Autismespekterforstyrrelser

Autisme er kvalitative avvik når det gjelder

• gjensidig sosial interaksjon
• kommunikasjon og språk
• begrenset og repeterende mønster av aktiviteter og interesser

Symptombildet og hvor alvorlige symptomene er, varierer mye fra person til person. Dette er det såkalte autisme-spekteret. Symptomene varierer med alder, funksjonsnivå og i ulike situasjoner. Vanskenes alvorlighetsgrad og karakter påvirker hvordan en person med autisme fungerer i hverdagen i hjemmet, i barnehagen, på skolen og på arbeidsplassen.

Det er omtrent fire ganger flere gutter enn jenter som får diagnosen.

Noen diagnoser i autismespekteret

• Barneautisme: 1) utvikling før tre års alder avviker fra normalen eller er forsinket, 2) sosial samhandling og kommunikasjon har en kvalitet som avviker fra normalen samt 3) atferdsmønster repeteres og er begrenset og stereotypt.
• Atypisk autisme: Ikke tilstrekkelig avvik fra normalen i ett eller to av de tre vanskeområdene for barneautisme, eller når utviklingen avviker fra normalen først etter tre års alder.
• Asperger syndrom: Sosial samhandling har en kvalitet som avviker fra normalen, og interesser og aktiviteter repeteres og er begrenset og stereotype. Asperger syndrom skiller seg fra barneautisme ved at generell språklig og kognitiv utvikling ikke er forsinket.
• Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (PDD-NOS): Evner er normale, men alle kriterier for Asperger syndrom eller Barneautisme er ikke oppfylt.

Kjennetegn

Alle med ASF har:

• Språk- og kommunikasjonsvansker: De har for eksempel vansker med å forstå mimikk og kroppsspråk. Kommunikasjon med andre er også problematisk. Mange strever med å ha blikkontakt med andre.
• Begrenset evne til sosial omgang: Dette gjelder særlig i omgang med jevnaldrende, og de har vansker med å tilpasse atferd i ulike sosiale sammenhenger. De har også vansker med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og usynlige forventninger.
• Begrensede interesser: Mange har særinteresser. Et begrenset atferdsrepertoar fører til at de misliker endringer i rutiner og omgivelser, og de har oftest bare ett alternativt handlingsmønster; «det er bare én vei til Rom».

Mange er overraskende dyktige på enkelte områder, men samtidig ubehjelpelige på andre.

Disse vanskene gir eleven med ASF store, komplekse forståelsesvansker. Det er ikke en selvfølge at en elev med ASF forstår at andre mennesker tenker, føler eller mener noe annet enn dem selv. Eleven oppfatter situasjon og budskap helt bokstavelig og konkret. Mange har vansker med å generalisere eller overføre det de har lært, til andre situasjoner, steder eller personer.

Kommunikasjonsvansker og vansker med å generalisere gjør at personer med autisme ofte opplever hverdagen som uoversiktlig og uforståelig. Dette utløser ofte stressfølelse. For noen kan små endringer i hverdagen utløse kraftige reaksjoner.

En meget vanlig problematikk hos personer med autisme er at de overreagerer på sanseinntrykk (hypersensitivitet) eller har svakere reaksjon på sanseinntrykk enn forventet (hyposenitivitet). Les mer på siden om "sensoriske vansker".

Det er ikke uvanlig at denne gruppen har tilleggsdiagnoser som for eksempel utviklingshemning, ADHD og Tourettes syndrom. Mange har søvnvansker, og flere utvikler angst og depresjon. Noen i autismegruppen har i tillegg somatiske sykdommer eller plager. Flerspråklighet er også en faktor som vil komplisere tilstanden og opplæringssituasjonen til barnet.

Autisme er kvalitative avvik når det gjelder

• gjensidig sosial interaksjon
• kommunikasjon og språk
• begrenset og repeterende mønster av aktiviteter og interesser

Symptombildet og hvor alvorlige symptomene er, varierer mye fra person til person. Dette er det såkalte autismespekteret. Symptomene varierer med alder, funksjonsnivå og i ulike situasjoner. Vanskenes alvorlighetsgrad og karakter påvirker hvordan en person med autisme fungerer i hverdagen i hjemmet, i barnehagen, på skolen og på arbeidsplassen.

Det er omtrent fire ganger flere gutter enn jenter som får diagnosen.

Noen diagnoser i autismespekteret

• Barneautisme: 1) utvikling før tre års alder avviker fra normalen eller er forsinket, 2) sosial samhandling og kommunikasjon har en kvalitet som avviker fra normalen samt 3) atferdsmønster repeteres og er begrenset og stereotypt.
• Atypisk autisme: Ikke tilstrekkelig avvik fra normalen i ett eller to av de tre vanskeområdene for barneautisme, eller når utviklingen avviker fra normalen først etter tre års alder.
• Asperger syndrom: Sosial samhandling har en kvalitet som avviker fra normalen, og interesser og aktiviteter repeteres og er begrenset og stereotype. Asperger syndrom skiller seg fra barneautisme ved at generell språklig og kognitiv utvikling ikke er forsinket.
• Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (PDD-NOS): Evner er normale, men alle kriterier for Asperger syndrom eller Barneautisme er ikke oppfylt.

Kjennetegn

Alle med ASF har:

• Språk- og kommunikasjonsvansker: De har for eksempel vansker med å forstå mimikk og kroppsspråk. Kommunikasjon med andre er også problematisk. Mange strever med å ha blikkontakt med andre.
• Begrenset evne til sosial omgang: Dette gjelder særlig i omgang med jevnaldrende, og de har vansker med å tilpasse atferd i ulike sosiale sammenhenger. De har også vansker med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og usynlige forventninger.
• Begrensede interesser: Mange har særinteresser. Et begrenset atferdsrepertoar fører til at de misliker endringer i rutiner og omgivelser, og de har oftest bare ett alternativt handlingsmønster; «det er bare én vei til Rom».

