
  3. nc) Hesten hoppet .... over gjerdet.
  4. d) Hvis vi banker .... på døra, skjer det nok noe.
  5. e) Noe rant .... nedover ryggen hennes.

>>> 12. a) Gjør teksten mer spennende ved å variere verb og/eller legge til adverb og adjektiv.

Eksempel:

-- Hun så på porten.

-- Hun stirret mistenksomt på den stengte porten.

De gikk ut av huset og ned til stranda.

Svar:

Tåka lå over vannet, men noen solstråler kom gjennom skyene.

Svar:

Øya var bare noen hundre meter unna.

Svar:

De satte seg i båten og tok årene fatt.

Svar:

  1. b) Bytt tekst med en annen. Skriv minst fem setninger videre på hverandres tekster.

>>> 13. Setningene nedenfor er fra "Guten" på side 39. Skriv om setningene slik at leseren kan se for seg eller leve seg inn i handlingen.

-- Da vinteren kom og vi gjekk ned til dammen for å gå på skøyter, stod han mellom trea og såg på oss.

Svar:

-- Eg låg heime med feber i nokre dagar.

Svar:

Tips!

-- Varier bruken av verb, adverb og adjektiv

-- Skildre tanker, følelser, lyder, lukter og lys

-- Velg ord som får fram stemningen

>>> 14. a) Bruk verbene og adverbene i tabellen, og skriv to innledninger. {{Tabellen er tilrettelagt som liste.}}

Innledning 1

Verb: se -- vandre -- synge -- smile -- svømme

Adverb: lengselsfullt -- rolig -- lurt -- lavt -- langsomt forsiktig

Svar:

Innledning 2

Verb: løpe -- skrike -- falle -- grave -- hoppe

Adverb: desperat -- engstelig -- stygt -- hardt -- fort -- høyt

Svar:

  1. b) Arbeid i par og les hverandres innledninger. Bruk ordene i ramma og snakk sammen om hva som er likt, og hva som er forskjellig.

Ramme: pangstart, rolig start, kronologisk rekkefølge, tilbakeblikk, stemning, utvidet øyeblikk, spenning.

Arbeidsteknikk ved bruk av leselist

Her vil vi gi noen forslag til arbeidsteknikk på leselist hvor målsetningen er å bli mest mulig effektiv i bruk av datautstyret slik at eleven bruker minst mulig tid på rutinemessige, utenomfaglige operasjoner.

Bruke hurtigtaster

Hurtigtaster er en effektiv måte for leselistbrukere å navigere på i ulike program. De vanligste kommandoene må læres. I tillegg må eleven lære å finne valgmulighetene i båndmenyen. Det er ikke mange kommandoer eleven trenger å kunne i første omgang for å beherske enkel tekstbehandling.

De viktigste hurtigkommandoene er Åpne, Lagre, Lagre som, Nytt dokument, Skriv ut og Lukk. Alle disse kommandoene kan aktiveres ved filmenyen Alt+f etterfulgt av piltaster og Enter. Samtidig kan disse kommandoene utføres med hurtigtaster. For elever som begynner med tekstbehandling, anbefaler vi å begynne med disse hurtigtastene:

Avslutt WordAlt+F4
Lagre dokumentCtrl+s
Lagre somF12
Lukk dokumentCtrl+F4
Nytt dokumentCtrl+n
Skriv utCtrl+p
Åpne dokumentCtrl+o

De ulike kommandoene og bruken av Word er omtalt nærmere i kapitlet om Microsoft 365.

Finne filer

Hva bør eleven gjøre ved begynnelsen av en time når datautstyret skal brukes?

  • Slå på PC-en og hente fram boka eller arbeidsfila
  • Finne fram til riktig plass i fila

Dette forutsetter at eleven har en rasjonell og ryddig organisering av harddisken. Vi anbefaler at eleven har en fast oppstartmappe som blir åpnet hver gang eleven slår på Word og aktiverer dialogboksen Åpne med Ctrl+o. I oppstartmappa kan eleven legge inn en egen undermappe for hvert fag. Dersom eleven bruker en skylagring for å bruke dokumenter på flere enheter, kan skylagringsmappa settes som oppstartsmappe.

Oppretting av nye mapper kan gjøres på følgende måte (framgangsmåten forutsetter at Navigasjonsrute ikke er aktivert i Åpne-dialogboksen):

  • Ctrl+o, trykk Shift+Tab to ganger for å komme til fillista/mappelista
  • Sjekk eventuelt hvilken mappe du står i ved å trykke Backspace
  • Bla med Pil opp eller Pil ned, finn mappa du vil lage undermappe i, trykk Enter
  • Trykk Ctrl+Shift+n for å lage ei ny mappe
  • Skriv navnet på mappa
  • Trykk Enter for å åpne mappa for å lagre ei fil eller ESC for å gå ut av mappa

Eleven må kunne finne riktig mappe:

  • Ctrl+o (markøren står nå i feltet Filnavn)
  • Shift+Tab to ganger, trykk tasten for første bokstav i filnavnet/mappenavnet eller bla med piltastene for å markere riktig fil/mappe
  • Trykk Enter for å åpne

Hvordan finne tilbake til der eleven arbeidet forrige time?

Dette forutsetter at eleven bruker gode filnavn. Eleven må også være nøye med å arkiverefilene i riktig mappe. Metode: Ctrl+o, finn rett mappe og aktuell fil som beskrevet foran.

Sette inn bokmerke

Det vil ofte være nyttig å kunne sette inn et bokmerke i teksten hvor eleven arbeider. Behovet for dette oppstår for eksempel dersom eleven ikke rekker å fullføre en oppgave i den elektroniske boka i løpet av skoletimen og skal arbeide videre med den hjemme, eller dersom eleven skal gå til en annen side i et kapittel for å sjekke noe. I mange sammenhenger er dessuten opplysninger som en trenger for å kunne løse en oppgave, skrevet foran selve oppgaven eller spørsmålene. Ved å sette et bokmerke vil eleven raskt og sikkert kunne flytte seg i teksten. For å kunne utnytte systemet med bokmerke, må eleven kunne bruke søkefunksjonen i Word. Denne beskrives nedenfor.

Som bokmerke kan for eksempel loddrett strek (| - samme tast som §-tegnet) brukes. Dette tegnet forekommer sjelden i vanlig tekst og egner seg derfor godt til å søke på. For at dette skal fungere, må bokmerkene slettes etter hvert fra steder hvor de ikke lenger har noen funksjon. Det er også viktig å huske å lagre teksten på nytt før fila lukkes.

Søking i tekst

Søkefunksjonen i Word (navigasjon) er laget slik at programmet søker framover i dokumentet fra det stedet markøren står når søkefunksjonen blir brukt. Funksjonen aktiveres ved Ctrl+b. Da åpnes Navigasjon, og skrivemerket står i feltet hvor søkeordet skal skrives inn, for eksempel tegnet for bokmerke: |. Trykk deretter Enter, Esc, Pil høyre. (Enter utfører søket, Esc fører til at du forlater dialogboksen, pil høyre fører til at skrivemerket blir stående til høyre for ordet (tegnet) du har søkt etter).

Dersom du skal søke på samme ord flere ganger, må du første gang bruke metoden som er beskrevet ovenfor. Ved gjentatte søk kan du trykke Shift+F4 eller Ctrl+PgDn. Ctrl+PgUp søker mot begynnelsen av dokumentet.

Framgangsmåte:

  • Ctrl+b
  • Skriv søkeord
  • Enter
  • Esc
  • Pil høyre

Stavekontroll

Stavekontroll kan utføres på flere måter. Vi anbefaler Alt+F7, som gir det enkleste skjermbildet for en leselistbruker. Da søker programmet til det nærmeste ordet som ikke finnes i ordlista. Prosedyren blir slik:

  • Alt+F7, Talen leser ordet som er "feil"
  • Esc to ganger (for å se på leselista hvilket ord som ble markert)
  • Trykk Shift+F10
  • Dersom Word har forslag til alternativ stavemåte, kan du bla med piltaster for å markere riktig ord
  • Trykk Enter
  • Dersom ordet ikke skal rettes, bla med piltaster til Ignorer eller Ignorer alle. (Feil kan også rettes manuelt).
  • Dersom ordet skal legges i ordlista velges Legg til i ordlista. Trykk Enter

NB! For at dette skal fungere som beskrevet, må Fortløpende stavekontroll være aktivert:

  • Alt+f
  • R for Alternativer
  • K for Korrektur
  • Alt+p for Fortløpende stavekontroll

Stavekontrollen vil også stoppe ved ord som er korrekt skrevet, dersom disse ikke finnes i ordlista. Du kan da legge ordet inn i ordlista, slik at dette blir godtatt ved senere bruk av stavekontrollen.

Skrive og redigere en tekst

Om eleven oppdager en skrivefeil, er det raskest å flytte skrivemerket til feilen ved hjelp av markørhentetastene på leselista.

Arbeid i to dokumenter

Når eleven besvarer oppgaver, kan det noen ganger være greit å arbeide i to dokumenter: Åpne dokumentet hvor oppgaven er først, deretter lage et nytt dokument (Ctrl+n) hvor besvarelsen skal skrives. Gi det nye dokumentet et navn, f.eks. Svar. Bruk følgende framgangsmåte: F12 Svar Enter.

Bruk Ctrl+F6 for å bytte mellom åpne dokumenter.

For å kopiere eller flytte tekst fra dokument 1 til dokument 2, må teksten markeres først. Plasser skrivemerket ved første bokstav i teksten som skal markeres, hold Shift-tasten nede og bruk for eksempel Pil høyre eller Pil ned til ønsket tekst er markert. For at leselistbrukeren skal kunne ha kontroll med hvor mye tekst som er markert, bør leselista innstilles slik at den viser markert tekst med punkt 7 og 8. Dette er vanligvis standard innstilling i skjermleseren. Når teksten er markert, kopieres teksten (Ctrl+c), bytt til det andre dokumentet (Ctrl+F6) og lim inn teksten (Ctrl+v).

Innleveringer og prøver

Når eleven har levert besvarelsen, kan læreren skrive inn kommentarer og eventuelle rettinger direkte i elevens besvarelse slik at eleven kan gjøre seg kjent med dem på egenhånd.

For at det skal være mulig å skille mellom det eleven har skrevet og det læreren har skrevet, må lærerens kommentarer skilles ut med egne tegn før og eventuelt etter kommentaren. Dette kan gjøres på flere måter, og elev og lærere kan velge et tegn som de ønsker å bruke. Det er viktig at alle lærerne bruker samme metode. Velg et tegn som ikke forekommer hyppig i vanlig tekst. Et eksempel kan være at læreren setter inn §§ etterfulgt av et tall der hun ønsker å kommentere noe (to mellomrom foran §§ dersom kommentaren settes i løpende tekst). Under avsnittet eller oppgaven (eller på et passende sted) kan samme kode gjentas, etterfulgt av lærerens kommentar. Det vil være en fordel å markere hvor kommentaren slutter også. Dette kan gjøres ved å sette inn § etter kommentaren.

Eksempler:

Nedenfor følger en del av en besvarelse som er levert elektronisk.

Er nordmenn redd friluft?

  • §1 Vi betrakter oss kanskje som verdensmestere i friluftsliv omgitt som vi er av grønn natur de fleste steder i vårt lanstrakte land. Vi fisker og vi jakter, plukker bær, §§2 sykkler og padler i kano. Om vinteren spenner vi på oss sjumilsstøvlene og drar til skogs i silkemyke skiløyper - eller kjører telemark i beste §§3 sondre Nordheim-stil.
  • §1 Sett inn et komma og sjekk rettskriving i ordet foran land. §
  • §2 Stavefeil. §
  • §3 Stor forbokstav i egennavn. §

I matematikk kan det gjøres slik:

>>> 1 a)

5 *(4 *3)^2

=5 *4 *3^2 §§ Sjekk utregning av parentes. §

=5 *4 *9

=180 §§ g, følgefeil fra linje 1. Husk === §

Fremmedspråk

Når eleven arbeider med tekster i fremmedspråk, kan det være en fordel å endre språket på talesyntesen til det aktuelle språket. Forutsatt at eleven har lastet ned talesyntesen på det aktuelle fremmedspråket, kan dette gjøres slik:

For JAWS

  • Ctrl+Win+l - finner lista med installerte språk
  • Bruk piltaster og velg riktig språk
  • Trykk Enter

For Supernova

  • For å skifte mellom språk brukes Ctrl+. (punktum) til å velge neste språk og Ctrl+, (komma) til å velge forrige språk.

Endre korrekturspråk

Ved bruk av fremmedspråk må også korrekturspråket i Word-dokumentet endres slik at talesyntesen blir samme språk som Word. Det er en fordel at korrekturspråket blir satt før du begynner å jobbe med teksten. Åpnes en fil med et annet språk hvor korrekturspråket er et annet, kan du markere all tekst med Ctrl+a og deretter velge ønsket korrekturspråk.

Slik kan du endre korrekturspråk i Word:

  • Gå til Se gjennom og Språk i Båndet med Alt+o, zl
  • Velg Angi korrekturspråk med 8
  • Aktiver Angi korrekturspråk med u
  • Velg språk i lista med piltast ned/ opp og trykk Enter på ønsket språk

I noen tilfeller må korrekturspråket lastes ned i Word.

Matematikk på leselist

Statped har utarbeidet to veiledere i PDF format for lærere til elever som bruker punktskrift i matematikk. Veilederene gir en grunnleggende innføring i hvordan en kan bruke PC med skjermleserprogram og leselist i matematikk faget.

I PDF veiledningene finnes det informasjon om:

  • Oppsettsregler for matematikk notasjon, mellomromsregler og lineært oppsett
  • Metodikk, som regning med de fire regneartene, ligninger og funksjoner
  • Bruk av hjelpemidler som Excel og kalkulatorer
  • Liste over matematiske tegn og hvordan de kan skrives fra tastaturet

Veilederne er 10 til 12 år gamle slik at all informasjon om programvare på PC-er er noe utdatert. Det jobbes nå med å lage en ny veileder på Statped.no som vil være tilpasset fagfornyelsen.

PDF veileder 5. - 7. trinn

Her gjennomgås både metodikk som er egnet for å løse
matematikkoppgaver på PC, og praktiske råd om hvordan arbeidet kan organiseres. Mer informasjon om veilederen finner du på lenka under:

PDF veileder 8. - 13. trinn

Her dekkes matematikkpensumet i ungdomsskolen og den obligatoriske delen av matematikkpensumet i videregående skole. Mer informasjon om veilederen finner du på lenka under:

Matematikk for elever med blindhet og svaksynthet

En veiledning til matematikkbok i punktskrift og korte forelesninger med råd og forslag til aktiviteter. Mange aktiviteter vil være nyttige også for seende elever i klassen. Lenke: Matematikk for elever med blindhet og svaksynthet | statped.no

Samarbeidsplattformer

Vi vil i denne delen omtale bruk av Teams og bruk av Google Workspace (tidligere G Suite) og Disk for datamaskin til samhandling ved bruk av skjermleserprogrammer.

Skoler og arbeidsliv har tatt i bruk skybaserte samarbeidsplattformer som er tilgjengelige på alle enheter om du benytter PC, Chromebook, Mac eller en mobil enhet. Du har dermed tilgang til innhold og en rekke tjenester fra hvor som helst.

Plattformene tilbyr kommunikasjon, samarbeid samt standard programvareløsninger som tekstbehandling, regneark, presentasjonsprogrammer, e-post, kalender og lagringsplass. Både oppretting og lagring av dokumenter og filer er samlet i plattformen som deles av de som er invitert som «medlemmer». Dette åpner for samhandling, samskriving (kan redigere filer samtidig i sanntid) og deling av dokumenter på en enkel måte. I tillegg tilbyr plattformene på en enkel måte muligheter for bruk av flere tjenester som meldinger, videomøter, Chat m.m. for «medlemmene».

Både samarbeidsplattformene og programmer fra plattformene kommer som egne apper eller som webapplikasjon med tilgang fra nettleseren din. I stedet for å åpne et program som ligger lokalt på enheten, så kan du åpne en applikasjon i en nettleser. MS Office vil også kunne brukes med skrivebordprogrammer. Både på Chromebook og iOS vil flere apper også ligge lokalt tilgjengelig.

Samarbeidsplattformene er dermed tilgjengelig i alle nettlesere på alle enheter. Det er også mulig å laste ned flere apper ved bruk av nettbrett og smarttelefoner.

I noen sammenhenger kan plattformene erstatte eller supplere tradisjonelle læringsplattformer (LMS).

Vi vil i denne delen omtale de mest brukte plattformene, Teams og Google Workspace (sammen med Disk for datamaskiner) for utdanning. Begge plattformene tilbyr også løsninger for bedrifter.

Teams vil kunne brukes med en Microsoft 365-konto og Google Workspace og Disk for datamaskiner med en Google Workspace-konto. Vanlig Google konto gir ikke samme tilgang.

Vi vil i det følgende gi mer informasjon om plattformene som er mest brukt i skolesammenheng med:

Teams med skjermleser

Teams fra Microsoft er i utgangspunktet utviklet for bruk på PC-er med Windows, men vil med App-en fungere på iOS og Chrome OS. Dermed kan Teams i prinsippet benyttes fra alle plattformer fra alle enheter om du benytter PC, Mac, Chromebook eller en mobil enhet.

Teams er en del av Microsoft 365 og det må benyttes en tilhørende konto for pålogging. I delen om Microsoft 365 omtaler vi nærmere samskriving og deling ved bruk av Microsoft 365

På Microsoft sine nettsider er det mer generell informasjon om bruk av Teams
På samme nettsted er det en oversikt over Hurtigtaster for Microsoft Teams

Teams med skjermleser

For å navigere i Teams med skjermleser i Windows benyttes det kommandoer både i Teams og skjermleserprogrammet.

Et team kan ha én eller flere kanaler. Samtalene foregår i de ulike kanalene, og omtales gjerne da som innlegg. Hver kanal har også sitt filområde.

Siden det er mange måter å bruke Teams på, er det viktig at de som skal samhandle blir enige om en god struktur. Dette vil gi forutsigbarhet og gjøre det lettere å orientere seg og følge med.

For enklere filbehandling på PC vil vi anbefale å synkroniser filene til Windows utforsker via OneDrive som er beskrevet under.

Virtuell modus og lesemarkør

Funksjonen virtuelt modus / lesemarkør er en funksjon i skjermleseren som blant annet bestemmer hva som skjer når du bruker piltastene. Når Teams skal brukes med skjermleser, er det noen ganger nødvendig å slå funksjonen av eller på. For eksempel bør den være av når du skal bla i listen over team og kanaler og på når du skal få oversikt over de siste aktivitetene. Hvis det ikke skjer automatisk, må du manuelt skru virtuelt modus / lesemarkør av eller på.

Virtuelt modus / lesemarkør av/på:

  • JAWS og NVDA: Ins+z
  • SuperNova Venstre Ctrl+4
  • Windows skjermleser: CapsLock+Mellomrom

Les mer om virtuelt modus / lesemarkør under overskrifta Internett med skjermleser i veilederen Bruk av tekniske hjelpemidler ved synsnedsettelser i kapittelet Internett.

Velge team og kanal fra appen på PC

Teamene du er med i, er organisert som en trevisning. Det betyr at du bruker pil høyre for å åpne og pil venstre for å lukke listen over kanaler. Når du har funnet riktig kanal i et team, trykker du Enter for å åpne kanalen. Fokus vil da være i feltet der du kan skrive en ny melding i kanalen. Trykk Shift+Tab for å komme til listen over meldinger i kanalen.

For å få fram listen over team, kan du bruke Ctrl+3 (3 fra tallrekken over bokstavene). Her kan du trykke Ctrl+Shift+f for å filtrere, og så skriver du inn de første bokstavene i navnet på teamet. Trykk deretter pil ned for å finne teamet, og ev. pil høyre hvis kanallisten ikke vises. Trykk pil ned for å finne kanalen og trykk Enter for å velge den.

Filer i Teams

Med skjermleser er det tungvint og uoversiktlig å navigere i filene fra Teams-appen eller Teams online. Derimot fungerer det godt å synkronisere filene i et team til OneDrive på PC-en. Da vises filene i Windows utforsker, Word eller andre programmer på vanlig måte.

Framgangsmåte for å synkronisere

OneDrive-appen må være installert før du bruker framgangsmåten nedenfor.

  1. Velg aktuelt team og kanal
  2. Velg fanen Filer
  3. Velg Åpne i SharePoint
  4. I brødsmulestien vises kanalen du har valgt. Velg nivået over, som er Dokumenter
  5. Velg Synkroniser og velg deretter OneDrive

Dette må du gjøre for hvert av Teamene du er med i.

Filene vil nå være tilgjengelig i en mappe på samme nivå som mappen OneDrive i utforskeren. Nye filer du legger i mappen for kanalen, vil bli tilgjengelig i Teams, og motsatt.

Samtaler og innlegg i Teams

For den som bruker skjermleser, er det enklest å håndtere samtaler og innlegg i appen på mobil eller nettbrett. Hvis den som skriver meldingen husker å tagge teamet, kanalen eller personen meldingen er ment for, vil det dukke opp et varsel på mobilen/nettbrettet.

På PC-en kan du få tilgang til Nylige aktiviteter (feed) ved å trykke Ctrl+1 og samtaler som ikke er knyttet til et team med Ctrl+2 (chat).

Vil du skrive en privat melding til en person, trykker du Ctrl+n for å søke opp personen. Skriv inn de første bokstavene i navnet, og bla i listen med pil ned/opp. Trykk Enter for å velge personen, og trykk Enter igjen for å sette fokus i skrivefeltet. Nå kan du begynne å skrive. Tag gjerne personen ved å starte med Krøllalfa, og skriv de første bokstavene i navnet. Bla med pil ned/opp og velg med Enter.

Trykker du Enter, sendes meldingen. Skal du sette inn et linjeskift, trykker du Shift+Enter.

Hvis du vil lese samtalen, trykker du Shift+Tab og blar med pil opp/ned. Trykk Shift+Tab flere ganger for å få tilgang til andre valg.

Lyd og videosamtale

Hvis noen ringer deg i Teams, kan du svare på to måter:

  • trykk Ctrl+Shift+a for å besvare med videokameraet på
  • trykk Ctrl+Shift+s for å besvare med videokameraet av (lydsamtale)

Møter i Teams

Du vil finne møter du er innkalt til i Teams i kalenderen. Trykk Ctrl+5 eller Ctrl+6, avhengig av oppsettet, for å gå til kalenderen i Teams. Her trykker du Tab/Shift+Tab for å bytte mellom avtalene, og pil høyre/venstre for å gå til neste/forrige dag.

Når fokus er på møtet du skal delta i, vil det ofte være en knapp ved siden av, som du kommer til ved å trykke Tab, som heter Delta i møtet. Trykker du Enter på den, kommer du inn i en dialogboks som viser innstillinger for mikrofon og kamera. Knappen i fokus er Delta på møtet, og du trykker på den for å koble til møtet.

Så lenge Teams-appen er aktiv, kan du bruke hurtigtastene Ctrl+Shift+m for å dempe / slå på mikrofonen og Ctrl+shift+o for å skru kameraet av/på.

For at talen til skjermleseren ikke skal forstyrre, kan det være lurt å skru den av under møtet:

  • JAWS: Ins+Mellomrom, s
  • SuperNova: Venstre Ctrl+0 (tallet null på tallrekka over bokstavene)
  • NVDA: Ins+s

De viktigste rådene for at møtet skal oppleves som inkluderende også for den som bruker skjermleser, er disse:

  • Unngå å bruke samtalefunksjonen under møtet
  • Vær oppmerksom på at en delt skjerm er utilgjengelig for den som bruker skjermleser
  • Synstolk det som formidles visuelt

Høyskolesektorens Universell og MediaLt har laget en veileder om universell utforming av Teams og Zoom. Her er det også samlet gode tips til gjennomføring av møter. Les mer på Universell.no

Hurtigtaster i Teams

Vi vil her omtale hurtigtaster til navigasjon i skrivebordsversjonen av Teams i Windows. Oversikten over hurtigtaster i Teams er hentet fra Microsoft sine sider om tilgjengelighet i Office og Teams. Det finnes også hurtigtaster for bruk av web-versjonen av Teams og for bruk av MacOS. For detaljerte beskrivelser av disse vil vi henviser til tilgjengelighet sidene til Microsoft.

Hurtigtastene har litt ulik funksjon, litt etter hvor i Teams du har fokus med skjermleseren. Mye av navigasjonen må gjøres med piltaster. En del av hurtigtastene vil kreve at skjermleseren er i Virtuell modus og lesemarkør.

