Literacy

Kommunikasjon er multimodalt – vi kommuniserer på mange og ulike måter. Personer som ikke har talespråk som sin uttrykksform har behov for å få mulighet til å uttrykke seg på andre måter, på alternative og supplerende måter. Det finnes mange ulike måter å kommunisere på, les mer om det her.

Kombinasjoner av ulike måter å uttrykke seg på er viktige å legge vekt på. Å kunne uttrykke seg gjennom skrift vil medføre at presisjonsnivået på det man ønsker å si blir høyere. Da må man få mulighet til å lære det. I denne filmen snakker Marianne Semner (pedagog, utvikler av kommunikasjonshjelpemidler og mamma til ei jente som bruker ASK) om betydningen av å kunne få tilgang til både grafiske symboler og mulighet til å kunne lære bokstaver, bokstavlyder, lesing og skriving.

Ha tilgang på alfabetet i kommunikasjonssystemet

Personer som kommuniserer med en eller annen form for alternativ og/eller supplerende kommunikasjon (ASK), både hjulpet og ikke-hjulpet kommunikasjon, må ha tilgang på alfabetet. De fleste høyteknologiske enheter inkluderer et tastatur. Vær obs på at tastaturet bør uttale bokstavlyden, og ikke bokstavnavnet. Personer som benytter tematavler og kommunikasjonsbøker må ha enten en alfabettavle eller side med alfabet tilgjengelig i sitt kommunikasjonsoppsett. Bruker personen håndtegn, må han/hun få lære håndtegnene for de ulike bokstavene.

Uavhengig av uttrykksmåte bør personene ha tilgang på alfabetet så tidlig som mulig.

Last ned

Fra bokstaver til lesing og skriving – alle nivåer har en verdi

Evnen til å stave, selv på et tidlig nivå, gir personer med kommunikasjonsutfordringer muligheten til mer selvstendig å kunne uttrykke det de vil. I tillegg åpner evnen til å bokstavere, lese og skrive en viktig vei for å tilegne seg og få tilgang til ulik type kunnskap og erfaringer i samfunnet.

Personer som bare kan første bokstaven, kan benytte seg av alfabetoppsett for å kommunisere og reparere kommunikasjonsbrudd så lenge kommunikasjonspartneren er klar over dette, og kjenner konteksten.

• Petter kan for eksempel si «p», når han får bestemme middag, da vet familien hans at han ønsker at de skal ha pizza.

På kommunikasjonsoppsett i papp kan man enten peke direkte ved hjelp av finger, hånd eller blikk, eller bruke partnerassistert skanning avhengig av individuelle forutsetninger. Noen foretrekker at kommunikasjonspartneren «gjetter» når de staver, men noen vil helst at du venter til de er ferdige med å skrive meldingen. Dette er viktig å avklare sammen.

Støtte til å bli presis

For å hjelpe med tempoet i kommunikasjonen og for å redusere antall tastetrykk, har de fleste høyteknologiske systemer funksjoner som ordprediksjon. Ved å trykke fram en bokstav kan man få opp en liste over vanlige ord som starter på den bokstaven. Om Petter trykker «p» ville han få opp mellom annet «pizza» på sin maskin. Slike prediksjonslister kan som regel settes opp slik at de mest høyfrekvente ordene kommer først, eller at man kan bestemme hvor lang listen over foreslåtte ord skal være. De foreslåtte ordene kan i tillegg bli lest opp. Også funksjoner som innlagt grammatikk gjør at muligheten til å uttrykke seg presist blir større. Det er selvfølgelig ikke alltid det er behov for å være så presis, noen ganger skal man være raske, heller enn presise og det vil det også være mulig å få til med ferdige setninger eller uttrykk. Automatisk mellomrom, store bokstaver etter punktum, og mulighet til å opprette egne tastatur er andre tekniske muligheter. Dette gir mulighet for raskere og mer presis kommunikasjon, men også muligheter til å bruke ordprediksjonsprogram og opplesingsfunksjoner på for eksempel sosiale medier eller internett.

Vær bevisst på om, og eventuelt når funksjonene skal være tilgjengelige eller ikke. I begynneropplæring kan det i mange tilfeller være bra å ikke ha hjelpefunksjonene tilgjengelig, men i andre sammenhenger som i kommunikasjon ansikt til ansikt, eller når man skriver en hilsen på e-post kan være fornuftig å ha muligheten.

Hvordan lære?

For å lære språk, må språket være tilgjengelig. Uansett hvilken kommunikasjonsform personen du er sammen med kommuniserer med, så er det viktig at du som kommunikasjonspartner legger til rette for at han eller hun hele tiden kan benytte den eller de. Vær spesielt oppmerksom på at ulike kommunikative strategier kan og bør benyttes i ulike situasjoner, på ulike arenaer og sammen med ulike kommunikasjonspartnere.

Personen må gis mulighet til å kunne benytte bokstaver og skrift sammen med andre kommunikasjonsformer. Det får de gjennom at du som kommunikasjonspartner viser og modellerer kommunikasjon hvor du kombinerer bruk av uttrykksform med bokstaver og skrift. Du må også gi opplæring i literacy. Eksempler på dette kan være:

• Modeller bruk av kommunikasjonssystemet til personen, slik at han eller hun får sett ulike kommunikative strategier og muligheter. Din måte å modellere på må tilpasses den måten personen som bruker ASK lærer på. Det vil avhenge av flere ting, for eksempel hvilken funksjonell hovedgruppe han eller hun er i, (les om funksjonelle hovedgrupper). I dette ligger det også at du må vite noe om personens språklige utviklingsnivå.
• Ha kommunikasjonssystemet tilgjengelig hele tiden. I all opplæring utover det å lære å kommunisere er det viktig at kommunikasjonsformen til personen som bruker ASK er tilgjengelig, slik at både du og han/hun kan bruke det i læringssituasjonen for å snakke om det dere jobber med.
• Vis hvordan det går å flytte seg mellom kommunikasjonssider med grafiske symboler og alfabetsider eller tastatur slik at man kan kommunisere med skrift.
• Vis hvordan du kan bruke tastaturet til å stave spesielle ord som ikke er lagt inn som grafiske symbol, eller hvordan du kan bruke ordprediksjon.
• Demonstrer hvordan man kan reparere brudd i kommunikasjonen ved hjelp av tastaturet eller en alfabettavle, "Det jeg vil si begynner med en ..."

Inkludering innebærer at alle hører til og tar del i læringsfellesskapet i barnehage og skole. I presentasjonen seniorrådgiver i Statped Anita holdt på Statpeds literacy konferanse i mai 2021, snakker hun om «Prinsipp for tilpasning i eit inkluderande læringsmiljø». Utgangspunktet for hennes presentasjon er undervisning i skolen. Presentasjonen vil også være nyttig for deg som jobber i barnehage, som ifølge Rammeplan for barnehagen skal tilrettelegge for «… et inkluderende fellesskap der alle får anledning til å ytre seg, bli hørt og delta.» Du kan også lese mer på våre nettsider om emnet inkludering.

Her kan du se opptak av Anita Sande sin presentasjon: «Prinsipp for tilpassing i eit inkluderande læringsmiljø»

Måten barn skriver på, på et tidlig nivå, kan være ulike varianter av "skribling" eller "lekeskriving". Det kan være kruseduller og bokstavlignende figurer på et ark, det kan etter hvert være ordentlige bokstaver og deler av ord skrevet med tastatur og det kan være hele ord som barnet har lært seg. Barnet kan skrive med blyant selv, det kan skrive sammen med noen "hånd over hånd", eller med ulike hjelpemidler. Barn som har utfordringer med tanke på motorikk har også behov for alternativ blyant. Vi anbefaler at dere finner en "alternativ blyant", som krever minst mulig av han eller henne slik at fokuset blir på hva man vil skrive.

Velg en alternativ blyant og kom i gang​

Her presenteres noen typer «alternative blyanter» som personer på et tidlig nivå i skriving kan benytte. Husk at det ikke kreves ferdigheter i å lese eller stave for å bruke disse, målet er å prøve ut hva skrift er. Personen trenger likevel tilgang til alle bokstavene for å lære noe om alfabetet.

For de som ikke kan så mange bokstaver er det en fordel å se bare noe av alfabetet av gangen. Dette for å holde bokstavene fra hverandre og klare å velge gjennom peking.

Flip chart

Dette er mye brukt i tidlig skribling for personer med motoriske utfordringer. Det er hvite bokser på blå bunn for god kontrast. Det brukes små bokstaver. Bokstavene står i alfabetisk rekkefølge og det anbefales å starte hver side med vokal (om det går), bruk 4 - 6 bokstaver pr. side. Tilfør gjerne symboler for "ferdig", "skift side" og "mellomrom".

Her er et eksempel på en mal(pdf)

Her er et eksempel der bokstavene er festet på et laminert ark.

Det er personen med behov for ASK som "skriver", bestemmer innholdet og type skriveredskap du bruker, farge på tusj osv. Når han eller hun skal skrive er du sekretæren. Personen må kunne uttrykke ja, eller ja og nei. For å gi mulighet til å velge bokstav gjør du følgende:

• Begynn på første side og spør; "vil du bruke en bokstav på denne siden?"
• Dersom svaret er "nei", blar du til neste side og gjentar spørsmålet.
  Når personen uttrykker "ja" på en side, starter du med første bokstav og spør: "er det denne?" "denne?" Du bruker god tid slik at han/hun kan se, høre og uttrykke et ja på den bokstaven som personen ønsker å skrive.
• Når personen har bekreftet en bokstav, skriver du den på arket.
• Spør om han/hun vil skrive flere bokstaver? Om svaret er "ja", gjenta prosedyren. Om svaret er "nei" er dere ferdig.
• Spør om personen vil fortelle hva som er blitt skrevet.
• Gi respons på det som er skrevet med fokus på skrift og mening.
• Spør om du skal lese høyt det som er blitt skrevet ned, og les lydrett det som står der.
• Husk – dette er personens produkt.

Øyepeking

Alfabetet på en øyepeketavle kan være nyttig for personer som har lært å peke med øynene. Her kan det pekes med øynene på den bokstaven som man ønsker at du skriver ned. Her er det tre eller fire bokstaver på hver side og et symbol for å bla videre. Her benyttes øyepeking som metodikk. Tilpass bokstavstørrelse, kontrast og antall bokstaver slik at det passer din øyepeker.

Bokstaver

Magnetbokstaver eller brikkebokstaver er fine å skrive med dersom personen klarer å manipulere bokstavene. Dette skal også gis respons på og tilbys å leses opp.

Hele alfabetet tilgjengelig

Om personen kan flere bokstaver kan dere prøve å bruke hele alfabetet når dere skal skrive. Uavhengig av om det er en papirbasert eller elektronisk løsning kan det være viktig å tenke over om dere skal begynne med store eller små bokstaver, eventuelt gi han/henne erfaring med/tilgang til både store og små bokstaver. Dette kan være avhengig av hva han/hun kjenner til fra tidligere, eventuelt hva som er praksis å begynne med på skolen om han/hun snart skal begynne på skolen. Tenk også igjennom om han/hun bør ha et bokstavoppsett hvor bokstavene står i alfabetisk rekkefølge eller om det vil være en fordel for han eller henne med et qwerty oppsett, som på et PC-tastatur. Her bør en tenke både ut fra dagens situasjon, men også hva som vil være best for han/henne på lang sikt.

Dette kan være en alfabettavle i papp, brikker satt opp som et tastatur eller det kan stå i alfabetisk rekkefølge. Dersom du er sekretær, kan du "skanne" rekke for rekke. Spør om bokstaven "står bokstaven på denne rekken"?, "er det her?", helt til du får et "ja". Når dere er blitt enige om hvilken rad det er bokstaven står på, så tar dere bortover fra venstre til høyre, bokstav for bokstav. Det gjør dere helt til personen svarer ja.

Et tastatur på en datamaskin, Ipad eller i talemaskinen er et veldig godt hjelpemiddel til å skrive. Personen velger ut bokstavene gjennom å trykke med hånd eller finger, bruke øyestyring eller brytere dersom det er best. Gi tilgang til «et talende tastatur» slik at han eller hun kan skrive og lytte til hvilken bokstavlyd som skrives, og få teksten lest opp akkurat slik som den er.

Eksempel på tastatur, her Tobiidynavox.

Les mer om alternative blyanter på denne siden (engelsk tekst) Alternative Pencils | Center for Literacy and Disability Studies (unc.edu)

For noen mennesker gjør motoriske utfordringer det krevende å bla i bøker. Flere vil likevel kunne være selvstendige, bla i og lese bøker selv, dersom du gjør noen enkle tilpasninger. I denne teksten legges det til grunn at målet er å få mer erfaring med trykket skrift, og at tilpasningen vi gjør er for å gjøre sidene i bøkene lettere å bla i og forholde seg til.

