Til hovedinnhold

Tolking og barn

Språklig minoritet/majoritet


Når noen er i språklig mindretall, kan det for den/dem bli vanskeligere å være en aktiv deltaker i tolkede samtaler. De som er i språklig flertall, blir ofte de som holder samtalen i gang.

I modulen Barn og tolking ligger det flere klipp fra en situasjon med tolk på Vitensenteret. Her var det tre tegnspråklige barn som deltok i et opplegg med kjemi- og fysikktriks. Forsker-Frederic var den eneste som ikke kunne tegnspråk og ble den språklige minoriteten.

Det forsker-Frederic opplevde som litt utfordrende var tolkens prosesstid, som fører til den forsinkelsen som vi har pekt på. Han fikk ingen respons fra barna før tolken hadde tolket ferdig. Hadde det vært hørende talespråklige barn på samme arrangement, kunne det fort blitt en annen dynamikk i samtalen. De hørende kunne ha kommet med umiddelbar respons direkte til forsker-Frederic. Da er det slett ikke sikkert at de tegnspråklige barna hadde rukket å komme til ordet. I samtalemateriellet som er laget til barna, forteller Krølle om en slik opplevelse.

Ekstra sårbart blir det dersom de er i mindretall, eller den eneste tegnspråklige. En voksen person har uttrykt denne opplevelsen slik:

Refleksjon

  • Hva kan vi gjøre for å legge til rette for gode situasjoner med tolk?
  • Hva skal vi være oppmerksomme på?
  • Hvordan kan vi gripe inn hvis vi ser at det ikke fungerer?
  • Hva må vi være spesielt oppmerksomme på i ustrukturerte situasjoner?

Side 36 av 49