Til hovedinnhold

Pedagogiske innsatsområder for elever med dyp eller alvorlig utviklingshemming / multifunksjonshemming

For at skolen skal oppfylle sitt oppdrag om å være til det §10-1 beste for eleven, gi god opplæring i et godt miljø og åpne dører mot verden og fremtiden trenger denne elevgruppa læringsmål tilhørende andre målkategorier enn de rent faglige.

Utdanningsdirektoratet navngir i sin “Veileder for Spesialundervisning” fra 2014 fem alternative målområder som er aktuelle for elever som har bortvalg av alle fag. Disse områdene er kommunikasjon, praktiske ferdigheter, nærhet og samhørighet, verdsatte sosiale roller og egenomsorg.

Gitt disse elevenes helseutfordringer finner vi det rimelig å tilføye et sjette målområde, - fysisk fungering.

I denne figuren ser vi de seks målområdene innrammet av viktige områder tilhørende skolens oppdrag.
I denne figuren ser vi de seks målområdene innrammet av viktige områder tilhørende skolens oppdrag.

En pedagogikk som retter seg inn mot å styrke elevenes kunnskaper og ferdigheter på disse seks områdene er en pedagogikk for økt livsmestring. Det er en pedagogikk som tar sikte på å «åpne dører mot verden og framtiden» og i konkret forstand hjelpe eleven til økt deltagelse og livsutfoldelse i hverdagens mange aktiviteter og situasjoner.

Elevene lærer best i naturlige sammenhenger, i situasjoner som gjerne har en gjennomtenkt struktur som byr på både variasjon, repetisjon og improvisasjon. Det pedagogiske opplegget vil ha likhetstrekk med førskolepedagogikken, som sterkt vektlegger betydningen av lek og relasjonsbyggende samspill.

«Aktivitetsbasert læring» er et stikkord i pedagogiske tenkningen om denne elevgruppen. Det er et læringssyn som vektlegger engasjement og opplevd meningsfullhet som betingelser for fruktbar læring.

En godt gjennomført aktivitet vil ha et potensiale for læring innenfor mange samtidige læringsområder. Kanskje har eleven også tilegnet seg kunnskaper og ferdigheter som kan komme til nytte i andre og lignende situasjoner og aktiviteter. Læringsutbyttet vil være nyttig for eleven fordi det gir bedre muligheter for påvirkning, deltagelse og kontroll i aktiviteten.

Fredrik

Kommunikasjon

Kommunikasjon er et hovedtema i pedagogisk arbeid med elever med dyp og alvorlig utviklingshemming. Ønsket er at eleven best mulig skal kunne uttrykke seg og forstå hva andre ønsker å si.

Det finnes mange innfallsporter til alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Besøk gjerne Statpeds e-læringsressurs for å få innblikk i hva ASK-arbeid kan dreie seg om.

I arbeidet med elevene vi snakker om her er det viktig å ikke hoppe bukk over det som kalles partnerfortolket kommunikasjon som all sosial samhandling hviler på. Dette er kommunikasjons-formen vi trår inn så snart vi blir født, der foreldre på kroppsnære måter inviterer oss med i felles opplevelser og enkle sosiale samspill. Å kjenne seg forstått og å skjønne hva andre uttrykker er grunnleggende psykologiske behov. Kommunikativ intensjonalitet – å mene noe med signalene en sender ut- vokser fram gjennom kroppslig, visuelt og lydlig samspill. Forståelse for signaler og gester, og etterhvert ord og andre symboler, kan gradvis komme på plass.

Kommunikasjonstrappen illustrerer en utviklingsrekkefølge når det gjelder kommunikativ kompetanse og beskriver også strategier som kan brukes for å fremme kommunikasjon.
Kommunikasjonstrappen illustrerer en utviklingsrekkefølge når det gjelder kommunikativ kompetanse og beskriver også strategier som kan brukes for å fremme kommunikasjon.

