Den inkluderende samlingsstunden

Begynn med å utforske barnets interesser når du skal fremme taktil nysgjerrighet og utforsking for å få barnet i lek. I dette eksempelet tar Hjelperen utgangspunkt i hva barnet ser ut til å like å komme i kontakt med og prøver å bygge videre på dette. Utforskningen består i å utdype det som barnet får i hendene og på kroppen.

Khalid liker godt harde leker som dirrer, men han kan bli så oppslukt i lydfunksjonen som skaper vibreringer at han ikke utforsker lekene på andre måter. Han er vanligvis fort ferdig med objektene og kaster bare fra seg andre ting han blir presentert for. Hjelperen hans ser også at han har en tendens til å være “taktilt sky”. Han er unnvikende når det gjelder å ta på noe eller bli tatt i hendene og det er vanskelig å få han til å godta bruk av taktile tegn.

For å finne frem til minst 12 kvaliteter og mikrohandlinger som kan få han til å bli lenger med i lek med kjente objekter og utforske nye, velger Hjelperen å bruke tre objekter, to kjente og en ukjent. Hjelperen legger vekt på interessen Khalid har for to mikroopplevelser som er trykk mot kroppen og bevegende gjenstander over kroppen.

Hjelperen oppdager at det er lurt å slå av lydfunksjonen, slik at fokuset kan være på hvordan hvert objekt kjennes når den rulles eller geleides over armen, pannen, bena eller under føttene.

Det er langt flere enn 12 måter å bruke objektene på. De har flere taktile detaljer på overflatene. Bevegelsene Hjelperen kan utføre med hvert av objektene over kroppsdelene virker interessant for Khalid. Hjelperen varierer mellom lettere og tyngre trykk, saktere og raskere tempo og vektlegger forskjellige deler av hvert objekt i bevegelsene over huden. Det tredje objektet er helt nytt og når det rulles oppover og nedover armene og under føttene, blir Khalid kjent med hvordan det skiller seg fra de 2 andre objektene som han pleier å bruke litt mer tid på.

Hele aktiviteten utvikler seg i flere retninger etter hvert og Hjelperen finner ut at hun kan bruke sangsnutter og morsomme grep og overraskelser. Det ene objektet skal “besøke” først den ene armen, så den andre, så hvert bein, så føttene. Til slutt jages objektet tilbake til start av det utålmodige andre objektet som om venter på tur.

Sakte, men sikkert bygger de opp mange slike fortellinger, og Hjelperen ser at Khalid blir mer mottakelig for å ha hendene sine i kontakt med objektene.

Hjelperen introduserer navnetegn på hvert objekt. Disse utfører hun en til to ganger i løpet av leken, mens Khalid så vidt “henger på” hennes hender. Hun legger til andre tegn som benevner kvalitetene de leker med. Det kan være fart, trykk, tyngde, tekstur og størrelsen på objektene. Det er egentlig kvalitetene som lekes med, ikke bare objektene. Til slutt får Khalid hjelp til å lete frem til lydknappen til objektet som både vibrerer og gir lyd fra seg når knappen er skrudd på. Det som tidligere var helt oppslukende for Khalid, er nå blitt en av flere muligheter som har vokst frem under gjentatte lekestunder sammen med Hjelperen.