1.5 Sensorisk utforskning

Metoden "De minst 12"

Metoden "De minst 12" handler om å finne minst tolv måter for sensorisk utforskning i mikrokontekst. "De minst 12" er en fremgangsmåte Hjelperen kan bruke for å øke sin egen bevissthet på sensorisk utforsking. Den økte bevisstheten støtter Hjelperen i å skape et felles opplevelsesrom som barnet kan være i lenge.

Metoden handler om å identifisere flere kvaliteter hos et utforskingsmål. Utforskingsmålet kan være en gjenstand eller en liten del av nærmiljøet som utforskes gjennom flere typer handlinger.

Hjelperen skal finne frem til minst tolv måter å utforske på. Dette kan gi barnet minst tolv ulike måter å oppleve det som utforskes på. En sensorisk opplevelse som vanligvis går veldig fort, blir til noe som kan dveles med og snakkes om.

Kroppslig-taktil utforsking

Kroppslig-taktil utforsking av verden er stykkevis og delt. Å betrakte og bli kjent med en gjenstand går vanligvis veldig fort for seende mennesker som betrakter både objektet som en helhet og hele konteksten rundt det. Dette gir seende mye informasjon om både hva en gjenstand er og hva det kan brukes til. Det går fort fra visuell oppfatning av gjenstanden til begrepsbygging, slik at det vi “ser” blir mer og mer begrepsbetinget.

Under kan du lese om hva som er viktig å ta stilling til og huske på når utforsking skjer gjennom det kroppslige og taktile.

På grunn av sammensatte vansker og alvorlig kombinert sansetap, har Khalid og Emma kun tilgang til små deler av verden fra øyeblikk til øyeblikk. De kan kun sette søkelys på en sans av gangen fordi de nedsatte eller tapte fjernsansene ikke kan kompensere for hverandre. I tillegg har de andre sammensatte vanskene deres ført til en generell lavere grad av sensorisk integrasjon enn det som er tilfellet for deres jevnaldrende.

For at Emma og Khalid skal kunne bli kjent med en gjenstand og bygge begrepsforståelse rundt den, må Hjelperne bruke rikelig med tid og gjentakelser. Dette gjelder selv om det ikke er en gjenstand, men er en del av det fysiske miljøet rundt dem.

I tillegg må sansene og sanserestene hos barna engasjeres for at opplevelsen skal legge igjen et inntrykk. Inntrykkene må være sterke nok til at de kan overføres fra korttidshukommelsen til lagring i langtidshukommelsen. Derfra blir de tilgjengelige som minner og som en del av arbeidshukommelsen når barna får de samme eller nye opplevelser.

De minst 12 skal gi Hjelperen et grunnlag for å holde barnet interessert over lengre tid. I begynnelsen er målet å gå fra utforsking i noen sekunder og frem til ett helt minutt. Senere kan lengden på utforskningstiden utvides til flere minutter. Målet er å finne måter å engasjere sansene på som skaper interesse og fremkaller mer deltakelse hos barnet.

Hos Emma og Khalid er den kroppslig-taktile sansen mest intakt og sterkest. I tillegg har Emma tilgang til syns- og lydinntrykk. Begge har glede av lukt og smak, Khalid har god mekanisk hørselsfunksjon og er glad i lyd. Det kan virke som begge har utfordringer med å tolke auditive inntrykk.

Bevegelse er en viktig sans. Begge barna har store motoriske hemminger, men de liker også å bevege seg og godtar hjelp fra Hjelperne til å delta i handlinger og aktiviteter som de ellers ikke hadde klart å utføre. Å bevege seg selv og gjenstander i rommet er en viktig del av tidlig begrepsinnlæring. Dette er like viktig for Khalid og Emma som for alle de andre barna i barnehagen, selv om “rommet” for dem er mye mindre og mer avgrenset.

Utprøvingsoppgave

Øvelse for personalgruppen

Alle tar på seg bind for øynene og prøver å finne:

minst 12 ulike kvaliteter ved en gjenstand
minst 12 handlinger som kan utføres for å utforske gjenstanden

Side 7 av 22

Den inkluderende samlingsstunden