Til hovedinnhold

Tips til undervisning i tegnspråkgrammatikk

Denne ressursen er laget for deg som underviser i norsk tegnspråk i grunnskolen. I denne ressursen finner du noen grammatiske elementer i norsk tegnspråk. Du får en forklaring av de grammatiske elementene, litt informasjon om hvorfor elevene bør lære om dette, noen tips til aktiviteter og noe konkret undervisningsmateriell.

Tegnspråkgrammatikk

I alle språk settes små enheter sammen til større enheter, for eksempel setninger eller ytringer. Tegnspråk bygges opp av manuelle og ikke-manuelle deler. Rolf Piene Halvorsen (2020) beskriver tegnets fem manuelle deler som håndform, plassering, retning, vridning og bevegelse. Ikke-manuelle deler kan være bevegelser med overkropp, hode, munn, kinn, øyne og øyebryn (Vonen, 2020). Her vil du få en nærmere forklaring på enkelte byggesteiner i tegnspråk, hvorfor det er viktig å gi opplæring i disse, samt konkrete tips til undervisningen.

De grammatiske elementene vi har valgt å konsentrere oss om, er valgt basert på erfaring fra undervisning i tegnspråk, samt ut ifra nyere litteratur. Det er forsket lite på norsk tegnspråk, så da bøkene Få øye på tegn (Halvorsen, 2020) og Norsk tegnspråk – en grunnbok (Vonen, 2020) ble utgitt, kom flere nye begreper i bruk til å beskrive språket. Vi har valgt å referere til begge disse bøkene i denne , men gjør oppmerksom på at vi ikke går i dybden på språkteorien. Vi bruker også noen begreper fra eldre litteratur. For en utfyllende beskrivelse av språket anbefaler vi å lese disse bøkene.

Anbefalt litteratur

Håndformer

Håndform er en del av fonologien i tegnspråk, og en del av tegnets manuelle deler. Håndform beskriver hvordan hånden er formet ved utføring av et tegn.

Hånden kan ha en form der fingrene er knyttet sammen, eller en, to eller flere fingre kan ha en bestemt retning og form. Tegnets håndform er ikke tilfeldig, men svært ofte avgjørende for tegnets betydning (Vonen, 2020). Håndformens funksjon ser vi for eksempel i tegnene DU og DIN. Plassering, orientering og bevegelse er lik, det er kun håndformen som skiller tegnene fra hverandre. Et annet eksempel er VITE og TENKE.

Det er viktig at elevene utvikler en bevissthet rundt bruk av håndformer og dets betydning i tegnspråk. Når man skal starte med opplæring i tegnspråk er håndform en del av grunnlaget for videre forståelse for plassering, orientering og bevegelse.

Yngre elever og nybegynnere bør jobbe med å få kjennskap til ulike håndformer i norsk tegnspråk. Selv om en håndform ofte har fått navn etter bokstavtegnene i håndalfabetet eller talltegn, er det viktig at vi ikke fokuserer på bokstaven/tallet i innlæringen, men at fokuset ligger på håndens form.

Ved å skille mellom bokstavtegn og håndform, bevisstgjør vi elevene på det visuelle (tegnspråk) og ikke det auditive (talespråk). Snakker man for eksempel om b-hånd kan det være elever som tenker på ord som begynner med b-lyden (båt, bok, bil, blomst), mens de skal bevisstgjøres på tegn der b-hånd brukes (båt, bok, vegg, hylle osv.). Vi ser at noen tegn med b-hånd også starter med lyden b, men det er kun en tilfeldighet, og kan fremmes som akkurat det. Når du skal undervise i tegnspråk er det derfor viktig å visualisere med bilder. Bruker du stemme/ordbilder vil elevene raskt være påkoblet talespråket.

Her er bilder og videoer av noen vanlige håndformer. Hver video viser noen tegn ved bruk av den aktuelle håndformen. Det fins mange flere tegn for samme håndform og det kan være en god øvelse med å finne tegn gjennom tegnordboken, og klassifisere håndformer for ulike tegn som dere finner.

Undervisningsmateriell

Her finner du undervisningsmateriell knyttet til håndformer (ppt)

Tegnjakten (erher.no) er et digitalt spill med håndformer. Her skal barna koble håndform, tegn og figur. Spillet er primært beregnet for barn i barnehagealder, men kan fint brukes av småskolelever.

Lag og avles håndformfortellinger

La elevene lage håndformfortellinger med enkle regler. For eksempel:

  • Det er kun lov til å bruke en bestemt håndform, se eksempelet:
  • Fortellingen skal ha 10 tegn der håndformen er samme som når man teller fra 1-10. Start med tallet 1, som er pekehånd. Se eksempel:
  • Lag rim av håndformer. For eksempel ved å bruke dyr og deres håndform. Hva kan man si om dyret ved å bruke samme håndform? Se eksempel:

Avles fortellinger og jakt på håndformer

  • La elevene avlese en kort video og notere ulike håndformer de ser eller tell hvor mange ganger man ser en konkret håndform.
  • Samle ulike tegn i en bestemt håndform som eventuelt kan spilles inn i en håndformbok i BookCreator. Let i tegnordboken og/eller se ulike tegnspråktekster for å finne tegn som har samme håndform.