Mange er overraskende dyktige på enkelte områder, men samtidig ubehjelpelige på andre.

Disse vanskene gir eleven med ASF store, komplekse forståelsesvansker. Det er ikke en selvfølge at en elev med ASF forstår at andre mennesker tenker, føler eller mener noe annet enn dem selv. Eleven oppfatter situasjon og budskap helt bokstavelig og konkret. Mange har vansker med å generalisere eller overføre det de har lært, til andre situasjoner, steder eller personer.

Kommunikasjonsvansker og vansker med å generalisere gjør at personer med autisme ofte opplever hverdagen som uoversiktlig og uforståelig. Dette utløser ofte stressfølelse. For noen kan små endringer i hverdagen utløse kraftige reaksjoner.

En meget vanlig problematikk hos personer med autisme er at de overreagerer på sanseinntrykk (hypersensitivitet) eller har svakere reaksjon på sanseinntrykk enn forventet (hyposenitivitet). Les mer på siden "Barn med autisme og sensoriske vansker".

Det er ikke uvanlig at denne gruppen har tilleggsdiagnoser som for eksempel utviklingshemning, ADHD og Tourettes syndrom. Mange har søvnvansker, og flere utvikler angst og depresjon. Noen i autismegruppen har i tillegg somatiske sykdommer eller plager. Flerspråklighet er også en faktor som vil komplisere tilstanden og opplæringssituasjonen til barnet.

Tidlig innsats styrker barnets mulighet til å lære og utvikle seg og kan hindre skjevutvikling av sekundære problemer og tilleggsvansker. For barn som har autisme er det viktig at laget rundt barnet oppdager og setter i gang tiltak tidlig.

Tidlige kjennetegn på en autismespekterforstyrrelse i sped- og småbarnsalderen kan være:

• Atypisk eller manglende øyekontakt
• Viser liten interesse for menneskelige lyder/språk
• Lager sjelden lyder for å få oppmerksomhet eller hjelp
• Mestrer ikke turtaking
• Mestrer ikke delt oppmerksomhet
• Manglende utveksling av gester og mimikk med omsorgspersonen
• Begrenset eller ingen imitering (lyder, vinke og lignende)
• Reagerer ikke når hans eller hennes navn blir ropt
• Foretrekker som regel å være alene
• Peker aldri/sjelden for å gjøre omgivelsene oppmerksom på noe
• Forsinket/manglende talespråkutvikling

Spesialpedagogisk hjelp

PP-tjenesten skal vurdere om barnet har rett på spesialpedagogisk hjelp gjennom å gjøre en sakkyndig vurdering.

Det er ikke diagnosen i seg selv som utløser denne rettigheten, men om barnet trenger en tilrettelegging som man ikke kan forvente at barnehagen kan gi innenfor rammene av ordinær virksomhet. PP-tjenesten kan også skrive en sakkyndig vurdering før det foreligger en diagnose. I etterkant av en sakkyndig vurdering gjør kommunen et enkeltvedtak som beskriver hva slags opplæringstilbud barnet skal ha. Et enkeltvedtak kan klages på (Utdanningsdirektoratets nettsider). Den spesialpedagogiske hjelpen skal omfatte tilbud om foreldrerådgivning, se Barnehageloven §31. Kommunene organiserer den spesialpedagogiske hjelpen ulikt. Noen steder er det pedagoger/spesialpedagoger i barnehagen som utfører dette arbeidet, andre kommuner har spesialpedagoger som reiser rundt i barnehagene for å jobbe med enkeltbarn. Uavhengig av organisering er det viktig at den spesialpedagogiske hjelpen og det øvrige tilbudet i barnehagen henger sammen.

Når diagnosen er bekreftet

Utredning og diagnostisering utføres vanligvis av Barnehabiliteringstjenestene, autismeteam eller barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).

Når diagnosen er bekreftet vil instansen som utreder barnet oftest anbefale hvordan det best kan jobbes og tilrettelegges. Dersom det er foretatt en sakkyndig vurdering og gjort et enkeltvedtak, skal barnehagen jobbe etter de anbefalinger som er gitt i disse dokumentene. Noen barnehagebarn med ASF får tilbud om et intensivt treningsprogram med systematisk trening i oppmerksomhet, imitasjon, forståelse og bruk av språk, adekvat bruk av leker, samspill med andre barn og selvhjulpenhet. Barn som ikke følger slike program vil ha behov for å lære det samme. Kompetanse på god tilrettelegging, samt forståelse for anbefalte tiltak er avgjørende for at barnet skal ha det godt og utvikle seg i barnehagen. Dette er spesielt viktig i forhold til utvikling av kommunikasjon og sosiale ferdigheter. Mange barnehagebarn med autisme vil ha behov for alternativ kommunikasjon (ASK).

Uavhengig av om barnet inngår i intensive treningsprogram eller ikke, er det viktig at barnehagen tilpasser sin praksis for å kunne møte barnets behov. Ferdigheter som barnet skal tilegne seg, og som det øves på sammen med spesialpedagogen, må også øves på i sosialt fellesskap med andre barn og voksne. Barn med autismespekterforstyrrelser lærer i mindre grad gjennom å se hva de andre gjør. Leken er barns læringsarena, men for barn med autismespekterforstyrrelser kan frilek oppleves som frustrerende fordi de opplever å ikke forstå hva som skjer, hva som er forventet av dem eller hvordan de skal komme i kontakt med de andre barna. Alle som arbeider på avdelingen må vite hvordan de skal tilrettelegge for at barnet med autisme skal få en god og utviklingsfremmende hverdag. Det er barnehagens eier som har ansvar at personalet får tilgang til denne kompetansen.

