Utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD)

Når vi mistenker at noen har språkforstyrrelser, er god kartlegging en forutsetning for å få oversikt over hvilken type vanske det er snakk om, grad og omfang.

Å kartlegge språkforstyrrelser vil si å kartlegge språkområdene semantikk, grammatikk, pragmatikk og samtaleferdigheter, fonologi og verbal læring og hukommelse. Målet er å skaffe oversikt over både språkforståelse og språkproduksjon. Grundig kartlegging av språklige utfordringer og eventuelt sameksisterende vansker er helt nødvendig for å finne effektive tiltak og kunne tilrettelegge til barnets beste.

Kartleggingsprosessen kan bestå av observasjon av personen i sitt miljø og samtaler med personen selv, foreldre eller foresatte og fagpersoner. En viktig del av kartleggingsprosessen er bruk av standardiserte skjema eller tester som bygger på anerkjent teori, og som er prøvd ut på mange barn med samme resultat (normert). Dynamisk kartlegging kan også gi nyttig informasjon om hvor mye personen mestrer på egenhånd, sammenlignet med når personen får hjelp og støtte.

Oversikt over noen språkkartleggingsverktøy

Førskolealder

• BPVS
• TROG-2
• CELF-4
• Språk 5-6
• TRAS
• NRDLS (Nye Reynell)
• Nya SIT

Spørreskjema:

• ASQ
• CDI
• CCC-2
• Pragmatisk profil (CELF-4)

Skolealder

• BPVS
• TROG-2
• CELF-4
• Språk 6-16

Spørreskjema:

• 5-15-R
• CCC-2
• Pragmatisk profil (CELF-4)
• 20 spørsmål om språkferdigheter

Ungdom og voksne

• BPVS
• TROG-2
• CELF-4
• Språk 6-16

Spørreskjema:

• Pragmatisk profil (CELF-4)
• 20 spørsmål om språkferdigheter