Bruk en gjenstand laget av lett materiale som plasseres mellom sidene i en bok, slik at den som skal lese boken kan sette fingeren/hånden mellom sidene. Det er individuelt hvilket materiale som passer best.

Her brukes møbelknotter for å gjøre bøkene lettere å bla i.

Gjennomsiktige antiskli-og lyddempende knotter kan være fint for de som blir distrahert av veldig synlig blahjelp.

Her brukes fleksibel limmasse til å gjøre boken enklere å bla i. For at det ikke skal bli klissete kan man legge papir på limet. Dette limet er så fast, at det er vanskelig å fikle det av.

Her brukes linsepakker for å gjøre bøkene lettere å bla i.

Kabelsamlere av gummi kan gi deg et godt tak med fingrene når du skal bla.

Her brukes ispinner til å skille sidene.

Ønsker man mer flyttbare løsninger, kan man for eksempel sette på en binders på et stykke hard papp og lime på det ønskelige materiale (for eksempel svamp, trekloss osv). Dette festes med bindersen på siden av boken.

Bøker som blir lest og bladd mye i, kan ofte trenge litt ekstra beskyttelse for å vare lenge. Det finnes enkle måter å gjøre dette på. Laminer sidene i bøker, eller lag egen bok. En måte å binde de laminerte sidene sammen på, er å bruke nøkkelringer. Boken kan da være litt vinglete, så du må vurdere om den passer til elevens motorikk. En annen måte man kan gjøre boksidene mer solide på, er å putte sidene i plastikklommer og sette lommene i en perm.

Emergent literacy handler om alle aktiviteter som involverer lesing, skrift og skriving og forståelse av disse, som kan føre frem til lese- og skriveferdigheter. Emergent literacy aktiviteter krever ingen motoriske ferdigheter eller forkunnskaper. Det er både for de som ennå ikke har oppdaget eller begynt å utforske skriftspråket, og de som er litt på vei. Det er for barn i barnehagealder, for elever og voksne som av en eller annen grunn er på dette trinnet i skriftspråkutviklingen.

Å tilrettelegge for emergent literacy handler om å gi personer erfaringer som kan bidra til at de oppdager sammenhengen mellom skrift og det vi sier. På norsk snakker vi ofte om å stimulere den begynnende skriftspråklige bevisstheten. Du må tilrettelegge sånn at alle får erfaringer med; å leke seg med bokstaver og skriving, og å se skriftspråket i bruk. Dette kan gjøres gjennom en kombinasjon av:

• å lese bøker sammen og snakke om boka; tittel, handlingen i fortellingen, om ord og bokstaver og at dere begynner på første side og blar, med mer.
• å tilrettelegge for at de selv kan velge bøker de vil se i og lese.
• å bruke sang, rim og regler for å skape bevissthet om lydene i språket. For de som ikke kan uttale lydene selv må vi tidlig snakke om å høre lydene inne i hodet.
• å tilrettelegg for at det er skrift og bokstaver i omgivelsene, slik at dere kan utforske og leke dere med bokstaver og snakke om bokstavlydene.
• å tilrettelegge for at de kan skrible og prøve ut ulike skriveredskap selv.
• å la de se deg og andre som skriver. Si hva du holder på med; hva du skriver og hvorfor, for eksempel at du skriver en beskjed eller en handleliste.

Hvem er emergent literacy for?

Begynnende skriftspråkstimulering er for alle som ikke har begynt å lese og skrive ennå.

Ta utgangspunkt i følgende fire spørsmål:

1. Gjenkjenner og kan han eller hun de fleste bokstavene det meste av tiden? 
2. Engasjerer han eller hun seg aktivt i lesingen når dere leser sammen? 
3. Har han eller hun en kommunikasjonsform/hjelpemiddel som muliggjør kommunikasjon og samhandling? 
4. Forstår han eller hun at skriving involverer bokstaver og ord?

Er svaret «ja» på alle de fire spørsmålene, er vedkommende klar for mer formell lese og skriveopplæring. Dersom svaret er «nei» på ett eller flere av spørsmålene over, skal du tilrettelegge for emergent literacy.

Når skal du starte med emergent literacy?

Den begynnende skriftspråklige bevisstheten begynner allerede når barnet blir født. Kanskje allerede i mors mage, når barnet begynner å kunne høre lydene i talespråket. Svaret på når du kan begynne med emergent literacy aktiviteter er derfor; så snart barnet er født.

Hva skal du tilrettelegge for?

Når du skal jobbe med emergent literacy skal du tilrettelegge for en kombinasjon av disse fem aktivitetene:

• å lese sammen
• å lese selv
• å arbeide med bokstaver og bokstavlyder
• å skrive sammen med andre
• å kunne utforske skriving selv

I denne filmen får dere høre Kari-Anne Borregaard Næss, Professor i Spesialpedagogikk ved UiO som kommer med innspill og råd med utgangspunkt i tre filmer som viser emergent literacy aktiviteter.

Når du leser sammen med personer som er på et emergent literacy nivå, leser du først og fremst for å gi de gode leseopplevelser, og for å bevisstgjøre han eller henne på sammenhengen mellom skriftspråket og det du sier. I internasjonal litteratur vil du finne dette omtalt som «Shared reading». For å kunne delta aktivt i lesingen av bøker, bør den du leser sammen med ha tilgang til en ASK-løsning som er godt egnet for han eller henne. Lesing av bøker gir deg god anledning til å modellere og vise hvordan du bruker personens uttrykksform. På den måten kan lesing også ha positiv innvirkning på språkutviklingen.

Velg bøker ut fra interesse og alder

For at den du leser sammen med skal oppleve det meningsfullt å delta i lesing bøker, bør du velge bøker ut fra hans eller hennes interesser. Personer på emergent literacy nivå har ulik alder. Vis respekt for det når du velger bøker. Det finnes bøker som er laget for ungdom med utviklingshemning, for eksempel Anna Fiskes bøker om følelser; «Følelsesbiblioteket» og Nina Skauge har skrevet «Tigergjengen» som er en serie lettlesthefter for ungdom og voksne. Du kan også selv lage bøker med utgangspunkt interessene til den du skal lese sammen med. Da kan du også tilpasse bøkene med tanke på størrelse på bokstavene, mengde skrift og valg av ordforråd. Book creator er en app du kan benytte for å lage bøker. På Tar Heel Reader, kan du finne mange bøker laget av andre, og du kan lage bøker der selv.

Noen ganger må de lære å like å lese

Noen ganger må vi «lære» personer å like bøker og å lese sammen med oss. Ikke tenk at dere skal lese hele boken på en gang. Grip fatt i og snakk om det som interesserer og motiverer personen der og da. Neste gang du tar frem den samme boka, kan du bygge videre på det som fanget hans eller hennes interesse sist, og kanskje dere får lest en eller to sider til.

Vis at du ønsker deltakelse

Som ellers i kommunikasjonen med personer som bruker ASK, er det viktig at du viser at du ønsker at den andre skal delta aktivt. Bruk personens uttrykksform og vis hvordan du kommenterer, stiller spørsmål til, og undrer deg over innholdet i boka slik at han eller hun kan lære å gjøre det samme. Personer som bruker ASK trenger som regel lengre tid enn andre for å uttrykke seg, og for eksempel stille spørsmål eller kommentere. Vent og gi han eller henne tilstrekkelig tid til å respondere.

Print ut tematavla(pdf).

Gi han eller henne tilgang til nye ord

Lesing av bøker er en viktig kilde til læring av nye ord. Les gjennom bøkene før dere skal lese sammen. Sjekk om hans eller hennes ordforråd er tilstrekkelig til at dere kan snakke om innholdet i boka. Lær deg nye tegn eller legg inn ordene som mangler i personens kommunikasjonsløsning. Snakk om og forklar de nye ordene når dere leser.

Les samme bok flere ganger

Gjentagelser og gjenkjenning er viktig for å øke personens forståelse for ordene og innholdet i begrepene i bøkene. Når vi skal lese for noen, kan vi ha lett for å velge en bok vi ikke har lest tidligere. Dersom vi stadig velger nye bøker, gir vi personen liten mulighet å kjenne igjen boka. Forståelse av innholdet i boka vil ha betydning for om en person både motiveres til og kan delta aktivt i lesingen. Les derfor gjerne den samme boka flere ganger, for eksempel hver dag i en uke.

«De magiske åtte» er tips til ulike ting du kan vektlegge for å gi personen støtte til å oppdage sammenhengen mellom skriften i boka og det du sier når dere leser sammen. Forbered deg på hva du vil ha fokus på og lag gjerne en plan eller oversikt for hva du vil ha fokus på når dere leser.

De magiske åtte

1. Fang oppmerksomheten, inviter til deltakelse og svar på og utvid respons

Fang oppmerksomheten! Peke på noe i boka som du tror vil fange hans eller hennes interesse og kommentere dette.

Inviter til deltakelse ved å vise at du forventer respons.

Responder, ved å svare på personens reaksjon eller respons, og utvid hans eller hennes respons språklig. Dersom personen ikke responderer så modeller du en respons en respons for han eller henne.

2. Snakk om bokstaver

Innimellom mens dere leser kan du stoppe opp og peke på og snakke om enkeltbokstaver. For eksempel forbokstaven i hans eller hennes navn, venners eller søskens navn og andre bokstaver du vet er viktig for han eller henne.

3. Snakk om selve boka

Pek for eksempel på bokas tittel. Boka heter: «… …». Det forteller oss at den handler om «… …». For å gi personen en begynnende forståelse av at det er en sammenheng mellom teksten i boka og det du sier, kan du la fingeren din følge teksten mens du leser. Snakk om hva som er bokas forside, hvordan man blar og at man leser fra venstre mot høyre. Du kan for eksempel:

4. Kommenter for å invitere til deltakelse

Kommenter på noe personen er opptatt av, og vent i minst fem sekunder. Responder og utvid språklig det person sier eller gjør og modeller riktig bruk av grammatikk. Det er flere måter å kommentere på for å invitere til deltakelse:

Kommenter og tilrettelegg for at personen kan si en setning, eller fullføre den ved å si siste del eller det siste ordet.

Kommenter slik at person kan fortelle noe han eller hun husker fra sist dere leste boka.

Kommenter ved å stille åpne spørsmål.

Kommenter ved å spørre et hvem, hva, hvor, hvorfor spørsmål.

Kommenter ved å knytte handlingen i boka til noe person kan kjenne igjen fra egen hverdag.

5. Modeller «Jeg lurer på noe!»/ «Jeg har et spørsmål!»

Følg med på personens forståelse og modeller hvordan han/hun kan stille spørsmål. Når du spør om noe, tydeliggjør dette ved å bruke hans eller hennes uttrykksform og si «Jeg har et spørsmål» for så å stille spørsmålet.

6. Lær han eller henne nye ord

Forklar ord i teksten som er nye for han eller henne. For eksempel ved å bruke et synonym eller bruk det nye ordet i en kjent sammenheng.

7. Har du et spørsmål?

Når dere har lest noen sider sammen. Bruk personens uttrykksform og spør om han eller hun har et spørsmål til boka og det dere har lest. Hensikten er å lære personen å stille spørsmål til boka både for å oppklare noe han eller hun lurer på, men også for etter hvert å kunne lese for å lære noe nytt.

8. Rim og lyder

Pek på ord i teksten som rimer og ord som begynner med den samme bokstaven eller som har lik lyd i seg.

Last ned plakat i A3 om "de magiske åtte" (pdf)

Å lese selv for barn og unge som er på emergent nivå, vil si at de opplever seg som en som leser. Det gjør de gjennom å kunne bla i en bok, se på bildene og «lese» teksten de har hørt mange ganger før. De kan «lese» for en annen, og vise at de kjenner igjen bokstaver eller ord i teksten. Denne aktiviteten er styrt av personen som selv har valgt boken han eller hun ønsker å lese. For å bli motivert til å lese selv må personer som bruker ASK ha tilgang til nok og varierte bøker. Tenk igjennom hva den enkelte liker og er opptatt av, hvordan de skal få tilgang til bøkene, hvordan du kan skape leselyst, og når du kan sette av tid til selvvalgt lesing.

Ha tilstrekkelig antall bøker tilgjengelig.

Variert lesestoff

For at det skal være selvvalgt lesing må det være flere bøker å velge mellom. Gjerne så mange som 20 bøker du tenker vil være spennende og motiverende for den enkelte. Det bør være bøker av ulik sjanger, som for eksempel fakta- eller fantasibøker. Det kan være både publiserte papirbaserte bøker, elektroniske bøker, lydbøker, og bøker dere eventuelt har laget spesielt for han eller henne. For personer som er på emergent literacy nivå er det ikke mengde tekst og nivået på boken som er avgjørende, men at de får tilgang på bøker de liker og har glede av.