Utforsk betydningen av håndform

Ta et utvalg grunntegn, for eksempel: TID, KJØRE, PÅ, MIDDAG, TEGN, SPISE, etc...

  • Hva skjer med tegnet dersom vi beholder plassering, orientering og bevegelse, men bytter håndform og eventuelt munnstilling?
  • La elevene utforske, diskutere og skrive ned eller fortelle om hva de finner.
  • Lag vitser der man bruker feil håndform slik at utsagnet får feil betydning.
  • Oversett setninger/tekster fra norsk til norsk tegnspråk, for så å si setningen på tegnspråk på nytt, men denne gangen kun ved å bruke en bestemt håndform. Prøv dette igjen med andre håndformer.
  • Drøft hva som kan skje hvis vi bruker feil håndform i et tegn når vi prater med noen?

Tips til aktiviteter med bestemt håndformhånd

Disse øvelsene kan gjøres med alle håndformene, men her brukes b-hånd som eksempel.

Finn tegn med b-hånd

  • Legg ut mange bilder av ulike gjenstander.
  • La elevene finne de bildene hvor b-hånd brukes for å produsere tegnet.
  • Lim bildene på et ark, med overskriften: «b-hånd».
  • Heng gjerne arket opp i klasserommet.

Finn tegn med b-hånd digitalt

  • Legg mange bilder av ulike gjenstander i et dokument.
  • La elevene finne de bildene hvor b-hånd brukes for å produsere tegnet, og kopiere dem.
  • Lim bildene i en bok i Book Creator, med overskriften: «b-hånd».
  • Film tegnet for hver gjenstand og sett inn ved hvert bilde

Mitt skip er lastet med

Lek «Mitt skip er lastet med» med en bestemt håndform. Man blir enig om en håndform, for eksempel B-hånd. Deretter sier en av deltakerne: "MITT SKIP Er-der ..." og velger noe som har tegn med B-hånd, for eksempel GUTT. Neste person sier den samme setningen, men velger et nytt tegn med samme håndform. Leken fortsetter til en person ikke klarer å finne et tegn med samme håndform.

Plassering i tegnrommet

Tegnrommet er det tredimensjonale rommet en har foran seg, som fortrinnsvis brukes når vi snakker tegnspråk. Det er det fysiske rommet foran kroppen fra midjen ut til begge sider og opp. Man kan anse det som det rommet foran som er lett tilgjengelig med armene. Det ville for eksempel vært litt vrient å måtte bøye seg ned for å plassere tegn på føttene dersom man førte en samtale om sko.

Grunntegn har sine bestemte plasseringer i tegnrommet. Ofte er dette rett foran kroppen, eksempelvis HUS og BALL. Flere tegn har samme håndform, orientering og bevegelse, men ulik plassering og dermed ulik betydning.

Andre tegn har ulik håndform, orientering og/eller bevegelse, men felles plassering i tegnrommet. Her vises noen tegn med artikulasjonsstedet plassert på kroppen.

Lokalisasjon

Noen ganger plasseres ulike tegn andre steder enn hvor man ellers ville plassert tegnet for å beskrive objekters plassering i forhold til hverandre. Tegnrommet blir da ikke bare et sted der tegn produseres, men ulike referenter tildeles plasseringer i tegnrommet (Vonen, 2020). Dette blir ofte omtalt som direkte lokalisasjon.

Plassering i tegnrommet gjør at man kan uttrykke flere hendelser i en ytring med en større simultanitet. Slik plassering brukes for å uttrykke:

  • hvor noe er i forhold til hverandre
  • beskrive et sted, som et rom
  • beskrive en hendelse der noe skjer

Når elever lærer nye tegn, er kunnskapen om hvor tegnet er plassert en del av kunnskapen om det nye tegnet. Man kan øve på tegnforrådet ved å lage grupper av tegn på ulike plasseringer, men det er ikke nødvendigvis noe som krever mye trening. Plassering av tegn i forhold til hverandre gjennom lokalisasjon krever derimot ofte mye trening for nye tegnspråkbrukere. Barn som er oppvokst med et visuelt språk kan derimot ha lett for å forstå lokalisasjon, men det er ikke sikkert de forstår at andre opplever dette som komplisert.

Øv på avlesing, plassering i tegnrommet

  • Snakk med elevene om hva plassering i tegnrommet betyr. Kanskje passer dette også med tema preposisjoner i norskfaget?
  • Lærer beskriver et bilde og elevene skal tegne det læreren sier. Etterpå vises fasit: Havnet tingene på rett sted på arket? Eksempel: Avlesningsoppgave - lokalisasjon
  • Elevene får utdelt lapper i ulike farger. Lærer beskriver hvordan lappene skal ligge i forhold til hverandre, og elevene følger instruksjonene. Etterpå vises fasit. Eksempel: Øvelser i lokalisasjon.
  • Hvis elevene gjorde noen feil: Snakk om hva som gikk galt og hvordan man må tenke for å få det rett (ofte blir det feil med høyre og venstre).