God pedagogisk tilrettelegging handler om å hjelpe barnet/ungdommen med å forstå verden rundt seg, og forstå seg selv. Barn og unge med ASF er helt avhengig av ytre regulering for å kunne klare å regulere seg selv. Struktur, planer og visualisering bidrar til en god ramme for barnet/den unge å utvikle seg innenfor. Generell forebyggende tilpasning og tiltak bidrar til forutsigbarhet og støtte.

Autisme og pedagogisk tilrettelegging

• Struktur og forutsigbarhet. Visuell støtte, visuell tydeliggjøring og visuell struktur er gode pedagogiske virkemidler for barn med ASF. Denne form for ytre regulering er verktøy og hjelpemidler som bidrar til økt selvstendiggjøring og bevissthet hos barn/unge for håndtering av stress.
• TEACHH er en mye brukt helhetlig metodikk som skaper god struktur i opplæringstilbudet.
• Individuelle tiltak: Målet for noen må være å lære å gjenkjenne stress hos seg selv og lære strategier for å mestre stress.
• Metodikken sosiale historier kan være til hjelp.
• Mine sirkler En app som virker som et system der de kan lagre mestringsstrategiene sine, og lett kan hentes opp når de trenger dem.

Voksenstøtte: Det er ofte behov for en trygg støtteperson som kan hjelpe og bidra til trygghet. En som kan være en form for tolk eller coach, mer enn en oppdrager. En som kan være tett på barnet/den unge som bidrar til å

• støtte situasjonsforståelsen
• oppklare misforståelser
• hjelpe til å sortere hva som er viktig i situasjonen
• gi hjelp til å skape oversikt
• prioritere hva som er lurt å gjøre.

Kartlegging av stressfaktorer og stressreaksjoner hos barnet/den unge

For å kunne tilrettelegge best mulig for det enkelte barn/den unge, blir det viktig å få oversikt over og bli kjent med hvilke faktorer som utløser stress og hvilke stressreaksjoner som kan oppstå hos nettopp dette barnet eller den unge med ASF. Dette er viktig fordi stressfaktorer og stressreaksjoner er individuelle. Graden av stressreaksjoner hos barnet/den unge til enhver tid, vil blant annet være avhengig av evnen og ferdighetene den enkelte har til å gjenkjenne stress hos seg selv. Evnen til å kunne ta i bruk stressmestrings-strategier, for å klare å regulere og håndtere stresset som oppstår, vil være individuelt.

Barnet/den unge selv, er den viktigste informanten når vi skal i gang med kartleggingen av faktorer som virker stressende. Vi må få tak i deres egen stemme om tanker og opplevelser med eget stress, hvordan de håndterer det og hva de tror kan hjelpe. Noen barn/unge med ASF vil kunne sette ord på dette selv. Når man skal kartlegge dette hos de med lite talespråk vil observasjon og informasjon fra nærpersoner være avgjørende. De aller fleste vil profittere på å bruke visuell støtte når de skal samtale om slike tema.

Verktøy som vil bidra til å få frem barnets stemme:

• Sånn vil jeg ha det. Et støttemateriell for samtale om hvordan barnet/den unge vil ha det på skolen og i skolefritidsordningen.
• Informasjonsverktøyet IVAS har en kategori Stressfaktorer, som kartlegger ulike stressorer.
• Kartlegging av STRESS (Kari Steindal)
• Samtalematte/ Talking Mats. Uttrycka åsikter med samtalsmatta.(vgregion.se)

Etter å ha skaffet informasjonen man trenger for å utvikle tiltak og mål er det hensiktsmessig å systematisere dette. Av dette bør man lage en visuell oversikt som både er nødvendig for personalet og barnet/den unge selv.

Bildet under viser til et eksempel på skjema (Ellen Kleven) som kan brukes i individuelle tiltak for stressmestring. Viktige element i denne strukturen er stressorer, stressreaksjoner og mestringsstrategier. Mer informasjon finner du i Håndbok om Asperger syndrom

Barn og unge med autisme kan oppleve at de ikke forstår sosiale situasjoner, og kan derfor ha nytte av veiledning slik at de lærer seg sosial kompetanse.

Mange barn og unge lærer grunnleggende sosiale ferdigheter nærmest av seg selv, blant annet gjennom å observere hva andre gjør. Barn og unge i autismespekteret kan ha vansker med å forstå sosiale situasjoner som andre tar for gitt. Fordi de kan oppleve verden bokstavelig og konkret, må de ofte veiledes gjennom det usynlige og usagte i sosiale situasjoner. Sosial kompetanse er noe de ofte må lære spesielt.

Fellestrekk hos personer med en autismespekterforstyrrelse (ASF) er kvalitative avvik når det gjelder
- gjensidighet i sosialt samspill
- kommunikasjon og språk
- et begrenset og repeterende mønster av aktiviteter og interesser

Diagnosen settes på bakgrunn av registrerte atferdskriterier innenfor disse tre områdene. Det er viktig å presisere at symptombildet og fungering i hverdagen varierer mye fra person til person.

Det er ikke en selvfølge at en person med ASF forstår at andre mennesker, tenker, føler, ønsker eller mener noe annet enn dem selv.

Nettopp derfor bør en sentral del av den sosiale opplæringen være å vise dette, for å øke forståelsen for andre personer i sosiale situasjoner. Man kan si at det er disse forståelsesvanskene som kan stå i veien for at personer med ASF kan vise empati. Personen med ASF er imidlertid i stand til å vise empati på linje med andre, når personen forstår hvorfor det er nødvendig. Barn kan for eksempel trøste andre når det har forståelse for hvorfor det er nødvendig.

