Programmeringsspråk | www.statped.no

Programmering

Programmeringsspråk

Programmeringsspråk er på mange måter et kunstig språk du benytter for å styre og kontrollere en datamaskin. Det finnes ulike språk du kan programmere på, og du kan programmere både ved hjelp av blokker og tekst.

Blokkprogrammering  

Blokkprogrammering er slik navnet tilsier, du programmerer ved hjelp av blokker. For å utføre en bestemt handling drar du inn passende blokker. Dette er mindre komplisert enn tekstprogrammering der du må skrive en kode med tegn for å utføre handlinger.  
 
Programmering er nevnt i læreplanene fra 5. klasse, men helt fra 1. klasse er det tenkt at elevene skal trene på å bli algoritmiske tenkere. Blokkprogrammering gir mye visuell støtte, og blokkprogrammering vil ofte være det som er mest aktuelt å benytte seg av for å øve på algoritmisk tenkning på barneskolen. Det er likevel viktig å være klar over at blokkprogrammering ikke alltid fungerer for alle elevene i en klasse. Elever med behov for skjermleser vil møte på utfordringer i mange programmer med blokkprogrammering.  

Les mer om tilgjengelighet for elever med nedsatt syn.
  
Det aller mest utbredte blokkprogrammerinsverktøyet heter Scratch. Det er Massachusetts Institute of Technology (MIT) som har utviklet det med hensikt om å introdusere programmering for nybegynnere. Tanken bak det blokkbaserte programmet er at du skal kunne ta et steg inn i programmeringsverdenen uten å måtte forholde deg til tung og komplisert programmering i tekst. Derfor er kanskje Scratch, og andre blokkprogrammeringsprogrammer, det mest vanlige å programmere i når programmeringskonseptene står i fokus fremfor syntaks og detaljer.

Blokkprogrammering egner seg derfor også på ungdomskolen for å jobbe med flere mål i LK20. Programmeringsspråket Scratch er oversatt til en rekke språk, også norsk. Dette er tilfelle for mange blokkbaserte programmeringsverktøy, noe som kan være en fordel for mange elever. Det er også enkelt å lage animasjoner av dyr og mennesker, lyder og bilder. Dette kan virke motiverende for mange når de skal programmere.  

Tekstprogrammering  

Med tekstprogrammering menes språk der du skriver koden ved hjelp av tekst. Tekstprogrammering er generelt sett vanskeligere enn blokkprogrammering og benyttes gjerne for de eldste elevene.  
 
Det finnes flere typer språk du kan tekstprogrammere i. Java, C, C++ og Python og Lua er noen. De ulike programmeringsspråkene har ulike styrker og bruksområder. Språket JavaScript er for eksempel å foretrekke når du skal lage ting på web, mens Lua er et språk som er mye brukt i spillutvikling. Mange lærere velger Python når de skal programmere med elevene.   
 
Python er egnet både for nybegynnere og for den mer erfarne programmerer. Noen av grunnene til at Python blir valgt er at:  

  • Det er et av de enkleste og lettleste språkene innenfor teksttbaserte programmeringsspråk   
  • Du finner biblioteker med ferdige funksjoner som gjør at programmeringen går noe fortere. Her finner du ulike funksjoner slik at du ikke trenger  å lage all kode selv.  
  • Pyhton er et verktøy du kan få direkte nytte av i arbeidslivet  

 
Det er tre klare fordeler med å programmere med tekst. Det er generelt anvendelig, jobbrelevant og det er tilgjengelig for svaksynte og blinde. Utfordringene med tekstprogrammering er at det tar lang tid å programmere, selv små algoritmer, og det er veldig lett å gjøre feil. Det kan også være vanskelig å holde oversikt i koden, noe som vil oppleves krevende for mange elever. Du som pedagog kan likevel gjøre noen grep for å legge til rette for motivasjon og mestring. Det å finne et prosjekt i et fag eller tverrfaglig som viser en nyttig bruk av teknologien, vil kunne motivere flere.   

Ja, takk begge deler  

Mange verktøy og programmer har mulighet for både blokk og tekst. Det legger til rette for individuelle tilpasninger. Alle elevene kan jobbe med samme oppgave, få samme resultat, men veien dit blir noe ulik.   

Micro:Bit

I Micro:Bit er det laget oppgaver for de som vil prøve seg i Javascript. En start kan være å gjøre om koden du har laget i blokk til JavaScript. Det gjør du ved å trykke på JavaScript i menylinjen. Elevene kan se om de klarer å kjenne igjen koden sin. Noen vil bli motivert av å prøve seg mer med tekst, andre vil ha mer utbytte av å fortsette med blokk.

Swift Playground 

Andre programmer du kan både tekstprogrammere og blokkprogrammere i er Swift Playground. I programmet kan du følge leksjonene for å lære tekstkode.  I leksjonen «Grunnleggende om Swift» skal du overvinne nivåer, gåter og kodingskonsepter. Når du beveger deg videre, kommer mer avanserte konsepter inn. Du vil kontinuerlig bygge videre på det du har lært, og lage enda mer komplekse koder.  
 
 
   
  
  

Side 4 av 16

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!