Gjør bøkene tilgjengelig

Legg til rette for at bøkene, inkludert bøker laget spesielt for han eller henne, er oversiktlig plassert og lett tilgjengelig. Dersom personen har store motoriske utfordringer, må du tenke gjennom hvordan han eller hun skal kunne oppsøke og få tak i bøkene. Vis alle at, og hvordan, de kan spørre om å få bøker. Kanskje du må lage en oversikt med bilde av forsiden på alle bøkene dere har tilgang til. Da kan de velge bok ved å peke, eller ved at du peker og spør (skanning).

Er det mulig å komme til bøkene dersom en bruker for eksempel rullestol eller NF walker?

Gjør selve boken tilgjengelig

For flere kan det å bla i en fysisk bok være vanskelig. Papp og papirbøker kan tilrettelegges med for eksempel setter møbelknotter på sidene i boka. Da blir det enklere å bla i dem. For noen kan det være nødvendig å få tilgang til elektroniske bøker for å kunne bla selvstendig.

Her er møbelknotter og fargede ispinner benyttet for å gjøre det enklere å bla i bøkene.

Skap motivasjon og leselyst

Motiver personer til å lese bøker ved å vise frem og lese noen sider i bøker du har funnet frem. Vis begeistring for bøker gjennom å snakke om hva de handler om og lese et par sider.

La de dele leseopplevelser med hverandre

Dersom det er flere i en gruppe kan de fortelle hverandre om bøker de liker. Å se og høre andre vise frem og fortelle om bøker kan motivere de andre til å ville lese nye bøker. Når en person får fortelle om en bok han eller hun har lest, gir det mulighet for å bearbeide innholdet i boken en gang til. Kanskje det også motiverer han eller henne til mer lesing. Noen vil ha behov for litt hjelp for å kunne fortelle, andre vil behov for mye hjelp og støtte. Det er viktig at du hjelper de til å formidle sin oppfatning og opplevelse av boka. Din oppgave er å tilrettelegge for at de skal kunne dele det med andre.

Tid til å lese

Sett av fast tid til selvvalgt lesing også for personer som er på emergent literacy stadiet. Gi de tid til å erfare gleden over å lese en bok de liker spesielt godt. Bevisst vektlegging av tid til lesing og selvstendig tilgang til bøker, kan også bidra til spontan bruk av bøker som gir de flere erfaringer med skriftspråket.

Barn begynner ofte tidlig i barnehagealder å vise interesse for bokstaver. Viser de ikke den interessen er det vår oppgave å vekke den. Du kan også møte elever i skolen som ikke har vist interesse for bokstaver ennå, eller at interessen deres ikke har blitt oppdaget og stimulert. Heldigvis er det aldri for sent å begynne! De som bruker ASK og er på emergent literacy stadiet, skal som alle andre bli introdusert for bokstaver og bokstavlyder gjennom meningsfulle og morsomme aktiviteter sammen med andre. Pek på og snakk om bokstavene og lydene de representerer i naturlige sammenhenger i løpet av dagen. På melkekartong, yoghurtbeger eller på bygninger dere ser når dere er på tur.

Se mer på Marias verksad.com

Aktiv lytting

Lytt etter og snakk om og lyder dere hører. Bevissthet omkring dagligdagse lyder kan bidra til å skape bevissthet omkring lydene i språket. For å stimulere til aktiv lytting kan du også ta i bruk lyttespill og lydlotto. For å kunne lytte aktivt er det også viktig at dere har et ryddig lydmiljø i barnehagen. Med det menes at dere unngår å ha på for eksempel musikk i bakgrunnen mens dere leser bok og leker.

Eksempler:

Sound Detectives

Lydlotto med hverdagslyder

Her er en liten film som synliggjør betydningen av å ha et bevisst forhold til alle lydene vi har rundt oss i hverdagen (mp4).

Knytt bokstaver til kjente ting og interesser

Personliggjøring kan være til god hjelp når barn og elever skal bli kjent med bokstavene og bokstavlyden de representerer. Ta utgangspunkt i forbokstaven i hans eller hennes navn, i navnene til andre de kjenner, favorittfigurer, dyr, fotballag, leker, sminke klesplagg, eller mat, vær kreativ.

Utforsk og lek med bokstaver

Ha ulike typer bokstaver tilgjengelig. For eksempel magnetbokstaver, stoffbokstaver, klosser med bokstaver på med mer. Ha flere av hver bokstav. Da er det mulig å finne bokstaver som er like, og å skrive ord som har flere like bokstaver i seg.

Skriv gjerne ut og laminer både enkeltbokstaver, navn og ord dere kan ha på veggen og snakke om og bruke i løpet av dagen. Fester du de med borrelås, så de er enkle å ta ned og setter opp igjen. Ha også løse bokstaver som dere kan utforske og leke dere med på bord eller gulv.

Skriv ut og laminer bokstaver i ulik størrelse og farge, og ha de sortert alfabetisk i poser. Da kan du enkelt ta frem to eller tre poser, blande bokstavene og la barna eller elevene få lov til å sortere dem. Du kan også ha lapper med ord dere kan sorter etter først bokstav.

Det dere skal sortere bokstaver og ord i kan gjerne være litt morsomme. Hva med å lage et spøkelse, et troll eller kanskje en robot som spiser bokstaver og ord. Eller esker med bilde av kjendiser på, eller hva med en løve som spiser Ll og en hest som spiser Hh.

Her er det laget et hull i munnen og festet en eske på baksiden av bildene.

For at det skal være enklere å få tak i bokstavene kan du for eksempel feste antiskli og lyddempende knotter på baksiden av dem.

Form bokstaver når dere har tilgang på formbart materiale, for eksempel plastilina eller trolldeig. Gå på bokstavjakt i naturen sammen. Pinner kan ha form som både i, l og y for eksempel. Dere kan også forme bokstaver med det dere finner ute eller skriv bokstaver med pinner i sand og jord.

Bruk bøker

Ha alfabetbøker og bøker om enkeltbokstaver tilgjengelig på avdelingen eller i klasserommet. Både ferdiglagede bøker og bøker dere eventuelt har laget selv. Les mer om å gjøre bøker tilgjengelig og å lage egne bøker her. Snakk om bokstavene når dere leser og ha alfabetet tilgjengelig på en alfabettavle, i kommunikasjonsløsningen eller bruk det personlige alfabetet.

Bevissthet på lydene i språket

Personer som har behov for ASK, kan som regel ikke lage språklydene selv. For å kunne lytte ut ord som rimer, antall stavelser i ord og førstelyden i ordene er det viktig å bevisstgjøre dem på å tenke lydene inni seg. Når du viser frem bokstaven Bb kan du for eksempel si: «Nå sier jeg bokstavlyden Bb, kan du høre lyden inne i deg?» Vis og modeller også hvordan du uttrykker Bb med hans eller hennes kommunikasjonsform, for eksempel ved bruk av håndtegn eller ved å peke ut bokstaven i hjelpemiddelet.

Lytte til rim og regler

Bruk rim og regler for å rette oppmerksomheten mot lydene i språket. Snakkepakken som flere barnehager har, inneholder både tekster og materiale dere kan bruke.

«Se i lua sa kua, se i kurven sa spurven.» Fra snakkepakken finnes også på samisk.

Snakk om ord som høres like ut som for eksempel hatt, natt, katt, satt, datt. Vis konkret hvordan dere kan sette forskjellige bokstaver foran _ att, og hvordan bare en bokstav bestemmer om det står hatt eller katt.

Selv om det er lydlikhet som er i fokus når dere snakker om rimord, så får du her mulighet for å modellere bruk av for eksempel Tobiien og håndtegn når dere leker dere med rimordene.

Rytme

For å rette fokus mot stavelser i ord har du sikkert brukt klapping, noen bruker tramping eller hopping. Motoriske utfordringer kan gjøre det nødvendig å finne andre måter å markere stavelser på, for eksempel å tappe med en finger, vugge litt fra side til side, eller å tenke det inni seg.

Lytte ut førstelyd

Lytt ut førstelyden i ord. For eksempel kan dere sortere dyr etter hvilken lyd de begynner på. Skriver du opp ordene, gir det en visuell støtte til å forstå hva det betyr at ord begynner på samme lyd og bokstav.

Ha alfabetet tilgjengelig. Har barnet eller eleven en kommunikasjonsbok, bør det være et alfabet i den. Har de en talemaskin, bør den uttale bokstavlyden.

Å gjenkjenne bokstaver og matche de opp mot bokstavlyd er en av grunnpilarene i det å lære å lese. En morsom og lekpreget måte å gjøre alfabetet tilgjengelig på, er å lage et personlig alfabet.

Når man lager et personlig alfabet, tar man utgangspunkt i sine interesser. På hver bokstav finner man noe som man syns er morsomt, noe spennende eller en gøy hendelse som har vært. Det handler om å finne det man liker å prate om. Er man flere som lager det, kan man sammenligne og stille spørsmål. Det gir også anledning til å snakke om «min» og «din» bokstav og se flere illustrasjoner om samme bokstav

Eksempel på personlig alfabet, man kan ha rundt halsen

Hvordan lages et personlig alfabet?

Det er egentlig helt opp til deg selv hvor og hvordan alfabetet lages. Det er ingen fasit på hvordan man best lager et personlig alfabet. Det viktigste er at det gir mening og er tilgjengelig for den personen det er ment for.

I Word kan man for eksempel lage mal ved å bruke tabellfunksjon. I denne malen er det brukt Century Gotich som skrifttype, da den er meget tydelig.

Bokstavene er plassert øverst. Dette fordi at de er synlig også når man peker og blar. Selv om ordene står under, er det bokstavene som er det viktigste her. Du kan også bruke for eksempel Power point, eller Book Creator.

Legg til rette for at personen selv kan være med å lage det selv

Om det er mulig er det fint om personen som skal eie det personlige alfabetet kan utarbeide det selv. Book Creator kan være et alternativ å bruke da. Den kan gi både visuelle og auditiv støtte.

For visuell støtte kan en mal se slik ut, og har som funksjon at det tydeliggjør hva personen skal gjøre.:

Voksen har lagt inn noe hun er interessert i. Malen skal fungere som støtte

Book Creator har også en funksjon som gjør at du kan få det du har skrevet opplest. Dette kan brukes til støtte for å sammenligne auditivt. Han eller hun kan med denne funksjonen lese gjennom det personlige alfabetet selvstendig, uansett leseferdighet. Book Creator leser opp bokstavnavn, men du kan selv lese inn bokstavlyd og legge til på siden. Book Creator leser opp og markerer det som blir lest opp.

Bokstavbøker med forskjellig konsept

En bokstavbok kan ha flere formål. Dette tilpasses helt til personen eller gruppen som skal lage den. Mål kan være:

• Sette søkelys på en bokstav på en lekpreget måte
• Engasjere seg under lesing
• Lage bok sammen

Bøkene i denne teksten er laget i PowerPoint, men man kan gjøre det på flere andre måter også. For eksempel kan det benyttes:

• Book Creator
• Word
• Klippe ut bilder og lime på ark 

Bøkene kan skrives ut, lamineres og settes sammen med tråd eller nøkkelring. Er det vanskelig for eleven å bla i boken, kan man feste for eksempel møbelknotter og ispinner for å gjøre det enklere. Om han eller hun som lager boken benytter talemaskin kan boken gjøres tilgjengelig der, og mer eller mindre selvstendig navigere seg i den der. I barnehagen, eller på skolen kan man for eksempel vise den fram i samling på smartboard, eller lese den på nettbrett.

Aktiv deltakelse i utformingen

Legg til rette for at personen er aktiv i prosessen med å skrive boken. Ta utgangspunkt i noe personen syns er gøy. La han eller hun velge bokstav og tema, og gi personen i oppgave å finne bilder og eventuelt skrive inn ordet til bildet.

Gjør ordene i boken tilgjengelig for han eller henne gjennom den uttrykksformen som han/hun bruker. Legg vekt på at der er tilgang på muligheter til å kommentere for eksempel «rar, morsom, teit, kjedelig og dumt».

Eksempler på forskjellige bøker

Boken er laget i PowerPoint.

Alfabetbok med utgangspunkt i interesse

I disse bøkene er det tatt utgangspunkt i den enkelte persons interesser, men man kan for eksempel også ta utgangspunkt i et tema det jobbes med i barnehagen eller på skolen.

Her er malen at man har funnet ett eller flere bilder på hver bokstav. Hver side i boken er dedikert til en bokstav og et bilde av noe som starter på den bokstaven. For en som liker «Cartoon Network» vil det kunne være å ha et bilde av «Steven Universe» og skrive under: «S står for Steven Universe». Er det for eksempel både to- og firebente familiemedlemmer som er det mest spennende kan det se slik ut:

Boken er laget i PowerPoint

Bøker med fokus på en bokstav

I disse bøkene kan man velge seg ut en person som begynner på den bokstaven som det skal jobbes med. Er man interessert i fotball kan man velge ut en fotballtrener som kun kan ha spiller på laget som begynner på samme bokstav som en selv. Fotballtreneren Ole Gunnar Solskjær kan da for eksempel kun ha spillere på laget sitt som starter med bokstaven S.

