Til hovedinnhold

IKT for punktskriftbrukere

Word e-bøker og tilrettelegging av tekst

Gode råd til tilrettelegging av tekst som skal leses på leselist vil i stor grad følge prinsippene som brukes i lærebøker i Word-format produsert av Statped. Læreboka blir pedagogisk tilrettelagt. Dette innebærer at det kan bli satt inn noen ekstra opplysninger og at noen elementer i boka blir merket spesielt. Dette blir gjort for at eleven lett skal få informasjon om både layout og struktur og for at eleven skal kunne finne fram i boka så raskt og effektivt som mulig. Noen taktile virkemidler er nok viktigere for unge lesere. Når du skal tilrettelegge tekst så bli enige med eleven om hvilke virkemidler som er nødvendig.

Nedenfor har vi satt opp de viktigste prinsippene for pedagogisk tilrettelegging av elektroniske bøker i Word (omtalt som e-bøker). Mange av disse er gode råd generelt for tilrettelegging av tekst for lesing på leselist.

Første linje

Leselista viser første linje i et dokument når det åpnes, derfor bør første linje gi viktig informasjon om hva dokumentet inneholder. I Word-bøker er første linje tittelen på boka. Dersom boka er delt i kapitler, skal eleven få informasjon om hvilket kapittel som er åpnet. Eksempel på første linje:

Kapittel 3, Multi 7a, Grunnbok.

Eksempel på informativ førstelinje i egenprodusert tekst:

Oppgaver i norsk til uke 6.

Venstre marg

For den som leser punktskrift, er venstre marg viktig. Lesingen vil naturlig begynne fra venstre marg, og tekst i tilrettelagte e-bøker i Word begynner alltid fra venstre marg. Dette gjelder også overskrifter, de er aldri sentrert.

Sidetall

Sidetallet i boka i visuell skrift settes alltid øverst på sida i e-bøker, der sida i visuell skrift begynner. Dette blir gjort for at punktskriftleseren skal få informasjon om hvilken side en leser med en gang leseren begynner på ei ny side. Sidetallet skrives fra marg med tre bindestreker og ett mellomrom foran, slik:

--- 25

Sidetallet har vanligvis en åpen linje over. Bindestrekene brukes for at sidetallet skal skille seg fra vanlige tall i teksten, og er lette å søke på.

Tomme linjer

Ikke bruk mer enn én tom linje som skille i dokumenter, ellers kan eleven tro at det ikke kommer mer tekst på siden og at eleven har nådd slutten av dokumentet. Ei Tom linje betyr "her kommer noe nytt". I lærebøker er det vanligvis ei tom linje før noe nytt. Om flere, for eksempel overskrifter, kommer etter hverandre er det nok med ei tom linje over den første.

Overskrifter

I den elektroniske utgaven bør alle overskrifter avsluttes med punktum eller et annet skilletegn i bøker på de laveste trinnene. Dersom punktumet mangler, kan leseren lure på om det kommer mer tekst lenger til høyre på linja. For å undersøke dette, må eleven lete etter tegn bortover leselista. Alle slike unødvendige bevegelser senker lesehastigheten.

Alle overskrifter settes fra venstre marg. Hovedoverskrift markeres med xxx1 + mellomrom foran overskrifta, slik:

xxx1 Verb i infinitiv, presens og preteritum.

Hovedoverskrifter har normalt en tom linje over.

Tegnene xxx utgjør en tydelig taktil enhet. Derfor er det enkelt å kjenne hvor en overskrift begynner. Med denne merkingen er det også enkelt å søke etter overskrifter ved hjelp av søkefunksjonen i Word.

I bøker med flere overskriftsnivåer blir xxx2, xxx3 og så videre brukt. Når flere overskrifter kommer etter hverandre, skal det bare være tom linje over den øverste. Det skal heller ikke være tom linje mellom sidetall og overskrift.

Overskrifter i e-bøker er markert med overskriftstiler i Word. Da kan eleven samle overskriftene i ei liste ved hjelp av hurtigtaster i skjermleseren og finne fram til riktig overskrift ved å bla i denne lista og trykke Enter. Hurtigtastene er:

  • For JAWS - JAWS-tast+F6
  • For SuperNova - CapsLock+2

Bruk alltid overskriftstiler når du lager dokumenter selv! Du aktiverer stilene ved å bruke Alt+1, Alt+2 eller Alt+3 for å lage overskrifter med rang 1, 2 og 3.

Store bokstaver

Ikke bruk store bokstaver i overskrifter, hele ord eller setninger, det gjør teksten mer krevende å lese på leselist (alle tegn får punkt 7 i punktcellen).

Oppgavenummer

I tilrettelagte e-bøker brukes tre større enn-tegn (>>>) foran oppgavenummeret, med mellomrom etter siste > og punktum etter oppgavenummeret, slik:

>>> 8.

Dette blir gjort for at oppgavenummeret skal skille seg fra andre tall i teksten.

Noen erfarne og dyktige databrukere kan synes at slike virkemidler er unødvendige. Arbeider du med elever på slutten av ungdomstrinnet eller på videregående, kan det være lurt å snakke med eleven om det er nødvendig å bruke et slikt virkemiddel når du lager oppgaver til eleven.

