Til hovedinnhold

Kombinerte sansetap, aktivitet og deltakelse

Musikk, dans og drama

Musikk, dans og drama er lystbetonte samværsformer for mange barn. Denne typen aktivitet kan barnet delta i og mestre, uavhengig av språklig kompetanse.

  • Vi kan lage lyd på mye av det vi har rundt oss, det behøver ikke være musikkinstrumenter og det trenger ikke foregå i et musikkrom. Å tromme på et tomt malingspann eller et oljefat ute kan gi vel så morsomme opplevelser som det å spille på en tromme.
  • En afrikansk tromme (djembe) kan gi ekstra god lyd når vi trenger lyd som kan strukturere en fellesaktivitet som det å gå eller danse på rekke. Den gir også gode vibrasjoner i gulvet.
  • Trommelyden kan ledsage det å gå rundt i rommet. Når lyden stopper, så stopper vi bevegelsene. Når lyden starter, kan vi fortsette. Rask tromming kan bety at vi skal løpe, og sakte tromming kan bety at vi skal gå sakte. Når trommen spiller med sterk lyd kan vi trampe. Men når den svake lyden kommer, så lister vi oss på tå.
  • Gitar kan være et godt instrument å leke med. Den har en resonanskasse og det er enkelt å få lyd ved å dra fingeren over strengene.

Samspill med utgangspunkt i dans og dramatisering av leker og eventyr kan være gode innfallsvinkler til å etablere gode og meningsfulle relasjoner mellom barnet og nærpersonene. Slike aktiviteter gir også erfaringer med strukturer i hendelser som også finnes i rim og regler.

Musikalsk samspill har vist seg å ha mange av de samme kvalitetene som man finner i samspill mellom småbarn og voksne. Det kreves ingen språklig kompetanse for å delta, og improvisert samspill gjør det mulig å møte barnet med dets uttrykk, der og da.

Side 24 av 25

Se hva barnet gjør, sett lyd til bevegelsen og følg barnet.

Hvis for eksempel barnet sitter og svinger kroppen fra side til side, så gjør det samme og sett lyd til i samme tempo. La barnet få følelsen av å kunne påvirke gjennom egenaktivitet. Det finnes ikke noe «rett» eller «galt» her. Det viktigste er kontakten som oppstår i samspillet.