Hva er stamming?

Stamming er en talemotorisk vanske som innebærer ufrivillige stopp i taleflyten hos den som snakker. Stammingen kan ha en form og et omfang som hindrer personen i å uttrykke seg slik han eller hun ønsker.

For mange utgjør de fysiske, talemotoriske symptomene ved stammingen kun en del av et større bilde. Vi antar at vansken har et nevrologisk opphav samtidig som vi vet at stammingen kan påvirkes av mange ulike forhold: språklige, motoriske, emosjonelle og/eller sosiale. Stamming kan for mange være en veldig kompleks og uforutsigbar vanske. Den oppleves og opptrer svært ulikt fra person til person, fra situasjon til situasjon, og forandrer seg på forskjellig vis gjennom ulike faser i livet.

Stamming

  • Stamming debuterer som regel mellom to og fem års alder, når barnet er inne i en periode hvor språkutviklingen skyter fart.
     
    Talebruddene karakteriseres ved:
    • gjentakelse av lyder, stavelser og småord
    • forlengelse av lyder, og/eller
    • fullstendige blokkeringer av lyd eller luft

    Disse trekkene kan opptre hver for seg eller samtidig, og kan variere over tid hos den enkelte. Stammingen kan oppstå både gradvis eller plutselig, og med ulik alvorlighetsgrad.

    Mer enn brudd i taleflyten

    Stamming innebærer som regel mer enn talebruddene nevnt over. Opplevelsen av stamming farges i stor grad av tanker, følelser og holdninger. Dette kan virke negativt og begrensende på eget liv når det gjelder deltakelse i f. eks. barnehage, skole, jobb, sosiale aktiviteter og øvrig samfunnsliv. Mange utvikler unngåelsesatferd og andre uønskede strategier i forbindelse med stammingen. Dette kan komme til uttrykk gjennom medbevegelser (eks. ansiktsgrimaser, tramping, hoderisting) eller unngåelse av bestemte ord eller situasjoner. 
    For enkelte har stammingen en skjult form, der de hørbare trekkene man vanligvis forbinder med stamming, ikke er like synlige for omgivelsene. Opplevelsen av stamming kan likevel være preget av besvær i likhet med de som har hørbar stamming. 

    Forekomst

    Tidligere antok man at 4–5 % av alle barn stammer i en periode, men nyere studier tyder på at forekomsten av stamming er betydelig høyere. Grovt sett kan vi anslå at 10 % av alle barn opplever stamming i en tidlig fase, med varierende alvorlighetsgrad. Det er omtrent like mange gutter og jenter som stammer i barnehagealder, men etter hvert som barnet blir eldre, ser vi en klar tendens til at det er flere gutter som fortsetter å stamme. De aller fleste som begynner å stamme opplever å bli kvitt stammingen enten med eller uten noen form for behandling. Det er ca. 1 % av befolkningen som stammer.

    Ulike typer stamming

    Det er vanlig å skille mellom to hovedtyper stamming; utviklingsmessig stamming og ervervet stamming. Utviklingsmessig stamming oppstår i barnealder og er den formen som er mest utbredt. Ervervet stamming oppstår som regel i voksen alder og skyldes nevrologiske eller psykologiske årsaker.

    Hva er stamming? - informasjonsfilm for skolebarn

  • Et flerspråklig barn snakker eller tilegner seg flere talespråk. Når det oppstår stammelignende brudd i talen til et flerspråklig barn, blir det ofte stilt spørsmål om hvorvidt flerspråkligheten utløser eller påvirker stamming.

    Cirka en prosent av verdens befolkning stammer. Slik er det også i land der det er vanlig å snakke flere språk. Det er dermed ingen ting som tyder på at flerspråklighet bidrar til stamming.

    Når barnet har taleflytbrudd

    I noen tilfeller kan taleflytbruddene hos flerspråklige være vanskelige å kategorisere. Stammelignende brudd kan hos denne gruppen vise seg i form av:

    • Kodeblanding: barnet blander ord fra to eller flere språk i en setning. Dette er en vanlig måte å kompensere for språket de ikke kan godt nok, og kan utløse en midlertidig økning av taleflytbrudd.
    • Ordletingsproblematikk: barnet strever med å finne riktige ord for å utrykke seg på det svakeste språket. Dette kan medføre naturlig ikke-flyt.