For å styrke egne ferdigheter som kommunikasjonspartner kan pedagogiske team ha god nytte av å bruke refleksjonsguiden “Et godt samspill” Bruk av video anbefales, det er et godt redskap i kommunikasjonsarbeidet når det brukes til observasjon, refleksjon, analyse og evaluering.

Elever som ikke har funksjonell tale, har rett til Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).

Hvis eleven trenger kommunikasjonshjelpemidler i tillegg til kroppslig kommunikasjon er det viktig å huske på at innholdet må utformes ut fra hva eleven selv har ønske og behov om å uttrykke, ikke bare hva andre synes er ønskelig. Det er også viktig å huske på at vokabularet skal kunne støtte alt fra følelsesuttrykk, for eksempel sinne og glede, til mulighet for å snakke godt om det personen selv er opptatt av. Elevenes forutsetninger for å uttrykke seg vil variere mye, og følgelig vil også kommunikasjonshjelpemidlenes utforming og innhold variere mye. For at alle som har med eleven å gjøre skal utvise god praksis kan det være aktuelt å lage framstillinger av hvordan kommunikasjon best kan foregå. Et eksempel på hvordan slike framstillinger kan se ut er det som kalles “Kommunikasjons og aktivitetspass”.

Det finnes kartleggingsskjemaer som kan være nyttige, for eksempel “IPCA. Fortegnelse over mulige kommunikative handlinger” og “Dynamisk kartlegging av ikke- symbolsk kommunikasjon”.

Omar

Nærhet og samhørighet

Vi utvikler oss som menneske blant andre mennesker. Kontakt med og tilhørighet til andre mennesker er et grunnleggende premiss for psykisk helse og trivsel. I Norge er vi opptatt av at vi alle er likeverdige medlemmer av fellesskapet uansett kjønn, funksjonsevne, seksuell legning, alder og religion.

For å komme noen vei med læringsmål som handler om nærhet og samhørighet må eleven ha andre å tilhøre. I opplæringsloven slåes det fast at elevgrupper skal settes sammen slik at alle utvikler sosial tilhørighet.

Tiltak for å nå læringsmål knyttet til nærhet og samhørighet kan handle om sosiale aktiviteter i større eller mindre grupper, knyttet for eksempel til kulturelle aktiviteter, fellessamlinger, lek, musikk, fysisk utfoldelse, eller måltider. Læreren med støtte fra ledelsen må sørge for at elevene får anledning til å bli kjent med hverandre og anledning til å delta i samlinger som er meningsfulle for hver enkelt.

I de største kommunene organiseres gjerne spesialgrupper og spesialskoler der elevene kan gå sammen med andre som har behov for liknende opplæring som de har selv. I slike skoletilbud kan elevene kjenne seg igjen i hverandre. Det kan lages grupper der elevene kan ha noe felles og knytte bånd, kanskje for livet. Mindre steder vil ha nærskolen som eneste skoletilbud og skoleklassen eller gruppen vil gjenspeile mangfold. Her er lærerens oppgave å skape meningsfulle fellesskap på tvers av funksjonsnivå.

Gina

Praktiske ferdigheter

Målområdet «praktiske ferdigheter» handler om det vi kan kalle livsmestring. Målområdet kan være delvis overlappende med andre målområder som «kommunikasjon», «verdsatt sosial rolle» og «egenomsorg», men er i større grad knyttet opp selvstendighet og det å håndtere dagliglivets utfordringer.

Pedagogiske ambisjoner for å styrke dagliglivsferdigheter kan spenne vidt, fra det å kunne åpne munnen bedre når det serveres ei skje med mat, til det å kunne gå på butikken og handle frukt med minst mulig hjelp. Ikke alle kan kle på seg selv, tilberede egne måltid eller handle i butikk, men det å lære selvstendighet på egne premisser kan gi mestring og frihet. Det er uvurderlig i et livsløpsperspektiv. Hverdagslige aktiviteter som måltid, av- og påkledning og det som skjer på badet utgjør hverdagens refreng. Det har stor verdi at disse stundene fungerer godt.

