Hva er stamming?
Stamming er en talemotorisk vanske som innebærer ufrivillige stopp i taleflyten hos den som snakker. Stammingen kan ha en form og et omfang som hindrer personen i å uttrykke seg slik han eller hun ønsker.
For mange utgjør de fysiske, talemotoriske symptomene ved stammingen kun en del av et større bilde. Vi antar at vansken har et nevrologisk opphav samtidig som vi vet at stammingen kan påvirkes av mange ulike forhold: språklige, motoriske, emosjonelle og/eller sosiale. Stamming kan for mange være en veldig kompleks og uforutsigbar vanske. Den oppleves og opptrer svært ulikt fra person til person, fra situasjon til situasjon, og forandrer seg på forskjellig vis gjennom ulike faser i livet.Stamming
Disse trekkene kan opptre hver for seg eller samtidig, og kan variere over tid hos den enkelte. Stammingen kan oppstå både gradvis eller plutselig, og med ulik alvorlighetsgrad.
Mer enn brudd i taleflyten
Stamming innebærer som regel mer enn talebruddene nevnt over. Opplevelsen av stamming farges i stor grad av tanker, følelser og holdninger. Dette kan virke negativt og begrensende på eget liv når det gjelder deltakelse i f. eks. barnehage, skole, jobb, sosiale aktiviteter og øvrig samfunnsliv. Mange utvikler unngåelsesatferd og andre uønskede strategier i forbindelse med stammingen. Dette kan komme til uttrykk gjennom medbevegelser (eks. ansiktsgrimaser, tramping, hoderisting) eller unngåelse av bestemte ord eller situasjoner. For enkelte har stammingen en skjult form, der de hørbare trekkene man vanligvis forbinder med stamming, ikke er like synlige for omgivelsene. Opplevelsen av stamming kan likevel være preget av besvær i likhet med de som har hørbar stamming.Forekomst
Tidligere antok man at 4–5 % av alle barn stammer i en periode, men nyere studier tyder på at forekomsten av stamming er betydelig høyere. Grovt sett kan vi anslå at 10 % av alle barn opplever stamming i en tidlig fase, med varierende alvorlighetsgrad. Det er omtrent like mange gutter og jenter som stammer i barnehagealder, men etter hvert som barnet blir eldre, ser vi en klar tendens til at det er flere gutter som fortsetter å stamme. De aller fleste som begynner å stamme opplever å bli kvitt stammingen enten med eller uten noen form for behandling. Det er ca. 1 % av befolkningen som stammer.Ulike typer stamming
Det er vanlig å skille mellom to hovedtyper stamming; utviklingsmessig stamming og ervervet stamming. Utviklingsmessig stamming oppstår i barnealder og er den formen som er mest utbredt. Ervervet stamming oppstår som regel i voksen alder og skyldes nevrologiske eller psykologiske årsaker.Hva er stamming? - informasjonsfilm for skolebarn
Et flerspråklig barn snakker eller tilegner seg flere talespråk, enten fra tidlig alder eller senere i livet (andrespråktilegnelse). Mange barn i Norge bruker andre språk enn norsk aktivt. Det å være flerspråklig varierer fra det å kunne fungere godt på flere språk i henhold til gitte behov, til det å ha morsmålslignende kompetanse på to eller flere språk. Les mer om flerspråklighet på statped.no.
Taleflyt hos flerspråklige
Generelt har flerspråklige høyere forekomst av normale taleflytbrudd (naturlig ikke-flyt) sammenlignet med enspråklige. Dette kan skyldes manglende erfaring med språkene. Det kan også ha sammenheng med språkdominans, altså at et språk blir mer brukt enn et annet. Hvor ulike språkene er (språktypologi) kan også spille inn. En vet også at språkferdighetene (ordforråd, grammatikkunnskap) til de som snakker flere språk, er spredt over språkene de har tilegnet seg. Dette kan føre til krevende prosessering av språk og økt naturlige taleflytbrudd.
Utviklingen av språkene kan gå sakte og være på forskjellige nivåer. Ubalansen mellom språkene kan gi forbigående økte taleflytbrudd. Kodeveksling er et svært vanlig trekk ved flerspråklig kommunikasjon. Det innebærer blant annet å blande ord eller grammatisk system fra to eller flere språk i en setning eller i samme samtalesituasjon. Dette er en vanlig måte å kompensere for språket personen ikke kan godt nok, og kan utløse en midlertidig økning av taleflytbrudd. Ordletingsproblematikk omhandler når en flerspråklig person strever med å finne riktige ord for å uttrykke seg på språket han eller hun er svakest i. Dette kan medføre naturlig ikke-flyt.
Taleflytbrudd som likner på stamming (stammeliknende brudd):
Når det oppstår stammelignende brudd i talen til et flerspråklig barn, blir det ofte stilt spørsmål ved hvorvidt flerspråkligheten utløser eller påvirker stamming. Cirka en prosent av verdens befolkning stammer. Slik er det også i land der det er vanlig å snakke flere språk. Det er dermed ingenting som tyder på at flerspråklighet bidrar til stamming. Hvis en derimot er bekymret for at et flerspråklig barn kan ha medfødte språkvansker, og en observerer symptomer på stamming, bør en søke hjelp hos en logoped for å vurdere om en bør vente med å introdusere innlæring av flere språk før et flerspråklig barn er 6 år.
Logopeder med god erfaring med taleflytvansker kan identifisere stamming hos flerspråklige personer selv om de ikke kan språket deres. Men en vet at manglende kunnskap om flerspråklighet i kombinasjon med taleflytvansker kan føre til overidentifisering eller underidentifisering av stamming hos flerspråklige personer.