Generelle hurtigtaster

  • Vis hurtigtaster Ctrl+. (punktum)
  • Gå til søk Ctrl+e
  • Gå til Ctrl+g
  • Start en ny chat Ctrl+n
  • Innstillinger Ctrl+, (komma)
  • Hjelp F1
  • Lukk Esc
  • Zoom inn Ctrl+=
  • Zoom ut Ctrl+-

Navigasjon

  • Gå til Aktivitet Ctrl+1
  • Gå til Chat Ctrl+2
  • Gå til Team Ctrl+3
  • Gå til oppgaver Ctrl+4
  • Gå til kalender Ctrl+5
  • Gå til Anrop Ctrl+6
  • Gå til Filer Ctrl+7

Meldinger

  • Gå til Chat Ctrl+2 (du må finne navn til den du skal sende til)
  • Om ikke fokus går til skrivefeltet trykk c
  • Skriv meldingen og send melding med Ctrl+Enter
  • Ved bruk av Tab vil du kunne formatere, leveringsalternativer, legg ved fil, emoij m. Bruk Enter for å aktivere.
  • Svar på tråd R

Møter og samtaler

  • Godta videosamtale Ctrl+Shift+a
  • Godta lydsamtale Ctrl+Shift+s
  • Avvis samtale Ctrl+Shift+d
  • Start lydsamtale Ctrl+Shift+c
  • Start videosamtale Ctrl+Shift+u
  • Lyd av/på Ctrl+Shift+m
  • Video av/på Ctrl+Shift+o
  • Fullskjerm av/på Ctrl+Shift+f
  • Gå til verktøylinjen for deling Ctrl+Shift+mellomrom

Google Workspace og Disk for datamaskin

Google Apper og Google Workspace

Med en privatkonto logget inn hos Google har alle tilgang til Google Apper og Google Disk fra en nettleser på alle enheter og operativsystemer fra nettsiden www.google.no. Google Apper tilbyr bl.a. standard programvare som tekstbehandling, regneark, presentasjonsprogram, e-post, Disk m.m. Appene har mye av de samme funksjonene og struktur som er kjent fra tilsvarende programmer.

Tidligere G Suite heter nå Google Workspace. Standard programvare fra Google Workspace foreligger i flere betalende versjoner (Business Starter, Business Standard, Business Plus og Business Enterprise) som tilbyr alle Google Appene og har i tillegg flere tjenester og Apper. Kontorer kan betales av den enkelte, men i denne sammenhengen er det som regel en tjenester gitt via Google-kontoer fra skole eller arbeidsplass. Google Workspace er altså en programpakke med de viktigste verktøyene du trenger for kommunikasjon, lagring, samarbeid, brukerstøtte, lagringsplass, Disk for datamaskin. På samme måte som Google Apper kommer programmer som webapplikasjon med tilgang fra nettlesere. I stedet for å åpne et program som ligger på PC-en, så åpner du en applikasjon i en nettleser.

Disk for datamaskin til samhandling

Disk for datamaskin er et skrivebords program tilgjengelig for Google Workspace-kontoer som kan lastes ned og installeres på PC og Mac. På PC-en vil Disk for datamaskin komme frem i utforskeren som en «harddisk» med navnet Google Drive (Google Drive File Stream). På den måten kan du jobbe direkte med filer i Google Drive fra Filutforsker.
På telefon og nettbrett tilbys nedlastning av Google Disk App til Android og iOS.

Filer blir i hovedsak lagret i skyen slik at de ikke opptar lagringsplass. Når en fil blir endret vil alle som fila er delt med, ha den oppdaterte versjonen av fila. Som andre skylagringstjenester er det flere innstillinger for hva som også skal lastes ned, være tilgjengelig «offline», synkroniseres og lagres i skyen. Filene er dermed tilgjengelig fra skylagring også på PC-ens programmer. Dokumenter som er delt, kan dermed gjøres tilgjengelig lokalt på PC-en.

I installasjonen kan det velges om det skal legges en snarvei til Google Drive på skrivebordet, programmet er ellers søkbart i Windows startmeny som Google Drive og kan plasseres på Oppgavelinja eller på ønsket plassering i Startmenyen.

Fra Google Drive på nett velges det hvilke filer og mapper som er delt med deg som skal være tilgjengelig og vises i Disk for datamaskin. Filer og mapper må flyttes med drag and drop (blir kopierte) over til Min disk.

Samskriving og deling mellom Google Workspace og Microsoft 365

Med Google Drive (Drive File Stream) er det mulig å samhandle på tvers av Microsoft 365 og Google Workspace. Dette kan være meget praktisk der en kommune og skole har valgt Chromebook eller bruker Google Workspace, mens en elev som bruker skjermleserprogram som regel bruker PC og Microsoft 365. Ved en slik samhandling er det mulig å dele filer og samskrive. I praksis kan da lærer eller medelever jobbe i Google Dokumenter og eleven som bruker skjermleser på sin Word-skrivebordsversjon.

Ved slik samhandling vil du i Word få melding om at dokumentet blir redigert og endret av noen andre og dokumentet må oppdateres. Endringer fra Word til Dokumenter (Google) vises ikke i sanntid. Ved lagring i Word vil bruker av Dokumenter få beskjed om endringer som vises i teksten, men må trykke Dismiss for at endringene skal bli redigerbare. Historikken til dokumentet er tilgjengelig.

Fra PC-en kan filer deles ved å høyreklikk fra Google Drive for datamaskin ved å velge Dele og sende lenka på epost. I Word kan filer deles ved å klikke på «Safe to edit» i bunn av skjermbildet og legge til personer som skal ha tilgang til fila.

Samskriving og filformater

Det er ikke mulig med direkte samskriving i samme dokument med sanntidsoppdateringer, slik det er innenfor Microsoft 365 eller Google Apps/ Google Workspace.

Vår erfaring er at samskriving ikke er i sanntid, men at løsningen gjør det mulig å dele og redigere i Word eller Dokumenter (Google) slik at fila oppdateres for videre redigering i den andre plattformen når en avslutter redigeringa. Når du har lagret og avsluttet fra Word er den redigerte teksten tilgjengelig i Google Appen Dokumenter og vise versa.

Åpne filer fra Dokumenter i Word

Om Menyfeltet til Dokumenter i Google er skjult må visningen aktiveres med hurtigtasten Ctrl+Shift+f eller ved å klikke på nedtrekkspila som ligger oppe til høyre i skjermbildet.

For å åpne tekst som er redigert og lagret i Dokumenter (Google) må du når du står i dokumentet gå til Fil (Alt+f), bruk piltaster til Last ned og Microsoft Word (.docx). I nettleseren får du da melding om å åpne nedlastet fil (Ctrl+j). Fila legger seg også under nedlastinger i Filutforsker.

Når Filutforsker åpnes (Win+e) trykkes Shift+Tab for å sette fokus til Hurtigtilgang, piltast ned til Nedlastinger og Tab for å gå til oversikten over nedlastede filer som er sortert med nyeste nedlastinger først. Bruk piltaster ned/opp til ønsket fil og åpne med Enter.

Du vil da åpne fila i Word, kunne redigere den, men fila blir ikke oppdatert i sanntid.

På samme måte kan filer i Google Regneark og Presentasjoner lastes ned og åpnes i Excel og PowerPoint.

Under «Last ned» er det mulig å lagre filer fra Google Apps / Google Workspace til flere formater som PDF-dokumenter (.pdf) og Rikt tekstformat (.rtf) m.fl.

Filer lagret i .docx format i Word vil kunne åpne seg for videre redigering i Dokumenter.

Åpnes fila fra Google Drive kommer du direkte til nettleseren og videre redigering. Står du i Dokumenter og velger Fil, Åpne må du bekrefte Åpne med Google Dokumenter, for at fila skal åpne seg i redigering i nettleseren.

Åpnes en fil i både Word og Dokumenter er det altså i ikke sanntids skriving. Fila blir oppdatert når den lagres og avsluttes i en av applikasjonene. Fila blir oppdatert og kan åpnes i «ny» versjon når Word eller nett redigeringa avsluttes.

Det er altså ikke et verktøy for sanntids samskriving hvor den ene jobber i Word og den andre i Dokumenter.

Slik sett blir dette heller et felles lagringsområde hvor en kan rediger ei fil på ulike plattformer, men ikke samtidig.

Lenker til videre informasjon

Smartteknologi med skjermleser

Bruk av smartteknologi uten å se skjermen

Er du selv blind eller sterkt svaksynt og lurer på hvordan du skal komme i gang med å bruke en smarttelefon eller et nettbrett? Har du en smartenhet og trenger tips til hvordan du kan bruke den mer effektivt?

Hvilke apper kan være nyttige? Er du usikker på hvilken smartenhet du skal velge, eller på om du skal gå for Apple- eller Android-produkter?

Er du forelder eller lærer til en som ikke ser, og lurer på hvordan du skal introdusere teknologien og lære bort hvordan den kan brukes?

Dette er spørsmål vi ofte møter i Statped, og derfor har vi laget denne ressursen, og har som mål å gi en innføring i hvordan man kan bruke smartteknologi uten syn. Vi vil presentere konkrete framgangsmåter for hvordan man bruker de ulike enhetene, og gi en innføring i relevante funksjoner, innstillinger og applikasjoner. Smartteknologi generelt, og tilgjengelighetsfunksjoner spesielt, er et område som er i stadig utvikling, og ressursen vil oppdateres jevnlig.

Det finnes svært mange smartprodukter fra ulike produsenter. Det er ikke mulig å presentere alle enheter og alle funksjoner i denne ressursen, men du vil lære hvordan teknologien kan brukes i praksis, og dermed kan det bli enklere for deg å utforske produkter og funksjoner du er spesielt interessert i.

Vi vil presentere løsninger vi vet at fungerer når man ikke ser skjermen, og vi har derfor valgt å fokusere på iOS- og Android-produkter.

Dersom bruk av smartteknologi uten syn er helt nytt for deg, anbefaler vi at du begynner med å lese fra Bruk av smartteknologi. Her finner du informasjon til deg som skal bruke nettressursen, grunnleggende informasjon om hvilke produkter og løsninger som kan være aktuelle, samt informasjon om hvordan en skjermleser fungerer.

For personer som ser dårlig, men som likevel kan bruke skjermen, finnes det integrerte løsninger for forstørring. Du vil ikke finne informasjon om bruk av disse løsningene i denne ressursen, her vil vi henvise til ressursen Opplæring i mobil og nettbrett for synshemmede | statped.no

Bruk av smartteknologi

Til deg som skal bruke denne ressursen

Denne ressursen er laget for deg som vil lære om hvordan man kan bruke smartteknologi uten syn. Innholdet er aktuelt for deg som selv er svaksynt eller blind, og for foreldre, lærere eller andre som skal bistå personer som ikke ser i opplæring og bruk av smartteknologi.

I denne introduksjonen vil du finne grunnleggende informasjon om hvordan smartteknologi fungerer for mennesker som ikke ser. Informasjonen du finner i introduksjonen er relevant uansett hvilket smartprodukt du er interessert i. Introduksjonen er gjeldende både for iOS og Android.

Ressursen har en praktisk tilnærming. Vi legger vekt på å formidle konkrete framgangsmåter, og tips og triks til bruk av de ulike løsningene. Tipsene du finner i ressursen kan ikke sees på som en fasit for hvordan den enkelte skal bruke sine smartenheter; for noen vil forslagene og løsningene fungere godt, men for andre vil det være nødvendig å finne individuelt tilpassede framgangsmåter.

Informasjonen er formidlet med tanke på at en som selv er blind eller svaksynt skal ha fullt utbytte av den. Tanken er at du som ikke ser skjermen skal kunne ta i bruk en smartenhet med akkurat så lite eller mye bistand fra andre som du selv ønsker. For at informasjonen skal gi mening for en som ikke ser, vil framgangsmåtene og beskrivelsene være laget med utgangspunkt i tilbakemeldinger skjermleseren gir. For at du som seende skal forstå hvordan en smartenhet fungerer når en skjermleser er aktiv, viser vi senere i introduksjonen eksempler på hvordan en enhet fungerer med og uten skjermleser. Vi tror at å framstille informasjonen på denne måten, vil kunne bidra til at du som seende lettere kan forstå hvordan en smartenhet fungerer for personer som ikke ser. Vi håper at du kan få tips til hvordan du på en god måte kan veilede en som er blind eller svaksynt i å bruke en smartenhet.

Introduksjon

Mange smartprodukter fungerer veldig godt for svaksynte og blinde. Med en aktivert skjermleser og applikasjoner som er laget på riktig måte, kan blinde bruke smartteknologi på lik linje med andre. Smartteknologi har utviklet seg til å bli et svært viktig hjelpemiddel for veldig mange i befolkningen, deriblant for mennesker med nedsatt syn. Dette gjelder ikke bare nettbrett og smarttelefoner, men også smartklokker, smart-TV-er, smarthøyttalere og ulike smarthjem-produkter. I tillegg til applikasjoner som mange av oss bruker til daglig (som reiseplanleggere, banktjenester, strømmetjenester og sosiale medier) finnes det applikasjoner som er spesielt laget for å være til hjelp for svaksynte og blinde i hverdagen. Som eksempel kan vi nevne apper som kan gjenkjenne bilder av omgivelsene, apper for orientering og navigasjon og apper for skanning av tekst. Du finner mer informasjon om disse appene hvis du går til siden Nyttige apper.

Smartteknologi gir økt mulighet for selvstendighet, gjør det enklere å holde kontakt digitalt, og å være oppdatert på det som skjer i verden.

Likevel er det viktig å si at mange vil kunne ha behov for opplæring og veiledning. Noen vil kanskje bare trenge litt bistand i oppstartsfasen, mens andre vil trenge veiledning over en lengere periode eller som kontinuerlig fokus. Ikke alle vil være interesserte i, eller ha forutsetninger for, å bruke teknologien på samme måte og i samme omfang.

Touch-skjerm

Å bruke en touch-skjerm uten å se

De aller fleste smartenhetene som finnes i dag, har touch-skjerm. Enheter med touch-skjerm har ofte få fysiske holdepunkter, og enheten må brukes på en helt annen måte enn det du er vant til fra for eksempel en datamaskin eller en eldre eller spesielt tilrettelagt mobiltelefon. For at en person som ikke ser skal kunne bruke en touch-skjerm, må en skjermleser være aktivert. Når skjermleseren er slått på, vil enheten gi tilbakemeldinger om hvilket element på skjermen du berører.

Navigasjon på en touch-skjerm

Når du skal ta i bruk en smartenhet, er det lurt at du bruker tid på å lære deg hvordan den er utformet, slik at du kan finne gode holdepunkter som utgangspunkt for å orientere deg på skjermen. I de delene av ressursen som omtaler iOS og Android gir vi en innføring i hvordan noen av de vanligste enhetene er utformet. Dersom enheten din har en hjem-knapp, kan et godt tips være å holde enheten slik at hjem-knappen peker mot magen.

Romforståelse og orienteringsferdigheter kan ha betydning for hvordan du venner deg til å bruke en enhet med touch-skjerm. I hvor stor grad du er vant til å orientere deg ut i fra lyd, og ikke bare fysiske holdepunkter, kan også ha betydning.

Liten berøringsflate på telefon og stor berøringsflate på nettbrett

Størrelsen på enhetens skjerm kan ha betydning for hvordan man orienterer seg og navigerer, og dermed også for hvilket produkt du velger.

Det betyr at det er stor forskjell i hvor mye informasjon som vises på skjermen og hvor langt du må flytte fingrene for å betjene de ulike enhetene.

Når man bruker en telefon er det for de aller fleste naturlig å holde den med ikke dominant hånd, mens man betjener den med dominant hånd.

Du kan også bruke fingrer fra begge hender, for eksempel ved berør og løft-skriving som er beskrevet senere.

De fleste telefoner er ikke større enn at de ligger godt i håndflata. Du har god kontakt med referansepunkter, som kan være telefonens sider eller de taktile knappene mens du navigerer på skjermen.

På et nettbrett er fingerforflytningen større, og det kan være mer utfordrende å ha kontakt med referansepunktene når du bruker enheten.

Mange opplever at det er enklere å gjøre detaljerte bevegelser i et lite rom med god kontakt til referansepunkt enn i et større rom som nettbrettet representerer.

Vi tar utgangspunkt i at du har telefonen/nettbrettet med "hjem"-knappen mot deg (nærmest kroppen). Holder du da enheten flatt vil den delen av skjermen som er lengst fra deg være opp på skjermen. Begreper som øverst, nederst, høyre, venstre, midten er naturlige begreper for å beskrive hvor på skjermen ting er. Dette kalles gjerne stående retning, mens liggende retning er når du holder en av enhetens langsider mot deg. For at telefonen/nettbrettet skal gjøre dette skiftet må den øverste delen av enheten peke i retning taket. Skjermleseren gir beskjed når skjermen endrer retning. Med telefonen/nettbrettet liggende (med baksiden av enheten mot bordet) skjer ikke dette nødvendigvis. Du kan låse retningen på skjermen hvis du ikke ønsker dette skiftet.

Når du skal navigere på skjermen, må du beherske en del håndmotoriske bevegelser. Disse vil vi beskrive i ressursens deler som omhandler de enkelte operativsystemene.

Bør jeg velge mobiltelefon eller nettbrett?

Om du bør velge telefon eller nettbrett, kommer først og fremst an på personlige behov, smak og preferanser.

Nettbrettet og telefonen kan stort sett brukes til å løse de samme oppgavene. Hvis du er svaksynt og veksler mellom å bruke skjermleser og forstørringsprogram, kan et nettbrett være å foretrekke på grunn av størrelsen på skjermen. Hvis du ikke har utbytte av skjermen, kan det være en fordel at enheten er mindre, slik at den blir enklere å ta med. På nettbrett deler menyer seg ofte i flere spalter, og det kan bli mer utfordrende å få oversikt og navigere.

Skjermleser

Hva er en skjermleser?

En skjermleser er et program som formidler skjermbildet som tekst. Denne teksten kan formidles med syntetisk tale gjennom en innebygd talesyntese, men den kan også vises som punktskrift på leselist. Leselista kobler du til enheten via Bluetooth.

Skjermleserprogrammet jobber hele tiden i bakgrunnen for å kunne fange opp og formidle endringer i skjermbildet.

En skjermleser kan ikke vise grafikk og bilder, men den kan programmeres til å forstå grafiske symboler og ikoner.

Dersom en applikasjon er dårlig programmert, kan skjermleseren ha problemer med å tolke skjermbildet. Derfor kan du noen ganger for eksempel høre at talesyntesen sier «Knapp» når du beveger deg mellom de ulike elementene og kontrollene på skjermen. Grunnen til dette er at de som har programmert applikasjon ikke har definert ikonenes datakode på en slik måte at skjermleseren kan gjenkjenne den og formidle koden som tekst.

Du finner integrerte skjermlesere i produkter fra Apple (med operativsystem iOS) og i produkter som bruker Googles operativsystem Android.

Apples skjermleser heter VoiceOver, og Googles heter TalkBack. For Android finnes det også andre tilgjengelighetsløsninger som ikke er utviklet av Google.

At skjermleseren er integrert i produktet, betyr at du ikke trenger å installere noe før du tar skjermleserne i bruk. Dette gjør det mulig å ta i bruk produkter uten bistand fra seende. Hvis det er første gang du skal bruke en smartenhet, kan det likevel være lurt med litt veiledning i begynnelsen.

Noen fellestrekk ved skjermlesere for enheter med touch-skjerm

Selv om Android og iOS er ulike operativsystemer med ulikt grensesnitt, fungerer de grunnleggende funksjonene i VoiceOver og TalkBack ganske likt. Begge har som formål å gjøre innholdet på skjermen tilgjengelig for personer som ikke ser, og de skal bidra til at man kan ha god kontroll og oversikt over skjermbildet når man skal utføre handlinger.

For at du skal kunne berøre skjermen uten å aktivere noe, sørger skjermleseren for at produktet fungerer annerledes.

Eksempel: Setter du en finger på et objekt, vil du normalt aktivere det. Med en aktiv skjermleser får du i stedet en beskrivelse av objektet. Vil du aktivere det, dobbelttrykker du et sted på skjermen når du har satt fokus på objektet.

Skjermleseren presenterer skjermbildet på samme måte som det framstår for seende, med objektene plassert på samme sted som de er plassert visuelt. Når du for eksempel er på nett og berører hjørnet øverst til venstre på skjermen, forteller skjermleseren hva som finnes i hjørnet øverst til venstre på nettsiden. Når du drar fingeren rundt på skjermen, finner du ut hva som ligger i nærheten. Det kan gi deg en god forståelse av sammenheng og kontekst.

Ulike operativsystemer

Android eller iOS - hva fungerer best uten syn?

Både iOS og Android fungerer godt for blinde, men det er vanskelig å si noe bestemt om hva som fungerer best. Grunnen til dette er blant annet at operativsystemene og produktene er i stadig endring, noe som også gjelder skjermleserteknologien. Et produkt eller en applikasjon som ikke fungerer godt i dag, kan være forbedret i morgen. Dersom utviklerne ikke har tilstrekkelig fokus på brukervennlighet og universell utforming, kan det også gå motsatt vei.

Tradisjonelt sett har iOS blitt sett på som den mest tilgjengelige løsningen for personer som ikke ser. Dette kan handle om at det er enklere å ta i bruk en iOS-enhet enn en Android-enhet; i VoiceOver for iOS trenger man ikke å gjøre ekstra installasjoner, men i TalkBack for Android, må man laste ned andre stemmer for å få norsk tale. Hvis man vil bruke punktskrift, må man laste ned tilleggsapplikasjonen "BrailleBack". I Android kan man oppleve at noen av standardapplikasjonene som følger med enheten ikke fungerer godt med skjermleseren, mens i iOS fungerer standardapplikasjonene stort sett godt. I Android må du derfor kanskje lete litt for å finne tilsvarende applikasjoner som løser oppgavene samtidig som de fungerer tilfredsstillende sammen med skjermleseren.

I Android har man større valgfrihet enn i iOS; dersom man ønsker å bruke enn annen stemme enn den som er installert, har man mulighet til å velge blant mange flere stemmer i Android enn i iOS. I Android har man også anledning til å velge blant et mye større utvalg applikasjoner.

Vi anser at produkter fra Apple er et godt valg for mange, men Android-produktene er i stadig utvikling.

iPhone / iPad

Utforming

iOS-produktene har litt ulik utforming, avhengig av modell. Felles for alle, er at de er flate, og at hele oversiden består av en glatt skjerm. Undersiden kan være laget av glass, aluminium eller plast.

Du kan finne noen fysiske holdepunkter på sidene. På mange modeller finner du en rund knapp nederst på den korte enden av skjermen. Denne kalles «hjem-knappen». På modeller med FaceID (bl.a. iPhone 10, 11 og 12) finnes ingen hjem-knapp. Dersom du har en modell uten FaceID, kan hjem-knappen fungere godt som referansepunkt. Det er en fordel å holde enheten slik at hjem-knappen peker mot kroppen når enheten er i stående posisjon, og med hjem-knappen pekende mot venstre når enheten er i liggende posisjon.

På enheter uten hjem-knapp, vil høyttaleren som du finner øverst på kortsiden av skjermen kunne fungere godt som referansepunkt.

På enhetens nederste kant finnes et USB-tilkoblingspunkt, som du bruker når du skal lade enheten eller koble den til en datamaskin. På eldre enheter finner du hodetelefon-tilkoblingspunkt ved siden av USB-tilkoblingen. På nyere enheter (fra og med iPhone 7) kobler du hodetelefoner til via USB-tilkoblingspunktet.

På enhetens høyre side finner du av/på-knappen, og på venstre side finner du knapper for volum opp og ned, samt en skyvebryter som setter enheten i lydløs-posisjon. Et kort trykk på av/på-knappen låser skjermen. Senere vil av/på-knappen også kunne bli omtalt som «sideknappen». Du finner enhetens kamera på baksiden.

VoiceOver skjermleser

I iOS er Apples egen skjermleser, VoiceOver, installert som en integrert del av operativsystemet. VoiceOver formidler skjerminnhold med syntetisk tale. Som standard bruker den også lydsignaler for å informere om hendelser på skjermen. Kobler du en leselist til enheten din, kan VoiceOver også formidle skjerminnholdet i punktskrift. Skjermleseren er deaktivert som standard. Du kan selv aktivere VoiceOver uten seende bistand, men dette forutsetter at enheten er ny, at den er tilbakestilt til fabrikkinnstillingene eller at [snarveistast for tilgjengelighet->Tilgjengelighetssnarvei] er aktivert og kan brukes til å starte skjermleseren. Du kan også be Siri om å slå på VoiceOver, ved å si «Slå på VoiceOver», men dette krever at Siri er aktivert. Hvis du trenger å aktivere VoiceOver på en enhet som alt er tatt i bruk, og der VoiceOver ikke er lagt på snarveistasten for tilgjengelighet, vil du behøve hjelp fra en person som ser. Da aktiveres VoiceOver under Innstillinger > Tilgjengelighet > VoiceOver. Aktiver "på"-knappen i VoiceOver-vinduet.

Kom i gang med iOS-enheten

Nedenfor beskriver vi hvordan du kommer i gang med en enhet som benytter iOS.

  • Start opp enheten ved å gi "på"-knappen et langt trykk, gjerne 3-5 sekunder.
  • Vent rundt et halvt minutt
  • Trykk raskt tre ganger på "hjem"-knappen. Enheten vil si "VoiceOver on" og "hei" på flere språk.

Nederst i skjermbildet finner du en virtuell knapp. VoiceOver kan presentere denne knappen på mange ulike språk. Hva som sies er ikke så viktig. Aktiver knappen ved å finne den og deretter dobbelttrykke på skjermen.