Er derimot mat noe som kan fange interessen, kan konseptet være at personen man velger ut kun kan få spise matvarer som begynner på samme bokstav som seg selv. Hvilken mat kan da for eksempel Astrid S eller Arne Brimi spise? Det kan være gøy å legge inn noe som bryter malen, og som gjør at man må tenke seg om. Hva om for eksempel Arne har lyst på «Kake»? Det kan han ikke få, for det begynner jo ikke på A.

Det trenger selvfølgelig ikke være en kjendis. Man kan også si at Pappa bare får spise mat som starter på bokstaven P. Det viktigste er at det gir mening og er spennende.

En annen måte å gjøre dette konseptet på, er å ta utgangspunkt i hverdagens hendelser, og begrense valgene til en bokstav. Si at han eller hun er stor fan av artistene Marcus og Martinus, da blir boken om bokstaven M. Marcus og Martinus får kun lov til å spise ting og gjøre aktiviteter som begynner på bokstaven M. Hva skal de da kunne spise til frokost? Er det en film på M de kan se på? Hva skal de lage til middag? Hvilket fotballag skal de heie på?

Å leke med ord

Hva skjer med et ord, om man fjerner en bokstav? I denne boken er S en viktig bokstav. For eksempel er S viktig for en hest, fordi han bor i en stall. Uten S må hesten bo i et tall. Når man setter det opp på denne måten, blir rim et virkemiddel.

Boken er laget i PowerPoint

Man kan snu premisset, slik at ordet får en ny mening om man setter en bokstav foran? Aketuren blir for eksempel veldig annerledes om en R sniker seg til først i ordet.

Når et barn skal lære seg å skrive er det første trinnet mulighet til å prøve ut og eksperimentere med skrift selv. Denne perioden bruker barn flest ofte 2 – 3 år på – fra de første kruseduller på papiret til å kunne skrive slik at andre kan lese og forstå.

Hvordan kan du hjelpe barnet til å starte med å skrive selv?

Husk at å være en tidlig skriver ikke handler om å lære bokstaver og staving, men gjennom «skribling», «lekeskriving», «hemmelig skrift» oppdage noe viktig om hva skriving handler om og i tillegg å oppleve seg som en som skriver. Tidlig skriving handler heller ikke om alder.

Barn som «skribler» bestemmer selv hva de skriver. Gjennom tidlig skriving kan barnet utforske hvordan skriving virker og hva det kan brukes til, uten noe press på hvordan det ser ut. På barnets premisser kan dere snakke om sammenheng mellom skrift og tale gjennom å snakke om bokstaver, lyder, et ord og mellomrom mellom ord. Dette trenger personer som har behov for eller som bruker ASK også å få erfaringer med.

Aktiviteter som kan inspirere til å ville skrive: ​

• Skrive navn​ på seg selv og andre
• Skrive når man leker butikk eller kontor​
• Skrive lister​ – handleliste, ønskeliste, beste tv-program…
• Skrive om favorittboken​
• Skrive en hemmelig historie​
• Skrive på kort, lapper, brev

En måte å gi erfaring med å skrive, er at dere skaper tekst sammen. Du lager et utgangspunkt, en start på en setning. Så legger du til rette for at personen som bruker ASK kan velge ordet eller eventuelt ordene de ønsker at skal stå i «sin» setning. Å skrive setninger sammen på denne måten kan også bidra til forståelse for hva en setning er. På engelsk kalles denne måten å utforske skriving på; Predictable chart writing. Aktiviteten passer fint å bruke når det er flere sammen. Det kan være en gruppe i barnehage, på en skole, hjemme sammen med mamma, søsken og mormor eller voksne i et bofellesskap. Fokuset skal være på å gi de erfaring med at det de formidler også kan uttrykkes gjennom skrift og hvordan det ser ut.

Eksempler

Velg et tema dere skal skrive om. For eksempel noe dere liker eller ønsker dere. Skriv opp starten, eller delene av en setning. Eksempel på start på setninger du kan skrive som utgangspunkt for at dere skal skrive sammen; «Jeg liker …» eller «Jeg ønsker meg …».

Du kan eventuelt avgrense tema for hva dere skal skrive om til; noe spiselig, dyr eller kjendiser. For mange kan det være enklere dersom valgmulighetene er enda mer begrenset, for eksempel til fire valg de kan velge mellom. Du kan tilrettelegge for valg gjennom bruk av foto eller grafiske symbol. Alle som er med må velge ordene sine på samme måte.

Dette er en fin måte å vise at skrift er et uttrykk for en ide. For personer som kommuniserer på andre måter en talespråk og ikke har mye erfaring med å diktere voksne til å skrive kan dette være en god start. Også er det en god modell for hvordan språket er bygget opp gjennom valg av ord og bruk av setninger. Det kan være lurt å ta utgangspunkt i ord som personen har i sin kommunikasjonsløsning/bok/maskin som favorittmat, favorittsteder,…osv.

Målet er først og fremst å oppleve seg som en som skriver​

Start med å vise hvordan du velger ord til din setning og skrive ditt valg og navnet ditt bak setningen. Så lar du alle få velge ord til sin setning. Den voksne er den som modellerer hvordan skriving foregår gjennom å skrive foran barnet slik at barnet ser – enten på skjerm eller på papir. Den voksne staver høyt mens det skrives; «j-e-g, jeg, l-i-k-e-r liker, osv.

Noen kan uttrykke sitt valg med bruk av sin kommunikasjonsform, for eksempel håndtegn, med grafiske symbol i ei kommunikasjonsbok eller på en talemaskin. For andre er det enklere å velge ved å peke på bildene på ei enkel tematavle som vist her, eller ved bruk av øyepeking på ei øyepeketavle. Benytt da anledningen til å modellere bruk av hans eller hennes kommunikasjonsform når du bekrefter valget deres.

Dersom det er vanskelig å gjøre valg av ord med peking med øyne eller hånd, kan du gi personen valg mellom to bilder. Hold opp bildene og si; vil du at vi skal skrive at du liker is eller gulrot (hentet fra dette eksempelet), jeg spør en gang til og så viser du meg hva du velger med å … (her sier du det personen til vanlig bruker for å markere valg, enten det er blunking, nikk eller noe annet). Eventuelt kan personen få velge mellom to og to om gangen; først om han eller hun velger eple eller banan, om valget ikke er en av dem, få personen valget mellom gulrot og eple.

Når alle har fått gjort sine valg så leser du opp setningene. Bruk den enkeltes uttrykksform når du leser. La gjerne personen selv få «lese» og uttrykke setningen eller ordet han eller hun valgte.

Heng opp arket dere har skrevet på et sted alle kan se det. Da kan dere lese og snakke om hva de har skrevet sammen med deg etter aktiviteten også.

Jobber du med en person som bor i et bofellesskap hvor de spiser middag sammen en gang iblant, kan dere for eksempel bruke denne aktiviteten for å la alle få mulighet til å uttrykke hva de ønsker å spise. Da kan dere hente frem arket dere skrev på når fellesmiddagen er der, og lese lista og se hvem det var som fikk sitt middagsønske oppfylt.

Ha det gøy

Bruk kreativiteten og gi de gjerne mulighet til å tulle. Du kan for eksempel ha tre valg du vet de liker eller ønsker seg, og et «tulleønske». Når dere skal skrive julegaveønsker kan de for eksempel få valg mellom Ipad, Lego, dokke og krokodille.

Du kan også lage setninger hvor de kan velge to ord som skal fylles inn i setningene du har laget, som i eksempelet under. Det kan både gi mulighet både for å vise forståelse for årstider, eller være en mulighet for å bruke humor.

Den voksne kan etter hvert og på en naturlig måte ha fokus på skrift når de skrives, for eksempel bokstav, mellomrom, navn, punktum…

Ferdig tekst leses høyt og du peker på ordene mens det leses.

Husk å gi forfatteren god respons.

På emergent literacy nivået handler det om å utforske skrift, for etter hvert å oppdage og forstå forskjellen mellom tegning og skrift. Når barn er små peker vi ofte på bokstavliknende figurer når de tegner og skribler og kommenterer hvilke bokstaver det likner på. Etter hvert spør de oss «Hva står det der?» når de har forsøkt å skrive bokstaver. Personer i alle aldre som er på emergent literacy nivået i sin utvikling, må få varierte muligheter for å gjøre seg erfaringer med selvstendig skriving i lystbetonte aktiviteter. Tilrettelegg slik at de kan få skrible og skrive. Oppmuntre skrivingen ved å vise begeistring og ved å kommentere og pek på bokstavliknende figurer og deres valg og bruk av bokstaver. Når du viser personen at du er oppmerksom på og verdsetter hans eller hennes utforsking av skrift, har du samtidig god mulighet til å bruke hans eller hennes kommunikasjonsform.

Mange som bruker ASK har motoriske utfordringer i varierende grad. Det gjør at det blir vanskelig å forme bokstaver med blyant. De trenger likevel å kunne utforske bruk av bokstaver og skrift. Da må du tilrettelegge for at de kan bruke «alternative blyanter». Alternative blyanter kan være for eksempel tastatur eller bokstavtavler. Hensikten med en alternativ blyant er at barnet/eleven skal kunne ha fokus på det han/hun ønsker å skrive, og å kunne skrive med minst mulig fysisk anstrengelse. Personen bør alltid ha sin alternative blyant tilgjengelig, slik at dere kan bruke den i ulike typer aktiviteter. I tillegg trenger du selv noe å skrive på og med.

Her er en fremgangsmåte for å støtte personers skriveutvikling på dette nivået:

Samtidig med å vise trinnene for hvordan du kan legge til rette for utforsking av skriving, benytter vi et eksempel. I eksempelet benytter vi en elev i skolealder. Personer i alle aldre kan være på emergent literacy nivået. Du må tenke på den personen du kjenner. Jobber du i hjemmet til en voksen, kan du tenke på hvordan du kan tilrettelegge for at han eller hun kan få utforske skriving med utgangspunkt i disse eksemplene.

Veien til skriftspråket går gjennom oppmerksomhet mot, og bevissthet om, formsiden i talespråket. Dette blir ofte beskrevet som skriftspråklig bevisstgjøring, og kan være som en bro mellom emergent literacy og formell lese- og skriveopplæring. Barn trenger ulike erfaringer der de eksperimenterer og leker med språket gjennom ulike språkøvelser, høytlesing og gjennom møter med bokstaver og skriftspråk i ulike medier slik det er beskrevet i emergent literacy. Spesielt sentralt med tanke på å lære å lese og skrive er å inneha en bevissthet om språklyder, stavelser, rim og rytme. Innsatsen rettes mot å oppfatte og tenke på lydene i språket som man møter rundt seg. Deretter skal de veiledes via en mer bevisstgjørende fase, før det skal vektlegges mer formell opplæring.

Manglende talespråk utelukker ikke den nødvendige bevisstheten som skal til for å knekke den alfabetiske koden, men av ulike grunner ser det ut som det kan være noe mer krevende for barn, unge og voksne som ikke kan uttale lydene på egenhånd. Det er spesielt viktig å sette søkelys på, bevisstgjøre og øve på å høre lydene og trekke de sammen inne i sitt eget hode. Det er også viktig å legge til rette for selvstendig lek eller øving med bokstaver og lyder. Det kan for eksempel la seg gjøre ved å bruke talende tastatur, og alle bør ha tilgang på alfabetet på en eller annen måte.

For å «knekke den alfabetiske koden» trenger personene som skal lære seg å lese og skrive å møte aktiviteter som omhandler:

• Bokstav – lyd
• Analyse
• Syntese
• Avkoding

Veien fra modellering til mestring

I aktivitetene trenger personene som bruker ASK at du støtter dem på veien. Det gjøre dere ved å gå fra at du er «modell» og viser hvordan det skal gjøres, gradvis trapper ned støtten etter hvert som han eller hun utvikler egen kompetanse, og kan jobbe mer og mer uavhengig og selvstendig. Gjennom hele prosessen er det viktig at tilbakemeldingene er tydelige og konsistente.

Høre lyden inni hodet

Personer som bruker ASK har oftest vansker med å produsere språklige lyder selv. Det er viktig at språkmiljøet hjelper personen til å bli bevisst at han eller hun av den grunn må høre lyden inni hodet sitt. Dette skjer ikke nødvendigvis av seg selv. Det er viktig at barna, elevene og de voksne som ikke kan uttale lyd selv får opplæring som gjør at de kan mestre det.