Barn og unge med ASF trenger ofte mer tid, ro, oppmerksomhet, støtte og trening for å tilegne seg og praktisere sosiale ferdigheter og utvikle sin sosiale kompetanse. Det er ofte nødvendig å øve i rolige og oversiktlige situasjoner, med tydelige rollemodeller, før de prøver ut den sosiale ferdigheten i forskjellige naturlige situasjoner.

Hva er sosial kompetanse

I veilederen om utvikling av sosial kompetanse på Utdanningsdirektoratets nettsider defineres begrepet som et sett av ferdigheter, kunnskaper og holdninger som trengs for å mestre ulike sosiale miljøer, kunne etablere og vedlikeholde relasjoner, og som bidrar til å økt trivsel og utvikling.
Denne definisjonen understreker den sosiale kompetansens funksjon og betydning i kontakten mellom mennesker. Barn og unge trenger ikke bare sosiale ferdigheter, men også kunnskaper om hvilke situasjoner ferdighetene skal benyttes i. De trenger tro på egen kompetanse og motivasjon til å ta den i bruk. Sosial kompetanse handler om en veksling mellom selvhevdelse og hensyn til andre. Det innebærer dermed at barnet evner å ta andres perspektiv, vise omsorg, og hevde seg på en rimelig måte, men samtidig avpasse sin atferd etter den sosiale konteksten. Videre handler sosial kompetanse om å ha evne til å vise ansvarlighet, ha selvkontroll, kunne samarbeide, kommunisere og inkludere andre.

For barn og unge handler sosial kompetanse om vennskap og om å skape og opprettholde sosiale forhold. Sosial kompetanse består av personlige ferdigheter og forutsetninger som gjør det mulig å mestre ulike sosiale kontekster. De ulike sosiale kontekstene vil påvirkes av ulike normer og forventninger til hvordan man skal oppføre seg. Man vil med andre ord være mer kompetent i noen situasjoner enn i andre.

For å oppnå sosial kompetanse trenger man et sett av sosiale ferdigheter. For at man i skolesammenheng skal få felles forståelse av hva sosial kompetanse er, er det vanlig å ta utgangspunkt i fem ferdighetsområder. Disse områdene regnes som byggesteiner i begrepet og dekker de viktigste sosiale ferdighetene vi benytter i samhandling.

1. Empati handler om evnen til å leve seg inn i andres situasjon, forstå andres tanker og følelser, vise følelser, ta hensyn og kunne tolke og forstå følelsesuttrykk. Empati er situasjonsbestemt og kan derfor utvikles og læres.
2. Samarbeid innebærer å dele, hjelpe hverandre og å være gjensidig avhengig av hverandre. En annen viktig side med samarbeid er å følge regler og beskjeder.
3. Positiv selvhevdelse handler om å hevde egne meninger og rettigheter på en positiv måte. Videre innebærer det å kunne be om hjelp, reagere hensiktsmessig på andres handlinger, å ta kontakt og inkludere andre i aktiviteter, reagere på urettferdighet, stå imot gruppepress og sette egne grenser.
4. Selvkontroll handler om å bringe følelser under tankemessig kontroll, tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre. Det kan være å vente på tur, kontrollere egne ord og handlinger, for eksempel å reagere på kommentarer uten å ta igjen. Videre betyr det å uttrykke egne følelser på en god måte og på en måte tilpasset ulike situasjoner. Det å utsette egne behov, følge regler, håndtere uenighet og konflikter på en hensiktsmessig måte står sentralt. Det er vesentlig å være bevisst egne følelser og å ha evnen til å forstå seg selv.
5. Ansvarlighet handler om å utføre pålagte oppgaver, holde avtaler og forpliktelser og vise respekt for andres eiendeler og arbeid. Utvikling av ansvarlighet vil også ha sammenheng med å få ansvar gjennom medbestemmelse og å ta konsekvensene av ansvaret.

Sosiale ferdigheter læres etter samme prinsipper som andre ferdigheter (skolefag, fysiske aktiviteter) og kan læres gjennom målrettet arbeid. Det er viktig å huske at sosial kompetanse utvikler seg over tid. Tiltak som iverksettes for å utvikle elevenes sosiale kompetanse, må tilpasses den enkelte elevs forutsetninger og den konteksten eleven er i på skolen, hjemme og i fritiden. Sosial kompetanse som utviklingsområde må konkretiseres og tydeliggjøres som spesifikke målområder. Å ta utgangspunkt i elevens interesseområder i arbeid med sosial kompetanse, er erfaringsmessig et godt utgangspunkt. Det er ofte en god inngang da eleven er mer mottakelig, motivert og mestrer i situasjonen.

Fokus på relasjon for utviklingen av god sosial kompetanse

Elevenes relasjoner til lærerne er sentral for utvikling av sosial og faglig kompetanse. Det er nær sammenheng mellom elevenes sosiale kompetanse og faglige prestasjoner. Elever som viser god sosial kompetanse, har også gode skolefaglige prestasjoner. Å jobbe med sosial kompetanse vil med andre ord kunne ha avgjørende betydning for elevenes skolefaglige utvikling. Lærere som har god relasjon til elevene, vil være i bedre posisjon til å veilede og støtte dem i deres sosiale og faglige utvikling. God relasjon mellom lærer og elev innebærer at læreren bryr seg og ser eleven, og at læreren liker og har tid til å snakke med eleven.

Erfaringsmessig kan det være vanskelig å komme i posisjon til noen elever med ASF, fordi de kan være vanskelige å lese, er flyktige og kan trekke seg i sosiale situasjoner. Konsekvensen er at de misforstås, og at de opplever å ikke bli forstått og anerkjent. Dette kan føre til at problematferd utvikler seg, og at fokuset rettes mot barnets feil og mangler. Et resultat av dette kan være at barnets behov for å bli anerkjent og bekreftet blir oversett og at elevens læringsutbytte påvirkes negativt. Gode relasjoner mellom lærer og elev har en beskyttende effekt når det gjelder utvikling av problematferd. For å bli bedre kjent og for å øke forståelse for eleven, kan det være nødvendig å jobbe målrettet og spesifikt med relasjonen til elever med ASF. Det anbefales å jobbe med relasjon og kommunikasjon gjennom elevens interesser og mestringsområder.