Øv på plassering i tegnrommet

  • Elevene jobber i par, og skal beskrive ulike figurer til hverandre. De kan bruke fargede lapper som legges i ulike mønster og som den andre skal legge i samme mønster etter forklaring, eller de kan bygge enkle figurer i Lego der en elev forklarer den andre hvordan den skal bygges ut fra en oppskrift.
  • Et tips er å sette en ringperm åpen mellom elevene, slik at de ikke kan se hverandres figurer.
  • Elevene kan beskrive hvor Salt (hvit rotte) og Pepper (sort rotte) er i forhold til hverandre. De kan lage korte fortellinger ut fra bildene, eller ut fra noen av bildene. Så kan de fortelle til en medelev, som skal prøve å finne ut hvilke bilder som er valgt (se bildene i powerpointen).

Ikke-manuelle komponenter

Ikke-manuelle komponenter omtales også som non-manuelle komponenter hvorav de som omhandler ansiktet kan omtales som faciale komponenter. Å være oppmerksom på de ulike ikke-manuelle komponentene er avgjørende for å kunne avlese tegnspråk. I tillegg vil det være svært vanskelig å avlese personer som kun benytter den manuelle komponenten i kommunikasjon på tegnspråk. For eksempel er bruken av ikke- manuelle komponenter avgjørende for om en ytring er bekreftende, spørrende eller nektende.

Hendene er det mest iøynefallende når noen snakker tegnspråk, så det er ikke rart at mange tror tegnspråk kun handler om den manuelle komponenten. I tegnspråklig kommunikasjon har vi derimot blikket rettet mot ansiktet/overkropp til den som snakker samtidig som vi har et overblikk over både manuelle og ikke-manuelle komponenter. Med ikke-manuelle komponenter mener Vonen (2020) munnen, øyenbryn, øyeåpningsgrad, blikkretning, hodebevegelser, skuldrene og overkroppen.

Munnen omfatter lepper, tunge og kinn. Munnbevegelsene spiller en stor rolle. Mange tegn har en munnbevegelse som minner om det norske ordet for tegnet. På den måten kan flere grunntegn ha helt lik manuell del da munnbevegelsen skiller tegnene fra hverandre.

Andre grunntegn har en bestemt munnbevegelse som ikke er hentet fra norsk talespråk. Disse tegnene har tidligere blitt omtalt som faste tegnuttrykk og tegn med fast oralkomponent (TMFOK).

Øyenbryn og øyeåpningsgrad kombinert spiller disse en viktig rolle i tegnspråk, spesielt i spørresetninger og bekreftende setninger. Halvorsen (2020) deler spørsmål inn i to hovedtyper og forklarer hvordan de uttrykkes på tegnspråk:

  1. «Spørsmål med ja-/nei-svar. Disse formuleres som en påstand, men med hevede bryn, blikkontakt, utvidede øyne og hodet eller haken skutt fremover mot den vi spør» (Halvorsen, 2020:83).
  2. «Spørsmål med egne spørretegn som HVA, HVORDAN, NÅR, HVEM, HVILKEN, HVORFOR. Man starter med spørretegnet mens man rynker sammen brynene og skyter haken eller hodet litt frem mot den man spør. Deretter kan man avslutte med spørretegnet for å markere at man er ferdig med spørsmålet» (Halvorsen, 2020:84)

Blikkretning viser i forhold til, hvor i tegnrommet eller på hvem. Blikkretning kan:

  1. illustrere turtakning ved å se på den som kan ta ordet
  2. forsterke en pekeretning ved å se dit man peker
  3. sammen med hode retning og kropp illustrere hvilken rolle tegneren har inntatt ved å vende blikket i den retningen rollen ville vendt blikket.

Hodebevegelser gjerne nikk, rist eller litt fremover. I tegnspråk er det vanlig å nikke for å illustrere at man oppfatter det som blir sagt eller at man er enig i det som blir sagt. Tilsvarende kan man riste på hodet for det motsatte. Man kan også skyve hodet litt frem som for å spørre om den andre skjønner.

Skuldrene og overkroppen omhandler hovedsakelig retning ved å innta roller, men i enkelte tegn er det vanlig at man skyver en skulder litt frem.

Erfaring fra tegnspråkkurs viser at nybegynnere i tegnspråk ofte har stor oppmerksomhet på hendene. Dermed er det lurt å sette søkelyset på de ikke- manuelle delene tidlig i opplæringsfasen. Når elevene får opplæring i de ikke- manuelle komponentene sin rolle, får de lettere blikket vekk fra hendene og over på helheten. Fokuset på de ikke-manuelle komponentene bidrar også til å løsrive tegnspråklige ytringer fra norsk grammatikk.

Når man skal øve på ikke-manuelle komponenter kan det være lurt å trene med speil. Speilet bør være så stort at elev og lærer kan se seg selv samtidig i speilet.

Å gjøre videoopptak der man etterpå ser gjennom for å studere egen bruk av ikke-manuelle komponenter er også en viktig vei til økt bevissthet rundt emnet.

Videoopptak kan gjøres på nettbrett eller telefon, men også i applikasjonene Book Creator og Clips.

Å la elevene se seg selv er en fordel i alle øvelser knyttet til ikke-manuelle komponenter.

Øv med følelser

Følelser er et egnet tema for opplæring av faciale komponenter. Bruk lapper med bilder av ulike følelser, eller av tegn for følelser.

