Tolking og barn

"Senere" er en sterk tekst om hvordan døve kan oppleve det å delta i sammenkomster der få eller ingen andre bruker tegnspråk. Teksten er fra læremiddelet Til ungdommen for livsmestring fra Statped, hvor «Senere» er en av tekstene som baserer seg på døve ungdommer sine erfaringer.

Mange døve opplever å falle utenfor i familieselskap, spesielt når de er den eneste døve til stede. De må lene seg på familiemedlemmer som kan tegnspråk for å få med seg det som blir sagt. Dette er en sårbarhet som foreldre må være oppmerksomme på og snakke om. Her er det fint å involvere både barna og øvrige familiemedlemmer for å finne en god løsning.

I kjernefamilien brukes gjerne tegnspråk slik at alle har tilgang til samtalen rundt middagsbordet, foran TV-en osv. I større familiesammenkomster, som for eksempel bursdager, dåp og konfirmasjon, er det ikke sikkert at alle kan tegnspråk. Noen opplever at det er nyttig å ha tolk når i større selskap med mange deltakere som ikke deler samme språk. I filmen under møter du Ingrid som forteller om sine erfaringer og tanker om tolk i familieselskap.

Som Ingrid sier, kan det oppleves litt rart å ha med en fremmed tolk når familien samles. Dette er imidlertid en vanesak, og mange opplever at det fungerer godt med tolk til stede. Med tolk får den/de tegnspråklige større mulighet til å delta i samtaler, og «overhøre» hva andre snakker om, uten å være avhengig av foreldre, søsken eller andre som kan bistå med å tolke.

Vi har vært inne på det i tidligere moduler, direkte kommunikasjon er alltid det beste. Det er ikke slik at man må kommunisere via tolk selv om det er tolk til stede. I mange tilfeller kan det fungere godt å snakke sammen med bruk av litt tegn. Tolken kan holde seg litt i bakgrunnen og bli tilkalt ved behov. Prøv dere frem for å finne ut hva som fungerer for dere i ulike situasjoner.