Kombinerte sansetap, aktivitet og deltakelse

Sanseintegrasjon viser til vår evne til å ta inn, sortere og gjøre nytte av den informasjonen som hjernen vår mottar fra sanser som syn, hørsel, smak, lukt, berøring og bevegelse. Med andre ord så omhandler sanseintegrasjon samspillet mellom sensoriske og motoriske prosesser.

Når vår sanseintegrasjon fungerer slik den skal så trenger vi ikke være oppmerksom på hver sans hver for seg. Vi mottar sanseinntrykkene samtidig og hjernen sørger for en bearbeidelse som skaper sanseinntrykkene om til noe meningsfullt. Det er kun når noe uforutsett skjer, som for eksempel ved lyden av en sirene, at vi retter all oppmerksomhet mot denne.

Mange barn kan ha utfordringer i disse prosessene og de kan over- eller underreagere på ulike stimuli:

• Det å kunne skille mellom vesentlig og uvesentlig sanseinformasjon kan i mange situasjoner være vanskelig. For noen barn kan det være slik at det å få med seg informasjon gjennom en sans kan være så energi- og konsentrasjonskrevende at andre sanser «stenges» av.
• Det kan være utfordrende å både skulle høre, se og berøre eller bli berørt når syn og hørsel er nedsatt. Hvis barnet «stenger» av en sansekanal så betyr det ikke nødvendigvis mangel på interesse. Men barnet klarer kanskje ikke å motta og bearbeide mange inntrykk på en gang. Det er derfor viktig at man forsøker å minimalisere forstyrrende og konkurrerende sanseinput, og at man «rydder» omgivelsene for sansestimuli som ikke er nødvendig i den gitte situasjon.