  • Bare ansikt

Legg ut lapper med ulike følelser, baksiden opp.

En elev trekker en lapp, og prøver å vise følelsen ved hjelp av bare ansiktet. Klarer de andre å forstå hvilken følelse det er snakk om?

  • Bare hender

Bruk de samme lappene som i oppgaven «bare ansikt». Pass på at elevene kan tegnene for alle ordene på lappene.

Eleven som trekker en lapp skal ha på seg en maske, som skjuler hele ansiktet eller bare munnen. Så gjøres tegnet med bare hendene. Klarer de andre å avlese tegnet uten å se ansiktet

  • Lappelek

Skriv ut to og to tegn på ark som brettes.

Elevene bytter lapper frem til et stopp-signal vises. Elevene åpner lappen, gjør tegnet, finner medeleven med likt tegn og paret setter seg ned. Det gjelder å ikke bli siste par som setter seg!

Dette kan deretter gjøres med maske for å øke vanskelighetsgraden.

  • Ulike måter å uttrykke seg på

På talespråk kan man si et og samme ord på mange måter ved bruk av variasjoner i stemmen. Man kan forsøke å si et enkelt ord på ulike måter ved å applisere endringer i stemmen. For eksempel kan man si ordet på en glad måte, en sint måte, en redd måte eller en skummel måte. Det samme kan man med tegnspråk, ved hjelp av ikke-manuelle komponenter.

La elevene trekke lapper med tegn/fraser, og gjøre tegnet ved å applisere. Samtal om hvordan det gir variasjon til uttrykkene.

Øv på setningstyper

  • Snakk med elevene om hvilke setningstyper vi har: Spørrende, benektende, bekreftende og så videre. Hvordan vet vi forskjellen på om noen spør oss om vi er glad eller om de forteller oss at vi er glade? Se gjerne på hvordan det fungerer på talespråket først, for å se forskjellen.
  • Gi så elevene tegnene til en setning, for eksempel DU og GLAD, JEG LIKE FISK eller andre setninger du finner på. Snakk om hvordan man sier tegnene med hendene i samme rekkefølge uansett hvilken setning man lager, og eksperimenter med hvordan øyne hode og overkropp bestemmer hvilken setningstype det blir.
  • Lag ulike setninger og avles hverandre. Forstår elevene hva slags setningstype de får?
  • Be elevene om å lage ulike setninger med hjelp av kun tegnene GLAD og DU ved å bruke ikke-manuelle komponenter for å si ulike setninger. Her kan elevene lage setninger som: Er du glad? Du er glad. Du er ikke glad. Er du ikke glad?
  • Gi elevene en liste med setninger som for eksempel: Du er sulten. Er du sulten? Du er jo sulten. Du er ikke sulten. Du er da sulten, du? Du er vel ikke sulten du? Du er absolutt ikke sulten. Deretter legger du lapper med de samme setningene foran elevene. En elev trekker en lapp og sier setningen ved hjelp av tegnene SULTEN og DU, samt ikke-manuelle komponenter. Den andre eleven ser på listen over setninger og gjetter hvilken setning medeleven uttrykte.

Øv på blikkretning

La eleven stå i en ring der de skal kaste en ball til hverandre. De skal ikke snakke med hverandre, men en regel er å se på den man kaster til.

Første runde: Eleven som kaster oppnår øyekontakt med den som skal motta ballen, slik at denne vet at den skal ta imot.

Andre runde: Eleven som kaster oppnår øyekontakt med en elev, men kaster ballen til en annen – gjerne i motsatt retning. Klarer elevene likevel å unngå at ballen havner i bakken?

Tredje runde: Ballen legges bort, og elevene bruker bare blikket for å «kaste ball». Den som kaster ser mot den som skal motta ballen, og denne mimer at den tar imot.

Samtale etterpå om hvordan det fungerte, og hva som var vanskelig/let og hvorfor. Hvor mye har blikket å si for at vi skal forstå?

Øv med ulike synsvinkler

Snakk med elevene hvordan det å ta ulike perspektiver med kropp, hode og blikk effektivt viser hvem som snakker/gjør noe. Snakk gjerne om hvordan dette skiller seg fra talespråket, for eksempel der vi på talespråket sier «og så sa han, og så sa hun» og så videre.

La elevene øve på noen eksempler, for eksempel:

  1. En voksen og et barn snakker sammen. Den voksne må se ned på barnet og rette tegnene nedover. Barnet må se opp på den voksne og rette tegnene oppover. Følg med at barnet og den voksne retter tegnene mot hverandre, og ikke fra hverandre!
  2. Du står i en høy blokk og ser ut av vinduet på folk nede på gata. Du må vende blikket nedover og rette tegnene nedover.

Samtal med elevene om hvordan det er å avlese når vi bruker synsvinkel, og hvordan de synes det er å bruke synsvinkel i egne ytringer.

Spill rollespill med elevene, der de snakker sammen ut fra ulike posisjoner som høyt/lavt ut fra en bygning, sol-gulv, dyr og mennesker i ulike størrelser og aldre og så videre. Overdriv betydningen av blikkontakt i starten, det gjør det lettere å øve.