Det kan du som kommunikasjonspartner bistå med gjennom å si for eksempel bokstavlyden høyt, vente litt og spørre: «hører du lyden inni hodet ditt nå?», og deretter si lyden igjen. Etter hvert kan du si lyden lavere og lavere, og slik hjelpe til med å «flytte lydene inn i hodet». Denne metodikken er også viktig å benytte med tanke på å kunne lære tegnsetting i tekster, slik at stemmen inne i hodet også får hjelp til å bli ulik alt etter «hva som skal høres». Noen lærer dette fort, andre må ha mye hjelp og støtte for å mestre det, ikke bare auditiv støtte som i eksempelet under – men også visuell og taktil støtte.

Tilrettelegg for muligheter til å svare på oppgavene

Det må være mulig for personen som bruker ASK å svare på de ulike oppgavene. Dette må dere i språkmiljøet legge til rette for. Ha kjennskap til kommunikasjonsform, og ha alltid tilgang til eventuelt kommunikasjonsmiddel. Vektlegg også å benytte ulike typer oppgaver, metodikk, programmer og apper.

Bruk leseprogrammet Accessible Literacy Learning (ALL)

Leseprogrammet ALL ™ er en evidensbasert tilnærming utviklet for å lære grunnleggende leseferdigheter til elever uten funksjonelt talespråk. Programmet kan betjenes på ulike måter: berøring, øyestyring eller skanning. Det er tilgjengelig på mange plattformer og enheter. Programmet har oppgaver hvor eleven skal matche bokstavlyd og bokstav. Her deles det opp i tre deler. Bokstavene er delt inn etter frekvens i ord og hvor lette de er å skille fra hverandre både i lyd og utseende. Den første delen jobber med bokstavene s,i,l,o,r,e,m og a. Programmet gir muligheter for oppgaver som handler om ulike nivåer av bokstav – lyd, analyse, syntese og avkoding.

Etter hvert, når barna har blitt kjent med bokstavformene, har lekt med dem, snakket om dem og utforsket dem, lærer de at bokstavene representerer ulike lyder. Det er vist til mange måter å gjøre dette på under tekstene på emergent literacy. Jobb med aktiv lytting etter rim, stavelser og førstelyd, ha fokus på å knytte bokstaver og bokstavlyden til eget navn, og andre kjente personer, ting og interesser, lag «personlige alfabet», og utforsk og lek med bokstaver på ulike måter. Alfabetet kan gjøres tilgjengelig for barn, elever eller voksne med behov for ASK på mange ulike måter. Alle bør som et utgangspunkt ha alfabetet tilgjengelig i sitt kommunikasjonssystem.

Lær bokstavlyden

På dette nivået er det søkelys på aktiviteter som trygger både barn/elev på at de kjenner bokstavlydene og bokstavnavnene, og kan å koble disse sammen. Det mest sentrale, og viktigste oppgaven er å lære bokstavlyden. Det er viktig å skille mellom bokstavlyd og bokstavnavn fordi mange bokstavnavn inneholder flere lyder. Dersom vi forsøker å skrive med bokstavnavnene, blir det umulig å kjenne igjen ordene. Alle bør også lære at bokstavene har en stor og en liten utgave. For personer som bruker ASK er dette viktige ferdigheter å jobbe med.

Veien fram til trygg bokstav – lyd- kunnskap vil være slik:

• Lærer er modell
  • Lærer demonstrerer bokstav-lyd korrespondanse for eleven.

• Guidet praksis
  • Lærer er stillas og hjelper barna til å matche bokstaven og lyden riktig.
  • Lærer trapper gradvis denne støtten etter hvert som barna utvikler egen kompetanse.
    
• Uavhengig praksis
  • Barnet lytter til mållyden og bestemmer / peker ut bokstaven uavhengig.
  • Lærer observerer, og gir støttende tilbakemelding.

Å bryte et ord opp til enkeltlyder er en viktig ferdighet å ha når man skal stave eller skrive ord. Dette kalles analyse. For eksempel kan det være at eleven først lytter ut første lyden i ordet «sol» til lyden /s/, og etter hvert kan dele ordet opp i enkeltlydene /s/, /o/, og /l/.

Å trekke sammen lyder til ord er selvsagt viktig for å kunne lese. Det kalles «syntese». For å mestre det må man kjenne lyden for bokstavene i ordet, og kunne trekke disse sammen til en lydpakke som danner et ord. For eksempel sette sammen lydene /i/ og /s/ til ordet «is».

For å avkode ord, må man gjenkjenne bokstavene i ordet, knytte hver bokstav til lyden den representerer, holde lydene i minnet og i riktig rekkefølge, trekke lydene sammen til et ord (lydpakke) og til slutt finne betydningen av ordet. Hvis personen med behov for ASK lærer å avkode, vil han eller hun kunne lese nye og ukjente ord. Det vil åpne mange dører, og gi mulighet til å lese et bredt spekter av tekster.

Barn som snakker, leker og eksperimenterer med lyder på mange ulike måter. De kan «smake på lydene» og kjenne hvor i munnen lyden plasseres og hvordan de for eksempel kan si lyden til de ulike bokstavene. Slik utvikles deres taktile og fonologiske minne. Dette er viktige erfaringer å ha med seg når barnet skal lære å lytte ut lyder, trekke lyder sammen til ord, og etter hvert lære å lese og skrive. Dette er erfaringer som personer som bruker ASK helt eller delvis går glipp av. Andre utfordringer med tanke på lese- og skriveopplæring for personer med behov for ASK, er at de blir møtt med lave forventninger og lave ambisjoner. De blir møtt med en innstilling om at «dette tror vi ikke at du kan mestre». I tillegg kan lavt læringstrykk fører til at personer som brukere ASK får begrenset muligheter til å lære.

Hvordan kan vi jobbe for at personer som bruker ASK skal tilegne seg lese- og skriveferdigheter?

Alt som er belyst under emergent literacy vil i tillegg til å knekke den alfabetiske kode, legge grunnlaget for den formelle lese- og skriveopplæringen.

Noen viktige poeng er:

• At tidlig start er viktig. Du må gi muligheter til lek med lyder og bokstaver fra barna er små. Om barnet ikke kan produsere lyd selv er det viktig å jobbe med å «høre lyden inne i hodet».
• Gi personen tilgang på egnet kommunikasjonsform. Gi mulighet til lek og samspill, også i formell lese- og skriveopplæring.
• Tilrettelegg materiellet slik at det motiverer.
• Ha respekt for personens alder.
• Bruk hans/hennes erfaringer.
• Ikke undervurdere. Ha tro på personen og gi god opplæring.

Skal vi bruke grafiske symboler i lese- og skriveopplæringen for elever som bruker ASK?

Vi anbefaler ikke å benytte grafiske symboler i selve lese- og skriveopplæringen.

Når du skal lære å lese og skrive er det bokstaver og ord som er i fokus. De grafiske symbolene som eleven eventuelt bruker i kommunikasjon, skal fortsatt brukes som kommunikasjon slik eleven pleier. På den måten kan eleven spørre, kommentere og påvirke ved hjelp av sin uttrykksform. Grafiske symboler kan også brukes som visuell støtte med tanke på forberedelse, struktur og organisering, for eksempel i en dags- eller timeplan, men vi anbefaler det ikke i lese- og skriveopplæringen.

Forskning viser at personer med behov for ASK har gode muligheter for å lære seg skriftspråklige ferdigheter. Positive forventninger fra omgivelsene har stor betydning og er særlig viktig når denne kommer fra familie, storsamfunn og ikke minst pedagoger i barnehage og skole. Videre understrekes det at tid brukt til opplæring av skriftspråk har betydning for resultatet – kanskje i større grad for denne gruppen barn og unge enn for andre. Som for alle som skal lære skriftspråk er rammer og struktur viktige for opplæringen, og mål må være spesifikke, tydelige og målbare. Metodikken må ha fokus på både analytiske og holistiske metoder, og lesing og skriving må være knyttet til forståelse av innholdet i språket.

Det beskrives fire hovedområder som er utfordrende og som igjen har betydning for undervisningen av elever med behov for ASK. Disse fire områdene er:

• Fonologisk bevissthet
• Ortografisk bevissthet
• Lesing av bøker
• Arbeid med ordforråd

Utdyping av disse områdene danner et grunnlag for pedagogisk tilrettelegging.

Fonologisk bevissthet

Personer som bruker ASK kan være i risikosonen for å ha vansker med å skille ut lyder i ord. Det er særlig personer med motoriske vansker som berører talen som virker mest sårbare. Ikke alle barn som bruker ASK har vansker på dette området.

Dialog elev-lærer er viktig i all læring, men den er særlig trukket fram i arbeid med fonologisk bevissthet og utfordringer med talespråket. Det er viktig å forberede barna på at dette kan være både vanskelig og krevende.

Vektlegg aktiviteter som:

• Framhever lydleker, rim og rytme
• Fokuserer på lydene i lesing og skriving
• Ha søkelys på større enheter i ord
• Framhever at lærer benytter tydelig stemme ved uttale av lyder og ord

Det er spesielt viktig med auditiv støtte når dere jobber med språklyder. Det er viktig både at lærer støtter med sin stemme og i tillegg bruke talende tastatur.

Ortografisk bevissthet

Som lærer må du legge til rette for aktiviteter som gir mange muligheter og erfaringer (lærer og elev sammen) der dere har fokus på bokstaver og lyder i ord. Det er sentralt å ikke miste fokus på lyd/bokstav-kombinasjon. Generalisering og repetisjon er viktig for læring.

Eleven må få mange muligheter til ordgjenkjenning gjennom bruk av ordbank, ordlister, kjernevokabular og ulike stavemønster. Fonologisk bevissthet styrkes gjennom å se, oppdage og erfare skriftspråket.

Opplæringen må ha søkelys på meningsfulle skriftspråklige aktiviteter og unngå «drill and kill». Jobb med:

• Høyfrekvente lyder
• Maksimal kontrast (både auditivt og visuelt)
• Bruk av små bokstaver (ordbilde)
• Tastatur, gjerne med lydstøtte

Oppmuntre elevene til utforsking, ha særlig fokus på å skrive ofte og mye med vekt på lydering. Integrer kunnskap om hvordan en lyd er, hvordan den lyden skrives, og hvordan den høres ut.

Lærer må vise forventninger til at eleven kan lære, feire alle framskritt og utnytte kraften fra medelevene. Motivasjon er nøkkelen til læring.

Lesing av bøker

Lesing av bøker har en stor og betydelig påvirkning på kunnskap om skriftspråk. Det er også språkstimulerende i seg selv. Videre støtter det erfaring med språkstruktur (grammatikk), ordlæring og fortellerferdigheter. Dette gjelder alle barn, også barn som bruker ASK.

Framgangsmåte i lesing, både for å lese sammen og for arbeid med leseforståelsen

• Kommenter underveis, bemerke ord, stoppe opp og undre seg.
• Gi muligheter for åpne spørsmål av den som leser og den som lytter.
• Modellere, ta pauser, gi positiv tilbakemeldinger.
• Oppmuntre og utforske innholdet og skriften som form.
• Modellere gjennom bruk av personens kommunikasjonshjelpemiddel.
• Repetisjon, repetisjon, repetisjon med variasjon.

Lærer velger bøker som er motiverende for eleven og/eller bøker med tema fra lærestoff. Varier med at lærer plukker ut bøker til arbeid med leseforståelse og at elev plukker ut bøker for egen, selvstendig lesing. Innlem ordlæring, forståelse, avkoding og kommunikasjon i aktiviteten.

Arbeid med ordforråd

Ordlæring er sentralt for alle barn, også barn med utfordringer i å lære skriftspråk og/eller som har behov for ASK. Det er en sammenheng mellom fonologiske ferdigheter og ordlæring, og det er også en sammenheng mellom vokabular og avkodingsferdigheter.

For de fleste barn vil skriftspråket etter hvert støtte ordlæringen. Strukturert ordlæring støtter svake lesere, og dette gjelder også barn som bruker ASK. Husk at elever som bruker ASK tilegner seg ord på mange måter. Det er viktig å kartlegge både hva eleven forstår av ord og hva eleven kan uttrykke av ord gjennom sin kommunikasjonsform / sitt kommunikasjonsmiddel.

Ordlæring og øking av vokabularet har stor betydning for barn som bruker ASK.

Overgangen mellom emergent literacy, via den alfabetiske koden og til conventional literacy, er glidende. Både i den tidlige undersøkende, utprøvende og lekende fasen og i den mer formelle opplæringsfasen, handler det om å gi barna, elevene eller de voksne erfaringer med skrift og lesing på ulike måter. Etter hvert skal elevene være mer selvstendige i både lesing og skriving. For å ivareta en bred tilnærming kan metodikken kalt «The four blocks way» være til støtte. Metodikken søker primært å ivareta følgende fire områdene:

• Selvstendig lesing (eleven velger bok) ​
• Leseforståelse (lærer velger bok)​
• Skriving
• Arbeid med ord​

De fire områdene er like viktige elementer i lese- og skriveopplæringen, og de bør arbeides med hver dag. Filosofien bak er at barn lærer på ulike måter og derfor må lærer gi mulighet til flere forskjellige tilnærminger i den daglig lese- og skriveopplæringen. Elevene i en klasse eller gruppe er på ulike språklige nivå, så hver undervisningssøkt må også være på ulike nivå. Metodikken gir muligheter for å tilpasse på mange måter.