VoiceOver vil nå si "Konfigurering norsk bokmål". Dette er en knapp du skal aktivere. Siden VoiceOver alt har fokus på knappen, dobbelttrykker du et sted på skjermen for å aktivere knappen. Nå er du i gang med å sette opp iOS-enheten til ditt bruk. Du må først velge land. Deretter kan du velge å koble deg til et trådløst nettverk. Du kan videre velge å aktivere stedstjenester. Deretter får du spørsmål om enheten

skal settes opp som en ny enhet, eller om den skal gjenopprettes fra en sikkerhetskopi. Du kan også velge å gjenopprette fra en enhet i nærheten, ved å koble dem sammen ved å holde enhetene inntil hverandre, og koble dem sammen ved hjelp av koder du må taste inn på begge enhetene. Ønsker du å gjenopprette fra sikkerhetskopi, trenger du bare å skrive inn Apple-ID og passord, og velge hvilken enhet du vil gjenopprette fra.

Velger du å sette opp enheten som en ny enhet, får du først mulighet til å oppgi eller opprette en Apple-ID. Du kan velge å hoppe over dette trinnet, men det vil begrense hva du kan gjøre med enheten.

MERK: Du må ha en Apple-ID for å hente eller kjøpe apper på App store.

Før du er klar til å bruke enheten, må du fullføre konfigureringen. Du kan velge å koble enheten til en iCloud-konto som du blant annet kan bruke til å lagre sikkerhetskopier av enheten på, du må godta Apples lisensvilkår, og du kan velge å sette en sikkerhetskode for enheten. Du kan også aktivere Touch-ID eller Face-ID (avhengig av hvilken modell du har). Dette gjør du under Innstillinger > Touch-ID/Face-ID og kode. Når du skal gjøre dette, vil enheten be deg om å registrere ansiktet ditt eller fingeravtrykket ditt. Du kan velge å legge til avtrykk av flere fingre, og du kan også legge til flere ulike utseender som gjenkjennes av Face-ID.

Hvis du har Face-ID og bruker VoiceOver, vil det for de fleste være hensiktsmessig å velge at Face-ID ikke skal kreve øyekontakt for å låse opp enheten. Det kan også være lurt å slå av at enheten reagerer på øyekontakt. Du kan gjøre disse innstillingene i samme dialogvindu som du konfigurerer Face-ID.

Alternativ framgangsmåte for konfigurering av enheten:

  • Koble enheten til en Mac eller PC der programmet iTunes er installert
  • Start iTunes
  • Marker enheten i sidepanelet i iTunes
  • Velg "Konfigurer særlige behov" i Valg-delen i Oversikt-panelet
  • Velg VoiceOver, og trykk på "OK"-knappen. Nå vil VoiceOver begynne å snakke.

Merk: Skal du gjøre dette uten syn på en Windows-basert PC, forutsetter det at du har en skjermleser på PC-en som du kan bruke.

Stemmer i VoiceOver

VoiceOver har ingen egen stemme, men er avhengig av en tekst-til-tale-motor - TTS-motor (engelsk: text-to-speech) - for å kunne snakke. Apple har installert en slik TTS-motor på sine enheter. Den er integrert med VoiceOver og kan ikke byttes ut. Den har innebygd støtte for mange språk. Stemmene finnes i to kvaliteter, der den laveste kvaliteten er forhåndsinstallert. Det kan ta litt tid å installere stemmer med høyere kvalitet, men prosessen er enkel.

For å installere stemme med forbedret kvalitet, gjør du slik:

  • Gå til Innstillinger > Tilgjengelighet > VoiceOver
  • Velg Tale

Du får opp et nytt vindu med noen valg, der du blant annet kan laste ned forbedret kvalitet av stemmen for språket du har valgt.

Merk: Stemmefilene er relativt store, og enheten må være tilkoblet et trådløst nettverk eller iTunes for at du skal få lastet ned en stemmefil. I nyere versjoner av iOS, kan du også velge å bruke de norske Siri-stemmene som VoiceOver-stemmer.

Hjelp i VoiceOver

VoiceOver inneholder mange fingerbevegelser og kommandoer som det kan ta litt tid å lære seg. For å gjøre tilvenningen enklere, har VoiceOver en hjelpefunksjon der du kan øve på ulike fingerbevegelser og få forklaring på hva de skal brukes til. Har du koblet til en leselist eller et eksternt tastatur, kan du også få forklaring på ulike tastekommandoer.

Hjelpefunksjonen i VoiceOver starter du slik:

På Skjermen:

  • Gå til Innstillinger > Tilgjengelighet > VoiceOver
  • Velg VoiceOver-øving.
  • På leselist med punktskrifttastatur:
  • Trykk mellomrom + punkt 1 og 3 (bokstaven k)
  • Slik gjør du for å avslutte hjelpefunksjonen: På skjermen:
  • Finn og aktiver knappen "ferdig" øverst til høyre i skjermbildet.

På leselist med punktskrifttastatur:

  • Trykk mellomrom + punkt 1 og 2 (bokstaven b)

Kommandoer på skjermen

Navigere og lese

Her følger en liste over kommandoer du kan bruke for å navigere på skjermen, for å få lest opp tekst og for å utføre ulike handlinger. En tilsvarende oversikt for kommandoer på leselist finner du i kapitlet Punktskrift i iOS.

FunksjonKommando / Handling
Naviger mellom objekter på skjermenBla mot høyre/venstre med en finger
Bla mellom elementer i gjeldende rotorinnstillingBla opp/ned med en finger
Bla én side framover om gangenBla nedover med tre fingre
Bla én side bakover om gangenBla oppover med tre fingre
Få vite navnet på objektet under fingerenEnkelttrykk med én finger
Gå til første element på en sideDra oppover med fire fingre
Gå til siste element på en sideDra nedover med fire fingre
Gå til neste del (f.eks. på en nettside)Bla mot høyre med fire fingre
Gå til forrige del (f.eks. på en nettside)Bla mot venstre med fire fingre
Gå til neste side (f.eks. på hjem-skjermen eller i Safari)Bla mot høyre med tre fingre
Gå til forrige side (f.eks. på hjem-skjermen eller Safari)Bla mot venstre med tre fingre
Les alt fra øverst på skjermenBla oppover med to fingre
Les fra markørens posisjonBla nedover med to fingre
Les status for visning (hvilken side / rader som vises)Trykk med tre fingre

Markere og utføre

Kommandoer for markering og utføring

FunksjonKommando / Handling
Aktiver markert objektDobbelttrykk med én finger
Aktiver markert objekt (alternativ)Hold en finger på objektet samtidig som du trykker på skjermen med en annen finger (delt trykking/ splitt-trykking)
Slå skjermen av eller på ("skjermteppe")Trippeltrykk med tre fingre
Slå talen av eller på i VoiceOverDobbelttrykk med tre fingre
Sett tale midlertidig på pauseEnkelttrykk med to fingre (gjør du det en gang til, starter talen på samme sted)
Start eller pause (musikk, YouTube eller TV-program)Dobbelttrykk med to fingre
Start/stopp en handling (f.eks. ta imot eller avslutt telefonsamtale, slå av/på musikk, start/stopp lydopptak, stoppeklokke m.m.)Dobbelttrykk med to fingre

Endre rotorinnstillingHold en finger på skjermen, dra en annen finger i en bue rundt fingeren du holder på skjermen
Gå tilbake til forrige skjermbildeSikksakkbevegelse med to fingre på skjermen
Tilgang til undermenyer/avanserte valgDobbeltrykk og hold med en finger

Innstillinger i iOS

I iOS finner du appen Innstillinger på startsiden (hjem-skjermen). Innstillinger ser i utgangspunktet forskjellig ut på iPhone og iPad. På iPhone består Innstillinger av ei liste med menyvalg. På iPad består dialogen først av ei menyliste på venstre side. Når du velger et menypunkt der, vises undermenyen i høyre del av skjermbildet. På iPhone-modeller med stor skjerm vil innstillingene vises på samme måte som på iPad om ikke iPhone holdes eller låses i stående retning.

Generelle tilgjengelighetsinnstillinger

Tilgjengelighet ligger under Innstillinger som du enten finner ved å sveipe til knappen Innstillinger, be Siri åpne Innstillinger, eller ved å søke etter Innstillinger i søkefeltet på siden lengst til høyre på hjem-skjermen.

Finn og aktiver Innstillinger på hjem-skjermen.

Let eller bla nedover i listen til du kommer til Tilgjengelighet. Aktiver Tilgjengelighet.

Menyen Tilgjengelighet er delt i flere kategorier:

Syn, Fysikk og motorikk, Hørsel og Generelt.

Under Generelt finner du blant annet tilgjengelighetsinnstillinger for Siri, og valget Tilgjengelighetssnarvei helt nederst i listen. Les om

[Tilgjengelighetssnarvei->] for å finne ut hva dette er og hvordan den aktiveres og brukes.

Syn

Syn er første overskrift i menyen.

Her finner du følgende underkategorier:

VoiceOver, Zoom, lupe, skjerm og tekststørrelse, bevegelse, opplest innhold og synstolking.

For skjermleserbrukere uten restsyn er VoiceOver og synstolking de mest aktuelle kategoriene. Når du velger «Synstolking - på» vil synstolking automatisk spilles av når synstolking av for eksempel en video eller et TV-program er tilgjengelig.

Under kategorien «Opplest innhold», vil du blant annet få mulighet til å lese opp markert tekst og innhold på skjermen og opplesing av det du skriver når VoiceOver ikke er slått på. Du kan blant annet endre kontrast og tekststørrelse hvis du velger kategorien «Skjerm og tekststørrelse».

Merk: Hvis du går til hovedkategorien «Fysikk og motorikk», og velger «Face-ID og øyekontakt», vil du kunne slå av at enheten skal reagere på øyekontakt, og velge at den ikke skal kreve at du ser på skjermen når du skal bruke Face-ID. For mange VoiceOver-brukere vil det være hensiktsmessig at begge disse valgene slås av. I denne kategorien vil du også kunne velge at enheten gir en følbar respons (vibrering) når du for eksempel låser opp enheten eller godkjenner et kjøp med Face-Id.

Tilgjengelighetssnarvei

Apple tilbyr noe de kaller "Tilgjengelighetssnarvei". Denne gjør det mulig å aktivere eller deaktivere tilgjengelighetsverktøy ved å trykke raskt tre ganger på "hjem"-knappen eller sideknappen. Vi anbefaler at VoiceOver knyttes til tilgjengelighetssnarveien. Gjør slik:

Aktiver knappen "Tilgjengelighetssnarvei", som du finner under overskrifta «Generelt». Du får fram en liste over tilgjengelighetsverktøy som kan knyttes til snarveien. Aktiver valget VoiceOver.

MERK: Hvis du knytter flere tilgjengelighetsverktøy til snarveien, vil du få opp en meny over de aktuelle verktøyene når du trykker tre ganger på "hjem"-knappen eller sideknappen. Er du avhengig av VoiceOver for å bruke enheten, bør du ikke knytte flere tilgjengelighetsverktøy til snarveien. Gjør du det, får du ikke talestøtte når menyen over tilgjengelighetsverktøy vises og VoiceOver ikke er i gang. Dersom du har aktivert Siri, kan du alltid be henne om å slå av eller på VoiceOver.

Innstillinger i VoiceOver

Første valg under Syn er VoiceOver. Aktiver det.

Du får fram et nytt skjermbilde med flere valg. Første valg er VoiceOver på eller av. Deretter kommer noen tips om enkle VoiceOver-bevegelser, samt knappen VoiceOver-øving, som aktiverer hjelpefunksjonen. Videre nedover i listen finner du flere taleinnstillinger, innstillinger for punktskrift og noen innstillinger som har betydning for hvordan VoiceOver fungerer, enten du benytter tale eller punktskrift. Vi nevner innstillingene vi ser som de mest aktuelle.

Taleinnstillinger

Talehastighet

Her kan du justere hvor fort den syntetiske talen skal snakke. Denne innstillingen kan også legges inn i rotoren.

Tale

Hvis du aktiverer valget Tale, kan du velge hvilken stemme VoiceOver skal bruke (på norsk kan du velge mellom Nora, Henrik, og den mannlige eller kvinnelige Siri-stemmen). Her kan du også legge til flere språk i rotoren. Du kan også definere hvordan du vil at VoiceOver på enheten din skal uttale bestemte ord og uttrykk. Du kan også velge om du vil at VoiceOver skal fastslå språk, og endre opplesningsspråk når den gjenkjenner tekst på et annet språk, for eksempel på en engelskspråklig nettside.

Merk: Det kan av og til hende at nettsiden er kodet feil, slik at VoiceOver tror den skal lese et annet språk selv om dette ikke er tilfelle. Hvis du for eksempel opplever engelsk uttale på en norsk tekst, kan du alltid vri rotoren til språk, og velge Norsk Bokmål.

I denne kategorien kan du også velge om du vil at Tonehøydeendring skal være slått på. VoiceOver bruker som standard et høyere stemmeleie når du skriver en bokstav, og et lavere stemmeleie når du sletter en bokstav. Den indikerer også stor bokstav med et høyere toneleie. VoiceOver kan også bruke forskjellig tonehøyde i andre sammenhenger for å gjøre navigasjonen enklere og tydeligere.

Punktskrift

Celler

Det første valget i innstillingskategorien Punktskrift er celler. Her kan du velge om du vil at leselista skal vise 8-punkts fullskrift, 6-punkts fullskrift eller kortskrift (forkortet punktskrift).

VoiceOver har støtte for norsk forkortet punktskrift. Forkortet punktskrift er definert bare i seks-punkts "litterær" punktskrift. Hvis du bruker åtte-punkts punktskrift og skrur på forkortet punktskrift, vil du oppleve at punktskriftvisningen automatisk går over til seks-punkts punktskrift. Samtidig blir muligheten for å vise åtte-punkts punktskrift deaktivert til du eventuelt skrur av forkortet punktskrift igjen. Vi anbefaler at unge punktlesere velger åttepunkts fullskrift som utgangspunkt.

Knapper

«Knapper», som er menyvalget du finner etter «Celler» bestemmer hvilken form for punktskrift du skal bruke når du skriver med punkttastaturet på leselista. Også her kan du velge mellom seks-punkts fullskrift, åtte-punkts fullskrift og kortskrift. Når du velger seks-punkts punktskrift, vil punkt 7 på leselista bli omdefinert til slett bakover-tast, og punkt 8 til linjeskift. Når du velger åtte-punkts punktskrift, vil du måtte bruke bokstavkommandoer i kombinasjon med mellomromstasten for å utføre disse handlingene. Kommandoen for slett bakover er mellomrom+d (punkt 1, 2 og 4 på leselista, Delete), og linjeskift er mellomrom+e (punkt 1 og 5 på leselista, Enter). For mer informasjon om punktskriftkommandoer i VoiceOver, kan du lese artikkelen Punktskrift i iOS i denne ressursen.

Hvis du velger Kortskrift, vil du også kunne velge om du vil at Autooversett punktskrift skal være av eller på. Skriver du for eksempel bokstaven h og tar pause, vil VoiceOver automatisk forutsette at du mener ordet "han" og vil skrive hele ordet for deg. Autooversettelsene defineres av norsk standard for kortskrift.

Punktskrift på skjerm

Her kan du velge om innskrivingsmetoden Punktskrift på skjerm skal bruke seks-punkts fullskrift eller kortskrift. Du kan også velge å snu punktplasseringen. Du kan lese mer om Punktskrift på skjerm i artikkelen om Å skrive på en iOS-enhet i denne ressursen.

Punktskrift-tabeller

Her kan du legge til punktskrift-tabeller for ulike språk. Som standard er norsk og engelsk valgt. Punktskrift-tabeller vil automatisk legges som et valg i rotoren, dersom du har valgt mer enn én tabell.

Statusceller

Du kan velge å definere en liten del av leselista til å vise statusinformasjon. Særlig om du bruker en leselist med få punktskriftceller, vil du antakelig velge å ha denne funksjonen avskrudd for å få tilgang til mer av skjerminnholdet. Hvis du ønsker å se statusinformasjon, kan du velge om du vil at den skal vises på høyre eller venstre side av leselista. Du kan velge om du vil vise generell statusinformasjon, statusinformasjon for tekst eller begge deler.

Velg en leselist

Her finner du en liste over alle leselister som tidligere har vært tilkoblet, samt leselister som for øyeblikket er innenfor rekkevidde. De fleste leselister har en enkel PIN-kode som må brukes for sammenkobling.

Du kan lese mer om hvordan du kobler til ei leselist i artikkelen Punktskrift i iOS.

Andre punktskrift-innstillinger

I tillegg kan du gjøre noen innstillinger for navigering og lesing. Hvis du slår på «Bla med panorering», vil leselista bla videre til neste side når du har lest til for eksempel et sideskift i et dokument eller til et nytt område på en nettside eller en ny del av en meny. Hvis du velger at ordbryting skal være på, vil leselista lage leselistlinjeskift inni et ord dersom det er for langt til å få plass på ei linje. Hvis ordbryting er slått av, vil nytt ord alltid starte på ny linje. Når ordbryting er på, vil du få utnyttet plassen på leselista maksimalt, og for erfarne punktlesere anbefaler vi ofte at ordbryting er på. Dersom du opplever at leseflyten blir brutt når du skal bla til neste linje, vil det kunne være enklere å finne sammenheng i lesingen når ny linje alltid begynner med nytt ord.

Du vil også kunne velge hvor lenge du vil at varsel skal vises på leselista før de forsvinner. Dette kan enten være varsler fra apper, eller varslinger VoiceOver gir, for eksempel for å gi informasjon om hvilken kommando du kan bruke for å gjøre et valg. Det kan være forstyrrende for lesingen, og leselista kan miste fokus, slik at du må lese på nytt fra begynnelsen av skjermlinja. For mange vil det være hensiktsmessig å stille inn en lav varselvarighet (f. eks. 0,5 sekunder) for at forstyrrelsen skal bli så kortvarig som mulig. Det er ikke mulig å velge at slike varsel ikke skal vises på leselista.

Har du ei leselist som støtter automatisk panorering, vil du kunne velge hvor lang tid det skal gå før leselista skifter linje, avhengig av lesehastigheten din.

VoiceOver-gjenkjenning

I nyere versjoner av iOS, har VoiceOver fått forbedret funksjonalitet for beskrivelse av skjerminnhold som i utgangspunktet ikke er universelt utformet eller spesielt tilgjengelig for skjermleser. Du kan slå på at VoiceOver skal gjenkjenne tekst på bilder, at den skal forsøke å gi informasjon om grafisk skjerminnhold i apper, og at den skal beskrive bilder. I hver kategori kan du velge i hvilke apper du vil at gjenkjenningsteknologien skal brukes. Dersom du velger at Skjermgjenkjenning skal være på, vil du få Skjermgjenkjenning som et rotorvalg. Vrir du rotoren til dette valget, vil VoiceOver forsøke å beskrive de visuelle elementene på skjermen. Skrur du rotoren bort fra denne innstillingen, vil appen fungere som vanlig igjen. Når du skal bruke appen, og ikke bare få informasjon om skjermbildet, anbefaler vi at du slår skjermgjenkjenning av.

Detaljnivå

Her kan du blant annet velge hvor detaljert VoiceOver skal lese. Du kan velge om store bokstaver skal leses, om skilletegn skal leses, om emojier skal leses opp, og om du vil på tilbakemelding når VoiceOver leser en emoji.

Velger du «Mediebeskrivelser», bestemmer du hvordan undertekster og skjult innhold skal presenteres når du spiller av for eksempel en video eller et TV-program. Du kan velge at det vises på leselista, at talesyntesen leser det opp, begge deler, eller at mediebeskrivelser slås av.

Merk: Når du for eksempel spiller av en video eller et program med undertekster, vil «Mediebeskrivelser» automatisk dukke opp som et tilgjengelig valg i rotoren.

Lyd

Her kan du gjøre noen innstillinger som handler om lyd og følbar respons. Her velger du blant annet om du vil at enheten skal koble inn høyttaleren når du tar den bort fra øret under en telefonsamtale. Du kan også endre volumet på lydene VoiceOver spiller av. Velger du «Lyd og følbar respons», kan du stille inn styrken på vibrasjonen enheten gir når en handling utføres, og du kan gå gjennom alle handlinger i VoiceOver som kan generere en lyd og/eller en følbar respons. Når du velger den enkelte handlingen, for eksempel objekt i fokus, aktivert objekt eller panorering framover, kan du bestemme om den enkelte handlingen skal generere en lyd, en følbar respons eller begge deler. Her kan du også høre en prøve av hver enkelt lyd. Det kan være lurt å bruke litt tid på dette for å bli bedre kjent med lydene VoiceOver bruker. Dersom du synes VoiceOver gir for mange lydeffekter, kan du velge at du vil ha Lyder som et valg i rotoren. Da kan du slå dem av/på etter eget ønske.

Når du velger «av», vil VoiceOver-lydeffekter slås av, mens annen lyd fra enheten er på. Dette påvirker ikke talen i VoiceOver. Dette kan være nyttig dersom du skrur talen i VoiceOver av, og ønsker å lese f.eks. en e-bok eller en artikkel med leselist, samtidig som du hører på musikk på samme enhet.

Kommandoer

I dette menyvalget får du oversikt over Alle kommandoer du kan bruke i VoiceOver. Du får en tekstlig beskrivelse av hvordan du kan utføre kommandoene, og du får vite hvilken hurtigtast du kan bruke for å utføre kommandoen, dersom du har koblet et Bluetooth-tastatur til enheten din. Du finner her en oversikt over kommandoer du kan bruke i Berøringsbevegelser, Tastatursnarveier, Håndkrift og Punktskrift på skjerm. Du kan også velge å definere egne bevegelser eller tastaturkommandoer til den enkelte handlingen.

Rotor

I denne menyen kan du velge hvilke valg som skal være tilgjengelig i rotoren. Du kan også velge i hvilken rekkefølge valgene skal ligge. Les mer om rotor på Bli kjent med rotoren.

Skriving

Skrivestil

Her velger du hvilken metodikk du vil bruke for å skrive. Du kan velge mellom Standardskriving, Berør og løft, marker og dobbeltrykk og standardskriving. Du kan lese mer om de ulike metodene i artikkelen Å skrive på en iOS-enhet.

Fonetisk tilbakemelding

Her kan du velge om du ønsker fonetisk tilbakemelding når du skriver. Du kan velge mellom, tegn og fonetikk, kun fonetikk og av.

Les opp det jeg skriver

Her kan du stille inn hvor mye tilbakemelding du vil ha fra stemmen når du skriver. Du kan velge mellom følgende: Ingenting, Tegn, Ord, Tegn og ord. Innstillingen kan gjøres separat for skjermtastatur, for eksternt tastatur. Og punktskrift på skjerm. Denne innstillingen kan også legges inn i rotoren.

Andre innstillinger

Les alltid opp varslinger

Denne funksjonen gir deg tilgang til varslinger du får på enheten uten å måtte låse opp skjermen først.

Funksjonen er slått på som standard.

Naviger i bilder

Velg mellom Alltid, med beskrivelser eller Aldri.

Stor markør

Aktiverer en større og tydeligere omramming av det VoiceOver har fokus på.

Tekstpanel

Hvis du velger at dette valget skal være på, vil et panel nederst i skjermbildet vise med tekst hvor VoiceOver har fokus. Dette kan gjøre det enklere for seende og skjermleserbrukere å samhandle, for eksempel på en nettside eller i et dokument.

Punktskrift i iOS

VoiceOver har innebygd støtte for punktskrift. Både seks- og åttepunkts punktskrift støttes, og det er også støtte for norsk kortskrift i sekspunkts punktskrift.

Når du har koblet til en leselist via Bluetooth, kan du bruke tastene på leselista både til å navigere med og til å utføre kommandoer på iOS-enheten. Dersom leselista har punktskriftstastatur, kan den også brukes som innskrivingsenhet i stedet for - eller i tillegg til - skjermtastaturet.

Alle leselister med Bluetooth som finnes på det norske markedet skal kunne brukes med VoiceOver.

Dersom du ikke ønsker, eller ikke har tilgang til, å koble til en leselist, men likevel synes det er mer effektivt å skrive punktskrift enn å bruke det ordinære skjermtastaturet, kan du velge Punktskrift på skjerm i rotoren. Skjermen omdannes da til et 6-punkts punkttastatur. Du kan lese mer om dette i teksten Å skrive på en iOS-enhet.

Koble ei leselist til iOS-enheten

Sjekk først at Bluetooth er slått på.

Slik gjør du for å koble til ei leselist:

  • Gå til Innstillinger > Tilgjengelighet > VoiceOver
  • Bla deg nedover i menyen til du finner Punktskrift
  • Aktiver Punktskrift
  • På skjermen vises nå flere valg for punktskrift. Nederst vises alle leselister innen rekkevidde som iOS gjenkjenner 
  • Velg leselisten du vil koble til
  • I de fleste tilfeller kommer nå en melding på skjermen med forespørsel om sammenkobling. Oppgi PIN-koden til leselista i innskrivingsfeltet. Det kan være 0000, 1111 eller 1234 - eller noe helt annet i noen tilfeller. Sjekk brukerhåndboka for leselista di dersom du er i tvil
  • Klikk på knappen "sammenkoble". Denne finner du øverst til høyre i skjermen på iPhone, og et sted til høyre for innskrivingsfeltet på en iPad
  • Dersom tilkoblingen er vellykket, skal det nå komme et lite lydsignal fra høyttaleren på iOSenheten, og leselista begynner å vise skjerminnholdet

Nå skal leselista alltid være tilkoblet når både leselista og IPhone/iPad har Bluetooth på og er i nærheten av hverandre!