Tips: For litt større oppgaver kan elevene dramatisere eventyr som "Bukkene bruse". Dette eventyret har mange utfordringer med tanke på synsvinkel.

Øv på tegn med tegnspråklig munnstilling

Først må man bli kjent med noen av disse. Du som lærer kan velge noen eksempler eller finne noen på for eksempel youtube.

  • Presenter både den manuelle delen av tegnet og munnstillingen til flere slike tegn.
  • Ha flere tegn på et ark synlig for to elever. Ha en samtale på tegnspråk. Den eneste regelen for den tegnspråklige samtalen er å bruke en av disse før det er den andres tur til å svare.
  • Lag en tekst om sommerferien/vinterferien/nyhetene med en regel: Hver setning skal inneholde en av disse.
  • Lag en tekst om valgfritt tema med en regel: Bruk alle tegnene (ha et utvalg klart) ila teksten.
  • Etter å ha blitt kjent med flere slike tegn, kan elevene se gjennom egne tekster for å finne steder der disse kunne blitt brukt, for så å eventuelt lage teksten på nytt.

Avbildende tegn

Avbildende tegn handler om å utnytte visuelle ressurser slik at hjernen oppfatter det som sies som et «bilde» eller en «skisse» (Halvorsen, 2020). I eldre tegnspråklitteratur ble disse omtalt som proformer. Det er viktig å presisere at grunntegn ikke er avbildende tegn. Mange grunntegn har oppstått med utgangspunkt i hvordan vi kan håndtere ting eller med utgangspunkt i tings omriss. Eksempler på slike grunntegn er HAMMER, SKJE, HUS, BALL og så videre. Slike grunntegn må ikke forveksles med avbildende tegn, da avbildende tegn sier noe mer om referenten.

Avbildende tegn kan eksempelvis si noe om hvor fort man arbeider, hvilken form den konkrete referenten som man snakker om har eller hvordan den beveger seg.

Halvorsen deler avbildende tegn inn i ulike hovedgrupper. Her trekkes frem fire av disse: håndterer, omriss, erstatter og konstruert handling.

Håndterer er tegn som viser tilnærmet likt hvordan hånden slutter om en gjenstand og håndterer den (Halvorsen 2020). Ved å ta utgangspunkt i grunntegnet HAMMER vil størrelsen på bevegelsene, hastigheten, intensiteten og mimikken uttrykke på hvilken måte man hamrer.

Håndterer kan ligne på gester, som når man mimer. Talespråklige som ikke har noen kjennskap til tegnspråk, gjør naturlig mange slike gester som i tegnspråk er tegn. Det er viktig at elevene lærer at disse tegnene er en del av tegnspråkets byggesteiner, og at det ikke er en ren illustrering av det vi sier. Se utfyllende forklaring i Halvorsen (2020:44).

Omriss viser formen til en referent. I denne sammenhengen avbilder man for eksempel størrelsen på ballen ved hjelp av størrelsen tegnet man utfører med hendene. Man kan også variere tykkelser, høyder og retninger ved utførelsen av tegn.

Å lære om omriss er, på samme måten som for håndterer, viktig for den språklige bevisstheten til eleven. Eleven får kunnskap om hvordan man kan si noe om referentens størrelse/retning.

Erstatter er når hånden representerer en referent. For eksempel kan en pekehånd hvor pekefingeren peker oppover, representere en person. En flat hånd som ligger med håndflaten ned kan representere en bil, en bok eller en annen flat gjenstand.

Erstattere og den språklige bruken av dem er noe vi ikke uten videre finner igjen i det norske talespråket. Vi kan for eksempel ikke oversette det avbildende tegnet «bil som kjører bortover en svingete vei og oppover en bakke» med et ord eller uttrykk i talespråket. Opplæring i bruken av erstatter er dermed viktig for å forstå simultaniteten i tegnspråk. På denne måten høyner elevene språkkompetansen, og kan uttrykke seg godt på tegnspråk.

Mange elever som bruker tegnspråk i liten grad utenfor undervisningssituasjonen, bruker gjerne et tegnspråk som er preget av det norske talespråket. Å lære riktig bruk av håndterer, omriss og erstatter kan bidra til å tenke mer visuelt, og dermed uttrykke seg mer presist på tegnspråk. Elever som bruker tegnspråk i stor grad utenfor klasserommet, bruker kanskje disse byggesteinene ubevisst. Opplæring i dette vil da hjelpe dem i en bevisstgjøring av byggesteinene og kan bidra til mer korrekt og presis bruk av dem.

Konstruert handling er en egen gruppe avbildende tegn. Halvorsen (2020) omtaler konstruert handling som en måte å sitere en handling på. Når vi siterer en handling på tegnspråk, tenker vi oss inn i handlingen til karakteren vi siterer. Erfaring viser at bruken av konstruerte handlinger er mye større hos erfarne tegnspråkbrukere enn hos individer med talespråk som førstespråk. Dette kan komme av at konstruerte handlinger skiller seg i stor grad fra slik vi er vant til å uttrykke oss på talespråk. Mange støtter seg heller på talespråklig grammatikk i sin bruk av tegnspråk slik at tegnspråket får et norskspråklig preg. Ved å benytte konstruerte handlinger i større grad blir tegnspråk mer presist, effektivt, nært og levende.