Å forstå det vi leser er selve meningen med å lese. Når vi studerer rutetabeller, faglitteratur, ukeblad eller en skjønnlitterær bok er målet vårt å forstå. Erfarne lesere vet hvorfor de leser og kan velge sin lesestrategi etter hva de er ute etter. De oppdager når de ikke forstår, og vet hva de kan gjøre da. Uerfarne lesere leser for å lese, heller enn å fokusere på forståelsen.

Foto: Colorbox

Når vi arbeider med leseforståelsen, må elevene lære å gå til teksten med en aktiv og målrettet holdning. De må lære hva de skal gjøre før de leser, mens de leser og etter de har lest. De må lære å skape mening og å kontrollere egen forståelse. Elevene vil i varierende grad ha behov for modeller og stillaser for å videreutvikle disse ferdighetene. Når vi arbeider med leseforståelsen, deltar eleven aktivt i leseprosessen – enten gjennom å lytte eller lese selv – for så å komme med egne refleksjoner om teksten. Å forstå en tekst er en kompleks aktivitet som gir utfordringer for alle elever. Det kan være ekstra vanskelig for elever som har utfordringer med kommunikasjon, og ikke har de samme forutsetningene og erfaringene med å samtale om tekster de lytter til eller leser selv.

Personer som bruker ASK, må ha tilgang på et ordforråd som gir dem muligheter til å være aktive parter i prosessen som handler om lesing.

Ulike aktiviteter med leseforståelse, kan bidra til å:

• hjelpe elevene til å forstå at lesing innebærer tenking og meningsskaping
• hjelpe elevene med å utvikle ferdigheter og forståelse som er nødvendige for å være strategisk når de leser et bredt utvalg av tekster
• gi erfaring i forskjellige teksttyper
• øke elevenes evne til å velge og ta i bruk mål for å forstå teksten bedre
• utvikle forståelse for tekst og å utvide egen tenking og refleksjon
• bygge selvtillit som leser

Lærers rolle

Din rolle er å være tilrettelegger, motivator, modell, støttespiller og veileder. Du skal legge til rette for situasjoner som leder til læring og tilpasse oppgavene til elevens mestringsnivå. Du skal motivere til innsats og ha forventninger til elevens ferdigheter. For å få til det må du kjenne trekk ved leseutviklingen slik at du kan veilede eleven i forhold til nærmeste utviklingssone. Deretter må du aktivt modellere, demonstrere og gi eleven anledning til å prøve ut hensiktsmessige arbeidsformer for å bearbeide, organisere og stille spørsmål til andres og egne tekster.

Komponenter i arbeid med leseforståelse:

I arbeid med leseforståelse er det viktig å ta med seg erfaringer og arbeidsformer som har vært nyttig tidligere i opplæringen.

Før lesing: Her skal motivasjonen bygges. Snakk om forsiden og tittelen – hva kan vi tenke ut fra den informasjonen vi får der? Bruk videre bildene/illustrasjonene som støtte til forståelsen. Lær elevene at dette kan være god støtte for å forstå innholdet. Vurder overskrifter og reflekter rundt innholdet i boka. Vis elevene at når vi leser skal vi søke mening i teksten. Det må være sentralt helt fra begynnelsen. Drøft hva dere vet om bokens tema fra før av, bruk elevenes bakgrunnskunnskaper og erfaringer ellers. Vis elevene hvordan du og de kan bruke egen kunnskap og erfaring for å skape sammenheng og mening i teksten.

Under lesing: Les boken. Gjør det på ulike måter ved at elev og lærer leser, enten hver sin gang, i kor eller for hverandre, eller at eleven øver på å lese stille «inne i hodet». Hjelp eleven til å fokusere på hvordan ordet høres ut.

Etter lesing: Nå er det tid for oppsummering og refleksjon. Snakk om, og kategoriser tanker om hva dere likte og ikke likte. Vurder likheter/ulikheter med andre tekster, og med hverandre. Som lærer er det viktig at du viser eleven hva du gjør når du ikke kjenner et ord, slik at de får lært strategier som de selv kan benytte. Vurder om målet for lesingen ble oppnådd. Gi elevene mulighet til å utdype det de har lest, for eksempel ved å gi en bokanmeldelse.

Flere eksempler på aktiviteten å lese for å forstå

Lærers sjekkliste for undervisning i leseforståelse

Når jeg skal forberede og tilpasse min undervisning slik at den passer til alle elever i klassen, har jeg:

1. Valgt ut minst en tekst hver uke, som alle barna vil kunne lese selvstendig i slutten av uken
2. Planlagt aktiviteter før lesing for å undervise i nye ord, og bygge eller aktivere elevenes bakgrunnskunnskaper
3. Valgt ut tydelige mål for lesingen for hver dag vi leser
4. Tilrettelagt aktiviteter etter lesing som lar elevene nå målene for lesingen
5. Planlagt variasjon under lesingen som sørger for at elevene som strever får den støtten de trenger, slik at alle elevene har muligheter til å lese selvstendig

Last ned sjekklister (pdf)

I «selvstendig lesning » skal eleven velge sitt eget lesestoff. I løpet av aktiviteten skal det ikke være krav om at elevene leser for å finne svar, men målet er å etablere miljøer der elevene vil lese for å finne sine egne svar.

Tenk på hvorfor du selv leser, hva du leser og hvilke følelser du får når du leser. Dette er målet å jobbe mot, også for elevene. Husk også at

• det er ikke selv-valgt hvis du ikke velger det selv, og
• du kan ikke bli god hvis det er for vanskelig

Lærers rolle

Gjennom å legge til rette for at elevene leser på egen hånd, viser læreren betydningen av lesing for den enkelte. Læreren må veilede elevene i valg av et lesestoff som er motiverende, samtidig som det er tilpasset den enkeltes lesenivå. Elever med ulike læreutfordringer har kanskje et lesenivå som er betydelig under lesenivået i klassen, noe som gjør utvalget av lesestoff til en utfordring. Eleven kan også ha utfordring med for eksempel finmotorikk, syn, oppmerksomhet og aktivitetsnivå, noe som vil kreve tilpassing med tanke på hvordan velge bok, og hvordan han eller hun opplever å lese.

Lærere må finne ulike måter å støtte barns selvstendige valg av bok og lesing av disse. Det kan være å prøve ut ulike teksttyper og ulik teknologi som kan støtte. Læreren må også tenke på at elever gjerne vil lese bøker som ikke skiller seg for mye ut fra de bøkene som medelevene leser i. Tekster fra barnekulturens regler, sanger, dikt og korte tekster kan gi opplevelse av gjenkjenning og mestring.

Å lese selvstendig er viktig for elever med ulike lærevansker fordi den stimulerer både leseflyt og gleden ved å lese. Gjennom ei selvstendig leseøkt skal ikke lærer ha fokus på leseferdighet eller at eleven skal gjengi innhold. Lærer skal tilrettelegge et miljø der barn får lyst til å lese, og lyst til å fortelle om bøker de har lest.

Det er vanskelig å vite hvordan, og på hvilket nivå elever som bruker ASK leser. Da vil det være av stor betydning at samtalen rundt leseopplevelsen blir løftet fram. For at eleven skal mestre dette må de ha et godt, og tilgjengelig ordforråd som gir dem mulighet til å være en aktiv deltaker i samtalen. Det er også relevant å jobbe med elevens «indre stemme», og å bevisstgjøre elevene om at for eksempel tegnsettingen i teksten har betydning for hvordan det skal høres ut inni hodet deres. Dette er viktig å starte med tidlig.

Bygg leseinteresse

• Start forsiktig og la elevene lese daglig, 1 - 5 - 10 minutter.
• Benytt ulike typer lesestoff: bøker, aviser, magasiner og nettsteder.
• Les i, eller på, ulike formater.
• Vis elevene hva du liker å lese: om hagearbeid, matlaging, modelljernbane eller fotball.
• Kartlegg elevenes interesser og ha tilgang på bøker som handler om de temaene i boksamlingen.
• Les sammen med elevene dine.
• Gi deg selv, og elevene mulighet til å velge vekk hvis det er kjedelig, bytt det med noe annet.
• Gi deg, og elevene, tillatelse til ikke å lese ferdig alt dere begynner å lese på.
• Les på forskjellige steder til ulike tider på døgnet (biblioteker, frisør, utendørs).

Hvordan få elevene dine til å bruke mye tid på å lese

Elevene trenger alternativer for:

• Hva de kan lese
• Hvordan de kan lese
• Hvor de kan lese
• Når de kan lese

Måter å lese på når du «ikke kan»

• å se på, fortelle og snakke om ordløse bildebøker
• lage egne bøker med utgangspunkt i elevens interesser
• lese bøker med store bilder og lite tekst
• bli lest for, og følge teksten
• høre lydbok, og følge med i boken
• lese boken opp fra PC eller nettbrett, via YouTube eller apper

Bruk tid på å dele leseopplevelser

Fortell om hva dere leste i små grupper, etter å ha lest eller sett i bøker. Dette bidrar til å bygge fellesskap og leseinteresse.

Lese-samtaler kan handle om

• Hva leser du?
• Hvordan liker du det?
• Hvem andre liker det i klassen vår?
• Er det lett eller vanskelig, og hvorfor er det det?
• Hva vil du lese videre?
• Hva er noen av favorittene dine denne uken / måneden / året?
• Hva leser du hjemme?

Hjelp elevene til å få strategier med tanke på videre arbeid med selvstendig lesing

• Hvordan vurdere om du vil like en bestemt tekst?
• Hvordan finne andre bøker om det samme emnet?
• Hvordan finne andre bøker av samme forfatter?
• Snakk om hvilke ulike typer tekster som finnes: skjønnlitteratur, sakprosa, poesi, drama
• Snakk om hvor og når du liker du å lese? (hvor, når du spiser, stille, innendørs ...)
• Hvordan kan du anbefale en bok du liker?

Bruk Tar Heel Reader

Tar Heel Reader er en gratis nettressurs hvor det er samlet lettleste bøker, med et bredt spekter av tema, på mange ulike språk. Bøkene er beregnet på leseopplæring og kan leses direkte på skjerm eller skrives ut. Alle bøkene kan redigeres og tilpasses din elev og på ditt språk. Bøkene kan åpnes på flere måter, inkludert berøringsskjermer, intelligente taster med tilpassede overlegg, eller med brytere.

Lærers sjekkliste i arbeidet med selvstendig lesing

Til hjelp for å forberede og tilpasse for selvstendig lesing for alle i klassen:

1. Jeg er en god modell for en langsommere, flytende lesing, slik at alle barna kan forstå og sette pris på høytlesing.
2. Jeg husker på at det er viktig å stoppe midt i lesingen for å vekke engasjement, og jeg tar i bruk elementer som bilder, diskusjon eller vi undrer oss sammen.
3. Jeg tilbyr et tilstrekkelig og bredt spekter av bøker og annet lesemateriell, spesielt bøker med enkel tekst, slik at alle elever har noe de vil lese og kan forstå.
4. Jeg har gjort bøker tilgjengelige for barna slik at de enkelt og uavhengig av andre kan velge og utforske en bok
5. Jeg har satt av nok tid til å følge nøye med på lesingen til elever som strever, og til at jeg ved behov kan bistå med teknologisk eller annen støtte.
6. Jeg har brukt tid på alle elevene (3-5 min.) og husket på at målet er rettferdig, men ulik respons til elevene.
7. Jeg har støttet elevene både spontant og gjennom strukturert respons
8. Jeg har kommentert og understreket til elevene hva som er viktig med lesingen deres, i stedet for å vektlegge mindre detaljer.
9. Jeg har modellert hvordan stille spørsmål til og å svare på spørsmål til teksten.
10. Jeg har veiledet og oppmuntret elevene til å lese bøker på passende nivåer, samtidig som jeg har respektert valgfriheten.
11. Jeg har presentert passende mengde bøker, tilpasset til ulike interesseområder slik at elevene har fått møte forskjellige bøker.
12. Jeg har daglig stimulert lesing gjennom å lese høyt for elevene, og satt av nok tid til at elevene får snakke om sin opplevelse av lesingen.
13. Jeg har hjulpet barna til å knytte sammenheng mellom høytlesning og elevenes ulike erfaringer, interesser, tema og fag i klassen.

