Autisme og inkludering
Språk og kommunikasjon
Personer med autismespekterforstyrrelse har forståelsesvansker knyttet til språk og kommunikasjon. Dette kommer blant annet kommer til uttrykk gjennom en konkret og bokstavelig forståelse, uavhengig av kognitive evner. Misforståelser oppstår ofte, både av faglig og sosial karakter. For at eleven skal få utnyttet og vist sitt faglige potensiale, er det nødvendig med tydelig og konkret kommunikasjon i opplæringssituasjonen. Dette vil også være av betydning for å kunne delta sosialt.
Elevene med autismespekterforstyrrelse som har god språklig fungering kan ha gode ortografiske og grammatiske ferdigheter, et stort ordforråd og normal uttale. De språklige vanskene er knyttet til det pragmatiske, altså bruken av språket i en kontekst. Non-verbal kommunikasjon, som mimikk, kroppsspråk og gester, vil være utfordrende. Også her gjelder prinsippet om tydelighet i kommunikasjon med eleven.
Språklig og kommunikativ tilrettelegging kan være:
- Vær konkret og tydelig i kommunikasjon. Ikke la eleven måtte «lese mellom linjene».
- Ikke kommuniser om flere ting samtidig.
- Unngå for mange valg og åpne, vide og vage spørsmål og oppgaver.
- Gi eleven hjelp til å finne ut hva som er det vesentlige i en oppgave.
- Bruk av visualisering.
- Forklar kontekst.
Mange elever med autismespekterforstyrrelse mangler språk eller har lite funksjonelt talespråk. Disse trenger alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Opplæringsloven § 11-12 slår fast at elever, lærlinger og lærekandidater med behov for ASK har rett til å benytte denne kommunikasjonsformen i opplæringen, og at de eventuelt kan få opplæring i bruken av kommunikasjonsmiddel hvis nødvendig. For å oppnå god inkludering er det nødvendig med opplæring i ASK også for personalet, samt at medelever gjøres kjent med elevens kommunikasjonsform.
Side 18 av 20