Hel konstruert handling
Ved en hel konstruert handling viser man med hele kroppen at man siterer handlingen til den personen, dyret eller gjenstanden. I gammel litteratur har denne type konstruert handling ofte blitt omtalt som rollebytte/rolleovertagelse.

Redusert konstruert handling
Ved redusert konstruert handling bruker man det meste av kroppen for å sitere karakterens handling, mens blikket, den orale komponenten og en eller begge hendene uttrykker fortellerens perspektiv.

Subtil konstruert handling
Halvorsen (2020) beskriver dette som noe som nesten er «skjult til stede». En subtil konstruert handling er ofte ganske kort, og den omkringliggende teksten består av tegn med grunnformer. Disse subtile endringene av blikkretning, mimikk, kroppsholdning og/eller retning gjør teksten levende og mer informativ.

Utforsk håndterer

Finn riktig bilde:

  • Legg ut mange bilder, for eksempel av motorsykkel, hammer, brødkniv, nøkkel, bil, kaffekopp og så videre.
  • En gjør viser hvordan man håndterer gjenstanden på et av bildene, den andre skal peke på riktig bilde.

Utforsk tegnene:

  • Bruk gjerne de samme bildene, men utvid med for eksempel yrker eller ordbilder med verb.
  • Gjør tegnet for «hammer». Utforsk hvordan man kan bruke avbildende tegn til å danne ytringer om ulike måter å bruke hammeren på. Hardt, svakt, raskt, sakte, ta ut spiker med baksiden osv. Samtal om tegnenes funksjon i ytringene.

Utforsk tegnene (2):

  • Legg ut lapper med ulike verb (drikke, klippe, kjøre osv).
  • En elev trekker en lapp, og prøver å finne så mange ulike tegn for å vise verbet (drikke av en kopp, et glass, en flaske, med hendene fra en elv, drikke noe varmt osv).
  • Samtale rundt hvordan vi ved hjelp av ulike håndterere kan legge til mer informasjon til verbet.

Identifiser håndterer:

  • Avles en video (velg sjanger selv, tilpass nivå til eleven)
  • Eleven skal finne de tegnene i videoen som er håndterere.
  • Samtal rundt skillet mellom håndterer som grunntegn og som avbildende tegn.

Utforsk omriss

Lag tegnbank:

  • La elevene komme med så mange tegn de klarer, som er omrissende tegn eller har sitt utspring i omriss. Lag en liste over alle tegnene de kommer på.
  • Elevene kan lage en video med alle tegnene de har funnet.
  • Elevene kan velge et antall av tegnene de har funnet, og lage en fortelling med dem. Spill gjerne inn på video, og lagre gjerne i BookCreator.
  • Husk å skille mellom omriss som grunntegn og avbildende tegn. Det kan være fint å samtale med eleven om dette.

Øv på omriss:

  • Gi elevene ulike tekster de skal oversette til tegnspråk, ved bruk av omriss. For eksempel med tegnet HUS: Hvit villa med ett plan og flatt tak. Gult gammelt trehus med spisst tak av bølget takstein

Utforsk erstatter

Finn erstattere i tegnspråktekster:

  • Bruk gjerne eventyr eller fortellinger.
  • La elevene avlese teksten, og finne erstattere. Hvor mange finner de? Hvilke håndformer brukes? Hvordan brukes erstattere? Hva gjør det med teksten at det brukes erstattere?
  • Her kan oppgaven gjøres så enkel eller komplisert som man ønsker, ut fra elevens forutsetninger.

Øv på å bruke erstattere:

  • La elevene lage «proformfortellinger», hvor de skal lage hele fortellingen med bare en erstatter.
  • For eksempel en mann går fremover, går mot venstre, stopper og står, snur seg og går mot høyre, for så å gå tilbake til start. Dette kun ved å si tegnet MANN for så å bruke pekehånd for å illustrere hvor mannen går.
  • Elevene kan få en rekke med bilder å fortelle ut fra dersom de synes det er vanskelig å finne på fortellingen selv. Det viktigste er at de får øve på å bruke erstatter i tekstskaping.

Fokus på erstattere i egen tekstskaping:

  • Elevene kan få i oppgave å gjennomgå en tegnspråktekst de selv har skapt, med mål om å finne steder hvor de kunne brukt erstattere. Så kan de endre teksten og spille den inn på nytt.

Utforsk konstruert handling

Øv på konstruert handling:

  • Gi elevene i oppgave å gjenfortelle korte dialoger eller fortelle ut fra bilder for å øve på å bytte mellom roller.
  • Øv på blikkretning, hoderetning og ansiktsuttrykk/følelse
  • Bytt på ulike karakterer, kanskje karakterene beveger seg i forhold til hverandre, kanskje karakterene endrer humør ut ifra hva den andre karakteren sier etc.

Oppdag konstruert handling:

Øk bruken av konstruert handling:

  • La elevene spille inn et eventyr eller en egenprodusert tekst. Så kan de se gjennom teksten og lete etter steder hvor de kunne tatt i bruk konstruert handling. Etterpå spiller de inn teksten på nytt. Dersom det er flere elever sammen, kan de med fordel se gjennom hverandres tekster og gi tilbakemeldinger på hvor det kan settes inn konstruert handling. Elevene kan også bruke egne tekster de har spilt inn tidligere til denne oppgaven.

