Tolking og barn

En tolk kan ikke erstatte tegnspråklig kommunikasjon. Barnehager skal legge til rette for tegnspråklig kommunikasjon med barn som har nedsatt hørsel, og som har tegnspråk som er av sine språk. Ansatte i barnehagen må ha god tegnspråkkompetanse for å støtte barnets språkutvikling. Elever som har opplæring i og på tegnspråk bør få undervisning av lærere som kan formidle fagstoffet på tegnspråk. Undervisningen kan unntaksvis foregå ved bruk av tolk.

I noen situasjoner kan det imidlertid være nødvendig å engasjere tolk, for å legge til rette for at tegnspråklige barn får tilgang til samme informasjon og mulighet til å være like delaktige som de andre. Eksempelvis ved besøk av eksterne, eller turer til for eksempel museer og teater der barna møter andre som ikke kan tegnspråk. Det kan være fristende å spare penger og bruke en fra barnehagen/skolen som tolk i slike sammenhenger. Men ansatte som kan tegnspråk har ikke utdanning i å tolke. Tolking er et eget fag som krever mer kompetanse og trening enn «bare» språkferdigheter. Barna bør møte kvalifiserte tolker i slike sammenhenger. Situasjoner med tolk er også en arena for refleksjon og læring. Med tolk får dere anledning til å gjøre dere erfaringer og snakke om tolking.

En god ting kan ikke sies for ofte; voksne rundt barn må ha kunnskap og et bevisst forhold til hva vi gjør når vi engasjerer tolk.

De første temaene i denne modulen tar utgangspunkt i situasjoner i barnehage, men er også relevante i skolesammenheng. Modulen inneholder en liten film fra praksis, tips til litteratur. Refleksjonsspørsmålene er basert på de foregående modulene: Hva er tolking? Barn og tolking, Tolkens oppgaver og Voksne sitt ansvar. De siste temaene i modulen retter seg mer mot skole/ opplæringssituasjon, men problemstillingene er også aktuelle for barnehagen.