Når vi snakker om elever som utviklingsmessig befinner seg på et førskolenivå kan vi også spørre oss om ikke også om ferdighetene som inngår i det å leke også kan kalles praktiske ferdigheter. I slike situasjoner vil for eksempel det å gripe, riste, kaste eller dytte være handlinger som er betydningsfulle for å kunne oppleve mestring, i den kanskje mest betydningsfulle av alle barneaktiviteter.

Å lære bort praktiske ferdigheter er å anerkjenne elevens eget tempo, legge til rette for fokus på oppgaven, trygghet i innlæringen og tålmodighet med mange repetisjoner. Det er fornuftig å ha et langsiktig perspektiv på hva som skal læres allerede når elevene starter på skolen, for det som læres skal vedlikeholdes og brukes hele livet.

Det langsiktige målet kommer frem i sakkyndig vurdering og i IOP. Læreren bryter målene ned til delferdigheter som det arbeides for i hverdagen. Slik blir det lettere å gjenkjenne delvis måloppnåelse, og å dokumentere og evaluere.

Ali

Verdsatte sosiale roller

Dette målområdet har tilknytning til målområdet «nærhet og samhørighet», men betoner spesielt betydningen av å kunne framstå på en tydelig og positiv måte for andre. Gode relasjoner utvikles når mennesker gjør ting sammen.

Å ha en verdsatt sosial rolle bygger identitet og bidrar til god selvfølelse. Opplevelsen av å bli verdsatt er dermed viktig når det gjelder psykisk helse og er et utgangspunkt for å kjenne seg trygg og motivert for læring. For å få en verdsatt sosial rolle i eget fellesskap og ute i samfunnet er det nødvendig med sosial kompetanse. Den enkelte trenger et sosialt handlingsrepertoar som gjør positiv samhandling mulig. Eksempler kan være «å vise oppmerksomhet», «vente på tur» og å «uttrykke takknemlighet eller støtte». Selvhevdelse- å kunne si fra når en opplever seg forbigått eller urettferdig behandlet- er også en del av den sosiale kompetansen. “Nei - dette er ikke greit” må feires som en ferdighet. Å si fra slik er mer sosialt akseptabelt enn å legge seg ned, slå eller bli unnvikende, noe som er vanlige reaksjoner.

Å dele glede over en interessant aktivitet er med å styrke en slik rolle blant andre mennesker.

Sosial kompetanse kan uttrykkes via tilsiktet kommunikasjon med andre eller via handlinger eller reaksjoner som andre oppfatter positivt. Eksempler på dette kan være å delta i lek og aktiviteter sammen med andre, hjelpe til, og å uttrykke positivitet ovenfor andre eller sammen med andre.

Pedagogisk arbeid for å gjøre elever verdsatte, handler om å legge til rette for at elevene positivt kan utfolde seg sammen med andre. I en gitt situasjon kan det for eksempel handle om at eleven får anledning til å bruke lærte kommunikasjonsferdigheter, slik at andre kan oppleve seg sett og forstått. Eller det kan handle om å ta i bruk lærte ferdigheter for å påvirke en sosial aktivitet på en konstruktiv måte. På skolen kan aktiviteter skreddersys slik at elever får anledning til å skinne, eller til å utfolde seg godt sammen med andre. Via avgjørelser om aktivitetenes innhold, elevenes posisjonering i forhold til hverandre, og voksnes støttestrategier for samhandling elever imellom, kan man hjelpe elever til å bli tydeligere og mer betydningsfulle for hverandre.

Mange har også erfart at deltagelse i faste oppgaver på skolen kan være med å styrke elevens sosiale rolle på skolen. En elev som kan være med å lage og å spandere vafler vil få en positiv «image». Det samme kan gjelde eleven som er med å kaste søppel, hente rekvisita eller skaffe varer til kjøleskapet.

Mina

Fysisk fungering

Alle har en kropp. Hvordan vi har det avhenger i stor grad av hvordan kroppen har det. Målområdet «fysisk fungering» handler om å utvikle eller opprettholde fysiske ferdigheter og å ha det best mulig i egen kropp. Fysisk fungering kan forbedres gjennom kroppslige erfaringer i hverdagslige og gjentagende situasjoner og gjennom ulike typer trening.