Trinnvis læring

Sosiale ferdigheter læres trinnvis gjennom observasjon, modellering, øvelse, samtaler og konkrete tilbakemeldinger. Når lærerne skal tilrettelegge for læring av sosiale ferdigheter anbefales det at de aktuelle ferdighetene introduseres og konkretiseres. Ferdigheten må modelleres og eleven trenger en forklaring på hvorfor ferdigheten er viktig. Videre må eleven få lov til å komme med alternative løsninger, og han må få mulighet til å øve på ferdigheten før den testens ut i naturlige situasjoner. Å diskutere egne erfaringer er avgjørende for å øke bevisstheten på hva som fungerte og eventuelt ikke fungerte i utprøvingen.

Støtte til å forstå sosiale situasjoner

De fleste personer med ASF har behov for en sosial tolk som kan forklare hva andre sier og mener, og som kan fortelle hva eleven selv prøver å formidle. Noen kaller dette for sosial tolk. Denne kan forklare kontekstuelle forutsetninger, sette ord på kroppsspråk og tonefall, og oversette ironi og spøk. Dette kan være avgjørende for å øke mestring i sosiale situasjoner samt å redusere stress, frustrasjon og konflikter.

Læring gjennom mestring og støtte

Erfaringsmessig lærer barn med ASF gjennom å mestre, ikke gjennom å prøve og feile. De kan ha problemer med å se konsekvenser av egne handlinger, å se helheten og å vurdere årsak-virkning, noe som er nødvendig for å dra nytte av prøve- og feilemetoden. Det betyr at de kan ha behov for vedvarende støtte og hjelp knyttet til sosial mestring.

Tilbakemelding og relevante ferdigheter

De sosiale ferdighetene det fokuseres på, bør gi mening og ha sosial og faglig relevans for eleven. Det er også viktig å lytte til elevens egne forslag og ta hensyn til det jevnaldergruppen er opptatt av. Opptrening av sosiale ferdigheter må ses som en prosess, og gjentatte positive tilbakemeldinger og konstruktiv evaluering av ferdighetene, er viktige elementer i denne prosessen. Det er først når de sosiale ferdighetene blir etterspurt at de oppleves som verdifulle og tas i bruk.

Ytre struktur

For å kunne fungere sosialt og faglig, er mange barn og unge med ASF ofte avhengige av at andre skaper struktur, oversikt og forutsigbarhet. De kan bruke mye energi for å få oversikt over situasjoner og hendelser, særlig i overganger og ved rutinebrudd, som igjen kan føre til indre kaos med økt stress og uro. Ytre visualisert struktur, tilrettelagt for den enkelte, kan være en nødvendig støtte og forutsetning for at eleven skal oppleve ro, trygghet og mestring i sosiale og faglige situasjoner. Situasjonen er mer oversiktlig for eleven når han vet hva som skal skje, når det skal skje og hvor det skal skje. Da blir eleven også mer mottakelig for omgivelsene rundt seg.

Hovedprinsippene for formidling av sosial kompetanse for elever med ASF:

• De implisitte sosiale kodene gjøres eksplisitt.
• Vær elevenes sosiale tolk.
• Fremhev det mest vesentlige, og lær eleven å tolke situasjonen.
• Tydeliggjør forventninger i ulike kontekster.
• De sosiale ferdighetstrinnene gjøres konkret.
• Modellering og læring fungerer best i rolige, oversiktlige situasjoner.
• Noen elever er avhengig av å øve på den sosiale ferdigheten før den prøves i naturlige situasjoner.
• Gi sosial opplæring i mest mulig realistiske situasjoner.
• Bygg samvær med andre på elevens interesser og ferdigheter.
• Hjelp eleven å få kontroll og oversikt over dagen.
• Forbered overganger og vanskelige situasjoner.

Tegneseriesamtaler

Tegneseriesamtaler er en fremstilling av kommunikasjonen som finner sted i en gitt samtale. Ved å bruke fyrstikkmennesker med snakke-, tenke- og føleboble, kan en hjelpe barnet som har vansker med å forstå andres tanker, intensjoner og følelser som eleven ikke har vært klar over.
Statped har laget en læringsressurs om tegneseriesamtaler, se våre nettsider.

Sosiale historier og visuelle forklaringer

En sosial historie kan fungere som bruksanvisning for å øke forståelse og mestring i en sosial situasjon. Historien kan forklare hvordan andre tenker, hvordan egne handlinger virker på andre og deretter foreslå en strategi for eleven.
Statped har laget en læringsressurs om sosiale historier, se våre nettsider.
Les mer om bruken av sosiale historier på våre nettsider

Oppskrifter

Oppskrifter er trinnvise forklaringer på en utfordrende oppgave eller situasjon, som kan bidra til å tilrettelegge for deltakelse og mestring i sosiale situasjoner.
Statped har laget en læringsressurs om oppskrifter som du finner på våre nettsider

Mine sirkler

Dette er en app som definerer ulike sosiale arenaer i form av sirkler. Den forklarer hvilke krav og regler som gjelder på den enkelte arena. Til hver arena er det laget støttesystemer som skal hjelpe eleven å mestre den gitte arenaen.
Statped har laget en brukerveiledning om Mine sirkler som du finner på våre nettsider.

