Om Statped

Rapporten oppsummerer resultater fra kvantitative spørreundersøkelser blant Statpeds samarbeidspartnere (pedagogisk-psykologiske tjenester, skoler og barnehager) og brukere (foresatte og brukerne selv). Undersøkelsen gjentar en tilsvarende undersøkelse i 2020 (pdf), som gir verdifull sammenligning. I tillegg er nye tematikker som kompetanseløftet, pandemi og digitalt samarbeid inkludert i 2022 for å få dypere innsikt i hvordan samarbeidspartnerne og brukerne har opplevd Statped på disse områdene.

• Blant pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), skoler og barnehager har totalopplevelsen av Statpeds tjenester økt eller holdt seg stabil sammenlignet med 2020. Resultatet er svært positivt og spesielt imponerende med tanke på pandemiens utfordringer for praksis.
• Blant brukerne gir undersøkelsen jevnt over gode resultater, men noe lavere score enn blant samarbeidspartnerne. Resultatene er jevnt over stabile sammenlignet med 2020, men ikke når det gjelder møtet med Statped (kjennskap, samarbeid og bistand).

Gode forutsetninger for kvalitet er den sterkeste driveren for kompetanseheving og endring av praksis for PPT, skoler og barnehager. Statped scorer høyt på dette. Statpeds evne til godt samarbeid med fagpersoner er også en viktig driver for kompetanseheving og endring av praksis. Statped oppleves som en svært god samarbeidspartner.

Statpeds nærhet og opplevelsen av at Statped er tett nok på er en viktig driver for endring av praksis:

• For PPT kan tyde på at Statped har et forbedringspotensial her.
• For skoler og barnehager er kjennskap til Statpeds tjenester og rask bistand områder med forbedringspotensial.

Videre arbeid med de viktigste driverne vil kunne styrke kompetanseheving lokalt og forbedre endring av praksis hos Statpeds samarbeidspartnere.

For barnehagene og skolene er den viktigste driveren for læring, opplevelsen av at læringsressursene på statped.no er nyttige, noe som viser seg som en styrke hos Statped. Her er det en positiv utvikling fra 2020, der undersøkelsen den gang ikke viste noen effekt av dette. I tillegg oppleves Statped som en god lytter til barnets behov, en egenskap som også er en sterk driver for læring. Statped har imidlertid et forbedringspotensial når det gjelder opplevelsen av at skoler og barnehager får bistanden de trenger. Dette viser seg å være en svakhet hos Statped, men en viktig driver for læring.

Når det gjelder inkludering i barnehagen, viste analysen ingen signifikante funn, noe som kan ses i sammenheng med lav svarprosent blant foresatte av barnehagebarn, og et behov for bedre forklaringsvariabler i videre gjentakelser av undersøkelsen.

I møte med samarbeidsparterne:

• Evne til å samarbeide
• Kompetanse til å gi brukerne relevant og tilpasset støtte og
  opplæring
• Læringsressurser på statped.no

I møte med brukerne:

• Læringsressurser på statped.no
• Evne til å lytte til barn og å møte brukere med respekt
• Brukere som benytter læremidler, opplever at de har positiv virkning på læring

I møte med samarbeidspartnerne:

• Evne til å levere tjenester innen rimelig tid (gjelder spesielt
  skoler og barnehager)
• Evne til å være tett på
• At kommunen har dårlige forutsetninger for å møte kravene i kompetanseløftet

I møte med brukerne:

• Samarbeid med barnehagen/skolen og PPT
• Ikke i stor nok grad får bistanden de trenger
• Liten kjennskap til egen sak

• Redusere tiden det tar å få bistand
• Ha tiltak som bidrar til at bistanden er relevant, praksisnær og tilpasset
• Fortsette det gode arbeidet med å utvikle læringsressurser på statped.no,
  samt profilers og tilgjengeliggjøre disse
• Iverksette tiltak så barn (spesielt i skolealder) får bistanden de trenger
• Gi brukerne mer informasjon og kjennskap til egen sak

• Det er stort behov for at Statped bevarer sitt fokus på tjenester innen lavfrekvente spesialpedagogiske vansker, samt særlig komplekse og sammensatte vansker.
• De største utfordringene i det fremtidige spesialpedagogiske arbeidet
  er ressurs- og kapasitetsutfordringer.
• Behov varierer etter kommunestørrelse.
• Lavterskeltilbud, tilpassede tjenester og lett tilgjengelig bistand og informasjon er sentrale behov i PPT.
• Kommunene etterspør kompetansesatsing innen systemrettet arbeid og økt praksisrettet kompetanse.

De fleste kommunene er tilfredse med samarbeidet med Statped. Kommuner som fremhever utfordringer og barrierer i samarbeidet, er særlig kommuner som bruker Statped sin bistand lite. Utfordringene omhandler i hovedsak vanskelige og byråkratiske søknadsprosesser og uklare forventninger om å bistå fremfor å overføre merarbeid til PPT.

Kapasitet er den største utfordringen i PPT. Det er også organisasjonskulturelle utfordringer i arbeidet med kompetanseløftet i barnehager og skoler. PPT er ofte usikre på hvordan de skal få til inkludering i praksis, og hvordan de skal bidra med kompetanseheving ute i skoler og barnehager.

Alle kommuner behøver at Statped bevarer fokus på tjenester rettet mot

• lavfrekvente vansker
• komplekse og sammensatte vansker
• skolevegring / bekymringsfullt skolefravær
• digitale kartleggings- og utredningsverktøy, digitale læremidler, veiledningstjenester(chattjeneste) og informasjonsinnhold på statped.no
• systemrettet arbeid

Store og små kommuner har ulike behov og forutsetninger for å få til det fremtidige spesialpedagogiske arbeidet.Kommunestørrelse, økonomi, bemanning og kompetanse i PPT påvirker fundamentet for kompetanseløftet.

• Store kommuner uttrykker et behov for Statped i en mer perifer rolle. De opplever å ha god nytte av digitale ressurser og chattjenester som gir dem lett og enkel mulighet for å drøfte saker. Likevel ønsker de Statpeds bistand i individsaker som omhandler sjeldne/lavfrekvente vansker. De har kommet lengre enn små kommuner i arbeidet med å implementere kompetanseløftet.
• Mindre kommuner uttrykker et behov for Statped i en tettere og mer praktisk rolle inn mot kommunene. De henvender seg til Statped på et bredt spekter av fagområder og forteller at bistanden fra Statped er fundamental.

Statped må tilpasse sine tjenester til ulike kommuners behov og forutsetninger.