Tegnendring

Halvorsen beskriver hvordan munnbevegelser kan endre betydningen til avbildende tegn. På side 148 skriver Halvorsen: «Munngestene kan ha flere funksjoner. De kan uttrykke intensitet, visuell gradbøying. De kan uttrykke følelser og holdninger.» (Halvorsen, 2020:148). Tegnendring er avbildende tegn. Det er justeringer av tegn som endrer betydningen av tegnet. Vi beskriver kort de momentene Halvorsen har benyttet i sin bok:

Handlinger som varer ved

Tegn som beskriver en aktivitet som varer lenge, eller lengre enn forventet f.eks. fly, gå, løpe kan uttrykkes ved å holde tegnet eller gjenta tegnet og samtidig utføre en lang jevn utpust.

Endrer man et avbildende tegn – f.eks. gå ved å legge til sakte hoderisting + blikk som følger hodets retning + sakte bevegelser av tegnet, da blir betydningen gå rolig og kikke seg rundt.

Intensitet

Adjektiv kan endres ved å uttrykke intensitet. På tegnspråk trenger man ikke si “litt kaldt”, “kaldt” eller “veldig kaldt”. Det er nok å si “kaldt” med bruk av intensitet og ikke-manuelle komponenter.

Anstrengelse og glede kan eksempelvis uttrykkes med ansiktsuttrykk og åpen munn med sammenbitte tenner.

Hastighet og antall

Hastigheten man utfører tegnet eller gjentakelsene av tegnene kan si noe om antallet enheter, men også hvor fort eller hvor lenge man utfører en aktivitet. Halvorsen beskrive dette som punktuelle handlinger. I disse tegnene kommer ofte luftstrømmen ut som et kort støt.

Størrelse-mengde-lengde

Det sentrale her er oppblåste kinn for å vise at noe stort eller langt, mens innsunkne kinn og tungespiss uttrykker noe lite og kort. I tillegg til Halvorsen sine benevninger, har vi her lagt til tykkelse.

Tegnendring er en vesentlig del av tegnspråkets grammatikk og det kan anses i opplæringen som nivået etter avbildende tegn. Ved å lære elevene hvordan man endrer tegn blir tegnspråket mer simultant fremfor sekvensielt som talespråket.

I opplæringen kan det være lurt å reflektere over hva vi gjør med munnen og ansiktet når vi beskriver noe. Gjentagelse, intensitet og hastighet gir ulike betydninger, noe man kan reflektere rund ved hjelp av eksempler.

Utforsk tegnendringer

  • Vi anbefaler å jobbe med en av gruppen tegnendring om gangen med elevene til å begynne med. Eksempelet under handler om handling som varer, men kan også brukes med de andre tegnendringene.
  • Samtale om hvordan vi viser at en handling varer over tid på tegnspråk. Bruk gjerne bilder som støtte til samtalen. La elevene prøve ut ulike verb, og hvordan de kan vise at de varer.
  • Gi elevene bilder de skal lage korte tekster til, hvor oppgaven er å vise en handling som varer. Tekstene kan filmes og lastes opp i for eksempel Book Creator. Kanskje klassen kan lage en felles bok om tegnendringer?

Erfaring viser at elevene lettere holder fokus på tegnspråk hvis de får ta utgangspunkt i bilder og ikke skriftlig tekst.

Vær obs på endring av munnstilling fra grunntegnet

Lag en «adverbfortelling» på norsk tegnspråk

  • Skriv en fortelling (eller bruk en ferdig fortelling), og plukk ut alle verbene. Be elevene om å finne på en tegnendring til hvert verb. La det gå på rundgang: En elev får første verb og endrer dette, neste elev får neste verb osv. Lærer skal så vise hele fortellingen med de verbene elevene har valgt.

Tips

Hvis det er vanskelig å huske alle verbene kan man spille fortellingen inn på video, og så klippe inn elevenes bidrag i filmen.

Bøyer

For å forklare bøyer må først forståelsen av aktiv og passiv hånd være på plass; Dersom man er høyrehendt er det vanlig at høyre hånd brukes aktivt i tegnspråk, da er det høyre hånd man referer til når man omtaler aktiv hånd. Noen tegn, såkalte enhåndstegn, utføres med en aktiv hånd (eks. VENTE). Ved slike tegn vil passiv hånd være rolig i bakgrunnen slik at oppmerksomheten bare rettes mot aktiv hånd. Tohåndstegn derimot, er tegn der begge hendene kan være aktive (eks. SYKLE). En tredje mulighet er tohåndstegn med en aktiv og en passiv hånd (eks. SKO) der den passive hånden inntar rollen som fot, mens den aktive hånden illustrerer skoen som sitter på foten.

At tegnspråk utføres med to hender (til forskjell fra talespråk, hvor vi har bare en munn til å produsere språket) gjør at vi kan uttrykke flere ting simultant. En slik samtidighetsmulighet er det vi kaller bøyer. Begrepet bøye kommer fra sjøfarten, hvor bøyen utgjør et fast holdepunkt (Vonen, 2020). En bøye er når et tegn holdes i passiv hånd, mens aktiv hånd fortsetter å utføre tegn.