Støtte til visuell struktur og forutsigbarhet

Støtte til visuell struktur og forutsigbarhet kan være avgjørende for å fungere sosialt. De 7 H-ene er grunnleggende prinsipper i pedagogisk tilrettelegging for elever med ASF. Som lærer kan du bruke disse punktene for å tydeliggjøre informasjon for eleven. Dette kan være til hjelp i planlegging av for eksempel enkelttimer, turer og annerledes-dager.

Statped har laget flere læringsressurser som handler om struktur og forutsigbarhet

Se også hvordan du kan tilrettelegge ved hjelp av pedagogiske verktøy på våre nettsider

KAT-kassen

KAT-kassen er et visuelt samtaleverktøy som kan understøtte samtaler for å bli bevisst egne tanker, følelser og handlinger.

Les om KAT-kassen på våre nettsider

+ og - skjema

Dette er et visualiseringsverktøy som kan brukes for å vise nyanser og for å peke på negative, nøytrale og positive elementer ved en situasjon, aktivitet eller objekt.

Konkrete eksempler for bruk av skjemaet, finner du på side 44 i håndboka på våre nettsider

Rollespill i Puppet Pals

I appen Puppet Pals kan du fortelle historier gjennom animerte karakterer i ditt eget teater. Du kan blant annet filmatisere historiske hendelser og sosiale historier.
Statped har laget en brukerveiledning som inneholder pedagogiske tips og eksempler for bruk.

Mer informasjon om Puppet Pals på våre nettsider

Hvordan vi oppfatter og opplever verden blir påvirket av informasjon vi tar til oss via sansesystemet. Den prosessen som skjer når barnet samler inn informasjon gjennom sansene, tolker og forstår verden kalles for persepsjon.

Mange barn med autismespekterforstyrrelser har en eller annen form for sansevarhet. Det innebærer at hjernen tolker eller opplever sanseinntrykk annerledes enn det som er vanlig.
Man kan være hypersensitiv (overfølsom) eller hyposensitiv (underfølsom) i en eller flere sansekanaler, som hørsel, syn, berøring, lukt og smak.

Hva man er sansevar på, og graden av det, er svært individuelt. Se eksempler:

Hørsel:

• Lyder kan oppleves som forstyrrende, plagsomme eller smertefulle.
• Det kan være vanskelig å skille ut viktig informasjon.
• Hører alle lyder like høyt.
• Hører lyder andre ikke hører.
• Andre reaksjoner på vanlige hørselsinntrykk.

Syn:

• Sterkt lys eller lysrør kan være ubehagelig (noen lys blinker raskt av natur).
• Reflekser laget av lys kan være ubehagelig og forstyrrende.
• Det kan oppleves en sterk kontrast mellom lys og skygge.
• Ulike mønstre kan oppleves som rotete og ubehagelig.
• Farger blir sterkere.
• Mange synsinntrykk på en gang, vanskelig å ha fokus på det som er viktig.

Lukt:

• Overveldende lukter.
• Kan lukte ting mye sterkere og enn vanlig.

Smak:

• Sterke preferanser.
• Intense og vonde smaker.
• Vanskelig å blande smaker.
• Ulike konsistenser kan være ubehagelig og vanskelig å ha i munnen.
• Smaker nyanser veldig sterkt. Vann fra springen er for eksempel ikke det samme som vann fra en annen spring.

Berøring:

• Annerledes respons på smerte.
• Kjenner ikke om det er for varmt eller kaldt.
• Ting føles intenst og vondt mot huden (for eksempel: dusjstrålen).
• Må være forberedt på å være nær noen, for eksempel er det å stå i kø er vanskelig.
• Klær må kjennes likt ut, og behagelig.
• Hygiene kan være vanskelig.

Når barnet ikke klarer å delta i enkelte situasjoner, eventuelt flykter unna, kan det være viktig å undersøke om sansevarhet er forklaringen. Det er viktig at dette tas hensyn til, og at det tilrettelegges så godt det lar seg gjøre med tanke på disse vanskene.
Snakk med barnet om hva som er vanskelig. Skriv opp ideer om hvordan man kan tilpasse og tilrettelegge slik at han/hun mestrer å være i situasjonen.
Det er viktig å snakke med nærpersoner rundt barnet. Ofte vet ikke barnet at de selv har sensoriske vansker, eller de kan ikke sette ord på det selv. Det finnes ulike skjemaer som foresatte eller ansatte i barnehagen eller skolen kan fylle ut. Samtidig kan det være lurt å observere barnet på de ulike arenaene, for å styrke den informasjonen man innhentet.
Mange barn med autismespekterforstyrrelser har også synsvansker eller vansker med hørsel. Hvor det er mistanke om at barnet har det, bør det få en synsundersøkelse eller en hørselsundersøkelse. Hvor barnet også har vansker med å oppfatte, bearbeide og forstå visuell eller auditiv informasjon, bør undersøkelsen etterfølges av en pedagogisk vurdering av funksjonelt syn eller barnets evne til å tolke lyd.

Verktøy som egner seg til kartlegging

IVAS - samtaleverktøy

IVAS er et informasjons – og samtaleverktøy spesielt utviklet for personer med diagnosen Asperger. Den er utviklet for å systematisk hente informasjon om behovene som personen selv mener er viktig for å kunne fungere godt i skole, studie og arbeid. Ved å benytte verktøyet IVAS vil mange av disse vanskene kunne avdekkes i kategori i forbindelse med stress.

