Tolking og barn

Vi har sett at små barn intuitivt ser på, og forholder seg til de språklige ytringene fra tolken. Men det kan være vanskelig å vite når du skal se på tolken og når du bør se på den som snakker. Neste klipp er fra et besøk på Vitensenteret i Trondheim. En «forsker» viser barna ulike kjemi og fysikk-triks. Legg merke til hvordan barna flytter blikket mellom tolken og Forsker-Frederic.

Det er ikke like lett å se på det som skjer, samtidig som du må se på tolken for å få med deg det som blir sagt.

Pekeord som her, der, det og sånn refererer til noe tilhørerne skal se på. De skal gjerne se på noe samtidig som noen snakker. Denne samtidigheten er uheldig i tolkede samtaler. Dette fordi de tegnspråklige barna kan ha blikket på tolken i det taleren viser frem noe. Barna kan med det bli for sene til å få se det som ble vist frem.

I tolkede samtaler må en ta hensyn til tolkens prosesstid, at det tar noen sekunder mellom en samtalepartners ytring og til den tolkede ytringen er uttrykt. En bør derfor etterstrebe at en snakker først og viser etterpå, eller visa versa.

I neste film vil du se at Forsker-Frederic fører jenta sin hånd for å vise henne hva hun skal gjøre. På et tidspunkt skjønner Forsker-Frederic at jenta ikke «kan se her» samtidig som hun ser på tolken. Tolken gjør også en tilpassing når hun venter med å tolke til jenta er klar til å se på henne igjen. Når jenta har slukket lyset, signaliserer tolken med en berøring for å gjenopprette blikkontakt.