Tolking og barn

Et viktig mål med å heve kunnskapen om tolket samhandling, er at barn skal bli trygge på å kommunisere via tolk. De voksne må reflektere med barna om hva tolking er, slik at også barna får en god forståelse av det å delta i tolket samhandling.

For barns deltakelse, nå - og i fremtiden, er det viktig at de selv kan vurdere de situasjoner der de samhandler via tolk. De trenger både en god forståelse av kommunikasjonssituasjonen, og et språk til å kunne uttrykke når samhandlingen ikke er god. Det er viktig at de blir trygge på at det er greit å si fra når ting ikke fungerer.

Tolken er ofte den eneste som behersker begge språk. De andre samtalepartene har ikke mulighet til å kontrollere om det tolken sier er riktig. I modulen om tolkens arbeidsoppgaver var vi inne på at refleksjon rundt etikk og yrkesutøvelse er en viktig del av tolkens arbeidshverdag. Kanstad og Gran (2016) argumenterer for at tolker bør ha spesiell trening eller sertifisering i å tolke for barn. Slik er det ikke i dag (2021). Da er det ekstra viktig at tolken, og de som har ansvar for barnet, er oppmerksomme på sårbarheten ved tolket samhandling.

Dette sitatet er fra en tegnspråklig voksen som har erfaring med tolking siden barneskolen. Vedkommende fikk aldri noen form for veiledning eller opplæring i tolking. Det kom bare en tolk. Både den tegnspråklige og de andre tok for gitt at tolken tolket alt, men etter hvert begynte den tegnspråklige å forstå at det ikke alltid var slik. Denne forståelsen bør alle parter ha når de inngår i samtaler med tolk. I tolkesituasjoner med barn, er det ekstra viktig at tolken sier ifra hvis hun føler seg usikker på om oversettelsen ble riktig. De andre voksne må samarbeide med tolken underveis og gjøre avklaringer dersom det kommer noen «god dag mann økseskaft-replikker».