Last ned sjekklister (pdf)

Skriving er en kompleks aktivitet som involverer ideer, språk, ord, lyder og bokstaver, og vi trenger å lære dette for til slutt å kunne uttrykke oss selvstendig gjennom skrift.

Skriveutviklingen begynner med å oppdage og utforske skriving gjennom å tegne, skrible og å skrive bokstaver. Etter hvert utvikler den seg til mer konvensjonelle ferdigheter som å skrive ord og setninger som andre kan lese og forstå. Elever med ulike funksjonshemninger og som er på et tidlig nivå med tanke på skriving, har behov for kunnskap om hvordan de bruker et skriveredskap (eks. alternativ blyant) i tillegg til å lære at skriving er formidling og kommunikasjon. Å skrive tvinger fram tanker hos eleven; Hva vil jeg med dette? Hvem er mottaker? Oppnår jeg målet når jeg skriver slik?

Skriving er i tillegg til en kommunikasjonsform også et tankeredskap. Når ordene er skrevet ned og foreligger synlige, får vi muligheter for å kunne tenke om dem på en ny måte. Under selve skrivingen blir vi bevisst på oppbygging av en setning, hva et ord betyr og hvordan det virker i teksten.

Sammenheng mellom talespråk og skriftspråk

Det er et grunnleggende samsvar mellom muntlig språk og skriftspråk, der det underliggende språket blir representert på forskjellige måter. Det muntlige språket er spontant, vi kan korrigere om vi sier feil, vi kan gjenta og forsikre oss om at lytteren forstår hva vi mener. Skriften er langsom. Den krever planlegging og redigering. Mottakeren av et skriftlig budskap er ofte ikke umiddelbart tilgjengelig og kan derfor ikke be om utdyping eller tydeliggjøring.

Skrift avbilder ikke ting i omgivelsene på den måten som grafiske symboler kan gjøre. Skrift avbilder uttalen av ordene og knytter forbindelsen til et språk som skriveren og leseren allerede kjenner, nemlig det muntlige språket. Med 29 tegn kan vi uttrykke språkets ufattelige store rikdom av ord og ytringer. I tillegg er det mange tegn som punktum, utropstegn og spørsmålstegn som er viktige virkemiddel i skrevet tekst. Mellomrom mellom ordene markerer ordgrenser. Disse er til hjelp for å kompensere for setningsmelodi og trykk i talespråket, i tillegg til bevissthet om de enkelte ordenes betydning i tekst.

Å skrive er å gjøre tenking synlig

Skriveprosessen omfatter planlegging, generering av ideer som skal oversettes til skrevne ord, kontroll og evaluering av det som skrives og revidering av det som er skrevet. Å skrive er å gjøre tenking synlig.

Å skrive er en god metode til å bli klar over seg selv, sine undringer og tenking. Ved å skrive blir vi bevisst våre egne tanker. Den ureflekterte tanken blir gjennom å skrive bevisst og tydelig. Skriving tvinger også fram ordene, sammenheng og logikk. Med tanke på at skriving fremmer og synliggjør tanker, burde en selvsagt pedagogisk konsekvens være å la elevene skrive ofte i tilknytning til alle fag i skolen. Skriveopplæring bør derfor være et selvfølgelig innslag i alle fag.

Gode hjelpemidler

Å kunne skrive er også et håndverk, og det krever øvelse før en mestrer det. Elevene må skrive ofte, og skriving må bli en selvsagt og daglig virksomhet i skolen.

Skriveaktiviteter er en viktig del av lese- og skriveopplæringen også for personer som bruker ASK. Teknologi gjør det mulig å se, høre, produsere og behandle skrift lettere enn noen gang før. Det gjør at de:

• kan høre hva de skriver når de skriver ord i talende tekstbehandlere.
• kan omgå vansker med staving eller fysiske funksjonsnedsettelser ved å diktere en tekst til datamaskinen eller å skrive med ordprediksjon.
• som fysisk er ute av stand til å male eller tegne, kan illustrere historier med grafiske bilder de lager gjennom å velge og endre i et tegneprogram.
• som har lesevansker kan lese sin egen og klassekameraters tekst med støtte fra digitalisert eller syntetisert tale.
• som har organiseringsvansker, kan bruke verktøy for å utforske og systematisere tankene sine.

Modeller – vis hvordan det skal gjøres

Lærer må modellere, eller vise hvordan tekster blir utarbeidet. Bevisst bruk av modellering i skriving innebærer at læreren viser, og demonstrerer hva en som skriver faktisk gjør og hvilken teknologi som kan brukes. På denne måten kan lærer bidra til å øke selvstendigheten til den som skriver. Det kan lærer oppnå ved å vite på hvilket skrivenivå eleven er, og bygge stillas slik at eleven kommer seg videre til neste trinn.

Eksempler på ulik stillasbygging kan være:

• Samtale om hva eleven kan skrive om
• Lærer modellerer skriving i formelle og uformelle sammenhenger
• Lærer og elev skriver en tekst sammen
• Elev og elev skriver sammen – lærer fordeler oppgaver i skrivingen
• Lærer legge til rette for at eleven kan skrive på egen hånd

I en skriveøkt arbeider elevene med hver sin tekst. Deretter hjelper de hverandre med å revidere og redigere tekstene sine. De kan utvide sine utkast med bruk av ulike teknologiske hjelpemidler til å tegne, male, eller lage andre typer digitale bilder, filmer eller illustrasjoner. Lærerne drøfter med elevene individuelt, drøfter tekstene, støtter utviklingen og gir respons på skrivingen.

Metoden fra strukturert til selvstendig skriving

Metoden handler om at lærer veileder eleven fra å være en begynnende skriver til å kunne skrive selvstendig. I arbeidsgangen modellerer lærer hva eleven skal gjøre i skriveprosessen. På ulike tidspunkt i prosessen har lærer søkelys på forskjellige elementer i å skrive en tekst. Lærers viktigste rolle er å modellere, inspirere, motivere og å vise eleven at «dette kan du».

Målet vi ønsker å jobbe mot ved å benytte denne metoden er at eleven

• Utvikler ferdigheter til å selvstendig å kunne skrive ulike typer tekster til ulikt bruk​
• Oppdager skriftspråket i sitt individuelle tempo​
• Får muligheter til å dele egen skriving med andre ​

Kort om metoden

Opplæringen inkluderer tre nøkkelkomponenter:

1. 10 minutters minileksjon
2. 20 minutter uavhengig skriving med tid til at læreren kan følge opp den enkelte
3. Dele med andre, for eksempel gjennom bruk av forfatterstol

Hvem vil ha nytte av å jobbe med skriving gjennom denne metoden?

Elevene som skal møte denne metoden må

• Være interessert og engasjert under delt lesing/høytlesing
• Kjenne de fleste bokstavene de fleste av dagene
• Forstå at skrift har betydning
• Være i gang med å velge ut bokstaver når de skriver (f.eks. /p/ for pappa)
• Kunne skrive enkeltord
• Kunne bruke et skriveredskap / en alternativ blyant
• Ha tilgang til en egnet kommunikasjonform, og kunne bruke den i samhandling med andre

Modellere

En viktig tilnærmingsmåte i metoden er å være en modell. Det betyr at du som er lærer må vise hvordan, og gi eksempler på hvordan eleven kan gjennomføre oppgavene eller aktivitetene. Du må tenke høyt og forklare hvordan du løser oppgaven, mens du faktisk gjør det du vil lære han/henne.

Sett av nok tid

Husk at elever med behov for ASK har behov for like mye, og en del ganger mer tid til å skrive som sine jevnaldrende medelever uten funksjonshemninger. Det handler om at de av ulike grunner har lavere arbeidstempo og at de derfor også bruker lenger tid på å komponere tekst.

Beskrivelse av metoden

10-minutters minileksjon

Hensikten med minileksjonen er å gi elevene eksplisitt instruksjon i form av at du som lærer modellerer. Som lærer får du gjennom denne metoden muligheter til å ta i bruk mange gode støttesystemer som tankekart, temabilder, talende tastatur, opplesing av tekst og å gi individtilpasset støtte.

Gi instruksjon om en enkelt ferdighet eller en side ved skriveprosessen. Det kan være:

• Idédugnad; knytt det opp mot hva du liker å skrive om, og hvem du skriver til
• Skrive en fullstendig setning
• Skrive en lengre setning
• Skrive en tekst
• Bruk av stor førstebokstav
• Punktum eller andre tegnsettinger
• Bruk av ordbank og/eller ordprediksjon
• Revidering av teksten
• Redigering av teksten
• Illustrere teksten
• Publisering/deling av teksten

Dette viser du på flere måter, slik at alle elevene har nytte av det.

Bruk ett eller flere av elevens skriveverktøy for å modellere under minileksjonen, og for å modellere hvordan du tenker under planlegging og utføring. Vær bevisst på å benytte de muligheter som ligger i deres læringsmiljø, slik at de strategier som er mulig for elevene å bruke, blir modellert av deg. Det kan være ordbank, programvare med ordprediksjon, skrive med lydstøtte, bruk av elevens kommunikasjonsform, tilpasset tastatur og annen fysisk og teknologisk støtte for skrivingen.

20 minutter uavhengig skriving med tid til at læreren kan følge opp den enkelte

Etter minileksjonen får elevene de neste 20 minuttene til å skrive på egen hånd. Skrivetiden gir eleven en mulighet til å skrive om et selvvalgt emne, og å produsere en tekst som kan deles. Elven kan bare skrive ut fra egen forståelse og egne ferdigheter. I en slik skriveprosess blir endringer eller framgang veldig tydelig for deg som lærer. Når eleven skriver om emner de selv velger, kan det kreve ulik støtte fra lærer, pedagogisk assistent eller klassekamerat, avhengig av oppgaven.
I løpet av denne skriveøkten skal det være individuelle samtaler med lærer med fokus på vurdering og respons, redigering og publisering i samarbeid med eleven. Under samtale lærer-elev kan lærere støtte elevene på en rekke måter:

• Ved å spørre «fortell meg mer om det» for å få eleven til å utvide
• Lære en bestemt bruk av alternativ blyant
• Utarbeide og bruke sjekklister når elevene begynner å redigere f.eks. «Har setningene min stor bokstav og punktum?» eller «Handler alle setningene mine om temaet?»
• Ha fokus på mottaker
• Utforske mulige emner og ideer for fremtidige tekster

Dele med andre gjennom bruk av forfatterstol

Bruk av en forfatterstol kan bidra til å utvikle et skrivemiljø i klasserommet og til å støtte elevenes interesse og utvikling i skriving, både som en form for kommunikasjon og for å uttrykke ideer og opplevelser.

I forfatterstolen deler elevene utkast, deler av utkast eller ferdig tekst med en medelev, i en gruppe, eller med hele klassen. Eleven får tilbakemelding fra klassekameratene og svarer på eventuelle spørsmål. Elever som bruker ASK, må få støtte til å få lest opp sitt utkast, og et ordforråd som gjør at de kan delta aktivt. De som skal gi tilbakemeldinger på teksten, må ha fokus på innholdet, ikke på formen.

Publisering

Elevenes ferdige produkter kan publiseres på ulike måter, alt fra papirbøker til Power Point, Book Creator, eller publisering i Tar Heel Reader.

Generelle tilpasninger av skriveopplæring til personer med behov for ASK

Det vil være nødvendig at eleven har tilgang på sitt kommunikasjonsmiddel og har et ordforråd der som gir han eller henne mulighet til å delta aktivt. Eleven må få mulighet til å stille spørsmål både når han/hun skriver selvstendig og gi respons til andre i klassen/gruppen under deling av tekst.

Det kan være nødvendig å lage individuelle ordbanker slik at de ordene som er i «banken», er de som eleven har nytte av.

Elevene, også eleven som bruker ASK, må få opplæring i bruk av ordprediksjonsprogram som støtte i skriving. Det må også legges til rette slik at eleven får den støtten han eller hun trenger for å skrive. Det kan handle om å kunne bruke ulike typer alternativ blyant, få hjelp til grepstøtte, benytte papir på brett/skråstillet eller andre tilpasninger.

Hva oppnår vi når vi jobber strukturert med selvstendig skriving?

