Tolking og barn

Har du noen gang tenkt over hvor fort vi bytter på å ha ordet i en samtale? Vi har vært inne på at turtaking er en viktig del av samtalens maskineri. De sekundene tolken trenger for å høre det som blir sagt, forstå, oversette og produsere ytringene på det andre språket, skaper litt rusk i dette maskineriet. Vi har sett at de som mottar ytringer via tolk ikke får samme mulighet til å umiddelbart bidra i samtalen.

Se for deg at flertallet i et møte prater tegnspråk, og tolken tolker til norsk.

• De som ser det som blir sagt på tegnspråk, rekker å respondere umiddelbart, og kan ta/få ordet før de som hører på tolken.
• De som hører tolken, vil motta ytringene litt etter de andre, og det kan bli vanskelig å komme til ordet. Det kan også hende at samtalen har skiftet tema før de kommer til ordet, og da er det for sent å komme med et relevant bidrag.
• Tolken er opptatt med å tolke fra tegnspråk til talespråk, og rekker ikke å tolke de ytringene som blir sagt på norsk.

Det samme gjelder andre vei. Når flertallet prater norsk, er det de tegnspråklige som opplever forsinkelsen. Det at noen får et fortrinn, handler sjelden om uvilje hos de som snakker sammen, eller feil fra tolken sin side. Det handler om at manglende blikkontakt og forsinkelsen via tolk blir rusk i maskineriet. Rusk som forstyrrer den naturlige flyten i turvekslingen. I neste klipp kan du se hvordan dette kan begrense mulighet for deltakelse.

Gutten som henvender seg til Forsker-Frederic på talespråk får umiddelbar respons. Litt etterpå kommer tolken med en tolket ytring fra en som uttrykker seg på tegnspråk. Den tolkede ytringen blir sagt i det forskeren er på vei over til et annet tema. Ytringen blir ikke fulgt opp.