Innstillinger for punktskrift

Under Punktskrift i VoiceOver-innstillingene er det noen innstillinger det bør sjekkes om er stilt slik du ønsker. Dersom du har ei leselist med få tegn, kan noen innstillinger gjøre slik at du får mest mulig tegn på leselista.

Statusceller

Det bør slås av for ikke å ta opp plass.

Ordbryting

Bør skrus av. Da vil det på slutten av linja stå noen bokstaver fra neste ord, men du får utnyttet hele punktlinja.

Åtte-punkt

Her kan du stille på om punktskriften skal vises i åtte-punkt eller seks-punkt. Valget påvirker også punktinnskrivingen. Innstillinger for lesing gjøres i menyvalget «Celler», og innstillinger for innskriving gjøres under «Knapper».

Kommandoer på leselista

Du kan utføre de aller fleste kommandoer fra leselista. Noen leselister har laget egne kommandoer for VoiceOver (som ofte innebærer færre tastekombinasjoner), men kommandoene du finner i denne oversikten er standard for alle leselister. Les i brukerhåndboka for leselista di dersom du lurer på om den har definert egne VoiceOver-kommandoer. Alle kommandoer utføres ved å trykke mellomrom i tillegg til en punktkombinasjon.

  • Gå til Hjem-skjerm: Mellomrom+punkt 1, 2 og 5
  • Gå til Kontrollsenter: Mellomrom+punkt 2 og 5
  • Gå til Varslingssenter: Mellomrom+punkt 4 og 6
  • Gå til Statuslinjen: Mellomrom+punkt 2, 3 og 4
  • Gå til VoiceOver-hjelp: Mellomrom+punkt 1 og 3 eller punkt 1, 3 og 7
  • tilbake/Escape: Mellomrom+punkt 1 og 2
  • Velg markert objekt: Mellomrom+punkt 3 og 6
  • Bruk 3d-touch på markert objekt: Mellomrom+punkt 3, 5 og 6
  • Start/stopp aktiv handling: Mellomrom+punkt 1, 5 og 6
  • Volum opp: Mellomrom+punkt 3, 4 og 5
  • Volum ned: Mellomrom+punkt1, 2 og 6
  • Tale av/på: Mellomrom+punkt 1, 3, 4 og 7
  • Start/stopp tale midlertidig: Mellomrom+punkt 1, 2, 3 og 4,
  • Slå tale av/på: Punkt 1, 3 og 4
  • Slå skjermteppe av/på: Mellomrom+punkt 1, 2, 3, 4, 5 og 6
  • Gå til første objekt: Mellomrom+punkt 1, 2 og 3
  • Gå til siste objekt: Mellomrom+punkt 4, 5 og 6
  • Forrige objekt: Mellomrom+punkt 1
  • Neste objekt: Mellomrom+punkt 4
  • Bla mot høyre: Mellromrom+punkt 5
  • Bla mot venstre: Mellomrom+punkt 2
  • Rull en side ned: Mellomrom+punkt 1, 4, 5 og 6
  • Rull en side opp: Mellomrom+punkt 3, 4, 5 og 6
  • Rull mot høyre: Mellomrom+punkt 1, 3 og 5
  • Rull mot venstre: Mellomrom+punkt 2, 4 og 6
  • Forrige rotorinnstilling: Mellomrom+punkt 2 og 3
  • Neste rotorinnstilling: Mellomrom+punkt 5 og 6
  • Rotor ned: Mellomrom+ punkt 6
  • Rotor opp: Mellomrom+punkt 3
  • Les fra markør: Mellomrom+punkt 1, 2, 3 og 5
  • Les fra toppen: Mellomrom+punkt 2, 4, 5 og 6
  • Søk på tekst: Mellomrom+punkt 1, 2 og 4 (stoppe søk: mellomrom+punkt 1, 2)
  • Slå hurtignavigering av/på: Mellomrom+punkt 1, 2, 3, 4 og 5
  • Slå hurtignavigering med bokstaver av/på: Mellomrom+punkt 1, 2, 3, 4, 5 og 7
  • Enter/retur: Mellomrom+punkt 1 og 5 eller punkt 8
  • Slett: Mellomrom+punkt 1, 4 og 5 eller punkt 7
  • Klipp ut: Mellomrom+punkt 1, 3, 4 og 6
  • Kopier: Mellomrom+punkt 1 og 4
  • Merk alt: Mellomrom+punkt 2, 3, 5 og 7
  • Angre: Mellomrom+punkt 1, 3, 5 og 6
  • Les opp skriftstørrelse og font: Mellomrom+punkt 2, 3, 4, 5 og 6

Bli kjent med rotoren

VoiceOver har en virtuell kontroll som kalles rotoren. Rotoren brukes til å endre måten VoiceOver flytter seg gjennom en nettside, en tekst eller en app på når du blar oppover eller nedover på skjermen.

Rotoren har litt varierende funksjon avhengig av hvilken app du er inne i, eller hvilket skjermbilde som er i fokus. Når du er på en nettside, kan du vri på rotoren for å veksle mellom innstillinger som "overskrifter", "lenker" og "bilder". Jobber du med tekst, kan du blant annet velge «ord», «tegn» og «rediger». Den kan også styre talehastighet og volum i VoiceOver, samt gi tilgang til VoiceOver-funksjonen Punktskrift på skjerm.

Tilgjengelige rotorinnstillinger

Rotoren kan inneholde mange innstillinger. Ikke alle er valgt som standard. Slik gjør du for å velge hvilke innstillinger som skal være tilgjengelige i rotoren

Gå til Innstillinger > Tilgjengelighet > VoiceOver > Rotor. Her klikker du på de innstillinger du vil ha tilgang til i rotoren. Du kan også velge i hvilken rekkefølge du vil at de ulike valgene skal ligge.

Har du behov for å få tekst lest opp på flere språk, kan også språkvalg legges inn i rotoren.

Bruke rotoren i praksis

Det er flere måter å bruke fingerbevegelser på når du skal bruke rotoren. Bevegelsen kan være litt vrien i starten, så her er det øvelse som gjelder. Rotoren aktiveres ved at du roterer to fingrer på skjermen rundt et punkt, omtrent som om du dreier på et lite hjul. Du kan sammenligne bevegelsen med å skru på en klassisk volumkontroll eller en skrukork. Du griper med tommel og pekefinger, og dreier kontrollen rundt fra innstilling til innstilling. Når du slipper opp på en innstilling kan du navigere i valgene ved å sveipe opp eller ned med en finger. Etter noen sekunder er rotoren borte fra skjermbildet, og må aktiveres på nytt med samme bevegelse. I tillegg til å lese opp hvilken innstilling som er valgt, bruker VoiceOver en lydeffekt for å indikere at du roterer til en ny innstilling.

Hvis du bruker en leselist med punkttastatur, kan du trykke mellomrom+punkt 5 og 6 for å gå til neste rotorinnstilling, og mellomrom+punkt 3 og 4 for å gå til forrige. Så snart du har kommet fram til innstillingskategorien du ønsker, kan du dra en finger opp eller ned på skjermen for å velge blant alternativene i kategorien. Med leselist bruker du mellomrom+punkt 6 (ned) eller mellomrom+3 (opp) for å bla mellom elementene.

Hjem-skjermen

Innhold og navigering

Hjem-skjermen er enhetens startside. På enheter med Hjem-knapp, går du til Hjem-skjermen ved å trykke en gang på knappen. På enheter med Face-ID, går du til Hjem-skjermen ved å dra en finger opp fra nederste kant av skjermen. Når du hører den andre lyden, kan du slippe, og du er på Hjem-skjermen. Du vil også kjenne en vibrering for hver lyd.

På Hjem-skjermen finner du alle enhetens apper. De kan ligge på skjermen i vilkårlig rekkefølge, eller de kan være sortert i mapper. Dersom appene ikke er sortert i mapper, vil første Hjemskjerm-side bestå av apper som er forhåndsinstallerte på enheten, og de neste sidene består av apper du selv har lastet ned, stort sett i den rekkefølgen du har installert dem. Du blar mellom sider på Hjem-skjermen ved å dra mot høyre/venstre med tre fingrer.

Dock

Nederst i skjermbildet på Hjem-skjermen vil du alltid finne en rekke med Apper, som kalles Dock. Her vil du som standard finne telefon, Mail, Musikk og Safari. Du kan også legge til andre apper, som du vet at du ofte bruker og vil ha lett tilgang til, men det er kun plass til fire Apper, så før du kan legge til et selvvalgt program i Dock, må du flytte noe annet ut. Denne programrekka endrer seg ikke avhengig av hvilken hjem-skjermside du har fokus på.

Statuslinja

Øverst i skjermbildet finner du en statuslinje. Denne er alltid tilgjengelig, ikke bare fra Hjem-skjermen, men fra alle apper, og også fra låst skjerm. Du går til statuslinja ved å legge en finger øverst på skjermen, og sveiper til høyre eller venstre. I statuslinja finner du blant annet klokkeslett, batteristatus, status for Wi-Fi- og nettverkstilkobling, status for eventuelle tilkoblede Bluetooth-enheter, samt annen relevant informasjon, som f.eks. aktiverte alarmer, pågående anrop og stedstjenester.

Kontrollsenter og varslingssenter

Når du har satt fokus på statuslinja, kan du dra opp med tre fingre for å komme til kontrollsenteret, og dra tre fingre ned for å komme til varslingssenteret. I kontrollsenteret kan du for eksempel slå av og på Bluetooth, Wi-Fi og Flymodus, Du kan også styre om skjermens retning skal være i låst posisjon, starte nedtelling, endre volum, starte og stoppe aktiv avspilling med mer. Har du en enhet med Face-ID, kan du gå til kontrollsenteret ved å dra en finger ned fra toppen av skjermen, til du hører lydsignal/vibrering nummer to.

Du kan gå til Innstillinger > Kontrollsenter for å velge hva som skal være tilgjengelig i kontrollsenteret. Du kan for eksempel legge til taleopptak, skjermopptak og QR-kodeleser. Du kan også velge om du vil ha tilgang til kontrollsenteret fra apper eller bare fra Hjem-skjermen. Du har alltid tilgang til kontrollsenteret fra låst skjerm.

I varslingssenteret får du oversikt over alle varslinger fra alle apper. Du kan velge om du ønsker at varslinger fra de ulike appene skal grupperes, eller om du vil se alt i en liste.

Widgets, søk og forslag fra Siri

Når du har fokus på startsiden, og blar en side til høyre med tre fingre, vil du få fram en side hvor du får tilgang til et søkefelt, Widgets for ulike apper, og forslag fra Siri basert på dine mest brukte snarveier. Her vil du også få oversikt over de neste avtalene du har i kalenderen, samt diverse appforslag fra Siri.

Hvis du legger fingeren øverst på skjermen, under statuslinja, finner du søkefeltet. Når du skriver inn tekst i dette feltet, kan du få treff basert på Siri-kommandoer, Internett-søk og søkeresultater fra enheten.

Widgeter brukes til å få raskt tilgang til informasjon fra apper som du må velge til Widgeter. Visuelt vil Apper du har valgt til å være Widgeter vises med større ikoner på Hjem-skjermen. Widgets, som du finner ved å sveipe mot høyre i skjermbildet, vil gi deg rask oversikt over innhold fra de installerte appene dine. Yr.no vil for eksempel kunne fortelle deg om værmeldingen for stedet der du er, VG vil gi deg oversikt over de ferskeste nyhetene, og Kalender vil informere om dine neste hendelser. Mulighet for å bestemme hvilke apper som skal vise Widgets, får du hvis du går til Rediger nederst i skjermbildet. Mange velger å ha Været, Kalender, Kart eller Apper de bruker mye som Widgeter.

App-bibliotek

I iOS 14 ble «App-biblioteket» introdusert. Du finner biblioteket ved å bla én side mot venstre når du har fokus på siste side med apper på Hjem-skjermen. Biblioteket kategoriserer appene ut i fra kategori, og mest brukte apper. Du finner et søkefelt øverst på siden, hvor du kan skrive inn navnet på appen du leter etter. Når du laster ned nye apper, kan du velge at appen bare legger seg i biblioteket, og ikke på Hjem-skjermen. Dette kan bidra til at du får en ryddigere Hjem-skjerm.

Appveksler

På enheter med Hjem-knapp, kan du trykke raskt to ganger på Hjem-knappen for å få fram appveksleren. Her vil du finne de 100 sist brukte appene, sortert i den rekkefølgen du brukte dem. Du velger en app ved å dobbeltrykke. På enheter med Face-ID, finner du appveksleren ved å dra en finger opp fra nederste kant av skjermen til du hører tredje lyd/vibrasjon. Når du er i appveksleren, kan du dobbeltrykke for å åpne appen du vil ha. For å lukke en app, drar du oppover med tre fingre.

Organisere Hjem-skjermen

Hvis du har mange apper installert på enheten, kan det oppleves rotete at alle ligger i én lang liste, fordelt på flere sider, eller plassert på den siden det var ledig plass når Appen ble installert. Du kan i stedet velge at appene organiseres i mapper. Dersom du velger dette, organiserer enheten automatisk de forhåndsinstallerte appene i mapper med utgangspunkt i kategorien de tilhører. Eksempler på mapper som automatisk opprettes, er verktøy, produktivitet, helse og finans. Du kan også opprette egne mapper, og du står selvsagt fritt til å flytte de forhåndsinstallerte appene inn i dine egne mapper.

For å organisere Hjem-skjermen, gjør du slik:

  • Finn den appen du ønsker å flytte. Her vil vi bruke appen Spotify som eksempel.
  • Bla opp med en finger, til du hører Redigeringsmodus
  • Bla opp/ned til du hører Dra Spotify.
  • Bla mellom sidene på Hjem-skjermen, til du finner stedet du vil plassere appen (f.eks. ved siden av en lignende app eller i mappen Musikk)
  • Når du har fokus på mappen Musikk, blar du ned med en finger, til du hører «Legg Spotify i mappen Musikk». Her kan du også velge å legge til mer i dra-økten, eller å plassere Spotify før eller etter det markerte objektet
  • Dobbelttrykk for å velge plassering
  • Nå kan du enten trykke på Hjem-knappen/dra opp med en finger fra bunnen av skjermen for å avslutte redigering, eller fortsette å organisere.
  • Du kan dra flere apper samtidig, ved å velge Legg til i dra-økten.
  • Når flere apper er markert, kan du enten flytte alle apper til samme mappe, eller du kan velge å opprette en ny mappe med de markerte appene.
  • Enheten vil opprette en mappe med navn basert på kategorien appene tilhører. Hvis den er usikker, vil mappen hete Ny mappe.
  • Når du er i redigeringsmodus og går inn i en mappe, vil det første du finner være et redigeringsfelt med mappenavnet. Her kan du endre til ønsket mappenavn. Trykk på Hjem-knappen (dra opp med en finger fra bunnen av skjermen hvis du har enhet med Face-ID) for å gå ut av mappen

Å skrive på en iOS-enhet

Å skrive på en iPhone eller en iPad ved bruk av VoiceOver kan gjøres på ulike måter. Kanskje finner du en favoritt-metode, eller kanskje synes du det er best å veksle mellom de ulike metodene ettersom hva som er formålet med skrivingen. Vi vil nå gi deg en introduksjon til de ulike mulighetene som finnes. De fleste av disse metodene kan du velge i rotoren, mens andre krever tilleggskomponenter, som tastatur eller leselist med punkttastatur.

Senere i denne delen kan du lese om:

Å skrive på skjermtastaturet

Bli kjent med skjermtastaturet

De virtuelle knappene på skjermtastaturet er organisert som på et PC-tastatur. Når du går inn i et redigeringsfelt, finner du alle bokstavene, Shift, mellomrom og retur på tastaturet som standard oppsett. Når du skal skrive tall, tegn eller symboler, må du trykke på en knapp som du finner under Shift (til venstre på tastaturet). Knappen under Shift heter Tall. Når du har valgt Tall, byttes Shift ut med Symboler, og du går tilbake til det vanlige bokstavtastaturet ved å trykke knappen Bokstaver, som ligger på samme sted som Tall ligger når Bokstaver er valgt. Når tastaturet viser Tall, finner du alle tallene og de vanligste tegnene på tastaturet. Når Symboler er valgt, finner du spesialtegn.

På tastaturet finner du også en knapp som heter Diktering. Denne ligger til venstre for mellomrom. Enda et hakk til venstre, finner du en knapp som heter Neste tastatur. Her kan du bl.a. velge å få fram Emoji-tastaturet; en liste over uttrykksikoner du kan legge til i tekstene dine. Emojiene er organisert etter kategorier. Lengst til venstre i lista finner du en kategori som heter «Ofte brukt». Det kan være en fordel å bruke denne kategorien hvis du raskt vil finne fram til emojier du ofte bruker. Under Neste tastatur, finner du også andre tastaturspråk, dersom du har valgt at du vil ha flere språk tilgjengelig. Du kan også velge å ha MBraille (et tredjepartstastatur for å skrive punktskrift på skjermen) som et tastaturvalg. For å bla mellom de ulike tastaturene du har lagt inn, kan du dobbelttrykke og holde på knappen Neste tastatur. Deretter kan du dra fingeren opp og ned på skjermen, og VoiceOver leser opp navnet på tastaturet du markerer. Tastaturet velges når du løfter fingeren.

Ulike Skrivemodus

Når du er inne i et redigeringsfelt, vil du finne et rotorvalg som heter Skrivemodus. Når du blar opp og ned med en finger, kan du velge mellom Standardskriving, Berør og løft-skriving og Normal inntasting.

Standardskriving

Når du har valgt Standardskriving, leses bokstavene opp når du berører dem. For å skrive, dobbelttrykker du hvor som helst på skjermen når den bokstaven du vil ha er markert. Når du skriver inn en bokstav, vil VoiceOver annonsere dette ved å lese bokstaven i et litt høyere toneleie enn ellers.

Berør og løft-skriving

Når du har valgt «Berør og løft-skriving», drar du fingeren bortover skjermen til du hører den bokstaven du vil skrive. Bokstaven skrives når du løfter fingeren fra skjermen. Også her annonserer VoiceOver bokstaven med høyere toneleie. Dersom du er godt kjent på skjermtastaturet, kan dette være en raskere måte å skrive på. Shift, Tall, Symboler og slett velges på samme måte, men hvis du vil trykke Retur eller velge et annet tastatur, må dette gjøres på vanlig måte, ved å dobbelttrykke når ønsket valg er markert.

Normal inntasting

Normal inntasting egner seg ikke spesielt godt når man bruker VoiceOver. Her skrives bokstaven med en gang du berører den.

Å skrive med diktering

Diktering er tilgjengelig i alle redigeringsfelt. Du finner knappen til venstre for mellomrom på tastaturet. Når du dobbelttrykker, stater innskrivingen. Når du er ferdig med å lese inn det du vil skrive, dobbelttrykker du med to fingre. Hvis lydløsmodus ikke er aktivert, gir VoiceOver lydtilbakemelding når innspilling startes og stoppes. Når lydløsmodus er på, kan dette indikeres med vibrering. Du kan stoppe innskrivingen og redigere teksten underveis. Innskrivingen starter der du har plassert markøren (se redigering av tekst). Det er viktig å huske at du også må lese inn skilletegn, som komma, punktum og spørsmålstegn.

Punktskrift på skjerm

VoiceOver har en integrert funksjon som gjør at skjermen kan omdannes til et 6-punkts punktskrifttastatur. Dette er også et valg du kan gjøre i rotoren. Du må velge at du ønsker dette som et rotorvalg i Innstillinger > Tilgjengelighet > VoiceOver > Rotor.

Når du roterer til valget Punktskrift på skjerm, låses telefonens retning automatisk i liggende modus, med hjem-knappen pekende mot høyre.

Du kan velge mellom å la telefonen ligge flatt på bordet foran deg, eller å holde den med skjermen vendt bort fra deg.

Du kan velge om du vil skrive sekspunkts fullskrift, eller forkortet punktskrift. Hvis du går til Innstillinger > Tilgjengelighet > VoiceOver > Punktskrift > Punktskrift på skjerm, kan du bl.a. velge om du vil at kortskrift eller fullskrift skal være standard innskrivingsmetode. Du avslutter punktskrift på skjerm ved å gjøre en sikksakkbevegelse på skjermen, eller ved å vri rotoren til en annen innstilling.

Noen kommandoer i Punktskrift på skjerm

  • Mellomrom: Dra en finger mot høyre
  • Slett tegn: Dra en finger mot venstre
  • Slett ord: Dra to fingre mot venstre
  • Ny linje: Dra to fingre mot høyre
  • Bla mellom staveforslag: Dra en finger opp/ned
  • Send en melding i f.eks. i Meldinger eller Messenger: Dra tre fingre opp

Skrive med tredjepartstastatur (MBraille)

MBraille er en av de mest brukte tredjepartsapplikasjonene for å skrive punktskrift på iPhone-skjermen. Den finnes i gratisversjon og i en fullversjon som koster noen kroner.

Merk: Fra iOS 14 må du aktivere Direkte berøring for å skrive i MBraille. Dette valget blir automatisk tilgjengelig i rotoren når du åpner appen. Når du åpner appen, vil VoiceOver si «Direkte berøring område». Du må finne Direkte berøring i rotoren, og deretter sveipe ned til På.

MBraille kan brukes som enkeltstående applikasjon, eller den kan legges inn som et tilgjengelig tastaturvalg. Du kan velge at MBraille skal åpnes hver gang du går inn i et redigeringsfelt.

Når du bruker fullversjonen av appen, kopieres alt du skriver i appen til utklippstavla, slik at du kan lime inn teksten i hvilken som helst annen app (se Redigering av tekst). Appen lar deg også utføre noen kommandoer direkte fra appen, som f.eks. sende en SMS, gjøre et Google-søk, publisere på Facebook, legge inn en kalenderhendelse eller ringe noen i kontaktlista di. Du kan også redigere tekst direkte i appen, og deretter lime inn bearbeidet tekst i andre applikasjoner.

Når du har gratisversjonen, har du kun tilgang til begrensede funksjoner, som alle må styres fra appen. Du kan f.eks. sende melding, ringe kontakter eller gjøre Google-søk.

MBraille har noe som kalles «Opplæringsmodus», som hjelper deg med å forstå tastaturets oppbygning og hvilke kommandoer som kan brukes. Applikasjonen har også en egen meny hvor du bl.a. kan gjøre innstillinger og få hjelp.

Noen kommandoer i MBraille

  • Mellomrom: Dra en finger mot høyre
  • Linjeskift: Dra ned med en finger
  • Slett tegn: Dra en finger mot venstre
  • Les opp tekst: Dra opp med en finger
  • Slett ord: Dra to fingre mot venstre
  • Angre: Dra to fingre mot høyre
  • Slett all tekst: Dra ned(opp?)§ med tre fingre
  • Åpne menyen: Dra mot venstre med tre fingre

Kommandoer fra punkttastaturet

Når du har skrevet en tekst som du f.eks. vil sende som en tekstmelding, søke etter på Google eller publisere på Facebook, kan du gjøre dette direkte fra MBraille.

Etter at du har skrevet teksten, bruker du kommandoen for ny linje (dra ned med en finger), og deretter du en av følgende kommandoer. Merk: Alle kommandoer starter med et punktum, og bekreftes med kommandoen for ny linje (dra ned med en finger).

  • Gjøre et Google-søk: .google
  • Sende teksten som sms: .sms <navnet til den du vil sende til>
  • Sende teksten som statusoppdatering direkte til Facebook: .fb
  • Ringe en kontakt eller et telefonnummer: .ring <telefonnummeret> eller <navnet til kontakten>. Samtalen startes så snart du drar ned med en finger for ny linje.

Det finnes flere utfyllende kommandoer (f.eks. skrive mail med mottaker, emnefelt og meldingsinnhold direkte fra appen), men dette oppfordrer vi deg til å sette deg inn i på egenhånd, f.eks. i MBrailles hjelpemeny, som du finner ved å skrive «.hjelp» på punkttastaturet.

Å skrive ved hjelp av et Bluetooth-tastatur

Du kan koble et Bluetooth-tastatur til enheten. Dersom du er vant til å bruke Mac, vil mange av tastaturkommandoene være overførbare. Hvis du har en iPad, kan du f.eks. bruke et etui med integrert tastatur, slik at løsningen ligner litt på en bærbar PC. Det finnes små tastaturer som er tilpasset iPhone, men du kan også velge å bruke et større tastatur, f.eks. Apple Wireless Keyboard.

Det finnes mange tastatursnarveier som gjør at du slipper å forholde deg til skjermen når du skal utføre kommandoer. De fleste av disse snarveiene aktiveres ved å trykke kommandotasten sammen med andre taster. Når du vil bruke hurtigtaster til å styre bevegelser i VoiceOver, bruker du det som kalles VoiceOver-tast; du holder CapsLock eller CTRL+Alt (senere omtalt som VO) nede samtidig som du trykker andre taster.