Sånn vil jeg ha det - støttemateriell til samtale

Kartleggingsmateriell rettet mot barn med nevrologiske utviklingsforstyrrelser, som autisme, Asperger, ADHD og Tourettes syndrom. «Sånn vil jeg ha det» er et materiell som kan gi støtte til denne samtalen. For mange elever er det lettere å ta stilling til utsagn enn å samtale fritt om støttebehov de har. “Sånn vil jeg ha det” er et støttemateriell for samtale primært rettet mot tredje til sjette klassetrinn. Det kan også egne seg for eldre og yngre barn og ungdom, avhengig av kognitivt nivå og modenhet. Bildestøtten i materiellet gjør at en kan ta utgangspunkt i bilder og kun samtale om dette. Materiellet er delt opp i områder som er viktig for å øke bevisstheten om barnets sensitivitet og spesifikke behov for forutsigbarhet. Dette kan igjen lede til økt trivsel, produktivitet og læring, noe som kan bidra til økt trygghet og økt tilstedeværelse på skolen, både faglig og sosialt. Les mer og last ned Sånn vil jeg ha det.

Sensory Profile 2

Kartleggingsverktøy som gir informasjon som er viktig for å forstå et barns sanseprosesseringsmønster, hvilke sanseopplevelser som han eller hun unngår, er spesielt følsom for eller oppsøker. Det er et spørreskjema for omsorgspersoner og et for lærere/førskolelærere. Les mer om Sensory profile 2

Sensorisk profil sjekkliste er et kartleggingsverktøy som er laget for utfylling av omsorgspersoner til barn som har diagnose innenfor autismespekteret. Sjekklisten skal tydeliggjøre de sensoriske erfaringene til barna, og en kan sammenstille en profil (regnbue) for å identifisere mulige sensoriske styrker og svakheter som en hjelp for å finne fram til riktig tilrettelegging.

I hovedsak må pedagoger tilpasse omgivelsene og opplæringen for barnet, og ikke planlegge tilvenning av noe som er vanskelig. Snakk med barnet og med nærpersoner, og skaff informasjon om hvordan sansene til hvert barn med autismespekterforstyrrelser fungerer i ulike situasjoner. Når barnet er i omgivelser som tar hensyn til deres sensoriske utfordringer, vil det være mer mottakelig for annen læring også, og kan unngå å kompensere med negativ atferd og bli overbelastet.

Eksempel på informasjonsbok om barnet

Les "Mine superkrefter" på bookcreator.com. Fungerer best med Chrome nettleser dersom du ikke får åpnet i annen nettleser.

Hvordan pedagogen kan tilrettelegge for barnet

• Skjerm barnet fra bråk, lyder og støy. Bruk filtknotter eller tennisballer under stoler og bord. Noen har nytte av ørepropper, headset med musikk eller absolutt stillhet gjennom hørselvern/øreklokker. Andre har effekt av å bli forberedt på lyd som kommer, så det blir forutsigbart.
• Del klassen i mindre grupper.
• Tilpass lyskilder. Finn rett varmetone i lamper, slå av lys ved tavla eller demp lyset. Bytt ut blinkende lysstoffrør. Ta bort rotete gardiner, og heng opp nøytral solskjerming.
• Hold veggene ryddige og oversiktlige og ha minst mulig visuelt rot.
• Ha skillevegger tilgjengelig som barnet kan hente ved behov.
• Unngå kø og situasjoner med stor trengsel. Tilpass garderobesituasjoner og overganger sånn at barnet er sammen med få mennesker av gangen.
• Gi barnet mest mulig opplevelse av forutsigbarhet og struktur, se temasider på statped.no Dette senker stressnivået. Ha visuelle oversikter lett tilgjengelig.
• Lukk dører.
• Gi barnet mulighet til å trekke seg unna. Ha klare avtaler for når det er greit å trekke seg unna, og hvordan.
• Kartlegg barnets styrker og interesseområder for å finne alternative handlingsstrategier når omgivelsene blir overveldende.
• Kartlegg hva som roer barnet ned. Ofte kan dette være fysisk aktivitet, balansetrening, en rolig krok eller lignende.
• Respekter sære matvaner.
• Lag en sjekkliste sammen med barnet, sånn at dere kan snakke om det som er vanskelig og at det huskes av de voksne rundt.

Eksempler på læringsmål:

• Eleven skal lære å gi beskjed, når sensitiviteten tar overhånd.
• Eleven skal lære hvordan han/hun selv kan unngå overbelastning.
• Eleven skal lære strategier for å takle sansevarheten når stimuli ikke kan unngås.

Skolebygg tilpasset barn med sensoriske vansker

Skal du som ansatt i PP-tjenesten bidra med faglige råd om universell utforming i skolebygg? Les om universell utforming av skoler i en rapport på Universell Utformings nettsider.

Å være sensitiv på flere områder gjør at mange ting oppleves sterkt samtidig. Det blir vanskelig å skille ut inntrykk, og det kan være overbelastende og stressende. Dagsformen kan variere, og barnet kan reagere ulikt på de ulike inntrykkene ut fra dagsformen. Det er vanlig at jo mer stress et barn opplever, jo mer overfølsom på sensoriske inntrykk blir barnet.

Sensoriske vansker fører til frustrasjon for barnet og for omgivelsene, og det kan blant annet hemme sosial deltakelse og læring. Det kan oppstå situasjoner der barnet med autismespekterforstyrrelse nekter å være til stede eller i nærheten av bestemte personer eller steder. Ofte kan ikke barnet forklare hva som er plagsomt, og omgivelsene har vansker med å tolke signalene, og dermed hjelpe dem.

Det er viktig å vite at sensoriske utfordringer er reelle vansker, og at enkelte sanseinntrykk virkelig oppleves som smertefulle eller uoverkommelige

Barn og unge med autisme opplever vanlige situasjoner som mer stressende enn sine jevnaldrende. Det betyr at de alltid går med et forhøyet stressnivå, og det får konsekvenser for læring og utvikling, både faglig og sosialt. Over tid kan det også virke inn på den psykiske helsen.

Høyt stressnivå over tid bidrar til at barnet/den unge er mer sårbar for å utvikle psykiske lidelser, som angst og depresjon.