    Flerspråklige barn kan også ha typiske trekk av utviklingsmessig stamming. Stammingen kan arte seg ulikt. Noen stammer mest på det språket de lærte først, og behersker best. Andre stammer mest på det språket de behersker minst. I noen tilfeller kan det framstå som at barnet kun stammer på ett av språkene.

    Å utvikle språk

    Utviklingen av språkene kan gå sakte og være på forskjellige nivåer. Ubalansen mellom språkene kan gi forbigående økte taleflytbrudd. Flerspråklige barn kan ha mer naturlig ikke-flyt i talen sin enn enspråklige barn. Flerspråklige barn som har snakket et av språkene sine i en kort periode, kan ha flere brudd, i det språket de er svakest i. De har vanligvis:

    • uvanlig pausering
    • repetisjoner
    • mye bruk av fyllord og interjeksjoner

    Det kan være vanskelig å vurdere hva som er stamming eller naturlig ikke-flyt.

    Les mer om flerspråklighet her: Flerspråklighet

    Kartlegging av taleflyt hos flerspråklige

    Når vi lurer på om et flerspråklig barn stammer er det viktig å kartlegge grundig. Taleflyten kartlegges som hos enspråklige personer. I tillegg er det viktig å vurdere språkferdighetene i de ulike språkene, og hvordan stammingen arter seg mellom språk. Slik går du fram:

     Lag en detaljert språkhistorie. Få hjelp fra foreldre og/eller barnehagen. Finn ut av:

    • eksponeringstid for hvert språk
    • erfaring med språkene
    • alder ved tilegnelse
    • hvor språkene er mest brukt
    • språkferdighetene i de ulike språkene på en skala fra 1 til 10.
      • Grammatiske ferdigheter, både på ord- og setningsnivåer
      • Ordforråd
      • Kodeblanding
      • Du kan for eksempel bruke
        • den norske versjonen av Alberta Language Development Questionnaire (ALDEQ) for å samle informasjon om barnets språklige bakgrunn og utvikling.
        • Utdanningsdirektoratets samtaleguide om barnehagebarnets morsmål for å samle informasjon om hvilke språk barnet behersker best. Lenke: Samtaleguide om barnets morsmå
        • For flerspråklige skolebarn kan del 1 av Utdanningsdirektoratets kartleggingsmateriell Språkkompetanse i grunnleggende norsk, benyttes for å kartlegge språkkompetansen på de ulike språkene. Lenke: Min språkbiografi  

    Vurder videre:

    • den hørbare stammingen på begge språk. Ta lydopptak eller video om mulig, og bruk gjerne tolk
    • barnets opplevelse av å stamme på de ulike språkene. OASES kan bestilles på ulike språk, også på norsk
    • eventuelle tilleggsvansker:

    Dersom det viser seg at barnet stammer er det viktig å sette inn tiltak.

  • Nokre personar som stammar kan òg ha andre utfordringar med til dømes språk, merksemd eller læring. Stamming kjem stundom saman med løpsk tale.

    Mange personar med stamming klarar seg fint på skulen, i vidare utdanning og arbeidsliv, medan nokre vil ha behov for ulike typar hjelp.

    Tilleggsvanskar kan i somme tilfelle ha negativ innverknad på korleis stamminga utviklar seg.

    For best mogleg oppfølging kan det vere til hjelp å vite kva som skyldast taleflytvanskar og kva som skyldast andre vanskar, og korleis desse påverkar kvarandre. 

    Tverrfagleg utgreiing

    Ei tverrfagleg utgreiing kan være naudsynt, avhengig av kva problemstilling ein står overfor.

    Logopedar har kompetanse til å greie ut stamming, men også andre språk- og kommunikasjonsdugleikar hos barn, ungdom og vaksne.

    Helsesjukepleiar, fysioterapeut eller psykisk helsepersonell er nokre døme på relevante samarbeidspartar i ei tverrfagleg utgreiing.

    Fastlegen kan tilvise til rett instans om du treng tenester frå helsesektoren. Du finn mykje relevant informasjon på www.helsenorge.no.

    Brei oppfølging

    Ved samansette vanskar trengst ofte ei brei oppfølging, og fleire typar tiltak for at personen skal lære betre i skulen og fungere godt i arbeidslivet.