Kombinerte sansetap, aktivitet og deltakelse

Syn er evnen til å motta og registrere lys og bearbeide synsinntrykkene slik at vi danner oss et bilde av omgivelsene. Synssansen gir oss rask og presis informasjon om miljøet rundt oss på nært hold og på avstand.

Vi bruker synet i mange aktiviteter. Med synet kan vi lese, skrive, bevege oss trygt, handle i butikker, gjenkjenne personer og vurdere omgivelsene.

Synsfunksjonen involverer ikke bare øyet, men store deler av hjernen. Dette skjer når vi knytter synsinntrykk til tidligere erfaringer, eller når vi retter blikket mot noe som fanger oppmerksomheten.

Hørselen er, i likhet med synet, også en fjernsans. Den gir oss informasjon om omverden uten av vi trenger å berøre lydkilden. Hørselen spiller en viktig rolle i dagliglivet vårt, og gjør det mulig å kommunisere med andre via tale, på en enkel og effektiv måte.

Syn og hørsel er viktige sanser for motivasjon til å utforske verden, og barn oppdager tidlig at det er spennende å bevege seg mot interessante ting. Et barn med nedsatt syn og hørsel, eller et barn med medfødt døvblindhet, får ikke automatisk den samme motivasjonen. Barnet trenger mer tilrettelegging og hjelp fra omgivelsene enn seende og hørende barn, slik at verden kan bli så trygg og spennende at det vil utforske den og være delaktig.

Ved hjelp av hørselen oppfatter et hørende barn stemninger og dynamikk i det som blir sagt, det oppfatter setningsmelodi, stemningsleie, tempo og rytme i talespråket. Syns- og hørselsinntrykkene knyttes sammen i dette samspillet og danner grunnlag for mer komplekse samspillsmønstre. De samme samspillsmønstrene utvikles hos barn med nedsatt syn og hørsel, men berøring og bevegelse kan få en mer fremtredende plass enn fjernsansene.