I noen bøker for ungdomstrinnet og videregående kan oppgaver være merket annerledes, for eksempel slik:

Oppgave 1.

Oppgave 2.

Markering av felt for innskriving av tekst

I oppgaver hvor eleven skal fylle inn noe, blir felt hvor ord, tall eller bokstaver skal settes inn, markert med fire prikker (....). På tastaturet skrives dette med 4 punktum.

Eksempel:

Han sparket fot.... i hvert friminutt. Gutten laget en .... snømann. Hva koster ....? Hun gikk .... hjemover.

Vi anbefaler at eleven skriver svaret sitt etter det to første prikkene, da er det lett å se hva eleven har fylt inn. Eleven kan også enkelt finne innfyllingsfelt ved å søke på to prikker. Eksempel:

Jenta ..leste.. et eventyr.

Skal eleven skrive et mer omfattende svar, blir stedet der svaret skal skrives inn markert med ordet Svar med kolon etter i bøker på lavere klassetrinn. Svar: blir ofte satt på egen linje, slik at plasseringen blir forutsigbar for eleven.

Bruk av symboler i lister

Skjermleserprogrammene har blitt stadig bedre til å gjenkjenne grafiske symboler, men det er ikke sikkert unge elever har lært tegnene for slike symboler. I mange tilfeller blir ikke symbolet vist på leselista, men bare lest av talesyntesen. Vi anbefaler derfor å være tilbakeholdne med å bruke grafiske symboler. I en liste i Word er det ofte bedre å bruke bokstaver, tall, stjerne eller bindestrek.

Dersom du skal sette opp en liste, bør du ikke bruke funksjonen Punktmerking og nummerering i Word, for det kan bli satt inn grafiske symboler eleven kanskje ikke har lært. Dessuten kan eleven oppleve at programmet setter inn tall eller tegn selv, dersom eleven skal føye til noe i slike lister. Ofte endres margen også om programmet begynner på et nytt undernivå. Generelt bør alle automatfunksjoner unngås. Det må være brukeren selv som bestemmer hvilke virkemidler som skal brukes i teksten og når de skal brukes.

Tabeller

Word-tabeller er vanskelige å holde oversikt over for en utrent leselistbruker. Derfor bør du være forsiktig med bruk av tabeller. Det er avhengig av innstillinger i skjermleserprogrammet hvor mye som vises på leselista på en gang. For at hele raden skal vises på leselista, bør JAWS stilles i Strukturmodus og Supernova i Fysisk modus (Ctrl+Shift+9). I JAWS kan bytte mellom moduser gjøres i Settings senter om ikke leselista har egen funksjon for dette.

Lag tabellene så enkle som mulig og unngå komplekse tabeller med delte celler i samme rad og kolonne.

Eksempel på en enkel Word-tabell:

Måned

Oslo

Bergen

Trondheim

Januar

49

190

78

Februar

36

152

61

Mars

47

170

61

Forenkling av tabelloppsett

Dersom det er mulig, kan du vise innholdet i en tabell som ei liste. Om lista settes opp horisontalt, vil eleven få god oversikt over innholdet på leselista uten å bytte linje. For å gi et godt taktilt skille mellom "kolonner" kan du bruke 2 bindestreker med mellomrom på hver side. Et verbbøyingsskjema kan da se slik ut:

Infinitiv -- Presens -- Preteritum

å spise -- spiser -- spiste

å gå -- går -- gikk

I lærebøker er det vanlig å gi eleven beskjed om hvor stor en tabell er før eleven begynner å lese den. Det kan gjøres slik:

{{Tabell: 2 kolonner og 3 rader}}

Dag -- kl. 08.00 -- kl. 16.00

Mandag -- 150 -- 73

Tirsdag -- 14 -- 285

Når du setter opp en tabell, kan det være greit å liste opp informasjon som skal sees i sammenheng på samme linje. Da blir det lettere for en leselistbruker å få oversikt. Det kan bety at du må snu en tabell 90 grader i forhold til tabellen i den visuelle boka.

Tabell-lesefunksjoner i skjermleserne

JAWS har en egen tabell-lesefunksjon. Når eleven har fokus inne i tabellen, kan eleven slå på funksjonen med JAWS-tast+Mellomrom, og deretter t. Da kan hun flytte seg rundt i tabellen med piltaster. Det er ikke mulig å skrive når tabell-lesefunksjonen er på. Dersom eleven skal skrive noe i ei celle, må denne funksjonen slås av med Esc.

I Supernova er det ikke fare for å redigere i tabellen (uten å ville det) ved bruk av Lesemarkør. Den slås på ved å trykke * på talltastaturet. Lesemarkør slås av igjen med å trykke - (minus) på talltastaturet.

Om eleven ikke bruker skjermleserens tabell-lesefunksjon, vil leselista kun vise ei celle om gangen og eleven må flytte seg fra celle til celle med Tab-tasten. Da tar det lengre tid å få oversikt over innholdet i tabellen.

Merknad

Den elektroniske boka skal ha et kort forord, Merknad til den elektroniske boka.

