Tolking og barn

Samtaler med barn er på mange måter forskjellig fra samtaler med voksne. I fagrapport om kommunikasjon med barn via tolk, påpeker Kanstad og Gran (2016) at tolker må innta en litt annen rolle når det er barn med i bildet. Det er vanskelig for barn å argumentere for sine rettigheter. Derfor blir tolkens yrkesetiske krav viktigere å sikre ved tolking for barn enn ved tolking for voksne. De anbefaler at tolker har spesiell trening eller sertifisering i å tolke for barn. Per i dag finnes det ikke en spesiell kvalifisering for å tolke i situasjoner med barn.

I filmen under får du møter tolker som deler sine tanker og erfaringer om det å tolke i situasjoner med barn.

Sentrale tema tolkene løfter frem er:

• Tolkens rolle og handlingsrom
  Tolken kan ikke innta en formell og distansert holdning i samtaler med barn. Tolken må kanskje holde i hånda, svare på direkte spørsmål og fortelle litt om seg selv.
  
  
• Barns språk og språkutvikling
  Tolkene må gjøre språkvalg som er tilpasset barnets språkutvikling. De må finne ut av hvilke tegn barna bruker, og hvilke tegn de forstår. Det kan også være utfordrende dersom barna har et umodent språk og ikke utfører tegnene riktig.
  
  
• Trygghet
  Det er en stor fordel at tolken og barna kjenner hverandre og har en god relasjon. Det er lettere for tolken å gjøre en god jobb når hun har god kjennskap til barnets språkkompetanse, og den situasjonen de er i.
  
  
• Gjenspeile barnets stemme
  Tolkene prøver å gjenspeile barna i sin tolking, men å få frem barns stemme via en voksen krever sin tolk.
  Tolken må være ekstra oppmerksom på alle de små signalene i samtalen. Hvis barnet uttrykker usikkerhet, eller har oppmerksomheten rettet mot noe helt annet, må tolken formidle det. Slik kan de andre voksne lettere følge opp initiativene fra barnet.
  
  
• Samarbeid med de voksne
  Tolken kan ha behov for å få støtte fra andre voksne som kjenner barnets uttrykksformer. Det er en stor fordel at de voksne som har ansvaret for, eller skal kommunisere med barn via tolk, kjenner til hva som kreves for å få til god samhandling med tolk.

• Ansvarsfordeling
  Tolkens oppgave er først og fremst språkarbeid. Det kan være en hårfin balanse mellom det å tolke og det å passe på at barnet får med seg det som blir sagt. Omsorgen for, og ansvaret for at kommunikasjonssituasjonen fungerer, skal ligge på de andre voksne i situasjonen. Selv om samtalen går via tolk, må den som møter barnet på helsestasjonen, i barnehagen, på trening osv., ha sin oppmerksomhet rettet mot barnet.