Kommandoer på et Bluetooth-tastatur

  • Gå til hjem-skjermen: Cmd+h
  • Åpne eller lukke Spotlight Søk: Cmd+melldomrom
  • Veksle mellom åpne apper: Cmd+tab
  • Gå til Dock: VO+D
  • Slå hurtignavigering av/på: Pil høyre+pil venstre
  • Naviger mellom elementene i skjermbildet: VO+pil høyre/venstre
  • Velge et element: VO+mellomrom

Å skrive ved hjelp av et punkttastatur på en leselist

Hvis du kobler til en leselist via Bluetooth, blir teksten du skriver på punkttastaturet automatisk overført til enheten. VoiceOver gir mulighet for at du kan skrive enten 6-punkts punktskrift, 8-punkts punktskrift eller kortskrift. Du kan gjøre innstillinger for innskrivingsmetode under Innstillinger > Tilgjengelighet > VoiceOver > Punktskrift. Valget «celler» styrer hvordan punktskriften skal vises på leselista, og valg du gjør under «Knapper» styrer hvordan punktskriften skrives inn på tastaturet. Du kan velge at leselista skal vise 8-punkts punktskrift selv om innskriving er satt til 6-punkts punktskrift. Når innskriving er satt til 6-punkt, vil du kunne bruke punkt 7 som slettetast og punkt 8 som Enter. Når du har valgt 8-punkts innskriving, må du på de fleste leselister trykke mellomrom+d for å slette. Når du har valgt innskriving med 6-punkt, gjør VoiceOver automatisk punkt 6 etterfulgt av punkt 1 om til stor A, punkt 3456 (talltegn) etterfulgt av a til tallet 1, osv.

VoiceOver har mange standard kommandoer for lesing og navigering. Du finner en oversikt over disse kommandoene i artikkelen Punktskrift i iOS.

Teksterstatninger

Hvis du har noen setninger eller avsnitt du skriver ofte, kan du lage snarveier til dem, slik at bestemte bokstavkombinasjoner du skriver på tastaturet blir erstattet av disse setningene. Dette gjør du slik:

  • Gå til Innstillinger > Generelt > Tastatur > Teksterstatning > Legg til
  • I redigeringsfeltet Uttrykk skriver du inn setningen eller avsnittet du vil ha en snarvei til
  • I redigeringsfeltet Snarvei skriver du bokstavkombinasjonen du vil ha som snarvei til uttrykket
  • Trykk Arkiver for å lagre

Når du er i et redigeringsfelt, f.eks. i en melding, kan du f.eks. skrive «epv» som erstattes med «Er på vei» når du trykker mellomrom.

Merk: Dette fungerer ikke i Punktskrift på skjerm.

Rediger tekst

Når du skal øve på å redigere tekst, kan det være lurt å opprette et nytt notat, f.eks. i appen Notater.

Gå inn i redigeringsfeltet, og skriv en tekst, ved hjelp av en av metodikkene vi har beskrevet i kapittelet «Å skrive på en iOS-enhet».

For å hoppe fra ord til ord i notatet, gjør du slik:

Velg Ord i rotoren

Beveg en finger vertikalt over skjermen. Du hopper da fra ord til ord i teksten. Beveger du fingeren nedover, hopper du ett ord framover. Beveger du fingeren oppover, går du ett ord bakover i teksten.

På samme måte som du kan gå fra ord til ord, kan du også velge å gå ett tegn om gangen, framover eller bakover i teksten. Valget gjør du i rotoren.

Er du usikker på hva rotoren er eller hvordan du bruker den, kan du lese [Bli kjent med rotoren->].Når du står ved ordet du ønsker å redigere, bruker du tastaturet på vanlig måte til å slette eller sette inn bokstaver eller hele ord.

Når du er i et tekstfelt, finner du også et rotorvalg som heter «Rediger». Når du sveiper opp eller ned, får du mulighet til å markere tekst, merke alt eller (dersom du har tekst på utklippstavla) lime inn. Når du for eksempel har markert ønsket tekst, og du sveiper opp eller ned i Rediger igjen, kan du kopiere, klippe ut, lime inn, dele eller slå opp teksten du har markert.

Hvis du har skrevet tekst i fullversjonen i MBraille, er det valget Lim inn du skal bruke for at teksten du har skrevet i MBraille bli overført til redigeringsfeltet den aktive applikasjonen.

I rotoren finner du også et valg som heter «Feilstavede ord». Her kan du bla mellom ord som enheten anser som feilstavet ved å bla opp og ned med en finger. For å bla mellom foreslåtte erstatninger sveiper du til høyre/venstre med en finger. Dobbelttrykk når du finner den erstatningen du vil ha.

Dersom du vil markere tekst, enten i et redigeringsfelt eller annen tekst, kan du velge Tekstmarkering i rotoren. Deretter kan du sveipe opp/ned, og velge tegn, ord, linjer eller sider (valgene du får avhenger litt av hvilken type tekst du er inne i). Etterpå blar du mot høyre/venstre for å markere/fjerne markering. Etterpå kan du bruke redigeringsvalget i rotoren, til for eksempel å kopiere, klippe eller lime.

Merk: Tekstredigering er ikke lagt til som standardvalg, så kanskje må du gå til Innstillinger > Tilgjengelighet > VoiceOver > Rotor for å velge at du ønsker dette valget tilgjengelig.

Sende og motta meldinger

På iPhone vil du kunne sende SMS/MMS. Det vil du også kunne gjøre på iPad, hvis den har SIM-kort installert. I tillegg tilbyr Apple en meldingstype de kaller iMessage, som kan brukes mellom Apple-enheter. iMessage går som datatrafikk på Internett. Dersom du forsøker å sende iMessage til noen og meldingen ikke kan leveres på denne måten, blir den sendt som vanlig SMS/MMS i stedet.

Det finnes stadig flere tilgjengelige tredjepartsapplikasjoner som tilbyr meldingstjenester. Du må være koblet til et trådløst nettverk eller bruke mobildata for å få tilgang til disse. Messenger (fra Facebook) er eksempel på en slik app som er populær blant mange. Vi vil først gi en introduksjon til hvordan du kan bruke den integrerte appen Meldinger, og deretter vil vi informere om bruk av Messenger. Messenger er oppbygd på en slik måte at brukergrensesnittet er overførbart til lignende applikasjoner.

Meldinger

Finn appen Meldinger på hjemskjermen. Åpne appen. Du kan også be Siri om å åpne appen, ved å aktivere Siri og si «Åpne Meldinger». Du kan også søke etter Meldinger ved å bla til siden lengst til høyre på hjem-skjermen og deretter aktivere søkefeltet.

Gjør deg kjent med Meldinger, hvilke muligheter appen gir og hvor de ulike knappene er plassert. Hvis du gikk ut av appen uten å lukke den, vil appen automatisk åpnes der du var sist du brukte appen. For å komme tilbake til hovedmenyen i appen, kan du gå til Tilbake-knappen øverst til venstre, eller bruke en sikk-sakk-bevegelse med to fingre på skjermen.

I appens oppstartsbilde finner du først knappen Rediger, etterfulgt av Ny melding.

Du finner deretter et søkefelt, hvor du kan søke etter person eller meldingstekst. Avhengig av søketekst, får du enten opp navn fra kontaktlista, eller samtaler som inneholder teksten du har søkt etter. Under søkefeltet finner du alle meldingsutvekslingene dine i en liste. VoiceOver vil lese opp avsenderens navn, og første linje i siste melding. Dobbelttrykk for å gå inn i korrespondansen og eventuelt svare på meldinger.

Hvis du vil skrive en ny melding, kan du orientere deg til nesten øverst til høyre på skjermen. Du hører da VoiceOver si "ny Melding". Dobbelttrykk på skjermen og et nytt skjermbilde kommer fram. Det første valget du kommer til er "til"-feltet. Her kan du enten skrive inn telefonnummeret du skal sende en melding til eller gå til neste valg.

Neste valg finner du ved å føre en finger horisontalt over midten av skjermen. Du får da valget "legg til kontakt". Ønsker du å gjøre det, dobbelttrykker du hvor som helst på skjermen og kontaktlista di kommer fram. Velg ved å dobbelttrykke på den kontakten du ønsker å sende meldingen til. Den valgte kontaktens navn og telefonnummer blir da satt inn i "til"-feltet i meldingsvinduet. Bruk søkefunksjonen i kontaktlista hvis du ikke finner kontakten med det samme.

Ønsker du å sende meldingen til flere personer samtidig, må du gjenta prosedyren ved å aktivere "legg til kontakt", finne kontakten i kontaktlista og legge til kontakten.

Beveg deg videre til neste felt som er «Kamera». Her får du mulighet til å ta et bilde og legge ved i samtalen.

Det neste du kommer til er «Apper». Denne funksjonen gir deg mulighet til å legge ved filer/lenker fra andre applikasjoner, som for eksempel bilder og musikk. Alle integrerte apper blir lagt som en liste under meldingsfeltet, og dersom du ikke ønsker å legge ved elementer fra disse appene, kan du dobbelttrykke når VoiceOver sier «Apper», for å skjule lista. Dette gjør at skjermbildet blir ryddigere. Du kan når som helst vise lista igjen, ved å dobbelttrykke på «Apper» på nytt.

Gå til neste felt ved å bevege fingeren horisontalt over skjermen en gang til. Du kommer til feltet "melding". Her skriver du meldingen din.

Videre i ressursen vil vi forklare de ulike metodene du kan bruke for å skrive på tastaturet. Du kan også velge å skrive melding ved hjelp av Diktering. Du finner dikteringsknappen nederst til høyre på tastaturet, ved siden av mellomromstasten.

Hvis du sveiper en gang til, finner du en knapp som heter «Ta opp lyd». Denne funksjonen gir deg mulighet til å sende et lydklipp. Du dobbelttrykker og holder på knappen for å spille inn lyd. Du slipper når du vil avslutte opptaket. Du får mulighet til å spille av lydklippet etterpå, og deretter kan du velge om du vil sende eller slette klippet.

Når du er ferdig med å skrive meldingen din, finner du knappen "Send". Du kan komme til den enten ved å bevege en finger horisontalt over skjermen mot høyre, eller ved å lete til høyre rett over tastaturet.

Du kan også skrive en melding ved hjelp av Siri. Du kan sende en melding til noen i kontaktlista di, eller til et nummer du leser opp. Du får ikke mulighet til å redigere meldinger før du sender dem, så å sende melding med Siri egner seg kanskje best for korte meldinger.

Facebook Messenger

Du trenger en konto hos Facebook for å bruke Messenger. Applikasjonen er inndelt i ulike faner. For å veksle mellom fanene, legger du fingeren nederst på skjermen, og sveiper mot høyre/venstre. Dobbelttrykk når VoiceOver leser navnet på fanen du vil ha. Slik Messenger framstår i dag (januar 2021) kan du velge mellom to faner,; Chatter og Personer.

Velger du Chatter, får du opp en liste over alle meldingsutvekslingene dine. VoiceOver leser opp om personen er aktiv eller ikke. Her får du også opp gruppechatter. Øverst i vinduet finner du et søkefelt, hvor du kan søke etter personer. Når du skriver inn et navn, får du først treff i dine egne kontakter, og deretter blant andre personer/bedrifter. Du kan sende melding til folk du ikke er «venn med» på Facebook, men i så fall sendes det først en meldingsforespørsel som mottakeren må godta.

Øverst finner du «Ny melding», som du kan bruke når du f.eks. skal sende en melding til flere mottakere.

I fanen «Personer» får du opp en liste over alle kontaktene dine, og alle meldingsgruppene du er med i. Som standard sorteres personene etter aktiv status. I denne fanen kan du også opprette «rom», hvor du kan ha videosamtaler med flere personer samtidig. Du kan sende lenken til rommet til hvem som helst, uten at mottakeren trenger en konto eller en spesiell enhet for å være med i rommet.

Øverst i begge fanene finner du Innstillinger (samme vindu åpnes i begge fanene). Her kan du finne meldingsforespørslene du har mottatt, gjøre konto- og personverninnstillinger, gjøre varslingsinnstillinger med mer.

Når du skal skrive en melding (enten til en enkeltperson eller en gruppe), dobbelttrykker du på navnet til personen/gruppa. Du kommer inn i et vindu hvor du får opp eventuell tidligere meldingskorrespondanse.

Når du har fokus på en melding, er rotoren som standard innstilt på valget Handlinger. Når du sveiper opp og ned med en finger, kan du bl.a. velge mellom å svare, videresende, fjerne, kopiere eller aktivere meldingen. Hvis du dobbelttrykker på Aktiver, får du opp klokkeslett for meldingen, og status for om meldingen er sendt, levert eller sett. Hvis du dobbelttrykker og holder fingeren inne i noen sekunder, får du opp en meny hvor du kan velge ulike «reaksjoner» som du kan svare på en melding med. Dette kan f.eks. være et hjerte, et smilefjes eller en latter-emoji. Du reagerer på en melding (og sender den til mottakeren) ved å dobbelttrykke på reaksjonen du vil ha. Hvis du berører skjermen nesten helt øverst, vil VoiceOver gi informasjon om navnet til personen, og om tidspunkt for personens siste aktivitet. Når du sveiper mot høyre, får du mulighet til å starte taleanrop og å starte videosamtale.

Under vinduet med meldingskorrespondanse, finner du noen knapper. Du kan f.eks. åpne kamera, åpne medievelger (hvor du kan sende filer og lenker som vedlegg), og du kan åpne «flere alternativer», hvor du bl.a. kan sende en gif. Under disse, finner du en knapp som heter «Ta opp lyd». Når du dobbelttrykker på denne knappen, får du et nytt valg som heter «Spill inn». Du må dobbelttrykke på denne knappen også, og deretter kan du spille inn lydmeldingen. Innspillingen starter, og du får opp et vindu hvor du kan se hvor mange sekunder lydklippet er mens du spiller inn, og knapper for «Send» og «Avbryt». Du kan altså ikke høre lydklippet før du sender det.

Under knappen for lydopptak, finner du redigeringsfeltet hvor du kan skrive meldingen din. Dette fungerer på samme måte som i andre redigeringsfelt; du kan skrive meldingen ved hjelp av skjermtastaturet, punktskrift på skjerm eller diktering. Du kan også sende ulike Emojier fra tastaturet.

Sende og motta e-post

Når du skal sende og motta e-post på en iOS-enhet, kan du enten velge å bruke appen Mail (som ligger integrert i enheten), du kan velge å bruke en tredjepartsapplikasjon (som f.eks. Outlook eller Gmail), eller du kan bruke en nettside, som f.eks. Gmail.com. Hva du bør velge, kommer an på hvor integrert du ønsker at e-postprogrammet ditt skal være med andre applikasjoner du bruker. Som utgangspunkt kan vi si at Mail-applikasjonen fungerer godt sammen med VoiceOver. Her kan du velge å sette opp ulike postkasser, slik at du får tilgang til f.eks. privatmail og jobb/studentmail fra samme applikasjon.

Dersom du ønsker en tettere integrasjon mot f.eks. kalender eller tekstbehandler, og du bruker Microsoft sine tjenester, vil Outlook sannsynligvis være å foretrekke. Da kan du f.eks. administrere og organisere kalenderen direkte fra en egen fane i e-post-applikasjonen, og du kan åpne dokumenter du får som vedlegg direkte i Word.

Bruke applikasjonen Mail

Når du tar i bruk en ny enhet, ligger Mail som standard i Dock.

Første gang du åpner Mail, må du sette opp en e-postkonto. Du kan velge å logge inn med en konto du allerede har, eller lage en ny iCloud-konto. Du administrerer kontoer og passord i Innstillinger > Mail.

Navigering i Mail

Vi går nå ut i fra at du har valgt å sett opp flere e-postkontoer.

Når du åpner applikasjonen, vil Mail åpnes der du forlot Mail sist, for eksempel i den postkassen du sist var inne i. Som standard vil fokus være på første e-post. Øverst finner du et valg som heter Rediger (her kan du markere ønskede meldinger, og deretter legge en finger nederst på skjermen, og velge blant alternativer som Flytt, Til arkiv og Merk). Til høyre for Rediger, finner du et søkefelt, og deretter finner du en liste over alle meldingene i innboksen din. Som standard er meldingene organisert etter tråder, men dette kan du endre i Innstillinger > Mail.

Hvis du legger fingeren langt oppe til venstre i skjermbildet, vil VoiceOver lese opp navnet på den postkassen du er inne i. Den vil f.eks. kunne si «Gmail, tilbake knapp». Hvis du trykker på denne knappen, kommer du til lista over mapper som hører til Gmail-postkassen din. Dette er f.eks. Innboks, utkast, viktig, søppelpost og stjernemerket. Når du har bladd gjennom alle mappene som hører til Gmail-postkassen, går du direkte videre til å bla gjennom mappene som hører til de andre postkassene dine.

Helt øverst i mappevinduet, finner du alle innboksene dine. Du slipper altså å bla gjennom alle mappene som hører til alle postkassene for å sjekke om du har uleste meldinger i en av innboksene.

Å lese e-post

Når du er inne i en innboks, kan du dobbelttrykke på en melding for å åpne den.

Når du er inne i meldingen, vil du kunne sveipe deg gjennom informasjon om avsender, mottaker, tidspunkt, informasjon om eventuelle vedlegg og emne. Etter emnefeltet, kommer meldingsfeltet.

Når du har bladd gjennom meldingsfeltet, får du mulighet til å åpne eventuelle vedlegg. Hvis du vet at meldingen har et vedlegg, og vil gå direkte til vedlegget uten å lese meldingsinnholdet, kan du legge en finger ganske langt ned på skjermen, og sveipe mot venstre. VoiceOver vil lese opp tittel, filformat og størrelse på dokumentet, og dermed annonsere at det er et vedlegg. Når du dobbelttrykker på dokumentet, åpnes det i et eget vindu. Her kan du lese teksten i vedlegget. Etterpå kan du velge Ferdig eller Del. Når du velger Ferdig, går du direkte tilbake til meldingen i Mail. Hvis du velger Del, får du mulighet til å arkivere dokumentet i Filer, importere/åpne dokumentet i andre apper du har installert, eller du kan sende dokumentet som melding eller e-post til en annen.

Når du er inne i en melding, er rotoren som standard innstilt på Handlinger. Dersom du ønsker å lese en melding ord for ord eller tegn for tegn, kan du alltid vri rotoren til ønsket innstilling.

I handlinger finner du bl.a. til arkiv, svar, flagg og ulest (merk som ulest). Hvis du velger Svar, får du igjen en dialogboks hvor du kan velge Svar, Svar alle eller Videresend. Du får også noen andre valg, som Flytt og Skriv ut. Mange av de samme valgene finner du også hvis du legger en finger langt nede i skjermbildet, og sveiper til, og velger, Flere handlinger.

Hvis du har en tråd med flere meldinger, får rotoren et valg som heter Meldinger. Denne rotorkategorien er valgt, kan du sveipe opp og ned med en finger for å bla mellom meldinger i en tråd. Du leser innholdet i meldingen ved å sveipe mot høyre/venstre. Noen ganger er meldingsinnholdet minimert, så da må du dobbelttrykke på den meldingen du vil lese.

Å skrive e-post

Når du har valgt en innboks, kan du legge en finger helt nederst i skjermbildet. Legger du fingeren ca på midten, rett over hjem-knappen, vil VoiceOver gi beskjed om at enheten søker etter e-post. Når den er ferdig, gir den beskjed om at den er oppdatert nå, og den gir beskjed om eventuelle uleste meldinger i innboksen du har fokus på.

Sveiper du én gang mot venstre, finner du knappen Ny melding

Når du velger Ny melding, får du opp et skjema. Det første valget du får, er Minimer utkast, og deretter Avbryt. Merk: Når du trykker avbryt, kan du velge om du vil forkaste meldingen, eller om du vil lagre den i Utkast.

Deretter kommer du til Legg til kontakt. Da kan du bla gjennom kontaktlista di, og eventuelt velge en kontakt du vil sende e-post til.

Videre finner du Til-feltet. Der kan du skrive inn navnet eller adressen til den du vil sende e-post til.

Hvis du skriver de første bokstavene i navnet eller e-postadressen, søker enheten i alle e-poster du tidligere har sendt og mottatt, i tillegg til diverse kontaktlister, dersom du har tillatt at disse synkroniseres til Mail.

Når du har skrevet tilstrekkelig antall bokstaver til at du tror enheten kan gi korrekt forslag, legger du fingeren omtrent midt på skjermen, og du vil finne trefflista. Du sveiper mellom forslagene på vanlig måte, og dobbelttrykker når du finner riktig navn/adresse. Du kan selvsagt også skrive hele e-postadressa til mottakeren i til-feltet.

Videre finner du et felt som heter Kopi/Blindkopi. Dette feltet fungerer på samme måte som Til-feltet.

Deretter finner du emnefeltet. Her skrive du inn emne for e-posten.

Merk: E-poster uten emne havner ofte i søppelpostkassa, så det kan være lurt å bruke litt tid på å fylle ut emnefeltet.

Til slutt finner du feltet Meldingsinnhold. Hvis du ikke har endret det, vil det som standard stå Sendt fra min iPhone i meldingsfeltet. Dette er en automatisk signatur fra Apple, som du kan fjerne eller endre i Innstillinger > Mail. I stedet for Sendt fra min iPhone, kan du for eksempel endre signaturen til at det står navnet ditt, og eventuelt e-postadresse og telefonnummer. Dette kan være lurt dersom du ofte sender profesjonelle e-poster, gjennom for eksempel jobb eller skole.

Når du dobbelttrykker på meldingsfeltet, er det viktig at du er oppmerksom på hvor innsettingspunktet ditt er plassert. Hvis du har signatur, eller dersom du svarer på en melding i en tråd, er det viktig at du skriver meldingsteksten din før signaturen din eller de siterte meldingene i tråden du svarer på. Pass på at VoiceOver sier «Innsettingspunkt ved begynnelsen» før du begynner å skrive.

Under meldingsfeltet finner du noen knapper hvor du kan velge tekstformat, å sette inn vedlegg, skanne dokument eller sette inn bilde eller video. Hvis du velger at du vil sette inn et vedlegg, kan du navigere i de ulike mappene/applikasjonene som er synkronisert med mail. Dette er bl.a. nedlastnignsmappen, Filer-applikasjonen, filer fra Pages (Apples tekstbehandlingsprogram), og Numbers (Apples regnearkprogram). Dobbelttrykk på fila du vil ha, og den legges ved e-posten.

Når du er fornøyd med meldingen, kan du sette fokus øverst i skjermbildet, og finne knappen Send.

Lyd- og videosamtaler

Du kan starte en telefonsamtale fra en iOS-enhet på ulike måter. Du kan enten finne en kontakt eller ringe et nummer fra appen Telefon, du kan be Siri om å ringe en kontakt eller et nummer, eller du kan ringe fra MBraille.

Appen Telefon

I Dock (programlinja nederst i skjermbildet), ligger som standard appen Telefon.

Appen er delt inn i fem faner; Favoritter, Sist brukte, Kontakter, Tastatur og Telefonsvarer.

Appen åpnes i den fanen du hadde åpen sist du brukte appen.

  • I fanen Sist brukte får du en oversikt over alle anropene dine. Du kan velge om du vil se alle anrop, eller bare ubesvarte. Her finner du anrop som er gjort fra flere apper, ikke bare telefonsamtaler, men også lyd- og videosamtaler fra f.eks. Facetime, Messenger, Teams og Skype. Dersom du dobbelttrykker på et anrop, vil du automatisk foreta et nytt anrop til samme person eller gruppe. Dersom dette er anrop foretatt fra en annen app, vil fokus flyttes til denne appen, men dersom anropet er gjort fra Telefon eller Facetime, vil fokuset forbli i appen Telefon. Hvis du har fokus på anropet, og sveiper opp eller ned med en finger, vil du f.eks. kunne slette anropet fra loggen, eller velge «Mer info», hvor du bl.a. kan sende melding til mottakeren, legge nummeret til i kontaktlisten og se samtalevarighet.
  • I fanen Kontakter får du opp et søkefelt, samt hele kontaktlista di, sortert i alfabetisk rekkefølge. Når du dobbelttrykker på navnet til en kontakt, får du mulighet til å ringe, sende melding, endre kontaktopplysninger m.m.

Over søkefeltet finner du en knapp som heter Legg til, hvor du kan skrive inn navn og nummer til en ny kontakt. Når du åpner fanen Tastatur, vises et numerisk talltastatur på skjermen. Her kan du skrive inn et telefonnummer, og etterpå velge enten Ring eller Arkiver som kontakt.

Besvare og avslutte et anrop

Uavhengig av hvilken app du mottar et anrop i, skal samme framgangsmåte fungere.