Merknaden skal omtale forhold som er spesielle for denne boka, for eksempel hvor mange overskriftsnivåer boka har og hvordan de er markert, hvordan regler er markert, hvordan spesielle tegn er skrevet og så videre. Det er en fordel om elev og lærer leser gjennom merknaden til bøkene dere bruker.

Til enkelte bøker kan det være nødvendig å skrive en egen veiledning for læreren.

Når du lager dokumenter til en leselistbruker, kan det noen ganger være greit å gi noe informasjon om innholdet i starten på dokumentet. For eksempel i en prøve kan det stå hvor mange oppgaver det er. Da kan eleven få en oversikt over omfanget av stoffet.

Andre virkemidler i elektroniske bøker

Tilleggshefte

Dersom boka ikke er produsert i punktskrift på papir, bør taktile illustrasjoner, kryssord, analysediagram og annet lærestoff som ikke egner seg eller er vanskelig å lese på leselist, produseres i papirpunkt og legges ved som et eget hefte.

Spesielle instruksjoner til leselistbrukeren

Spesielle instruksjoner til brukeren av den elektroniske boka markeres vanligvis med dobbel klammeparentes før og etter instruksjonen.

Eksempel: {{Se side 2 i tilleggsheftet.}}

Uthevet tekst

Uthevingstegnet i punktskrift er pkt. 456, som ser slik ut på skjermen: _ Tegnet skrives både foran og etter tekst som skal utheves. I eksempelet under er hvordan uthevet i den opprinnelige teksten:
Fortell _hvordan_ noe gjøres.

Kryssord/oppgaver hvor ord er skjult i bokstavrekker

I kryssord bør en bruke kryssordtall.

Tallene 0 - 9: j, a, b, c, d, e, f, g, h, i

Tallene 10 - 19: t, k, l, m, n, o, p, q, r, s

Ruter i kryssordet hvor det ikke skal skrives, markeres med tegnet é. Dette gir full celle på leselista. Ruter hvor en skal skrive inn bokstaver, markeres med enkel bindestrek, eventuelt kalendertall. Bruk ett mellomrom mellom hver rute. Se eksemplet nedenfor.

Bilde: Kryssord i sortskrift
Visuelt eksempel på kryssord
Bilde: Kryssord med tegnet é
Ruter i kryssordet hvor det ikke skal skrives, markeres med tegnet é

Ruter i kryssordet hvor det ikke skal skrives markeres med tegnet é.

Dersom oppgaven går ut på å finne fram til ord som er skjult i vannrette og/eller loddrette bokstavrekker, skal det være ett mellomrom mellom bokstavene.
Eksempel:

m g j a n u a r m

a k l r j u l i p

i o k t o b e r l

Ofte vil det være en fordel at leselistbrukeren også får tilgang til denne typen oppgaver på papir. Dette skyldes at det er enklere å skaffe seg oversikt over oppsett over flere linjer på papir enn på leselista, som kun viser ei linje om gangen.

Lærebøker i andre språk

Bilder, tegninger og liknende er som oftest forklart på norsk. Forklaringene står gjerne i parentes. Ord i fremmedspråk i en norsk tekst kan skilles ut med hakeparentes.

Setningstegn og skilletegn vises med vanlige norske punktskrifttegn, selv om dette kan avvike fra standarden i punktskrift i fremmedspråket.

Lydskrift blir vist på leselista med samme tegn som i ei vanlig punktskriftbok på papir, og er skrevet i hakeparentes.

E-bøker i Word-format for ungdomstrinn og videregående skole

Bøker tilrettelagt for bruk til ungdomstrinn og videregående skole kan ha noen andre virkemidler:

  • Bøkene er større og lastes ofte ned som kapitler
  • Bøkene kan ha navigerbar innholdsfortegnelse. Eleven kan da bruker markørhenter til ønsket innhold.
  • Merknad og eller Infofil til den tilrettelagte boka beskriver hvilke virkemidler som er brukt i boka
  • Filoversikt: Denne boka inneholder følgende kapittel
  • Redaksjonelle kommentarer i dobbel klammeparentes {{ }}
  • _Til deg som skal bruke boka_ –Teksten er uthevet
  • Ved oppramsing av ord eller uttrykk med ny linje for hvert uttrykk, brukes det -- først på hver linje
  • Eleven skriver svar i annen Word-fil

Skanning av tekst

Det er av og til aktuelt å bruke stoff fra aviser eller blader i undervisningen. For å gjøre slikt stoff tilgjengelig for lesing på leselist, er det enklest å skanne teksten. Dokumentet må ikke skannes som et bilde, for skjermleserprogrammene kan ikke gjenkjenne bilder. Skannerprogrammet må stilles slik at den skannede fila blir i et format som kan leses på leselist og som kan bearbeides. I skanneprosessen oppstår det ofte små unøyaktigheter. Derfor inneholder den skannede råteksten som regel en del feil som må rettes opp. I tillegg må teksten tilrettelegges slik at den blir god å lese på leselist etter de rådene som er satt opp foran. Les mer om skanning av tekst.

Side 31 av 67