Metoden lar elevene:

• Få erfaringer med bokstaver og bokstavenes lyder
• Få erfaringer med å uttrykke ideer gjennom skrift
• Lære å lese gjennom å skrive
• Lære å kommunisere ved å skrive
• Få erfaring i å notere og endre egne ideer
• Få trygghet i å formidle ideer til andre
• Utvikle ferdigheter til selvstendig å skrive et bredt utvalg av tekster for reelle formål og om emner som han eller hun er interessert i

Lærers sjekkliste for arbeid med skriving

Når jeg forbereder og tilpasser skriveundervisningen min for å gjøre den passende for alle, har jeg:

1. Valgt en ferdighet eller strategi som fokus for mini-leksjonen og modellert den på ulike måter – slik at alle elvene mine kan lære denne
2. Tatt i bruk de alternative blyanter mine elever benytter når jeg modellerer skriving
3. Modellert ulik støtte i skrivingen som bruk av ordbank, talende tastatur, ordprediksjon og annen teknologisk støtte
4. Modellert alle trinn i skriveprosessen for mine elever før jeg forventer at de skal ta de i bruk
5. Forsikret meg om at eleven med behov for ASK har nødvendig ordforråd i sine kommunikasjonssystemer slik at de kan samhandle og drøfte med andre

Last ned sjekklister (pdf)

I arbeid med ord er fokuset først og fremst på å systematisk lære de ferdighetene som trenges for å lese enkeltord. Gjennom å arbeide med lyder og avkoding i arbeidet med ord, styrkes fonologisk lesing, lesing av stavelser, læring av orddeler og erfaringer med ulike stavemåter i norsk. Det er ikke fokus på skriveregler, men å lære hva man skal gjøre når man møter et ord man ikke kjenner.

Lærers oppgave

Læreren har en viktig rolle i å veilede elevene gjennom aktiviteter som er på flere nivå, samt planlegge systematisk hvilke ord og hvilke ferdigheter som skal være i fokus. Videre skal lærer veilede elevene i hvordan ord fungerer, og lære de til å bruke ord de kjenner for å lære ord de ikke kjenner. Gjennom å ha fokus på hvordan ulike bokstav-lyd korrespondanser brukes i ord, hjelper lærerne barna som har ulike utfordringer i læringen av en av de vanskeligste delene ved å lære å lese.

Hvorfor fokus på arbeid med ord?

Å arbeide med ord er et arbeidsområde som er godt kjent i skolen, og som lærere har mye erfaringer med. For å kunne lese ukjente ord må elevene lære strategier for å lese og avkode ukjente ord. Dette er et viktig arbeidsområde også for personer som bruker ASK. Barn som hovedsakelig leser helord som et bilde, vil ikke mestre å lese så mange ord til sammen. Arbeid med ord ses i sammenheng med de tre andre delene av en helhetlig skriftspråkopplæring, fordi den gir rike og varierte muligheter til å anvende ordlesingsferdighetene barna tilegner seg.

Vi kan ikke lytte oss til hvordan ord som for eksempel jeg, meg, og, for og med skal skrives. Vi må lære dem. Elevene må bli kjent med ordenes form, hvordan de høres og hva de betyr. På samme måte som en bokstav automatisk får oss til å tenke på en lyd, må synet av ordet automatisk få oss til å tenke på hva det betyr og hvordan det høres. Kjennskap til de høyfrekvente ordene vil i stor grad bidra til å rasjonalisere både lesingen og skrivingen. Lag plakater og assosiasjonsbilder til ordene, lek med ordene og modeller bruken av dem.

Mål å jobbe mot i «arbeid med ord» er å styrke elevene i å;

• bli strategiske i å lese enkeltord
• lære høyfrekvente ord som gir lesingen flyt og forståelse
• etablere ferdigheter som kreves i avkoding
• forstå hvordan ord bygges og fungerer

Tilpassing med tanke på bruk av ASK vil i denne arbeidsformen i hovedsak være

• å fokusere på bruk av alternativ blyant
• å velge aktuelle ord, og gjerne bruke klassens aktiviteter for å gi en meningsfull ramme i individuelle tilpasninger
• å fargekode ord
• å bruke en bærbar ordbank, den samme som på veggen i klasserommet

Typiske læringsaktiviteter i arbeid med ord er følgende

• Sikre bokstavkunnskapen
• Å lage ord
• Å sortere ord
• Aktiviteter med ordbank

Sikre bokstavkunnskapen

Dersom du som lærer er usikker på hvor sikker eleven er i sin bokstavkunnskap, må du fortsette å legge til rette for aktiviteter der det blir jobbet med bokstaver og lyder. Bokstaver må læres grundig, både formen og lyden som bokstaven representerer må være etablert kunnskap. Ta utgangspunkt i å arbeide med å identifisere og bearbeide lydstrukturer i ord de kjenner.

Å kjenne bokstavlyder og så trekke sammen lyder til ord kalles å «lydere». Dette er et vesentlig element i å lære å lese, og lærer bør lydere alt som skrives på tavla, på ark osv. Slik lydering vil etter hvert bestå i å lydere sammen stavelser og orddeler som danner et ord.

Høyfrekvente ord kan elevene få presentert på vegg eller tavle.

Lesekino kan brukes for å lydere en og en lyd som trekkes sammen til ord.

Lærer modellerer lydering av ord som er nye. Det samme gjøres med tanke på lydering av ordfamilier, legge til lyder, ta bort lyder og se og høre hva som skjer med ordene da.

Lage ord

I denne læringsaktiviteten handler det om å legge til rette for aktiviteter med å lage nye ord. Målet er å lære barn å lete etter stavemønstre i ord, og gjenkjenne de endringer som skjer når en enkelt bokstav endres.

Denne aktiviteten kan gjøres i tre ledd

• Først jobbes det med bestemte bokstaver og lyder som kan danne ord, ordene deles opp i bokstaver og lyder, blandes og pusles sammen igjen med riktig plassering. Dette kan gjøres på litt ulike måter, alt etter som hva som fenger akkurat dine elever og fokuset er på ett eller flere bestemte ord. Dere kan bruke alle typer tema og ulike typer ord.

• I den andre delen av aktiviteten sammenlignes de aktuelle ordene med andre ord, det jobbes med ord som rimer, ord med samme første lyd, og ord som er beslektet på forskjellige måter. For eksempel kan man gå videre med ordet «Hei» fra situasjonen over, og finne rimord til det, eller andre ord som starter på /h/.
• I tredje del skal dere bruke ord som det er jobbet med i del en og to til å kjenne igjen andre og nye ord. «Ordbank» blir fokuset på slutten av denne aktiviteten viser elevene hvordan de kan anvende ord de allerede kjenner til å avkode nye ord eller deler av nye ord. Ordbanken er også viktig for å samle ord vi har arbeidet med og for å kunne finne ordene igjen når vi trenger de i lesing og skriving.

Sortere ord

Nå jobber vi videre med at vi leser ordene vi har hatt fokus på tidligere. Lærer har skrevet ordene på kort, ordene leses høyt av lærer, leses i kor av lærer og elev, og leses i fellesskap «inne i hodet».

Sortering kan foregå på ulike måter. Kan vi finne noen ord som rimer? Er det noen ord som ser like ut i måten de skrives på? For eksempel: finn alle ordene med samme førstelyd, finn ordene med antall bokstaver, finn ord som rimer. Noen ganger sorterer dere ordene etter andre funksjoner, for eksempel midterste eller siste bokstav, spesiell vokal i ordet, lengde på ord, mening av ordet, stor bokstav i begynnelsen av ordet osv. Dette må tilpasses av lærer og med utgangspunkt i klassen.

Sortere ordfamilier

Ord som rimer både i tale og skrift snakker vi om at de hører til i samme familie. Kjennskap til rimordfamiliene kan lette gjenkjenningen, og forenkle både lesing og ordskriving. Den som kjenner ordet «katt» kan lett lese og skrive mange andre ord ved å bytte ut den første bokstaven «natt, ratt, satt, vatt, bratt, flatt, klatt, skatt….»

Aktiviteter med Ordbank

Samspillet mellom skriving og lesing er spesielt viktig for den tidlige leser og skriver. Det er viktig å støtte elevene til å gjenkjenne høyfrekvente ord raskt og automatisk mens de leser ord med mening. Å kjenne igjen høyfrekvente ord letter flytende lesing, og lar leseren fokusere mer på nye og ukjente ord.

For å lage en ordbank må du velge om du skal ha en stor ordbank på veggen eller en bærbar ordbank til hver elev – eller kanskje begge deler. Lager du en stor ordbank på veggen må du sikre at alle elevene ser alle ordene. Bærbare ordbank er utmerket for klasserom der elevene er på forskjellige nivåer, eller for enkeltelever som ikke kan se veggen.

Ordbank på vegg

Bærbar ordbank

Hvilke ord?

Hvilke ord vil dine elever trenge på ordveggen? Start med å lage en liste! Forslag til ord som kan være i ordbanken kan være høyfrekvente ord, ord med like stavemønster, nyttige ord, aktuelle ord på skolen eller i fritiden, ord barn ofte velger å skrive. Introduser for eksempel 5 ord per uke i 6 uker og bruk så 3 uker til å repetere og bruke før nye ord introduseres.

Fargekoder kan gjøre det lettere for elevene å finne igjen ord de har behov for. Farger er viktige markører på et ord. Sørg for at ord med samme ordform og lengde har forskjellige farge på bakgrunnen.

Bruk av ordbank

Bruk ordbanken i daglige aktiviteter for å undervise i ord og hvordan de kan brukes til å lese og stave andre ord. Henvis til ordbanken gjennom hele dagen, og oppmuntre elevene til å bruke den.

Lær elevene hvordan de kan bruke ordbanken for å støtte seg selv i skriving. For eksempel om en elev vil skrive ordet «hva», se på ordbanken hans, sjekk at ordet er der, og gi så ledetråder hvor ordet står: «det står i ordbanken, kan du finne det»? Hvis det er vanskelig å finne ordet kan du gi hint som; første lyd, ordlengde eller fargen på kortet for å hjelpe. Prøv å ikke pek ut ordet fordi vi vil at eleven skal bli selvstendig i denne strategien.

For at en ordbank skal være nyttig er dette prinsipper som bør følges:

• Ordbanken skal være i bruk. Den skal være et verktøy som er lett å bruke aktivt.
• Ordbanken skal være stimulerende, interessant og motiverende for eleven.
• Tenk over hvilke ord som fyller ordbanken. Den bør inneholde dagligdagse og hyppig brukt ordforråd.
• Ordbanken må være lett for elevene å se og bruke. Om det er laget en individuell ordbank må den være mulig for eleven å finne fram i / håndtere.
• Ordbanken skal oppleves støttende for elevene.

Lærerens sjekkliste under arbeid med ord

I forberedelse og tilpassing i aktiviteter knyttet til «arbeid med ord» har jeg:

1. Lagt til de ordene som er valgt til ukens ord inn i kommunikasjonsenheten til eleven med behov for ASK.
2. Sørget for at alle elever får den tiden de trenger for å stave ordene bokstav for bokstav, i stedet for å velge bare hele ord.
3. Tatt i bruk teknologi og andre tilpasninger for å redusere de fysiske kravene til skriving av bokstaver.
4. Laget en bærbar ordbank til de elevene som har behov for det.

Last ned sjekklister (pdf)

Jørgen Frost, Bente Hagvedt og Ingvar Lundberg er sentrale norske fagpersoner å vise til med tanke på norsk praksis knyttet til lese- og skriveutvikling. Arbeidet vårt om literacy og ASK er forankret i den norske litteraturen. Vi støtter oss videre på spesifikk teori om literacy og ASK som vi finner hos internasjonale teoretikere og praktikere som Karen Ericsson, David Koppenhaver, Janice Light, David McNaugthon, Martine Smith og Jane Farell.

Anbefalte bøker

Ericson, K. and Koppenhaver, D. (2019) Comprehensive Literacy for All, Teaching Students with Significant Disabilities to Read and Write. Baltimore: Brookes Publishing

Frost, J. (2020) Merk språket - skriv og les. Bryne: Info Vest forlag

Nettressurser, apper og programmer

Det finnes mange apper og programmer som kan benyttes i arbeid med literacy. Vi anbefaler deg å bruke apper du selv kjenner godt, og som du vet hensikten med. Finn ut mer om ulike apper på appbiblioteket: Appbiblioteket – En appoversikt fra Nav Hjelpemidler og Tilrettelegging.

Leseprogrammet «Accessible Literacy Learning: ALL». ALL ™ er en evidensbasert tilnærming utviklet for å lære grunnleggende leseferdigheter. Dette programmet har som mål å imøtekomme behovet for effektiv forskningsbasert leseundervisning, og er tilpasset for å møte behovene til mennesker med komplekse kommunikasjonsbehov. Leseprogrammet kan betjenes ved berøring, øyestyring eller skanning. Det er tilgjengelig på mange plattformer og enheter, inkludert Windows og iOS. Forskningen til Janice Light og David McNaughton er utgangspunktet for programmet som du kan lese mer om her Accessible Literacy Learning (ALL) - Tobii Dynavox.

Eksempler på gode nettressurser

• Center for Literacy and Disability Studies (unc.edu)
• Literacy Instruction for Students with Significant Disabilities (literacyforallinstruction.ca)
• New website: Comprehensive Literacy for ALL | Jane Farrall Consulting
• Literacy Instruction for Individuals with Autism, Cerebral Palsy, Down Syndrome, and Other Disabilities (psu.edu)