  • Når enheten gir beskjed om at du har et innkommende anrop, kan du sveipe til høyre/venstre på skjermen for å finne ut av hvilken app du får et anrop i, hvem som vil kontakte deg og om det er en lyd- eller videosamtale.
  • Du vil få alternativene Svar og Avbryt. Hvis det er et telefon-anrop, vil du også kunne sende en standard tekstmelding (f.eks. «Ringer deg senere», til den som ringer, og du vil kunne be om en påminnelse.
  • Dersom lydløs-modus ikke er aktivert, vil VoiceOver lese opp hvem som ringer. I stedet for å velge «Svar» på skjermen, kan du dobbelttrykke med to fingre hvor som helst på skjermen (Kommandoen for start/stopp handling), og samtalen starter direkte.
  • Du avslutter samtalen på samme måte; dobbelttrykk med to fingre, eller let på skjermen etter «Avslutt samtale».
  • Dersom du ikke har anledning til å svare, kan du trykke på låseknappen, og telefonen slutter å ringe/vibrere.
  • Hvis du ikke vil avvise anropet, men ønsker at enheten skal slutte å ringe/vibrere, kan du trykke på en av volumknappene.
  • Dersom du har koblet til et headsett eller øreplugger, vil de fleste modeller ha en knapp for å motta og avslutte samtaler.
  • Dersom du har Apple Earpods, trykker du på start/stopp-knappen (som er den nedsenkede knappen mellom volum opp og volum ned.
  • Med Apple Airpods (øretelefoner som kobles til via Bluetooth), kan du konfigurere dem slik at f.eks. dobbelttrykk øverst på høyre øreplugg styrer start/stopp handling, deriblant motta/avslutte telefonsamtaler.

I en samtale

  • Når du er i en telefonsamtale og ønsker å slå på høyttaler, kan du ta telefonen bort fra øret. Det må du også gjøre hvis du har behov for å bruke telefontastaturet under samtalen. Hvis du ikke bruker headsett/øreplugger, kan det oppleves litt problematisk å bruke tastaturet mens samtalen pågår, fordi telefonen ofte tror at du har lagt den mot øret igjen når du berører skjermen med fingeren. Mange vil derfor foretrekke å bruke headsett eller øreplugger i samtaler hvor man vet at man vil bli nødt til å bruke tastaturet, ev. vil bruke telefonen til andre ting mens man er i samtalen.
  • I iOS 14 finnes det mulighet for å slå av at høyttaleren skal aktiveres når du tar telefonen bort fra øret. Du skrur dette av/på i Innstillinger > Tilgjengelighet > VoiceOver > Lyd > Bruk høyttaler under anrop.
  • De fleste samtale-apper tillater at du går ut av appen mens du er i samtalen. Av og til kan du oppleve at VoiceOver blir litt utydelig og hakkete i lyden når du bruker telefonen mens du er i en samtale. Dette gjelder spesielt i apper som ikke er integrerte i enheten i utgangspunktet.
  • Dersom du har behov for å åpne tastaturet eller ønsker å vise samtalekontroller når du har foretatt et anrop fra Sist brukte eller kontakter, må du først gå til statuslinja, og velge objektet Anrop pågår. Når du har valgt dette, vil tastaturet komme fram. Dersom du vil vise kontroller (f.eks. slå mikrofon av/på, se varighet m.m.), må du velge knappen «Skjul» som du finner nede til høyre på skjermen.
  • I andre apper, som Messenger, Teams eller Zoom, vil samtalekontrollene være tilgjengelige i skjermbildet mens appen er åpen.

Svare med melding

Hvis du ikke har anledning til å svare, vil det kunne være praktisk å sende en rask melding til den som prøver å kontakte deg. Som standard er det lagt inn noen meldingsalternativer du kan velge, men dersom du ønsker å lage mer personlige meldinger, kan du gå til Innstillinger > Telefon > Svar med melding. Der har du mulighet til å legge inn tre personlige svar, som du kan velge å svare med når telefonen ringer. Skriv inn meldingstekstene du ønsker i redigeringsfeltet, og gå tilbake til Telefon (knappen øverst i skjermbildet) når du er fornøyd.

Nyttige tips

Trenger enheten en restart?

Av og til kan det være nødvendig å tvinge enheten til å starte på nytt. Dette gjøres litt ulikt avhengig av modell.

Hvis du har iPhone 8 eller nyere, kan du trykk raskt på volum opp-knappen, etterfulgt av volum ned. Hold deretter låseknappen inne en stund (ca ti sekunder), og enheten starter på nytt.

Har du iPhone 7 eller 7+, kan du holde låseknappen og volum ned-knappen inne samtidig, i ca ti sekunder.

Har du en iPhone 6 eller eldre, eller en iPad med hjem-knapp, kan du trykke å holde hjem-knappen og sideknappen/den øverste knappen inne samtidig, i ca ti sekunder.

På iPad med Face-ID, trykker du først volum opp, deretter volum ned, og deretter holder du av/på-knappen inne i ca ti sekunder.

Synes du enheten låser skjermen for raskt?

Hvis du synes det tar for kort tid før enhetens skjermlås aktiveres, kan du endre dette i Innstillinger > Skjerm og lysstyrke > Autoås.

Her kan du velge mellom 30 sekunder, ett minutt, to minutter, tre minutter, fire minutter, fem minutter eller aldri.

Har du mistet din Apple Watch, eller har du rett og slett gått deg bort?

Da kan den integrerte appen «Hvor er» være redningen. I appen finner du fanene Personer, Enheter og Meg. Under «Enheter» finner du oversikt over alle dine registrerte Apple-enheter, og informasjon om sist registrerte posisjon. Trykker du på en av dem, f.eks. Airpods, vil du kunne finne posisjonen på et kart, få en veibeskrivelse eller be dem om å spille av en lyd, hvis du tror de er rett i nærheten.

I fanen Personer kan du dele posisjonen din over kortere eller lengere tid med bestemte personer. Dette valget kan være praktisk hvis du har gått deg bort, eller havnet på en bussholdeplass du ikke vet hvor er. Når personen har fått tilgang til posisjonen din, kan vedkommende f.eks. bistå med video-guiding på Facetime til du kommer til et kjent sted eller en taxiholdeplass.

Er du redd for å havne i en nødsituasjon?

Da kan det være trygt å vite hvordan du foretar et anrop til nødetatene, uten å måtte bruke tastaturet på enheten.

For å konfigurere innstillinger for nødanrop, kan du gå til Innstillinger > Nødanrop (SOS).

Her kan du bl.a. velge om du vil at enheten skal ringe nødnummeret når du trykker raskt fem ganger på sideknappen.

Denne innstillingen er som standard slått på. Du bør også passe på at Ring automatisk er slått på, så du sikrer at du slipper å trykke på skjermen før enheten ringer nødnummeret.

Du kan også ringe nødetatene ved å holde sideknappen og begge volumknappene inne samtidig. Enheten vil, før den ringer nødnummeret, spille av en varsellyd, sånn at du vet at du er i ferd med å ringe nødnummeret. Den teller ned i ti sekunder, så du rekker å avbryte hvis du ringte ved en feiltagelse. Du kan avbryte ved å gjøre en sikksakkvevegelse på skjermen (se kommandoer på skjerm) for beskrivelse av bevegelsen).

I denne innstillingskategorien kan du også legge til nødkontakter, som automatisk får en melding hvis du ringer nødnummeret. Da deles posisjonen din automatisk, slik at de kan vite hvor du befinner deg.

Android

Operativsystemet Android eies og utvikles av Google og tilbys gratis til alle som vil bruke det i sine produkter. Det er det mange som vil. Telefoner og nettbrett som benytter Android, fås fra en lang rekke produsenter. Eksempler er Asus, HTC, LG, Samsung og Sony.

Googles operativsystem Android er gratis tilgjengelig for alle som vil bruke det i sine produkter. Det er det mange som vil, og Android benyttes i et stort antall ulike produkter og modeller fra en lang rekke produsenter. Eksempler på produsenter som har valgt å benytte Android, er Asus, HTC, LG, Samsung og Sony.

Tilgjengelighet

Tidligere var det nærmest opplest og vedtatt at tilgjengeligheten for blinde var relativt dårlig i Android, sammenlignet med tilgjengeligheten i iOS-produktene fra Apple. Tilgjengeligheten i Android i dag er god og kan benyttes fult ut for blinde forbrukere.

Min Android er ikke som din Android

Som nevnt tilbys Android gratis til alle som vil bruke det, og hvem som helst kan gjøre endringer i operativsystemet for å tilpasse det til sine behov og ønsker. Slike tilpasninger finnes det mange av. Dette betyr at Android-enheter kan ha varierende innhold og grensesnitt, og at de også til dels kan oppføre seg ulikt – selv om Android-versjonen er den samme. I vår sammenheng er dette en sterkt kompliserende faktor, blant annet fordi tilpasningene de ulike produsentene gjør ikke nødvendigvis fungerer med den innebygde skjermleseren TalkBack. Vi kjenner til eksempler der talltastaturet på telefonappen har vært utformet slik at TalkBack ikke har klart å oppfatte at talltastaturet er der. Følgelig har det blitt umulig for en blind person å taste et telefonnummer.

Ulikhetene gjør det også vanskelig for oss å beskrive hva som er på skjermen i en gitt sammenheng, og hvor på skjermen det er, fordi dette kan variere avhengig av hvilken startside-app og Android-tilpasning en bruker. Om en bruker en telefon eller et nettbrett har også betydning.

For å være sikker på at en blind person som vil anskaffe en Android-enhet får noe som kan brukes, anbefaler vi at en forsøker å tilegne seg kunnskap på forhånd. Dette kan gjøres ved å lese seg opp på nettet eller oppsøke en butikk og prøve seg fram på det produktet en ønsker å kjøpe. Googles e-postliste Eyes-Free er også et bra sted å finne kunnskap om hva som fungerer og hva som ikke gjør det. På e-postlista deltar mange blinde og sterkt svaksynte Android-brukere fra mange land.

Av egen erfaring og ut fra hva vi har observert på Eyes-Free-lista, vet vi at blinde Android-brukere i stor grad holder seg til følgende produktserier og produsenter:

  • Google Nexus: Dette er telefoner og nettbrett som utvikles av ulike produsenter på oppdrag av Google. Enhetene har «ren» Android installert, slik det leveres fra Google, og altså uten tilpasninger. Dette sikrer at tilgjengelighetsverktøy som TalkBack fungerer slik Google har ment at det skal fungere.
  • Produkter fra Samsung
  • Produkter fra Sony
  • Produkter fra HTC
  • Produkter fra LG

Vi har registrert at flere produsenter har et økende fokus på tilgjengelighet. Samsung har signalisert at de tar mål av seg til å lage de mest tilgjengelige Android-produktene på markedet. Dette gjenspeiles i at Samsung har bygd inn ekstra funksjonalitet i noen av de nyeste produktene deres som kommer i tillegg til de tilgjengelighetsfunksjonene som ligger i Android som standard.

Kom i gang med Android-enheten

Du som har en Android-enhet og vil ta den i bruk, kan finne nyttige tips og råd her. Det gjelder også deg som ikke har en Android-enhet, men som ønsker å vite mer om muligheter til å bruke Android uten syn.

Utforming

Android Åpnes i et nytt vindu-enhetene kommer fra mange ulike produsenter, og det fysiske utseendet varierer en del. Noen fellestrekk er det likevel.

Enheten er flat. Hele eller det aller meste av oversiden består av en glatt skjerm, mens undersiden er laget i metall, plast eller andre materialer. Flytter du fingrene rundt på skjermen, vil du på noen enheter oppdage en knapp midt på den ene siden. Denne knappen omtales gjerne som «hjem»-knappen. Vanligvis legger en enheten slik at siden med denne knappen er nærmest deg. Vær oppmerksom på at enheter som ikke har en fysisk «hjem»-knapp, har en grafisk knapp definert på skjermen på det samme stedet som den fysiske knappen ellers vil være plassert.

På telefoner er «hjem»-knappen plassert på den ene kortsiden. På nettbrett Åpnes i et nytt vindu varierer det noe. På Samsung-modeller er den gjerne plassert på en av langsidene.

Kjenner du langs sidene på enheten, vil du finne noen knapper og tilkoblingspunkter. På den ene kortsiden, rett under der «hjem»-knappen er, er det oftest tilkobling for en USB-kabel som du bruker når du skal lade batteriet på enheten, eller når du skal synkronisere innholdet mot en datamaskin.

Knappene som finnes, er som regel plassert på eller nær motsatt ende av enheten. Der finner du en knapp for skjermlås, som også brukes til å slå på enheten. Dessuten finner du knapper for volum opp og ned, og i noen tilfeller for å slå lyd av og på. Noen enheter har også egen knapp for kamera. Plassering og utforming av knappene varierer mellom ulike modeller.

Tilkobling for hodetelefon er vanlig, men kan ha litt varierende plassering. Det samme gjelder eventuell kortleser for minnekort. Plassen for Sim-kortet er ofte tilgjengelig fra utsiden av telefonen eller nettbrettet, men ikke på alle modeller. Blant annet på noen Samsung-telefoner må dekselet på baksiden fjernes for at en skal få tilgang til sim-kort og batteri.

Start enheten

Android Åpnes i et nytt vindu-enhetene er ulikt utformet, og knappen som brukes til å slå på enheten kan ha litt ulik form og plassering. Som regel er denne knappen plassert i motsatt ende av enheten i forhold til der "hjem"-knappen er. På noen enheter er knappen plassert på langsiden, og på noen er den plassert på kortsiden. Knappen har funksjon både som på-knapp og skjermlås, og du må også bruke den for å gi enheten beskjed om at du vil slå den av.

Slik slår du på en Android-enhet:

  • Trykk langt trykk (ca 3-5 sekunder) på "på"-knappen. På noen modeller vil du kjenne en kort vibrasjon som tegn på at enheten er i ferd med å starte.
  • Vent en kort stund – opptil et halvt minutt – mens enheten starter opp.

Noen enheter (for eksempel fra Samsung) spiller en kort lydsnutt når de starter.

TalkBack - en enhet som snakker

De aller fleste Android-produkter leveres med en innebygd skjermleser, TalkBack, som formidler skjerminnholdet som kunstig tale. Det finnes også andre skjermleserløsninger for Android, men disse må du selv hente og installere.

Fra og med Android 4.0 er Googles egen skjermleser TalkBack installert som en integrert del av operativsystemet. TalkBack formidler skjerminnhold med kunstig tale, og kan også bruke lydsignaler og vibrasjonsvarsler for å informere om hendelser på skjermen. Skjermleseren er deaktivert som standard. Du kan selv aktivere TalkBack uten seende bistand, men dette forutsetter at enheten er ny, at den er tilbakestilt til fabrikkinnstillingene, eller at snarvei for tilgjengelighet er slått på. Hvis du trenger å aktivere TalkBack på en enhet som alt er tatt i bruk, vil du sannsynligvis behøve hjelp fra en person som ser. Da aktiveres TalkBack under Innstillinger > Tilgjengelighet. Sett kryss for at TalkBack skal brukes, og bekreft valget.

Vi har sett eksempler på at TalkBack ikke lar seg aktivere uten syn på enheter som er tilbakestilt til fabrikkinnstillinger. Som hovedregel skal dette likevel fungere.

Dialogen for innstillinger kan ha varierende utforming, alt etter produsent og Android-versjon. Som eksempel er Innstillinger på Samsungs nettbrett delt opp i flere faner, der Tilgjengelighet er plassert under fanen Enhet.

I det følgende beskriver vi hvordan du som blind kommer i gang med en enhet som benytter Android 4.1 eller nyere. Framgangsmåten som beskrives nedenfor, er testet med godt resultat på flere ulike enheter.

Alternativ framgangsmåte for å starte TalkBack når du skal ta i bruk en ny enhet:

Noen nyere enheter med fysisk «hjem»-knapp lar deg starte TalkBack ved å trykke raskt tre ganger på «hjem»-knappen. Dette gjelder for noen nyere modeller fra Samsung. Kanskje finnes det også andre produsenter som har bygd inn denne funksjonaliteten, men dette kjenner vi ikke til.

  • Start opp enheten ved å gi «på»-knappen et langt trykk, gjerne 3-5 sekunder. På noen enheter vil du kjenne en kort vibrasjon etter noen sekunder, som tegn på at enheten er i ferd med å starte.
  • Sett to fingrer på skjermen så snart du vet at enheten er i ferd med å starte. La det gjerne være litt avstand mellom fingrene.
  • La fingrene bli på skjermen til enheten begynner å snakke.

Dette kan ta tid! Vi har erfart at det kan ta opp til et par minutter før enheten sier noe. Vi har også erfart at talen snakker høyt, og at lyden kan komme nokså brått på enkelte. Om du av en eller annen grunn fjerner fingrene fra skjermen på dette stadiet, kan du slå enheten av og på og begynne prosedyren på nytt. TalkBack vil gi beskjed på engelsk om at du må beholde fingrene på skjermen til du hører et pip hvis du ønsker å aktivere tilgjengelighetsfunksjonalitet.

Vær tålmodig!

  • Etter en stund skal det komme et lydsignal, og TalkBack skal begynne å snakke. Normalt vil TalkBack snakke engelsk i starten.
  • TalkBack vil presentere en kort introduksjonsguide for å la deg bli litt kjent med skjermleseren og hvordan du bruker den.
  • Så snart du har fullført introduksjonsguiden i TalkBack, er du klar til å sette opp enheten din. Du kan stille inn språk, dato og tid, koble enheten til et nettverk, og knytte den til en Gmail-konto eller lage en ny.

Du må ha en Gmail-konto for å kjøpe apper på Google Play.

TalkBack vil altså som oftest snakke engelsk til å begynne med, og engelsk vil være valgt som standardspråk på enheten. Det kan være lurt å beholde engelsk som språk på enheten til du har kommet deg gjennom oppstartveiviseren og har fått norsk tale på plass. Endrer du språket på enheten til norsk, som den innebygde talen ikke støtter, risikerer du at enheten slutter å snakke. Da vil du ha behov for seende assistanse for å komme videre.

I noen sjeldne tilfeller kan en oppleve at TalkBack ikke begynner å snakke i det hele tatt. Det har hendt at produsenter har sendt ut enheter uten ferdiginstallert stemme.

Etter å ha gått gjennom introduksjonsguiden til TalkBack skal du være i stand til å gå gjennom konfigureringen av enheten på egen hånd. TalkBack vil til enhver tid opplyse deg om hva du setter fokus på.

Under konfigureringen av enheten skal du skrive ett eller flere passord. Av sikkerhetsgrunner har noen produsenter satt TalkBack til å ikke annonsere navnet på knappene på tastaturet via høyttaleren når du kommer til et passordfelt. Løsningen er å koble en ørepropp til enheten. Da får du informasjonen du trenger for å kunne bruke tastaturet også på passordfelt. Vi vet at Samsung har valgt denne løsningen.

Stemmer i TalkBack

TalkBack Åpnes i et nytt vindu har ingen egen stemme, men er avhengig av en tekst-til-tale-motor – TTS-motor (eng. text to speech) – for å kunne snakke. Det er denne TTS-motoren som avgjør hvilke språk som er tilgjengelig, og hvilke stemmer som finnes for de ulike språkene.

På Google Nexus-modellene er Google TTS installert. Denne TTS-motoren har ennå ikke støtte for norsk, men har en utmerket stemme for engelsk og en del andre språk. Mange produsenter benytter Googles TTS-motor på sine enheter, men noen har valgt andre løsninger. Vi vet at Samsung har sin egen tekst-til-tale-motor som er valgt som standard på deres enheter. Vi kjenner til at noen nyere modeller fra Samsung er utstyrt med en versjon av Samsungs tekst-til-talemotor som også har fått norsk stemme.

Vi har tidligere observert eksempler på at produsenter har levert enheten med en tekst-til-tale-motor, men uten å forhåndsinstallere noen stemme. Resultatet blir en TalkBack som kan aktiveres, men som kun gir tilbakemeldinger med lydsignaler og vibrasjoner, uten å si noe. I slike tilfeller er seende assistanse helt nødvendig for å få på plass en stemme. Heldigvis ser dette ut til å være et tilbakelagt stadium; de eksemplene vi har sett, gjelder enheter som benyttet Android Åpnes i et nytt vindu 4.1 eller eldre.

Installere norsk tale til TalkBack

De aller fleste Android Åpnes i et nytt vindu-enheter leveres uten norsk tale. Det eneste unntaket vi vet om, er noen nyere modeller fra Samsung, der en nå (februar 2015) finner en noe gebrokken, men fullt forståelig norsk kvinnestemme.

Det finnes nå (februar 2015) tre tekst-til-tale-motorer for Android som tilbyr norsk tale. To av motorene er gratis, men du må kjøpe de stemmene du ønsker.

eSpeak

eSpeak er en TTS-motor med støtte for en lang rekke språk. eSpeak er helsyntetisk, dvs. at stemmene ikke er basert på menneskelige stemmer. Dette gjør at eSpeak er liten og responderer uhyre raskt. Uttalen er tydelig, men stemmene kan oppleves som robotaktige og lite behagelige å høre på. eSpeak benytter de samme stemmene for alle språk den støtter.

eSpeak finnes nå i flere utgaver på Google Play Åpnes i et nytt vindu. Gratisversjonen fra Eyes-Free Project ser ut til å ikke fungere med en del nyere enheter. Til gjengjeld finnes eSpeak også i en billig betalingsversjon fra Cainteoir Technologies. Den fungerer på nye Android-enheter og oppdateres ganske jevnlig. Denne versjonen koster rundt 9 kroner (desember 2014). Siden stemmene er de samme for alle støttede språk, er det selve TTS-motoren som koster penger.

Acapela TTS

Acapela TTS er en tekst-til-tale-motor med støtte for mange språk. For norsk tilbys tre stemmer; Bente, Kari og Olav. Stemmene koster for tiden 3,99 euro eller ca 30 kroner pr stykk (desember 2014).

SVOX Classic TTS

SVOX Classic TTS er en tekst-til-tale-motor som også har støtte for mange språk. For norsk tilbys stemmen Nora. Prisen er 29 kroner (juni 2014).

Av de tre tilgjengelige TTS-motorene anbefaler vi først og fremst Acapela, og eSpeak med et visst forbehold.

Grunnen til at vi ikke uten videre anbefaler SVOX, er først og fremst at stemmen som tilbys, er den samme som nå benyttes i Apple-produktene. Denne stemmen har fått en del kritikk for å være utydelig i uttalen, og mange norske brukere har klaget på den. Vår erfaring er at Android-versjonen av denne stemmen dessuten inneholder en del plagsomme uttalefeil. Til dette kommer at appen er vanskelig å bruke med TalkBack Åpnes i et nytt vindu. SVOX-appen har flere umerkede knapper. Imidlertid har utviklerne av denne appen gjort det enkelt å anskaffe stemmer. Tilgjengelige stemmefiler finnes både i gratis prøveversjon og betalingsversjon på Google Play.

Installere tekst-til-tale-motor

  • Gå til Google Play
  • Velg og aktiver knappen «Søk i Google Play»
  • Du får nå opp et redigeringsfelt, og skjermtastaturet kommer fram
  • Søk etter TTS-motoren du ønsker å installere og trykk på «Søk»
  • Finn appen du vil installere i resultatlisten og dobbelttrykk på den
  • Etter noen få sekunder kommer en ny side fram. Her finner du informasjon om appen
  • Klikk på knappen «Installer»
  • Du får opp en liste over app-tillatelser du må akseptere. Klikk på «Godta»
  • Så snart TTS-motoren er lastet ned og installert, kan du åpne programmet.

Installere norsk stemme i Acapellla TTS

  • Åpne Acapela TTS
  • Du får fram en liste over tilgjengelige stemmer
  • Bla deg nedover i listen til du finner de norske stemmene. De ligger langt nede i listen

For å bla deg nedover i listen, skyver du to fingrer oppover (fra deg) på skjermen. TalkBack vil normalt gi tilbakemelding med lydsignaler på en stigende toneskala for å vise at du beveger deg i retning slutten av listen.

  • Når du har funnet den stemmen du ønsker, dobbeltklikker du på den.
  • Du kan nå velge å høre en stemmeprøve eller kjøpe stemmen.

Dersom du ikke ønsker å kjøpe stemmen, men vil høre på flere stemmer før du bestemmer deg, kan du gå tilbake til listen over tilgjengelige stemmer. Finn og aktiver knappen «Tilbake» nederst på skjermen.

  • Kjøp stemmen.
  • Så snart kjøpet er fullført, laster du ned og installerer stemmen.
  • Gå til Innstillinger - Tilgjengelighet - Tekst til tale.
  • Velg TTS-motoren du ønsker å bruke.
  • Du får en advarsel. Den behøver du ikke ta hensyn til. Bekreft med OK..
  • Enheten skal nå begynne å snakke med den nyinstallerte stemmen.

Har du installert flere stemmer i samme TTS-motor, må du kanskje gå inn på innstillinger for motoren. Der kan du velge språket og stemmen du vil benytte.

Punktskrift i Android

Det er fullt mulig å koble en leselist til en Android-enhet og få skjerminnholdet presentert i punktskrift. Mange leselister har punkttastatur, og kan dermed brukes til kommandoer, lesing og skriving.

På nettsidene Android tilgjenelglighet, under TalkBack og punktskrift, ligger det en beskrivelse av bruk av leselist med Andorid.

Fra tidligere av har vi under beskrevet to løsninger for punktskrift i Android. Det ser nå ut til at TalkBack har støtte for leselist uten bruk av BrailleBack.

Punktskrift i TalkBack

TalkBack Åpnes i et nytt vindu har ikke selv støtte for punktskrift, men Google utvikler en egen app, BrailleBack Åpnes i et nytt vindu, som kan hentes gratis på Google Play Åpnes i et nytt vindu. Når en installerer og aktiverer BrailleBack vil den samarbeide med TalkBack og formidle skjerminnholdet på en tilkoblet leselist Åpnes i et nytt vindu. Ved hjelp av knappene på leselisten kan en navigere og utføre kommandoer på Android Åpnes i et nytt vindu-enheten. Har leselisten tastatur, vil den også kunne brukes til innskriving av tekst i stedet for det virtuelle skjermtastaturet.

