Til hovedinnhold

Stemmevansker

Tiltak og oppfølging av stemmevansker

Logopeden vurderer ulike tiltak på bakgrunn av utredningen og ut fra individuelle behov og mål. Direkte tiltak er øvelser som kan bidra til bedre pust, støtte og en mer avspent og fleksibel strupemuskulatur. Indirekte tiltak innebærer å veilede og legge til rette for god stemmebruk.

I logopedisk stemmearbeid er det ingen standard løsning med øvelser som passer for stemmevansker. Øvelsene velges individuelt og bruker er delaktig i sin egen endringsprosess. Logopeden tar utgangspunkt i epikrise fra øre-nese-halslege før tiltak kan iverksettes.

Tiltak

Tiltak bygger på samtale og kartlegging av hva som fungerer godt med stemmen, og hva som er utfordrende. Logopeden velger øvelser i samarbeid med bruker, slik at motivasjonen for å gjøre et endringsarbeid er til stede. Interaksjon og samspill er viktige komponenter for at læring og endring skal

skje, og i stemmearbeidet er det helt sentralt å legge til rette for at personen med en stemmevanske skal være aktiv i sin egen læringsprosess.

Logopedens oppgave er å skape trygge rammer og gi forklaringer slik at bruker kan forstå hvorfor stemmevansken har oppstått og utviklet seg. Logopedens oppgave er også å begrunne de ulike øvelsene og hva slags effekt de har. Målet er at bruker blir motivert for å gjøre endringer og kan komme tilbake til en normal hverdag, med jobb, fritid og sosialt liv.

Veiledning

Veiledning handler om å gi hjelp til selvhjelp. Hensikten med oppfølgingen er å gi økt bevissthet rundt øving, endring av vaner og integrering av ny stemmeatferd. Det handler også om at bruker skal oppleve et eieforhold og dermed ta ansvar for egen progresjon. Logopeden vurderer underveis ved hvert møte, ut fra hovedmål og delmål. I en travel hverdag er det ikke alltid lett å finne tid til øving. Derfor kan det være nødvendig at logopeden drøfter hvilke muligheter bruker har for å gjennomføre egentrening.

Dersom logopeden ser at logopedisk tilnærming alene ikke løser utfordringene, kan stemmeforsterker vurderes. Det kan også være aktuelt å samarbeide med andre yrkesgrupper, som for eksempel psykolog, fysioterapeut, eller psykomotorisk fysioterapeut. Tiltak for barn med stemmevansker kan du lese mer om her: Stemmevansker hos barn.

For å vise hvordan vi kan jobbe med tiltak, illustrerer vi det med en case-beskrivelse.

Ina

Ved mistanke om stemmevansker bør man få en undersøkelse hos øre-nese-halsspesialist, som kan henvise til logoped. Logopeden foretar en helhetlig kartlegging av stemmen, stemmens funksjon, bakgrunn for stemmevanskene og hvilke faktorer som kan ha innvirkning. Tiltak utarbeides sammen med bruker.

Rådgivende/veiledende samtale:

  • Anamnese (utfylling av skjema eller ved samtale)
  • Mål

Voice Handicap Index (VHI): Egenrapportering, egenevaluering av stemmen, både i form av stemmerelatert livskvalitet og personens opplevelse av ubehag i strupen.

Funksjonsanalyse av stemmen:

  • Akustisk stemmeopptak ved lesing av tekst, spontan tale og utholdt vokal
  • Objektive mål: maksimal fonasjonstid, s/z-ratio
  • Perseptuell analyse av stemmekvalitet, stemmeleie, volum, resonans og stemmens omfang
  • Observasjon av kroppsholdning, kroppslige spenninger, palpering av strupen og pust

Utprøving av tiltak

  • Bevisstgjøring av kroppsholdning, pust- og stemme
  • Stemmeøvelser
  • Overføring fra øvelse til spontan tale

Kartlegging av eventuell tilrettelegging i skole- eller arbeidshverdag. Logoped og bruker utarbeider en plan for vider oppfølging.

Side 9 av 14