Den inkluderende samlingsstunden
2.1 Hjelperen støtter barnets kognitive utvikling
Læringsmål
- Få kunnskap om Hjelpernes rolle som læringspartner.
- Få ideer til hvordan du som Hjelper kan tre tilbake i små øyeblikk slik at barnet som et selv-, eller et Jeg, kan tre frem.
Hjelperen støtter barnets tenking, læring og utforsking, også i ikke-språklig kommunikasjon. Å være en læringspartner for barnet handler i praksis om å støtte barnets egen subjektive utforsking i en interaksjon eller aktivitet. Dette er en parallell rolle som Hjelperen helst skal ha i tillegg til rollen som kommunikasjonspartner. Begrepet kognisjon er et annet ord for tenking, refleksjon og læring. Barnets kognitive aktivitet kan sees på som utforsking og læring. Barnet viser læring når det aktivt utforsker verden med kroppen sin, og når erfaringene overføres fra en situasjon til en annen. Et annet tegn til læring er når barnet viser at det har forventninger til det som skal skje. Utforsking og læring er til en viss grad observerbare, mens tenking og refleksjon i seg selv stort sett ikke er observerbare.
Kognitiv utvikling henger tett sammen med utvikling av subjektivitet hos barnet. Ethvert menneske, uansett nivået av kognitiv funksjon, er et subjekt. Å være et subjekt er å være tenkende, følende og reflekterende overfor verden, på ens egen personlige måte. Når vi støtter barnets utforsking av verden som lærings- eller kognisjonspartner, trekker vi oss litt tilbake underveis i samværet. Vi gir barnet mulighet til selv å oppleve og utforske uten at vi leder utforskningen for barnet.
Når vi opptrer som kognisjonspartner, blir vi enda mer aktivt til stede i vår oppmerksomhet mot barnet. Som kognisjonspartner er det måten vi fortsetter å være aktivt engasjert i barnet på som er annerledes enn når vi kommuniserer direkte med barnet eller samhandler med barnet. Begge rollene er viktige, og Hjelperen skal helst veksle mellom dem i aktivitet sammen med barnet.
Hjelperen støtter barnets psykologiske utvikling
Hjelper-holdningene som fremmer et DU-perspektiv på barnet
I DU-perspektivet, setter vi til side vår egen agenda som støttespillere og vi setter til side oversikten vi har bygd opp om barnet som et DET. I noen øyeblikk eller i flere minutter av gangen kan vi tre litt til side for å la barnet vise oss noe nytt, eller fordype seg i egen utforsking. Holdninger som hjelper Hjelperen til å ta et DU- eller subjektperspektiv på barnet og støtter barnets egen kognitive aktivitet er:
Refleksjonsspørsmål
- Hvorfor er utvikling av eget selvperspektiv viktig for barnets kognitive utvikling?
- Hva vil det si å ta et DU-perspektiv på barnet? I hvilke situasjoner tar du et JEG-perspektiv, eller ditt eget perspektiv på barnet, og i hvilke tar du et DET- perspektiv?
- Hvordan kan enkelte holdninger brukes som måter å utfordre eget JEG-perspektiv, og DET-perspektivet på barnet?
Utprøvingsoppgaver
- Velg ut noen av Hjelper-holdningene som er beskrevet i kapittelet, og prøv dem ut i en eller flere praksissituasjoner. Skjedde det noe som var annerledes, med deg selv, og/eller med barnet?
Side 15 av 22