Tolking og barn

Begrepet tolkebruker blir ofte forstått som den/de døve som deltar i samhandling med tolk. I faglitteratur om tolking brukes benevnelsen primærdeltaker fremfor tolkebruker, og da refereres det til alle som deltar i samtalen.

Haualand, Nilsson & Raanes (2020) viser til at det å bruke en tolk, gjenspeiler en forståelse av at vi kan sende budskapet vårt frem og tilbake gjennom tolken. Som om tolken er en kanal. Tolker brukes ikke, de leverer en tjeneste som gjør at de som ikke har et felles språk kan snakke sammen. For å utføre språkarbeidet, må tolken inngå i det samarbeidet som gjøres når vi snakker sammen. Men tolken i seg selv er ikke part i samtalen. For å markere forskjellen i deltakerstatus, benevnes tolken som en ratifisert deltaker.

Dette er kanskje litt uvante begreper, men språket vi bruker har noe å si for hvordan vi forstår verden rundt oss. Språk skaper virkelighet, og med denne modulen ønsker vi at dere blir kjent med begreper fra faglitteraturen.