Stammeliknende brudd
Flerspråklige barn som har snakket et av språkene sine i en kort periode, kan ha flere brudd i det språket de er svakest i. De bruker vanligvis mye fyllord og interjeksjoner. Bruk av pauser i talen kan oppleves uvanlig.
Stammelignende brudd kan hos denne gruppen vise seg i form av:
- Reparasjoner og revisjon av egen tale: Mens vi prater overvåker vi egen tale, og avbryter og reparerer underveis for å prøve å oppnå en mer flytende tale. Dette forekommer hyppigere i talen til flerspråklige personer
- Reparasjon på lydnivå: å gjenta språklyden for å reparere den
- eksempel, målord: Blir: /syngә/ - /syŋә/ (gjentar for å reparere lyden)
- Reparasjon på stavelse eller ordnivå:
- for eksempel, målord: Blir /dokumenten -ten -tene-tene/ (gjentar for å reparere stavelsen)
- Reparasjon på setningsnivå: eksempel, målsetning: Jeg gidder ikke mer. Blir /jeg digger ikke mer – jeg digger -gidder klarer ikke mer/
- Gjentakelser av ord oppstår oftere hos flerspråklige personer.
- Reparasjon på lydnivå: å gjenta språklyden for å reparere den
Stamming hos flerspråklige
Flerspråklige barn kan også ha stamming. Les mer om stamming på statped.no. Stammingen kan arte seg ulikt. Noen stammer mest på det språket de lærte først, og behersker best. Andre stammer mest på det språket de behersker minst. I noen tilfeller kan det framstå som at barnet kun stammer på ett av språkene. Det kan være vanskelig å vurdere hva som er stamming eller naturlig ikke-flyt.
Karlegging av taleflyt hos flerspråklige
Når vi lurer på om et flerspråklig barn stammer, er det viktig å kartlegge grundig. Taleflyten kartlegges som hos enspråklige personer. I tillegg er det viktig å vurdere språkferdighetene i de ulike språkene, og hvordan stammingen arter seg mellom språk. Slik går du fram:
Lag en detaljert språkhistorie. Få hjelp fra foreldre og/eller barnehagen. Finn ut av:
- eksponeringstid for hvert språk
- erfaring med språkene
- alder ved tilegnelse
- hvor språkene er mest brukt
- du kan for eksempel bruke
- Utdanningsdirektoratets samtaleguide om barnehagebarnets morsmål for å samle informasjon om hvilke språk barnet behersker best. Lenke: Samtaleguide om barnets morsmål
- Den norske versjonen av Alberta Language Development Questionnaire (ALDEQ) for å samle informasjon om barnets språklige bakgrunn og utvikling.
- For flerspråklige skolebarn kan del 1 av Utdanningsdirektoratets kartleggingsmateriell Språkkompetanse i grunnleggende norsk, benyttes for å kartlegge språkkompetansen på de ulike språkene. Lenke: Min språkbiografi
I tillegg er det viktig å vurdere om det er skambelagte holdninger eller tabuer knyttet til taleflytvansker.
Vurder videre:
- den hørbare stammingen på begge språk. Ta lydopptak eller video om mulig, og bruk gjerne tolk. Les mer om bruk av tolk i oppfølging av personer som stammer her bruk av tolk s225. I tolkeregisteret finner du kvalifisert tolk.
- barnets opplevelse av å stamme på de ulike språkene. OASES kan bestilles på ulike språk, også på norsk
- eventuelle tilleggsvansker.
Dersom det viser seg at barnet stammer, er det viktig å sette inn tiltak. Les mer om logopedisk oppfølging.
Tips til foreldre
- Flerspråklige foreldre bør snakke med barnet på det språket de behersker best
- La de flerspråklige barna kodeveksle, men foreldre bør være konsekvente og bruke det språket de behersker best når de snakker med barnet
- Foreldre med to ulike morsmål bør snakke med barnet på hvert sitt morsmål
- Stimuler språket til barn som stammer, på samme måte som du vil gjøre for andre barn
- Les mer om råd og tipstil voksne med barn som stammer.
Nokre personar som stammar kan òg ha andre utfordringar med til dømes språk, merksemd eller læring. Stamming kjem stundom saman med løpsk tale.
Mange personar med stamming klarar seg fint på skulen, i vidare utdanning og arbeidsliv, medan nokre vil ha behov for ulike typar hjelp.
Tilleggsvanskar kan i somme tilfelle ha negativ innverknad på korleis stamminga utviklar seg.
For best mogleg oppfølging kan det vere til hjelp å vite kva som skyldast taleflytvanskar og kva som skyldast andre vanskar, og korleis desse påverkar kvarandre.
Tverrfagleg utgreiing
Ei tverrfagleg utgreiing kan være naudsynt, avhengig av kva problemstilling ein står overfor.
Logopedar har kompetanse til å greie ut stamming, men også andre språk- og kommunikasjonsdugleikar hos barn, ungdom og vaksne.
Helsesjukepleiar, fysioterapeut eller psykisk helsepersonell er nokre døme på relevante samarbeidspartar i ei tverrfagleg utgreiing.
Fastlegen kan tilvise til rett instans om du treng tenester frå helsesektoren. Du finn mykje relevant informasjon på www.helsenorge.no.
Brei oppfølging
Ved samansette vanskar trengst ofte ei brei oppfølging, og fleire typar tiltak for at personen skal lære betre i skulen og fungere godt i arbeidslivet.