Leselistmodeller som kan brukes

BrailleBack har støtte for mange leselistmodeller som kan kobles til via bluetooth. Det finnes leselistmodeller som er så små at de godt får plass i en lomme, og som dermed kan være fine å bruke sammen med en mobiltelefon. Andre aktuelle leselister er større, og kan være mer hensiktsmessige å bruke med et nettbrett Åpnes i et nytt vindu.

Følgende leselister på det norske markedet kan brukes med BrailleBack:

  • Baum VarioConnect
  • Freedom Scientific Focus Blue (14- og 40-tegns modeller)
  • Handy Tech (Active Braille, Basic Braille, Braille Star, Braillino, Easy Braille)
  • Optelec ALVA BC640 og BC680
  • Papenmeier Braillex Trio
  • Seika (16- og 40-tegnssmodeller)

Listen over støttede leselistmodeller er fra juni 2014, og det kan ha kommet til nye aktuelle leselistmodeller senere.

Aktivere BrailleBack

BrailleBack-appen fungerer bare når tilgjengelighet er aktivert på enheten. Slik aktiverer du BrailleBack:

  • Gå til Innstillinger > Tilgjengelighet
  • Velg BrailleBack
  • Sett kryss i avkryssingsboksen. TalkBack vil rapportere «på». Du får en melding på skjermen om at du er i ferd med å aktivere BrailleBack. Bekreft ved å klikke på OK.
  • Nå er BrailleBack aktiv, men du trenger å koble til en leselist.

Koble en leselist til Android-enheten

Slik gjør du for å koble en leselist til Android-enheten:

  • Gå tilbake til Innstillinger
  • Velg Bluetooth
  • Velg «Søk» for å søke etter enheter
  • Hvis leselisten din ikke vises blant tilgjengelige bluetooth-enheter, bør du sjekke at den er slått på og klar for tilkobling.
  • Velg leselisten din fra listen over tilgjengelige bluetooth-enheter
  • I de fleste tilfeller vil det nå komme en melding på skjermen om paringsforespørsel
  • Aktiver innskrivingsfeltet på skjermen. Et talltastatur kommer fram
  • Oppgi PIN-koden til leselisten
  • Klikk på «Enter», og deretter «Utfør»
  • Dersom tilkoblingen er vellykket, skal det nå komme et oppadgående lydsignal fra høyttaleren på Android-enheten, og leselisten skal begynne å vise skjerminnholdet.

Pin-koden som skal brukes varierer mellom de ulike leselistmodellene. 1234 eller 0000 er vanlige pin-koder. Sjekk manualen til leselisten din for å finne ut hvilken kode som skal brukes.

Begrensninger og utfordringer i BrailleBack

BrailleBack fungerer i mange situasjoner, men det er noen til dels vesentlige begrensninger og utfordringer en skal være oppmerksom på.

I nær sagt alle andre skjermlesere er det brukt et fast sett av kommandoer for navigering ved hjelp av leselist. Av en grunn vi ikke kjenner, har Google valgt å ikke følge denne standarden. Det innebærer for eksempel at mellomrom + 123 ikke bringer deg til toppen av skjermen, slik du normalt bør kunne forvente, men derimot åpner tastaturhjelpen i BrailleBack. Mellomrom + 456 vil normalt bringe deg til bunnen av skjermen, men i BrailleBack har denne kommandoen ingen funksjon.

En del apper bruker Nettvisning (Engelsk: Webview) for å presentere skjerminnholdet. Mens TalkBack formidler skjerminnholdet fra slike apper, formidler BrailleBack i en del tilfeller kun menyer, knapper og annet i programgrensesnittet, men ikke selve hovedinnholdet. Eksempler på slike apper er en del nettlesere og apper for lesing av bøker.

Vi har registrert at en del apper som tidligere ikke viste hovedinnholdet i BrailleBack har blitt endret slik at de nå viser hovedinnholdet på leselist på riktig måte.

BRLTTY

BRLTTY er en punktskriftbasert skjermleser som har eksistert i mange år. Opprinnelig ble den utviklet for Linux, men finnes også i versjoner for Windows og Android Åpnes i et nytt vindu. Android-versjonen er ennå (november 2014) på eksperimentstadiet og kan inneholde en del feil og mangler. Den er laget for å brukes på enheter med Android versjon 4.1 og nyere, og har støtte for en lang rekke leselister som kan kobles til via bluetooth, og i noen tilfeller også via USB.

Selv om BRLTTY er punktskriftbasert, kan den også formidle skjerminnholdet via tale. Særlig for brukere som foretrekker å tilegne seg skjerminnholdet i punktskrift og bruke punktskrifttastatur som innskrivingsenhet, kan BRLTTY være et interessant valg.

BRLTTY finnes for tiden ikke på Google Play Åpnes i et nytt vindu, og er noe mer krevende å installere enn de fleste andre apper.

Her finner du alt som er verdt å vite om BRLTTY, inkludert instruksjoner om hvordan BRLTTY kan installeres på en Android-enhet:

http://mielke.cc/brltty

Innstillinger i Android

Det finnes ingen absolutt fasit på hvor du finner menyen for innstillinger på en Android-enhet. Produsentene som benytter Android tenker til dels ulikt, og dette betyr at innstillingsmenyen kan være plassert forskjellige steder og ha ulikt innhold og utseende. I noen tilfeller finner du den på startskjermen, men dette kan du ikke forutsette som standard. På noen enheter finnes det noe som kalles «hurtiginnstillinger» i varselfeltet øverst i skjermen. Her finner du en del av de hyppigst brukte innstillingsmulighetene, og i noen tilfeller finner du også lenke til hele innstillingsmenyen her.

Situasjonen er like forvirrende når det gjelder innstillinger for tilgjengelighet. Vi har sett eksempler på at tilgang til tilgjengelighetsinnstillinger legges på menyen som kommer fram blant annet når du ønsker å slå av enheten, men på mange andre produkter må du gå inn via Innstillinger og bla deg fram til Tilgjengelighet derfra.

Om Innstillinger ikke er tilgjengelig andre steder, finner du det her:

  • Finn og aktiver Apper på startsiden
  • Finn og aktiver Innstillinger
  • Bla nedover i listen til du finner Tilgjengelighet og aktiver valget.

På nettbrett fra Samsung er Innstillinger delt opp i flere faner. Tilgjengelighet finner du under fanen Enhet.

Generelle tilgjengelighetsinnstillinger i Android

Under Innstillinger > Tilgjengelighet finner du ofte først en liste over tilgjengelighetstjenester som er installert. Nedenfor finner du flere andre valg som kan være nyttige å kjenne til og bruke.

På noen enheter fra Samsung er Tilgjengelighet delt opp i flere vinduer. Øverst kan du velge Syn, Hørsel etc., og nedenfor følger noen mer generelle tilgjengelighetsvalg.

Legg på med på/av-knappen

Denne funksjonen er deaktivert som standard. Ønsker du å bruke på/av-knappen (skjermlåsknappen) til å avslutte en telefonsamtale med, aktiverer du denne funksjonen her.

Roter skjerm automatisk

Utseendet på skjermen vil normalt tilpasse seg etter hvilken vei du holder enheten, stående eller liggende. «Roter skjerm automatisk» er valgt som standard. Ønsker du at skjermutseendet alltid skal være uendret, fjerner du avmerkingen her.

Innstillinger i TalkBack

En rekke innstillinger i TalkBack Åpnes i et nytt vindu kan tilpasses dine egne ønsker og behov. Hvilke innstillinger du kan gjøre, kan variere mellom ulike Android Åpnes i et nytt vindu-enheter og mellom ulike versjoner av TalkBack.

TalkBack-innstillinger kan du endre ved å gå til Innstillinger > Tilgjengelighet > TalkBack. Her velger du knappen «Innstillinger». Knappen er plassert nede på skjermen på mobiltelefon, og oppe til høyre på nettbrett Åpnes i et nytt vindu.

På noen enheter fra Samsung har vi sett at Tilgjengelighet er delt inn i flere vinduer, slik at du må velge Syn for å komme til TalkBack.

I det følgende vil vi se nærmere på noen innstillinger det kan være nyttig å kjenne til.

Taleinnstillinger

Du kan angi at talevolumet i TalkBack skal være det samme som medievolumet eller lavere. Med medievolum menes hvor høyt andre lyder på enheten blir gjengitt.

Talevolumet for TalkBack kan settes til det samme som medievolumet, eller 75%, 50% eller 25% av medievolumet. Prøv deg fram til du finner det talevolumet som passer best for deg.

Som standard brukes et noe lysere stemmeleie når talen formidler det du selv skriver på tastaturet. Denne funksjonen kan du velge å skru av.

Taster du trykker på, blir muntlig formidlet. Du kan velge om dette alltid skal gjøres, om det bare skal gjøres når du skriver på skjermtastaturet, eller om funksjonen skal skrus helt av.

Andre TalkBack-innstillinger

TalkBack kan bruke lydsignaler for å gi ekstra tilbakemeldinger når du navigerer på skjermen. Funksjonen er skrudd på som standard. Du kan velge å skru den av, om du ønsker det. Du kan også justere volumet på lydtilbakemeldingene.

Vibrasjonstilbakemelding er skrudd på som standard. Ønsker du ikke slike tilbakemeldinger, kan du skru av denne funksjonen.

Noen ganger kan det være nyttig å tilordne en annen handling til en snarveisbevegelse, eller tilordne en handling til en snarveisbevegelse som ikke har noen funksjon som standard. Det kan du gjøre her

Noen bevegelser i TalkBack kan endres. Dette gjelder sveiping med to fingrer opp og ned, samt toveis snarveisbevegelser.

Innstillinger i BrailleBack

Også i BrailleBack Åpnes i et nytt vindu kan du gjøre noen tilpasninger.

I BrailleBack kan du velge om du vil benytte litterær punktskrift (6-punkts punktskrift) eller punktskrift på datamaskin (8-punkts punktskrift).

BrailleBack benytter to punktskrifttabeller; én for 6-punkts punktskrift og én for 8-punkts punktskrift. Som standard benyttes tabeller for språket som er valgt som standardspråk på enheten, men du kan velge tabell(er) for andre språk om du ønsker det.

Andre smartenheter

Her vil vi etterhvert beskrive bruk av Apple-TV med VoiceOver, Apple-watch, Smarthøytalere og noe om Smart-hjem.

Apple-TV med VoiceOver

Med tilgjengelighetsfunksjoner som Zoom og skjermleseren VoiceOver kan Apple TV brukes av synshemmede. Gjeldene generasjon av Apple TV (4 K eller HD) er et underholding- og mediesenter som tilbyr en hel verden av tjenester. Med Apple TV kan du følge programmer på TV, Podkaster eller bruke og laste ned utvalgte Apper. Laster du ned NRK App kan du enkelt finne dine favorittprogrammer og en egen «oversikt» over synstolkede filmer og programmer. Du kan også bruke strømmetjenester med Apper som Netflix, Viaplay, Disney eller spille musikk fra Spotify m.m.

Ved førstegangs oppstart av enheten må den konfigureres, og du vil bli veiledet gjennom klargjøringen. Samme Apple-id brukes på Apple TV som andre Apple-produkter. På samme måte som mange andre Apple-produkter må du ta stilling til bruk av Siri, Wifi, AppleID, tilknytning til f.eks. Canal digital, romplassering i huset (AirPlay), Stedstjenester m.m.

Beskrivelse

Apple TV-boksen kobles til en TV eller skjerm via HDMI-kabel. Brukes det en dataskjerm må den ha utgang for lyd. Bak har Apple TV utgang for 1 HDMI, nettverkskort (Ethernet) og strøm. Apple TV kan også kobles til trådløst nettverk. Medfølgende kabel lader fjernkontrollen. Lyden vil følge HDMI-kabelen.

Starte VoiceOver

Med skjermleserprogrammet VoiceOver aktivert på Apple TV vil menyer og fokus bli lest opp slik at det er mulig å navigere og bruke Apple TV uten å se på skjermen. VoiceOver startes enklest ved å diktere med Siri fra fjernkontrollen eller ved å trippelklikke på Meny-knappen. Ved sveipe bevegelser på Touch-flata / styreflata vil du kunne navigere. Videre følger en nærmere beskrivelse av navigasjon og bruk av fjernkontrollen.

Fjernkontrollen styrer alt

Apple TV styres i sin helhet i fra den medfølgende fjernkontrollen. Fjernkontrollen har bare noen få knapper. Fra venstre topp og nedover: Meny-knapp, Knapp og Ikon med mikrofon som brukes til diktering av tekst og Siri, og nederst en Play/pause-knapp. Knappen øverst til høyre er Hjem som går direkte til Apple TV App og under denne en stor avlang knapp med volum opp og ned.

Menyknapp

Øverst til venstre ligger Meny-knapp. Ved å trykke på Meny-knappen slås Apple TV-en på, og som regel også TV-en. Den vil selv gå i dvale etter en bestemt tid om den ikke er aktiv. Meny-knappen brukes også til å navigere bakover i menyene. Holdes Meny-knapp inne kommer du tilbake til Hjem-skjermen.

Siri fra fjernkontrollen

Siri vil virke på samme måte som andre Apple-produkter. Fra fjernkontrollen er det bare å trykke ned knappen diktere søkeord eller kommandoer. Eksempelvis kan du med Siri kunne si; «Åpne siste episode av ...» eller «Åpne NRK».

Touch-flate

Øverst på fjernkontrollen er det en Touch-flate for finger-navigasjon. Dette er en Touch-flate som er gjenkjennbar som Styreflate fra andre Apple-produkter, og kan derfor i stor grad kunne betjenes på samme måte. På Touch-flaten sveipes det opp/ned og venstre/høyre i menyer og valg utføres med å trykke ned. Ved å holde den nedtrykt vil du kunne få utvidede menyer knyttet til det du har i fokus, kontekstmenyer.

Rotor

På styreflata kan du aktivere Rotor med samme bevegelse som på iPhone. Ved å dreie to fingre rundt kommer ulike Rotor valg frem. Eksempelvis vil du kunne endre Talehastighet med å aktivere valget i Rotor og deretter sveipe opp/ned. Du kan selv velge hva som skal være aktivert i Rotor under VoiceOver. Det er 15 valg i Rotor. Standard er Talehastighet, Vertikal navigering og Les opp etter forsinkelse. Andre aktuelle valg som kan aktiveres er eksempelvis Volum.

Det er også mulig å bruke iPhone som fjernkontroll.

Apper på Apple TV

Standard skjermbildet som kommer opp ved oppstart av Apple TV består av flere rader. Ved å sveipe mot høyre fra Styreflata på fjernkontrollen finner du i standard skjermbilde første rad Appene; Apple TV, Musikk, Bilder, «Airkid» og Appstore. Ved å sveipe nedover til andre rad finner du Podkaster, Filmer (movies iTunes), Søk, Datamaskiner, Innstillinger. I tredje rad ligger Appen ViaFree.

I Appstore kan du laste ned Apper, Spill, Arcade eller dine kjøpte Apper. Her er det også et søkefelt. Står du i søkefeltet vil du også få en oversikt over populære Apper som NRK TV, Netflix, YouTube, Spotify, Viaplay, TV 2 Sumo, HBO Nordic m.m.

For å laste ned fra Appstore må du være pålogget med en Apple-id. Apper du laster ned vil legge seg fortløpende fra rad 3. Første generasjon Apple TV har ikke Appstore og derfor ikke mulighet for å installere Apper. Apple TV har 32 eller 64 GB lagringskapasitet.

Tilgjengelighet og kategorien Syn

Tilgjengelighets­funksjoner kan aktiveres ved trippelklikk på Meny-knappen. Menyen for kategorien Syn består av VoiceOver, Zoom, Skjermtilpasning, Halvfet tekst, Øk kontrast, Bevegelse og synstolkning.

Synstolking

Tjeneste som skal gi sterkt svaksynte og blinde opplevelse av film ved at det visuelle i bildet blir beskrevet og lest opp av en stemme. Om du aktiverer Synstolking under Tilgjengelighet vil synstolking automatisk bli aktivert når dette er tilgjengelig. Hos eksempelvis Netflix er flere originalserier synstolket.

Appen NRK TV har en egen Kategori som heter Synstolk med et rikt utvalg av TV-programmer og filmer som er synstolket.

Zoom

Forstørrelsesfunksjon Zoom fungerer i alle skjermbilder på Apple TV. Du kan forstørre innholdet opptil 15 ganger. Under valget til Zoom står følgende arbeidsbeskrivelse:

  • Klikk på Touch-flaten 3 ganger for å zoome inn og ut
  • Dobbelttrykk og dra med to fingre for å justere zoomnivået
  • Trykk med to fingre for å kunne dra i zoommodus
  • Dra for å flytte rundt på skjermen
  • Når innzoomet kan du trykke på kantene for å flytte rundt

Andre visuelle funksjoner

I Apple TV er det også fargefiltre som kan aktiveres for personer med ulike former for fargeblindhet og synshemninger.

Skriving

Den mest effektive måten å skrive på er å bruke dikteringsknappen på fjernkontrollen. Skriving vil først og fremst være aktuelt i søkefelt til Appene, eller ved innskriving av passord og brukernavn.

Mange Apper benytter også QR kode som skannes med kamera på tlf. for registrering av kontoer og Apper.

Når du kommer til et søkefelt, sier talen «tastatur» samtidig som det åpnes et horisontalt visuelt tastatur med bokstavene i alfabetisk rekkefølge. Du navigerer ved å sveipe til venstre/høyre for å finne bokstavene og deretter trykker ned (Touch-flaten) for å utføre valget. Talen vil annonsere bokstavene. Helt til venstre i tastaturet ligger knapp «123» som indikerer talltastatur, talen sier «numbers». Deretter kommer knapp «mellomrom» som talen også annonserer som mellomrom. Helt til høyre ligger knapp «slett bakover» som talen annonserer som «hold inne for å slett».

Treffene fra søket kommer frem under tastaturet, så du må sveipe ned med fjernkontrollen for oversikt over treffene dine. Talen vil annonsere innholdet og ved å klikke ned touch-flaten velges treffet som kvitteres med «laster inn» og automatisk avspilling. Fjernkontrollen vil her kunne brukes til pause/ play og Meny-knapp går tilbake til treffene dine.

Bilde: tastatur med bokstavene i alfabetisk rekkefølge
Horisontalt visuelt tastatur med bokstavene i alfabetisk rekkefølge

Det er mulig å koble til eksternt Apple tastatur, men det er ikke mulig å skrive fra leselister med punkttastatur.

Bruk av leselist og innstillinger

Koble til leselist

Under Innstillinger – Tilgjengelighet og i VoiceOver menyen finner du menypunktet Punktskrift. Her er det mulig å koble til en leselist via Bluetooth ved å velge menypunktet Leselist. Leselista som er påslått med Bluetooth vil komme opp automatisk i en liste over tilgjengelige leselister. Fra Fjernkontrollen velges ønsket enhet og evt. krav om pin kode før leselista kobler seg til Apple TV-en.

Ved å bruke navigasjonstastene (les fremover og bakover) på leselista vil du kunne bla i skjermbildene, men noe av navigasjonen og utføring av valg må utføres via fjernkontrollen. Leselista gjengir teksten fra skjermbildene og menyene i punktskrift. Det er ikke mulig å bruke markørhentertaster til å utføre valg. Det er heller ikke mulig å skrive fra leselister med punkttastatur. Valg må derfor utføres fra fjernkontrollen.

Leselista gjengir undertekster, og eller tale, litt etter hva som er valgt under Mediebeskrivelser i Detaljnivå

Celler og knapper

Under Celler og Knapper kan det velges Sekspunkts fullskrift, Åttepunkts fullskrift eller kortskrift.

Automatisk punktoversetting

Videre valg er Automatisk punktskriftoversetting mellom Av/På. Standard er Av.

Punktskrifttabeller

Her er standard valg norsk – fra systemet, men det er mulig å velge Legg til punktskrifttabell.

Varselvarighet

Sist i menyen ligger Varselvarighet som standard står på 3 s visning av varsel på leselista. Valget er en glidebryter som justeres med å sveipe opp/ned fra fjernkontrollen til ønsket valg.

Valg i VoiceOver-menyen

Under VoiceOver-menyen ligger det flere nyttige innstillinger og valg. Vi omtaler kort de mest sentrale.

Hjelp for VoiceOver

Her er det som andre Apple-produkter VoiceOver øving for læring av bevegelsene på fjernkontrollen sveipebevegelsene opp/ned og venstre/høyre. Ved å vri med to fingre øves det på VoiceOver-rotoren. Med Meny-knapp avsluttes øvingen og du går tilbake til hovedmenyen.

Navigeringsstil

Velg mellom Følg fokus og Direkte berøring. Følg fokus vil være et anbefalt valg.

Detaljnivå

Første valg er Les opp registret tekst (på/av), som avgjør om tekst som registreres automatisk i et objekt i fokus, skal leses opp.

Andre valg er Mediebeskrivelser som avgjør hvordan skjult teksting og SHD presenteres under avspilling av media.

Valgene påvirker hva som vises på leselist og tale og er som følger:

  • Av
  • Tale
  • Punktskrift
  • Tale og punktskrift

Taleinnstillinger

Stemme

Nora (standard)er valgt som standard stemme. Det er mulig å laste ned Henrik og Nora (forbedret).

Talehastighet

Aktiver dette valget og sveip med finger på fjernkontrollen for ønsket nivå. Kan også justeres ved bruk av Rotor.

Bruk tonehøyde

VoiceOver kan endre toneleiet under talen for å hjelpe til med forståelsen av sammenhengen. Valget er på/av.

Rotor

Som ved andre Apple enheter kan du her velge hva som skal være aktivt i Rotor. Standard er Talehastighet og Volum.

Punktskrift

Dette er omtalt under Bruk av leselist

Andre menyvalg

Mindre aktuelle valg i VoiceOver menyen er: Uttaler, Tidsavbrudd for dobbeltklikk og lydkanaler.

AirPlay-skjerm

Ved hjelp av AirPlay-skjermbilde fra en Apple-enhet som iPhone/iPad eller Mac kan du dele skjermbildet fra din enhet over til AppleTV. Dette er praktisk om du også skal få lyden fra VoiceOver sendt til skjermen fra din enhet. Pass på at du da bare har aktivert VoiceOver på den enheten du ønsker å dele skjermbilde fra og ikke Apple TV samtidig.

Nyttige lenker og ressurser

Første generasjon Apple TV har VoiceOver, men ikke Siri og en annen type fjernkontroll med en annen navigasjon. Den vil derfor ikke fungere slik som beskrevet her.

Les mer om Apple TV og tilgjengelighet på Apple sine nettsider:
Tilgjengelighet – Syn – Apple (NO)

Apple-watch

Denne ressursen er under oppbygging.

Smarthøytalere

Denne ressursen er under oppbygging.

Smart-hjem

Denne ressursen er under oppbygging

Apper og ressurser

I denne oversikten finner du en rekke populære og funksjonelle apper, som er brukbare med skjermleseren VoiceOver. Ikke alle appene er optimalt tilgjengelig med VoiceOver, men om du jobber litt med å bli kjent med hver enkelt, vil du sannsynligvis finne gode triks for å gjøre opplevelsen av appen best mulig.

Appene i oversikten er sortert etter ulike kategorier. For å finne raskest mulig fram til appen eller app-kategorien du er interessert i, kan du navigere på overskrifter i dokumentet; hver kategori er plassert på overskriftsnivå 2, og hver enkelt app ligger på overskriftsnivå 3.

Merk at de nevnte appene kan være mer/mindre tilgjengelige ut i fra hvilken versjon av IOS du har installert på telefonen din. Denne oversikten er basert på bruk av IOS 13.2.

Merk også at hver enkelt app ofte oppdateres, og at dette i større eller mindre grad kan påvirke VoiceOver-tilgjengeligheten.

Vi har også tatt med noen nyttige ressurser til nettsider om bruk av Smartteknologi.

Nyttige apper laget for synshemmede

BlindSquare

Betalingsapp. Navigasjons-app som kan fortelle deg om omgivelsene du befinner deg i; adresser, gatenavn/kryss, kollektivtransport, butikker/restauranter/offentlige bygg, osv. I kombinasjon med eksempelvis Google Maps eller Apple Kart kan du planlegge ruter og motta veibeskrivelser mens du går eller sitter i bilen. Du kan også legge inn egne steder, og velge om du vil motta varsel når du for eksempel nærmer deg favorittkaféen din, eller bussholdeplassen som er nærmest hjemmet ditt. På Statped.no om Blind Square kan du leser mer om App-en.

SoundScape

Gratis. Navigasjons-app som bruker 3d-lyd for å gi tilbakemelding om hva som befinner seg i omgivelsene dine (gater, kryss, butikker m.m.). Mye av funksjonaliteten ligner den du finner i BlindSquare, men 3d-lyden gir mulighet til at du enkelt kan skaffe oversikt over retningen du skal gå i for å finne destinasjonen du ønsker.