Mange elever har individuelle treningsprogram som er planlagt av fysioterapeut. Treningen kan være passiv – som tøying utført av en voksen, eller som belastningsstrening i et ståstativ. Den kan også være aktiv som å bevege seg i en “Walker”, gå i trapper eller delta i aktiviteter som “fys-mus”, en gruppeaktivitet der bevegelse og musikk kombineres.

Mål knyttet til fysisk fungering i dagliglivet kan for eksempel handle om økt bevegelighet, bedre styrke, større utholdenhet, bedre presisjon, bedre evne til tilsiktet handling eller reduksjon av kroppslige ubehag eller smerter. Det kan også handle om å gjenkjenne sanseinntrykk og lære at de er bærere av mening som hjelper til å gjenkjenne og forstå omgivelsene.

I skolehverdagen vil tilrettelegging for optimal fysisk fungering ofte handle om bruk av hjelpemidler, tilrettelegging av omgivelsene og strategier for hvordan nærpersoner kan støtte fysisk utfoldelse. Vi ønsker at eleven i størst mulig grad skal være delaktig i alle aktiviteter og situasjoner på skolen.

Vi vil for eksempel være opptatt av hvordan en elev kan komme seg opp i en rullestol eller en aktivitetsseng, hvordan eleven kan utforske verden gjennom forflytning, eller hvordan leker og andre gjenstander kan brukes.

For noen vil det være nødvendig med særlig oppmerksomhet på hvordan lemmer og kroppsdeler kan brukes for å påvirke omgivelsene. Noen vil trenge opplæring knyttet til bruk av hjelpemidler for omgivelseskontroll, som for eksempel tilpassede brytere som kan brukes til lek, deltagelse i dagliglivsaktiviteter eller styring av kommunikasjonsmidler.

Nova

Egenomsorg

Egenomsorg handler om å gjenkjenne egne kroppslige og psykologiske behov, og å kunne sørge for at disse blir møtt. Det gjør vi gjennom handlinger som gjør at vi får det bedre, eller ved å be andre om hjelp.

Evnen til å ivareta seg selv er viktig for egen trygghet og trivsel, og det er derfor nødvendig at det pedagogiske teamet har som mål å styrke elevens muligheter for egenomsorg. Vi snakker her om kunnskaper og ferdigheter som tangerer andre områder som kommunikasjon og praktiske ferdigheter, og som for eksempel kan dreie seg om å gi uttrykk for følelser eller å aktivt delta i hverdagens rutiner.

Det er et ønske at elever skal være kjent med de omsorgsmessige rutinene de møter i hverdagen og kan delta etter evne i disse. Dette kan handle om fysisk deltakelse i på/avkledning, måltider, stell og trening. For at eleven skal kunne delta må tempoet følge elevens forståelse, og bestemmes av eleven. Det er viktig med god kontakt mellom den som utfører omsorgsoppgavene og eleven, slik at begge er mentalt til stede og kan kommunisere om det som foregår så godt som mulig.

Det å kjenne igjen kroppslige signaler som har med følelser, ubehag eller smerte, og å kunne uttrykke hva det er snakk om kan være vanskelig for mange. Siden det her er snakk om indre tilstander som er uobserverbare for andre er læringsprosessen knyttet til dette også krevende for vanlige barn.

Ønsket er at elever skal evne å fortelle andre hvordan de har det og hva de trenger. Nærpersoner må hjelpe elevene å rette oppmerksomhet mot kroppslige fornemmelser, ved å anerkjenne fornemmelsene når de antas å være der, snakke om dem, og å sørge for at behov møtes og dekkes når dette er mulig. Teamets gode samarbeid der tanker og kunnskaper deles, er nødvendig for å lykkes med dette.

Oppfølging av elevers psykologiske og kroppslige behov krever nærpersoner som er omsorgsfulle, sensitive og som kjenner elevens livsverden.

Mio