Om stress

Stress utløses av negative følelser, og fører til oppmerksomhetsvansker og nedsatt kognitiv kapasitet. Det gir store konsekvenser for læring og sosial fungering.

Uhrskov & Hejlskov Jørgensens stressmodell forklarer hvorfor barn/unge med ASF:
• er spesielt utsatt for stress.
• hvorfor tilsynelatende små uforutsette hendelser kan gi store følelsesutbrudd
• hvordan vi kan hjelpe barn og unge med ASF til å mestre hverdagen bedre.

Den loddrette aksen viser stressnivå og den vannrette aksen viser tid. Alle mennesker har en grense for hvor mye stress de tåler. Når flere stressende hendelser oppstår samtidig, vil alle etter hvert nå en faregrense. Dersom flere belastende hendelser oppstår når man har passert faregrensen, er det stor fare for at tålegrensen blir overskredet. Når tålegrensen er nådd er det vanlig å få en følelse av å miste kontrollen. Følelsene og uroen som oppstår, blir så ubehagelige at de oppleves som uoverkommelige å håndtere. Både utagerende atferd og tilbaketrekning er vanlige reaksjoner når tålegrensen er overskredet.

I området modellen kaller «spillerom» er stressnivået så lavt at barnet/eleven kan konsentrere seg og å lære. Det er derfor et mål å redusere antall stressende faktorer eller hendelser for at barn/elever med ASF skal oppleve å ha kontroll og være i stand til å lære.

Stressmodellen i figuren over viser hvordan stress kan bygge seg opp i løpet av en dag for barn/unge som ikke har ASF. Modellen viser at de som ikke har ASF, tåler ganske mange stressende hendelser før de når faregrensen. De stressende hendelsene vil derfor i liten grad påvirke læringssituasjonen.

Modellen over illustrerer hvorfor barn og unge med autismespekterforstyrrelser (ASF) får store reaksjoner på det som for andre er små hendelser.

De grunnleggende vanskene som barn og unge med ASF har bidrar til at stressnivået normalt er veldig høyt. Med mangelfull tilrettelegging vil disse utfordringene i seg selv fylle hele spillerommet. Det betyr at det ikke er rom for uforutsette hendelser, før det får konsekvenser for barnet/den unges mulighet til læring.

Modellen over viser at små ting, som for eksempel å ha på seg feil genser eller få vikar, gjør at tålegrensen nås. Hendelser som andre oppfatter som detaljer kan utløse stor frustrasjon og kaosfølelse. I tillegg kan forventninger og krav fra omgivelsene oppleves så overbelastende og uhåndterlig at barnet/den unge kan føle seg truet og få en følelse av å miste kontrollen. Det er viktig å være bevisst på dette underliggende stresset som fyller spillrommet til barn/unge med ASF.

Eksempler på situasjoner som bryter forventningene om hva som skal skje i løpet av dagen:

-Uforberedt på at det er turdag
-Vikar
-Faktorer i omgivelsene, for eksempel høye lyder eller skarpt lys
- En genser som klør
-Tidspress, for eksempel å være for sent ute til bussen
-Samvær med andre, kaotisk småprat og misforståelser

Når tålegrensen er nådd vil det vanligvis være synlig i barnets/den unges adferd. Omgivelsene kan oppleve denne adferden som utfordrende og uhensiktsmessig. Det emosjonelle utbruddet kan virke urimelig i den aktuelle situasjonen. Disse atferdsuttrykkene blir også ofte oppfattet eller forvekslet med vanskene som ligger til autismediagnosen eller væremåten til barnet/den unge med ASF. For mange barn og unge kan det i verste fall virke stigmatiserende dersom man ikke går bak atferdsuttrykket. Utagerende atferd er for eksempel ikke et typisk trekk hos den som har ASF, det er heller ikke et personlighetstrekk. Utagerende atferd er ofte et utrykk for at situasjonen oppleves som uhåndterlig, kaotisk eller utrygg. For personalet er det viktig å finne ut hva som hendte forut og hvilke faktorer som bidro til å utløse atferden, før man går i gang med tiltak.

Når tålegrensen er nådd, kan barnet/den unge reagere i form av angrep eller flukt, i fagterminologien kalles dette fight or flight.

Eksempler på barn/unges atferdsuttrykk ved for høyt stressnivå:

-går eller springer ut av rommet
-blir sint og slår andre barn/elever – omgivelsene forstår ikke hva som skjedde
-får et emosjonelt utbrudd – reagerer med gråt, skrik, tramping og er utrøstelig
-blir passiv og unngår sosial kontakt

God tilrettelegging senker stressnivået

I figuren over ser vi at de nederste fire boksene er blitt mye smalere. God pedagogisk tilrettelegging reduserer stresset som de grunnleggende ASF-vanskene skaper. Senket stressnivå vil frigjøre plass i spillerommet slik at barnet/den unge med ASF klarer å være i læringsmodus selv om det skulle oppstå stressende situasjoner i løpet av dagen. Med god tilrettelegging vil barnet/den unge klare å mestre småting som skjer i løpet av en dag på en bedre måte, slik at man unngår at stresset bygger seg opp. Da vil stressreaksjonene bli mer håndterlige for barnet/ den unge, og de sterkeste stressreaksjonene uteblir i større grad. Det blir derfor særdeles viktig med et godt tilrettelagt helhetlig opplæringstilbud som gir både ytre strukturelle og individuelle tilpasninger.

Faktorene som skaper stress hos barnet/den unge kan endre seg med:

• alder
• skifte av miljø
• overganger
• dagsform

Stressreaksjonene hos barnet/den unge vil også endre seg i samme takt og etter hvor gode mestringsstrategier de utvikler for å dempe eget stress.