Brukarmedverknad
Brukarkunnskap og brukarmedverknad er nødvendig for å utvikle kunnskapsbasert praksis. Brukarråda er rådgivande organ og skal fremje brukarperspektivet i strategisk viktige saker og prosessar for Statped.
Brukarråd
Nasjonalt brukarråd gir råd i allment viktige saker for Statpeds brukarar innanfor Statpeds rammer og oppdrag.
Rådet består av elleve representantar utnemnde frå Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) og Unge funksjonshemmede.
Medlemmer 2025–2026
Yngve Søderholm-Nodland, Norsk Tourette Forening
Annbjørg Horgar, Norges Døveforbund
Monika Andersen, Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Heidi Waler, Handikappede Barns Foreldreforening
Kari Schjøll Brede, Foreningen Norges Døvblinde
Sissel Sørensen Bye, Norges Blindeforbund
Hans-Petter Østreng, Hørselsforbundet
Benthe Lill Krigerød, Epilepsiforbundet
Trond Løvdok, ADHD Norge
Linda Djuve, Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende
Ingrid Thunem, Unge funksjonshemmede
Møtereferat
Last ned møtereferata under:
Ungdomsrådet er ein arena der representantar for elevar i ungdomsskule og vidaregåande skule og unge vaksne kan komme med innspel til relevante saker for Statped.
Medlemmer 2025-2026
Sigrid Rønneberg, Norges Handikapforbunds Ungdom
Anna Vetaas Sjøtun, Norges Blindeforbunds Ungdom
Ronja Ødeby, ADHD Norge
Hanna Winge, Norges Døveforbunds Ungdom
Møtereferat
Last ned møtereferata under:
Statped har fire faglege brukarråd:
- høyrsel, teiknspråk, kombinerte sansetap og døvblindskap
- syn
- samansette lærevanskar (SLV)
- erverva hjerneskade (EHS), språk/tale, alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK)
Brukarråda behandlar saker knytte til fag- og tenesteutviklinga på dei aktuelle fagområda. Dei møtest inntil fire gonger i året, og Statped leier råda.
Møtereferat fra høyrsel, teiknspråk, kombinerte sansetap og døvblindskap
Last ned møtereferata under:
Møtereferat fra syn
Last ned møtereferata under:
Møtereferat fra samansette lærevanskar (SLV)
Last ned møtereferata under:
Møtereferat fra erverva hjerneskade (EHS), språk/tale, alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK)
Last ned møtereferata under:
Brukarundersøking
Statped gjennomfører undersøkingar for å finne ut korleis brukarar og samarbeidspartnarar vurderer tenestene våre. Vi omtaler dette som statpedundersøkinga.
I omstillingsperioden 2020–2024 har Rambøll, på oppdrag frå Statped, gjennomført statpedundersøkinga i 2020, 2022 og hausten 2024. Undersøkingane har gitt oss viktige tilbakemeldingar for å sikre at tenestene våre treff behova til brukarane og samarbeidspartnarane våre. Dei har peika på område vi må vere merksame på, eller har potensial for å betre oss.
For å sikre objektivitet og anonymitet hos deltakarane utførte Rambøll undersøkinga for oss. Ho vart send til alle brukarar, skolar og barnehagar som hadde fått tenester av oss i løpet av det siste året. Ho vart også send til alle PPT-kontor i Noreg.
Viktige funn for brukarar og samarbeidspartnarar var dette:
- er i snitt svært nøgde med hjelpa frå Statped
- opplever at prosessen med å få hjelp går raskt
- gir rådgivarane i Statped tilbakemeldingar om at dei lyttar til brukarane, møter dei med respekt og har eit ønske om å hjelpe dei
- opplever læringsressursar og læremiddel som svært nyttige
- er svært nøgde med teiknspråktenestene dei får
Trass i gode tilbakemeldingar peikte brukarane også på nokre område rundt tenestene våre som vi måtte vere meir klar over og jobbe meir med:
- Kontakt: Brukarar kunne oppleve at det var utfordrande å vite kven i Statped dei kunne kontakte, og korleis.
- Kjennskap til Statpeds tenester blant tilsette på skolar og barnehagar: Føresette og brukarar opplevde ikkje alltid å få den hjelpa dei trong i barnehagen eller på skolen. Dette vart særleg trekt fram av føresette til skolebarn.
- Inkludering: Vurderinga hos brukarane var noko lågare enn hos samarbeidspartnarane våre av om bistanden vår bidrog til at barnet eller eleven vart meir inkludert i fellesskapen i barnehagen eller på skolen.
- Rambøll såg her ein samanheng med ei anna vurdering frå samarbeidspartnarane våre, som viste at mange ikkje opplevde å ha nok kompetanse eller få nok støtte til spesialpedagogisk arbeid i kommunane.
PP-tenesta opplevde at
- dei fekk meir tilpassa tenester frå Statped som møtte behova deira
- vi var meir tilgjengelege enn før, og at rådgivarane våre hadde god kompetanse
- det var enklare enn før å søkje om tenester frå oss
- dei fekk hjelp innan rimeleg tid då dei søkte om tenester
PP-tenesta, skuleleiarar og barnehagestyrarar meinte vidare:
- PPT, barnehagar og skolar vurderte kurstilbodet vårt som betre enn før. Kjennskapen deira til læringsressursane våre var også betre enn før.
- I løpet av omstillingsperioden fekk PPT auka kjennskap til Statped. Kjennskapen var lågare blant skuleleiarar og barnehagestyrarar, men svarprosenten var ikkje like høg som for PPT. Dette er i tråd med føringane i omstillinga, men urovekkjande sidan kommunane opplevde at dei mangla kompetanse og støtte til spesialpedagogisk arbeid. Fleire barnehagestyrarar og skuleleiarar etterlyste meir «marknadsføring» frå vår side.
Resultata tydde også på at nokre kommunar opplevde at dei gjerne skulle hatt meir støtte frå Statped enn det dei fekk, at vi skulle vore tettare på. Bistanden førte ikkje nødvendigvis til endra praksis i skolane, barnehagane og på PPT-kontora. Resultata tydde dessutan på at det kan vere utfordringar med å utføre spesialpedagogisk hjelp lokalt i kommunane, og at fleire tilbakemeldingar vitna om manglande ressursar og kompetanse.
Årsrapportar
Årsrapporten ser attende på året som har gått. Ho er ei melding til Kunnskapsdepartementet over aktivitetane våre, resultat og prioriteringar, og korleis vi har løyst oppgåvene vi fekk i tildelingsbrevet frå dei.