Kombinerte sansetap, aktivitet og deltakelse

Som voksne anstrenger vi oss for å forstå hva et barn forsøker å uttrykke. Ofte har vi holdepunkter i situasjonen som hjelper oss, vi kan følge barnets blikkretning og se hva barnet ser på, vi kan se hva barnet peker mot, vi vet hva det opplevde for noen minutter siden og vi vet hva barnet er opptatt av. Slik får vi mange holdepunkter som til sammen gir oss noen alternative tolkninger av det barnet forsøker å uttrykke.

Selv om barn både kan se og høre bruker de allikevel masse gester og andre virkemidler for å uttrykke seg før de etterhvert kan uttrykke seg mer presist gjennom språket. For barn med medfødt døvblindhet vil disse kroppslige uttrykkene og gestene alltid spille en stor rolle i kommunikasjonen og er basert på det enkelte barns erfaring og emosjonelle opplevelser.

Når barnet har medfødt syns- og hørselsnedsettelse eller døvblindhet så kan vi ikke støtte oss til tilsvarende holdepunkter alene. Vi må også lete etter andre holdepunkter.

Kroppslige uttrykk

Mange av barna opplever å bli misforstått fordi uttrykkene ikke likner det vi vanligvis ser hos seende og hørende barn. Det som ikke er gjenkjennelig for oss har vi lett for å overse.

Et barn som er glad i å ri, og som ikke kan se, vil kanskje uttrykke «gøy å ri» ved å etterlikne de bevegelsene som kjentes i hånden og i kroppen når det satt på hesten. Utenfra sett kan det kanskje se ut som om barnet kun sitter på en stol og humper opp og ned og veiver med hendene, og det kan være vanskelig å forstå hva barnet uttrykker. Iallfall hvis man ikke leter etter en mulig fortolkning på bakgrunn av sammenheng og kunnskap om barnet.

Eksempler på kroppslige uttrykk og holdepunkter:

• Ofte må vi være så nær barnet fysisk at vi kan kjenne små spenningsforandringer i kropp og i hender.
• Emosjonelle uttrykk som vi vanligvis ser i ansiktet til et barn, kan vise seg i kroppslige uttrykk hos et barn med syns- og hørselshemning.
• Noen barn vifter med hendene når gleden er stor, andre barn beveger hele kroppen ved å snurre rundt eller vugge.
• Bevegelser og ansiktsmimikk kan se annerledes ut, og ofte er det slik at vi må kjenne barnets forutsetninger for tilgang til opplevelser, og barnets historie, for å kunne komme frem til mulige betydninger bak uttrykket.

Emosjonelle uttrykk må ikke bli omtalt som selvstimulering. Måten vi omtaler barnets uttrykk på, gjør gjerne noe med måten vi svarer det på. Ved å anerkjenne at emosjonelle uttrykk kan se annerledes ut enn det vi er vant med, er det også lettere å gi de et emosjonelt gjensvar.

Hvordan forstår vi det barnet uttrykker

Et barn som snakker eller uttrykker seg gjennom tegnspråk forteller gjerne om sine opplevelser ved hjelp av det språket det behersker. Barn som uttrykker seg uten slike språk vil også ha behov for å dele det hun har opplevd, men vil kanskje gjøre det på måter det er vanskelig for oss å både se og forstå.

Her er det kreativiteten vår, forestillingsevnen vår og spørsmålene vi stiller som kan hjelpe oss:

• Hva har barnet opplevd idag?
• Hvor har det vært?
• Kan det ha opplevd noe veldig morsomt?
• Kan det ha opplevd noe som har utløst tårer?
• Har barnet spilt tromme idag?
• Har det vært på ridning?
• Hvordan beveger barnet seg og hva retter det oppmerksomheten mot?
• Hvordan peker barnet - med gester, hele kroppen, med lyder eller andre uttrykksmåter?

Dette forutsetter en god kommunikasjon mellom alle de som er på laget rundt barnet.