Kombinerte sansetap, aktivitet og deltakelse

Det å kunne uttrykke tanker, meninger og følelser gjennom et språk, krever at det finnes noen å dele dette med. Tilgang til en erfarings- og opplevelsesverden kan gi grunnlag for å utvikle begreper om omverdenen.

Når det syns- og hørselshemmede barnet er i småbarnsalderen, er det ikke alltid lett å gi noe helt sikkert svar på hva slags språk barnet vil utvikle. Ethvert barn er unikt og har individuelle sansemessige og kognitive forutsetninger:

Noen barn med både syns- og hørselsrest utvikler norsk tale og/eller visuelt tegnspråk, mens andre utrykker seg ved hjelp av taktil kommunikasjon. For noen er det viktig å ha supplerende støtte i både ekspressiv og impressiv forståelse og kommunikasjon. Det dreier seg om munnavlesning, tegn, bilder eller blandingsformer som også inkluderer gester, norsk med tegnstøtte, haptiske signaler, grafiske symboler og digitale kommunikasjonshjelpemidler.

Om barnet utvikler tegnspråklig kommunikasjon kan et lite synsproblem gjøre det vanskelig å veksle mellom å se på ansikt og se på hender i bevegelse. Barnet klarer kanskje ikke de raske blikkskiftene og den simultane sanseoppfattelsen som er viktig for å få med seg meningen i kommunikasjonen. Mange barn kan da ha nytte av taktil støtte til tegnene, i form av å ha berøringsmessig kontakt med partnerens hender.

For å vurdere barnets språkutvikling og språkform er det nødvendig med en kartlegging av barnets forutsetninger. En kartlegging bør omfatte grad av syns- og hørselstap, motoriske ferdigheter, kognitiv kapasitet, syndromspesifikke atferdsmønstre, interesser og personlighet, slik at mulighetene for kommunikasjon blir så gode som mulig.