Merk: For at lyden fra appen ikke skal være forstyrrende for lyden i omgivelsene, anbefales det at du bruker et headset med minst mulig støydemping.

Merk: Denne appen er foreløpig kun tilgjengelig i amerikansk appstore.

TapTapSee

Gratis. En kamera-app som forteller deg om motivet du tar bilde av. Supert hvis du både har cola og cola light i kjøleskapet, og føler for en skikkelig sukkerbombe - da kan TapTapSee fortelle deg hvilken av boksene som er den riktige. Appen kan også (hvis du er treffsikker nok) fortelle deg om hvilket nummer t-banen som kjører inn foran deg har, eller hvilken farge bestekameraten din har på genseren.

KNFBReader

Betalingsapp. En app som foretar OCR-scanning av papirer eller uleselige PDF-dokumenter, slik at du kan få teksten fram som syntetisk tale eller som punktskrift på leselist. Appen gjør det eksempelvis mulig å lagre tekst, kopiere tekst m.m.

Appen Tibi

Gratis, men krever at du er låner hos Tibi.
Tibi sin app for avspilling av lydbøker. Du kan sette bokmerker, navigere på de ulike nivåene i daisy-boka, lese inn egne lyd-notater, hoppe til bestemte sidetall (dersom sidetall er angitt i boka), lese fulltekstbøker på leselist, abonnere på ulike tidsskrifter/blader/aviser (på akkurat samme måte som gjennom Tibis nettsider) m.m. Det forekommer dessverre til tider noe ustabilitet i appen, men dersom du laster ned bøkene du vet du vil lese/jobbe med, unngår du utfordringene dette medfører. På Statped.no om Tibi er det en video og litt generell informasjon.

EasyReader

Gratis. Dolphins app for avspilling av lydbøker (innholdet hentes fra ulike biblioteker). Mange benytter denne som et alternativ til appen Tibi, men funksjonene som finnes i Tibi-appen (bokmerker, lydnotater m.m.) er ikke like godt utviklede i denne appen.

MBraille

Fullversjonen krever betaling. En app som lar deg skrive punktskrift på iPhone-skjermen din. Når du åpner appen, gjøres skjermen om til et sekspunkts punkttastatur, og du kan skrive i vei, slik du er vant til fra punktskriftmaskina.

Merk: Det tar kanskje litt tid å bli vant til fingerstillingen og appens utforming generelt, men når du først kommer i gang, er det en utrolig effektiv skrivemåte, som gjør at du kan spare mye tid, og du slipper å konsentrere deg om å treffe bokstavene på det vanlige iPhone-tastaturet. Etter hvert blir du nok også så vant til tastaturet at du kan skrive uten å være avhengig av talestøtten på iPhonen. Appen lar deg redigere tekst direkte, klippe ut og lime inn i hvilken som helst app (e-post, meldinger, Messenger, Facebook m.fl.). Du kan også sende SMS-meldinger, utføre et Google-søk eller foreta en telefonoppringning direkte fra appen. Du kan også velge å la MBraille være standard-tastatur, slik at telefonen automatisk åpner MBraille når du går inn i et redigeringsfelt. Du kan velge å laste ned en gratisversjon, som lar deg utføre begrensede operasjoner (den tilbyr bl.a. ikke mulighet for standard-tastatur, eller å kopiere til alle apper). Fullversjonen koster litt, men for full funksjonalitet, kan det lønne seg å investere i den. Nå har også VoiceOver lansert en funksjon som lar deg skrive punkt på skjerm; dersom du velger «punktskrift på skjerm» i VoiceOver-rotoren, går skjermen automatisk over i sekspunkt-modus, på samme måte som i MBraille.

BeMyEyes

Gratis. En app som (gjennom videokommunikasjon) lar en annen person se dine omgivelser, og bistå deg dersom du trenger synstolking. Fungerer fint dersom du har gått deg bort og trenger veibeskrivelse, trenger å vite om klærne du planlegger å ha på deg passer sammen, eller hvis du er usikker på datostemplinga på melka i kjøleskapet. Når du bruker BeMyEyes, vil det sannsynligvis være en fremmed person som tar imot oppringingen din. Dersom du ønsker bistand fra noen du kjenner, kan FaceTime eller videosamtale på Skype eller Messenger være et godt alternativ.

VoiceDreamReader

Betalingsapp. En app som gir mulighet for å lese og administrere de aller fleste typer dokumenter (Word, PDF, HTML, Daisy m.m.). Du kan legge dokumentene dine i ulike mapper for å enkelt ha oversikt, du kan sette bokmerker, navigere på ulike nivåer m.m. Du kan laste direkte ned fra Internett, eller importere dokumentene fra andre apper.

Merk: Appen er i utgangspunktet gratis, men dersom du ønsker å benytte en spesifikk talesyntese (appen tilbyr flere norske talesynteser) må disse kjøpes, og lastes ned.
Les mer på Statped.no om VoiceDreamReader.

VoiceDreamScanner

Betalingsapp. Et funksjonelt alternativ for OCR-scanning. Dersom du er vant til brukergrensesnittet til VoiceDreamReader, vil du kjenne igjen dette i VoiceDreamScanner. Appen lar deg scanne og lese tekst direkte, lagre og lese dokumenter i VoiceDreamReader, eller lagre filen andre steder på enheten. Les mer på Statped.no om Voice Dream Skanner.

Seeing Ai

Gratis. En app med mange ulike funksjoner som blant annet lar deg få oversikt over omgivelsene du befinner deg i, scanner tekst i et dokument du har foran deg, gir deg informasjon gjennom strekkoden på produkter, beskriver personer, samt gjenkjenner penger, farger og lys. På Statped.no om Seeing AI er det video, lenke til nedlasting til iOS og nærmere beskrivelser.

MovieReading

Gratis. App som lar deg laste ned synstolkingsspor til kinofilmer. Når du har lastet ned sporet, synkroniserer appen automatisk med lyden i kinosalen, slik at du hele tiden er oppdatert på det visuelle som foregår på lerretet.

Sosiale medier

Messenger

Gratis. En sosial-app som lar deg holde effektiv kontakt med venner og familie. Har funksjon for en-til-en-chat, gruppechat, lydsamtale og videosamtale. Fungerer i all hovedsak fint med VoiceOver.

Appen er i utgangspunktet knyttet opp mot Facebook, men nå finnes det også mulighet for å registrere bruker i Messenger uten å være registrert på Facebook.

Facebook

Gratis. Sosial-app som lar deg se og skrive statusoppdateringer, legge til bilder, poste og lese innlegg i ulike grupper, følge med på, og opprette, arrangementer m.m. I det siste har Facebook også fått mulighet for automatiske bildebeskrivelser, noe som gjør det mulig for VoiceOver-brukere å ha en viss oversikt over bilder som deles.

Skype

Gratis. App som gjør det mulig å gjennomføre lydsamtaler, videosamtaler og skriftlige chat-samtaler. Appens funksjoner har god VoiceOver-tilgjengelighet.

Twitter

Gratis. Sosial-app som gir deg mulighet til å skrive korte oppdateringer, følge andre (både venner, artister, politikere, fiktive karakterer m.m.). Gir mulighet for å legge ut bilder, lenke til ulike saker m.m. Fungerer fint dersom du vil se en rask oversikt over hva som foregår i nettverket ditt eller i politikken her og nå, uten å lese så alt for mye tekst.

SnapChat

Gratis. Innholdet i denne appen er for det aller meste lite tilgjengelig for VoiceOver. Det finnes foreløpig ingen mulighet for bildebeskrivelser, og heller ingen synstolkning av video. Dersom man får tilsendt/åpner en video med lyd/tale, får man selvfølgelig et visst inntrykk, men man er avhengige av å oppfordre til at menneskene man eventuelt skal ha kontakt med gjennom SnapChat bruker lyd og stemme i video bevisst. Tekstmeldinger som sendes via chatten er lesbare, men det kan være utfordrende å få god oversikt over innholdet. Tekst som er integrert i et bilde, tolkes ikke av VoiceOver.

Instagram

Gratis. Heller ikke denne appen har innhold som er veldig tilgjengelig for VoiceOver. Men, dersom det legges til tekst i bildeinnleggene, vil VoiceOver tolke denne. Instagram har også mulighet for tagging, og selv om du ikke nødvendigvis får så mye ut av selve bildene, kan det jo være morsomt å bli tagget, hvis gjengen legger ut bilde fra filmkvelden, fjellturen eller shoppingdagen. Slik har du også bedre oversikt over hvilke bilder av deg som finnes på nettet, og du kan følge med på kommentarene på innleggene, og selvfølgelig også kommentere selv. I de siste versjonene av Instagram tilbys også nå samme automatiske bildebeskrivelse som i Facebook.

Spill og underholdning

Spotify

Krever betalingsabonement for fullversjon. En svært godt fungerende app for avspilling av musikk. De aller fleste funksjonene er lett tilgjengelige for VoiceOver. I siste oppdatering av appen er det nå også mulig å styre VoiceOver ved hjelp av Siri.

Storytel

Krever betalingsabonnement. App som gir deg tilgang til utrolige mengder lydbøker, både på norsk, engelsk og svensk. De aller fleste av appens funksjoner fungerer godt med VoiceOver.

Netflix

Krever betalingsabonnement. App for avspilling av filmer og TV-serier. Du finner mange filmer og serier med synstolking, både på norsk, engelsk og andre språk.

A blind Legend

Gratis. Et actionspill hvor man navigerer i en dramatisk verden som en blind ridder.

Feer

Et lydbasert spill hvor synshemmede og seende kan konkurrere på lik linje. Formålet med spillet er å overleve i en verden invadert av Zombier.

Blindfold

Søk etter «Blindfold» i Appstore, og du finner lydbaserte spill i mange ulike kategorier.

Andre underholdnings-apper

De aller fleste TV-kanaler, radiostasjoner og andre underholdningsmedier, har egne apper, som ofte krever at du kjøper et abonnement. Eksempler på slike apper er TV2 Sumo, NRK TV, NRK Radio og ViaFree/ViaPlay. Alle disse appene fungerer relativt greit med VoiceOver, men hovedregelen er nok at du må lete litt for å få oversikt, og kanskje tar det litt tid før du blir vant til å bruke dem.

Reise

Det finnes mange apper som bidrar til at det blir enklere for oss å planlegge og gjennomføre reiser. Noen av disse appene er landsdekkende, men det finnes også svært mange lokale løsninger, for eksempel for å sjekke sanntidsinformasjon på hjemstedet ditt, eller kjøpe en bussbillett. Under finner du noen reise-apper som er landsdekkende.

Avinor

Gratis. Denne appen lar deg søke opp flyavganger til/fra alle flyplasser i Norge. Når du klikker på hver enkelt flyavgang, får du informasjon om hvilken gate flyet går fra, om eventuelle forsinkelser eller andre avviksmeldinger. Du kan også legge inn at du vil motta push-varsler om for eksempel forsinkelser eller gate-bytter i forbindelse med din flyavgang. Nå er det også lansert en funksjon som lar deg kontakte assistansetjenesten på Oslo Lufthavn direkte fra appen.

VY

Gratis .Her kan du finne togtider for alle tog i hele landet, kjøpe billett, sjekke hvilket spor ulike tog går fra og kommer inn på, og sjekke informasjon om avvik (for eksempel buss for tog, og i så fall hvilken plattform bussen går fra).

Tips: Hvis du bor, eller er på ferie, i Oslo eller Akershus, kan du også bruke VY-appen til å kjøpe billett til Ruters transportmidler.

Entur

Gratis. En landsdekkende app hvor man kan kjøpe billett til alle kollektivtransportmidler (buss, tog, båt, trikk m.m.).

Svippr Taxi

Gratis. Landsdekkende taxi-fix-app som enkelt lar deg få tak i taxi, uansett hvor du befinner deg. Praktisk hvis du er på reise, og ikke vet hva det lokale taxi-selskapet heter. Svippr kan sende en taxi dit du er ut i fra din telefons GPS-posisjon, eller til en bestemt adresse du kan skrive inn manuelt.

Expedia

Gratis. App som lar deg bestille flyreiser og hotellovernattinger både i Norge og i resten av verden. De enkelte flyselskapers og hotellkjeders nettsider og apper er ikke alltid godt tilrettelagt for VoiceOver, og i slike tilfeller er Expedia et godt alternativ.

Gratis. En app som gir deg skjerminnholdet på togstasjonen direkte til telefonen. Du kan søke opp togstasjonen du ønsker å reise fra/til, og du vil dermed få lett tilgjengelig informasjon om når (og til hvor) neste tog går, fra hvilket spor det enkelte tog går, samt informasjon om forsinkelser og andre avvik.

Nyheter/aviser

Innimellom kan det være greit å være en smule orientert om hva som skjer rundt oss i verden! Det finnes ulike apper som hjelper oss med det - både som samler aktuelt nyhetsstoff fra flere kilder, eller som er en app tilknyttet en spesiell avis/TV-kanal m.m.

MSN Nyheter

Gratis. En samle-app med god VoiceOver-funksjonalitet. Den framstiller nyhetsoverskriftene på en oversiktlig måte og gir mulighet for at du kan klikke deg inn på de sakene du synes virker interessante. Du kan også sortere stoffet etter kategorier, slik at du får lett tilgang til nyheter fra Norge, internasjonale nyheter, kjendis-stoff eller fotballresultater.

Andre nyhets-apper

Ønsker du å lese aviser, er bl.a. VG og Aftenposten apper som har god VoiceOver-tilgjengelighet. Dersom du ønsker et dypdykk i sakene, tilbyr disse avisene også abonnementstjenester, som i stor grad fungerer tilfredsstillende sammen med VoiceOver. Enkelte regionsaviser og lokalaviser har også egne apper, eller har Internett-sider som du for eksempel kan legge inn som favoritt/bokmerke på hjem-skjermen på iPhonen din.

Merk: Flere landsdekkende aviser (som eksempelvis Aftenposten) tilbys også som gratisabonementstjeneste hos Tibi, og kan leses/lyttes til i Tibi-appen.

Office-programmer

De fleste av Office-programmene som man bruker til vanlig, finnes nå også som apper til iPhone. Dersom du har en Microsoft-konto, kan du gratis laste ned alle programmene, og bruke Word, Excel, PowerPoint på telefonen. Disse har nå også god VoiceOver-funksjonalitet, og skal du for eksempel vise en PowerPoint-presentasjon for klassen, kan det ofte være vel så effektivt å benytte PowerPoint på telefonen framfor PC-en. Bruker du funksjon for skylagring, har du tilgang til alle dokumentene dine uansett hvor du er, og de synkroniseres automatisk til PC, Mac, Ipad og alt annet utstyr du føler for å bruke. En app som kan nevnes spesielt, er Office Lens, som nå er blitt en fullgod tekstscanner til iPhone. Du kan velge å få den OCR-behandlede teksten opplest direkte, eller å lagre dokumentet og arbeide videre med det, eksempelvis i Word-appen på telefonen. Dersom du bruker skylagring, kan du også velge å jobbe videre med dokumentet på datamaskina di.

Søk opp Informasjon på Internett dersom du er interessert i å vite mer om Office-appene!

Banktjenester

Stadig flere bankoperasjoner kan utføres ved hjelp av smart-telefonen. De aller fleste banker i Norge tilbyr mobilbank, og flertallet av disse appene er tilgjengelige med VoiceOver. I disse appene kan man til enhver tid ha oversikt over inn- og utbetalinger, E-fakturaer og avtalegiroer.

Vipps

Denne appen gir mulighet for effektive overføringer mellom privatpersoner og/eller organisasjoner/bedrifter. Appen for privatkunder er fullt ut tilgjengelig med VoiceOver. Mange aktører tilbyr nå at betalinger kan gjennomføres via Vipps, noe som bidrar til at en stor andel betalingsløsninger har bedre tilgjengelighet for VoiceOver-brukere.

Vil du ha mer informasjon?

Det finnes mange nettsider som forteller om apper som er nyttige, og som fungerer godt med VoiceOver. Under finner du noen lenker som du kan benytte dersom du vil ha andre tips og triks enn det du har funnet i denne oversikten. Under noen av linkene finner du også en ytterligere presentasjon av bruk av noen av appene som er nevnt, og hvilket ekstra-tilbehør som kan være nyttig. Materialet presenteres enten som tekst, som podcast eller som video med god auditiv informasjon.

Ressurs for opplæring i bruk av smartteknologi

Statped har lansert en nettressurs som gir innføring i bruk av smartteknologi med skjermleser og forstørringsprogram (både iOS og Android).

Opplæring i mobil og nettbrett for synshemmede

Informasjon fra Norges Blindeforbund

Her finner du en liste over populære og funksjonelle apper, som ble utarbeidet i 2014. Noen av appene som er nevnt her, finner du også i oversikten over, men du finner også en god del andre - noen er utviklet spesielt for synshemmede, mens andre har funksjoner som er svært nyttige for VoiceOver-brukere, uten å være lagd for synshemmede i utgangspunktet. Dersom du navigerer deg litt rundt på sidene til Blindeforbundet, finner du også enkle oversikter over hvordan du bruker og stiller inn VoiceOver, og andre skjermleserprogrammer til ulike typer smart-telefoner.

Blindeforbundet 10 apper synshemmede må ha

Informasjon fra MediaLT

Her finner du informasjon (både grunnleggende og på avansert nivå) om hvordan man bruker VoiceOver, hvilke innstillinger man kan gjøre, tips og triks til lesing og skriving m.m. Det finnes også oversiktlige framstillinger av ulike apper, som er organisert etter ulike kategorier, som gjør det enkelt å finne fram til bruksområdet du er ute etter.

Media LT iOS

Smartja.no

MediaLT har laget en nettside som presenterer lett tilgjengelig informasjon om smart-teknologi for personer med funksjonsnedsettelser, med slagordet «Teknologi gjort enkelt». Her finner man bl.a. introduksjon til bruk av VoiceOver, informasjon om apper som fungerer godt med VoiceOver, samt apper som generelt sett bidrar til å gjøre hverdagen vår enklere. Det blir også informert om nyhetssaker innen teknologifeltet som kan oppleves relevant, både for synshemmede og andre.

smartja.no

Aktuelle Facebook-grupper

Hvis du blir medlem av Facebook-gruppa «Synstolking i Norge» får du bl.a. informasjon om nye produksjoner med synstolking. Her finner du filmer og TV-serier for barn, ungdom og voksne, både norske og internasjonale.

Som medlem av Facebook-gruppa «Synshemmedes IKT-nettverk» kan du følge diskusjoner om teknologi for personer med synsnedsettelser. Både personer som selv er svaksynte eller blinde, foreldre, lærere og andre er aktive medlemmer av denne gruppa.

Sist oppdatert

App oversikten er er sist oppdatert 25.06.2021

Ressurser og veiledere

Her er det en samlet oversikt over andre nyttige IKT ressurser på Statped.no og sentrale veiledere fra UDIR ved bruk av skjermleserprogrammer.

Vi har også lenket til App-er som er omtalt på Statped.no.

Ressurser på Statped.no

Innsikt

"Innsikt" er ei nettside for alle som i hjem, barnehage, skole, fritid eller arbeid møter informasjon om – og konsekvenser av – synstap.

Opplæringslov og Veiledere Statped

Informasjon og rett til ekstra opplæring på Statped.no

Bruk av tekniske hjelpemidler ved synsnedsettelser, konkretiserer hvordan lærere kan arbeide med ferdighetsmålene​ beskrevet i UDIR veileder Opplæring - punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler.

Kompetansemål

Tilrettelegging i fag | statped.no gir råd og tips om hvordan du kan tilrettelegge i ulike fag for elever med synsnedsettelser.

Veileder om hvordan lærere kan tilrettelegge arbeidet med kompetansemål for elever som er blinde eller sterkt svaksynte: Veileder - kompetansemål for elever med synshemning.

Læremidler for blinde og sterkt svaksynte

Tilrettelagte læremidler fra Statped

Internett med JAWS

En fyldig veileder med gjennomgang i bruk av Internett med skjermleseren JAWS

Internett med JAWS | www.statped.no

iPad for personer med nedsatt syn

En fyldig nettressurs med mange tips om bruk av iPad med nedsatt syn.

Tilpasningsmuligheter i Windows ved nedsatt syn

Ressursen viser Tilpasningsmuligheter i Windows for personer med nedsatt syn

Matematikk for elever med blindhet og svaksynthet

En veiledning til matematikkbok i punktskrift og korte forelesninger med råd og forslag til aktiviteter. Mange aktiviteter vil være nyttige også for seende elever i klassen. Lenke: om undervisning og matematikklæring på småskoletrinnet

Mac med VoiceOver

En fyldig ressurs som beskriver bruk av Mac med skjermleseren VoiceOver.

Kommandoer i VoiceOver for IOS

I veilederen kommandoer i VoiceOver for iOS får du presentert kommandoer du bruker for å styre skjermleseren VoiceOver på iOS-enheter.  Dette er et hefte med fingerbevegelser og kommandoer som kan lastes ned.

Opplæring i mobil og nettbrett for synshemmede

I ressursen Opplæring i mobil og nettbrett for synshemmede finner du instruksjonsvideoer og øvingsoppgaver til de mest grunnleggende ferdighetene du bør kunne for å lære en synshemmet å bruke smarttelefon eller nettbrett. Ressursen er ment for personale i grunnopplæringen, voksenopplæringen og pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT).

Ressursen smartteknologi med skjermleser viser detaljert hvordan du bruker smarttelefon og nettbrett uten syn.

Microsoft 365 med skjermleser

En nettressurs med nyttige tips til bruk av Microsoft 365 med skjermleser

Teams med skjermleser

En nettressurs med nyttige tips til bruk av Teams med skjermleser

Eller lese om Teams på IKT for punktskriftbrukere.

Programmering for elever med nedsatt syn

Temaside om programmering for elever med nedsatt syn er en oversikt og en vurdering av tilgjengelighet for synshemmede i ulike kodeverktøy og hvordan de fungerer med skjermleser og skjermforstørring.

Tastaturbo

Tastaturbo er et universelt utformet tastaturtreningsprogram som er nettbasert og plattformuavhengig og fungerer med skjermleserprogram. Du kan lese mer om programmet på Statped Tastaturbo

direkte til programmet Tastaturbo

Chromebook med ChromeVox

Hefte som viser hvordan bruke Chromebook med skjermleseren ChromeVox med leselist.

En mer generell informasjon om tilgjengelighet for blinde og svaksynte ved bruk av Chromebook.

Eller lese om ChromeVox for Chromebook her på IKT for punktskriftbrukere.

Punktnoter og musikk

Statped.no om punktnoter finner du mer om punktskriftnoter, en forklarende video og lenker til ressurser.

På ressursen Musikk og synsnedsettelser | statped.no finner du mange gode tips om tilrettelegging i musikkfaget.

Sarepta

Sarepta er et ordbehandlings- og kommunikasjonsprogram til PC tilrettelagt for brukere med spesielle behov. Programmet er multimediebasert "skallprogram" hvor innholdet lages etter brukerens behov. Flere elever bruker leselist i tilknytning til Sarepta og programmet er tilpasset skjermlesere. Les mer på Statped.no om Sarepta

Zoom, videokonferanser

Zoom brukes til videokonferanser. Her finner du en en ressurs i hvordan bruke Zoom med hurtigtaster.

Noen App-er på Statped.no

Blind Square App

Blind Square er en navigasjons- og GPS-app laget for synshemmede. På Statped.no om Blind Square kan du leser mer om App-en og laste ned et hefte med beskrivelser.

Seeing AI App

App for personer som er blinde eller sterkt svaksynte som gir auditive tilbakemeldinger på det som kameraet fokuserer på. På Statped.no om Seeing AI er det video, lenke til nedlasting til iOS og nærmere beskrivelser.

Appen Tibi

Ved bruk av skjermleser på smarttelefon eller nettbrett kan du navigere i app-en Tibi, som også kan brukes med leselist. Med appen Tibi og lånerett hos Tibi kan du låne og lytte til lydbøker ved å strømme eller ved å laste de ned til telefon eller nettbrett. Med DAISY fulltekst bok kan også bokas tekst leses med leselist eller i kombinasjon med den innleste talen. På statped.no om appen Tibi er det en video og litt generell informasjon.

Mer om appen Tibi på tibi.no.

Google Maps - Til fots

Sammen med gode mobilitetsferdigheter og funksjonen "Til fots" kan personer med synsnedsettelse navigere, finne en destinasjon og utforske tilbud i omgivelsene. Les mer på Statped.no Google Maps- til fots.

VoiceDreamReader

Appen håndterer flere typer filformater ved at tekst kan leses opp med talesyntese på plattformer som Word, PDF, HTML, Daisy m.m. Les mer på Statped.no om VoiceDreamReader.

Voice Dream Scanner

OCR-app som kan bruke kameraet for å ta et bilde av tekst eller lese flere filformater. Les mer på Statped.no om Voice Dream Skanner.

Microsoft Office Lens

App-en kan fungere som en skanner. Når du tar bilde av en tekst, gjør den teksten tilgjengelig med OCR-teknologi. Les mer på Statped.no om Microsoft Office Lens.

Mer om App-er

Smartteknologi med skjermleser under Apper og ressruser kan du lese mer om aktuelle App-er for synshemmede.

Veiledere på UDIR