Bøyer er ikke en egen tegnklasse, og de er ikke selvstendige tegn som vi for eksempel kan finne igjen i tegnordbøker. Det som gjør bøyer spesielle, er hvilken funksjon de har (Halvorsen, 2020). Det er identifisert fem ulike typer bøyer:

Fragmentbøyer, listebøyer, temabøyer, pekebøyer og punktbøyer (Liddell, Vogt- Svendsen og Bergman, 2007), noen utvalgte av disse beskrives her:

Punktbøyer er en av de vi tidligere omtalte som tidslinjer. Vi kan bruke B-hånd til punktbøyer der passiv hånd plasseres foran kroppen, og representerer en steds- eller tidsrelasjon. Punktbøyen hverken representerer eller peker på en referent, men brukes som et slags holdepunkt. For eksempel hvis den representerer et tidspunkt, kan vi snakke om noe som skjedde før eller etter dette tidspunktet (Halvorsen, 2020 og Vonen, 2020).

Listebøyer er når man bruker fingrene på hånden til å beskrive hver sin referent i en fast rekkefølge. De har tidligere blitt omtalt som oppramsinger. Når vi har plassert en referent på en finger, kan vi peke tilbake på den fingeren etterpå uten å gjenta tegnet for referenten. Vi starter ofte på tommelen eller pekefingeren og bruker de ulike fingrene som referent for ulike tall, steder, personer (Halvorsen, 2020 og Vonen, 2020).

Kart regnes ikke som bøyer, men de har en lignende funksjon ved at vi kan rette tegn og pek mot dem. For eksempel er det vanlig å la passiv hånd (arm) representere norgeskartet, og så peke til de ulike stedene på armen som ligner på hvor de ligger på kartet (Vonen, 2020). I akkurat dette tilfellet er det viktig at høyre hånd blir brukt som passiv hånd. Dette på grunn av at da ligner armen og hånden på kartet over Norge med kysten på utsiden av armen og Oslofjorden mellom tommel og pekefinger der tommelen representerer Østfold.

I opplæringen er det fint om elevene får lære om de ulike bøyene, og i hvilke sammenhenger de brukes. De kan få utforske hvordan ytringer blir tydeligere og lettere å avlese ved bruk av bøyer, og de kan reflektere rundt hvordan det visuelle tegnspråket gir andre muligheter for å skape mening enn talespråket.

Øv på bruk av bøyer

  • Dersom det er flere elever i tegnspråktimen: Legg ut ulike bilder eller setninger, med baksiden opp. Alle bilder og setninger har ytringer som inkluderer ulike bøyer. Elevene har hver sin tur å trekke et bilde eller en setning, og så si ytringen på tegnspråk. De andre elevene skal avlese ytringen, og fortelle hvilken bøye eller hvilke bøyer som ble brukt.
  • Gi elevene i oppgave å lage en fortelling, gjerne ut fra et bilde. Ta med i rammene for oppgaven at det skal være minst to ulike bøyer i bruk i teksten. Elevene kan fremføre teksten fysisk eller spille inn på video. Hvis det er flere elever sammen, kan de gi hverandre tilbakemeldinger på tekstene.
  • Gi elevene i oppgave å se en tekst på tegnspråk. Du finner mange tekster til avlesning på for eksempel www.erher.no eller på elevkanalen. Elevene skal se teksten, og finne de ulike bøyene som blir brukt: Hvor blir bøyene brukt og hvilke bøyer er det snakk om? Hvis det er flere elever, kan de gjerne jobbe sammen.

Utforsk de ulike bøyene

Utforsk punktbøyer:

  • Velg setninger som involverer et tidspunkt der man kan snakke om før og etter.
  • Se på tegnspråktekster man har laget tidligere og analyser om man bruker punktbøyer eller om det bør legges til.

Utforsk listebøyer:

  • Finn bilder av ulike klesplagg. Spør eleven i hvilken rekkefølge eleven vil kle på seg plaggene. Eleven svarer ved bruk av listebøyer.
  • Finn en oppskrift. Snakk sammen om hvilken rekkefølge man bør bruke for å gjennomføre aktiviteten ved å bruke listebøyer.
  • Snakk om medlemmene i familien til elevene. Bruk listebøyer for å besvare spørsmål som: Hvem i familien lager mest middag? Hvem i familien er mest glad i å være ute? Hvem i familien er yngst? Etc…
  • Bruk listebøyer når man går gjennom planen for dagen/timen.
  • Oversett korte tekster fra norsk med bruk av listebøyer. Ta gjerne opptak og diskuter hva som skiller den skriftlige teksten fra den tegnede teksten.

Utforsk kart:

  • Lag en fiktiv reise i Norge der man snakker om hva man kan se på de ulike stedene.
  • Eleven kan lage en tekst fra en tidligere reise der eleven bruker kart.
  • Kims lek der byer er tatt bort fra et bilde (se PowerPoint)

Tegn for metaspråket

Det finnes flere tegn for de ulike grammatiske elementene, men her er en samling av de tegnene vi bruker: