Den inkluderende samlingsstunden

Læring gjennom berøring skjer ved at barnet undersøke ett taktilt aspekt av gangen. For eksempel, teksturen på en overflate, glattheten, tettheten, vekten, og formen. Ved mange repetisjoner, lærer barnet å sette sammen inntrykkene til en helhet. Fordi læring gjennom berøring foregår stykkevis, blir den sårbar for kontinuerlige brudd.

Betydningen av berøring og bevegelse i kontekst

Barnet er avhengig av aktiv berøring og bevegelse for å kunne bygge opp romforståelse når både hørsel- og spesielt synsfunksjonen er sterkt nedsatt. Når barnet har store motoriske- og forflytningshemminger, er læring enda mer komplisert og trenger enda lengre tid.

• Mangel på sanseintegrasjon kan skape både overfølsomhets- og underfølsomhetsproblematikk hos de taktile- og andre sansemodalitetene.
• Trauma og deprivasjon på grunn av smerte, kroppslig stress, og mange helseproblemer, kan belaste oppmerksomhetsfunksjonen og svekke korttidshukommelsen.
• Selvregulering er viktig for læring og er ofte et sårbart funksjonsområde hos barn som Khalid og Emma.

En viktig oppgave for Hjelperen er å skape «den røde tråden» i en fragmentert verden. Dette kan gjøres med å koble barnet til det fysiske miljøet og til aktiviteter og handlingsforløp. Det må gjøres med vekt på taktil kontakt, bevegelse og tilrettelegging slik at barnet eventuelt kan anvende syns- og/eller hørselsresten. Hjelperen kan gi barnet tilgang til kontekst på flere måter med å:

• være en forlengelse av barnets kropp, en bro mellom barnet og omverden
• tilrettelegge for barnet i å anvende rest-sansene
• oversette en verden av handlinger uten å bruke språk ved å være en kroppslig ledsager
• oversette den kulturelle og fysiske verden med språk
• forsøke å gjøre alt dette i en god flyt som skaper en helhetlig opplevelse
• forsøke å bringe vitalitet (Stern, 2010) inn i situasjonen ved å levendegjøre opplevelsen mest mulig for barnet

Tilgang til opplevelser av detaljer i kontekst

For barnet denne ressursen handler om er enhver kontekst først og fremst en handlingskontekst. Dette vil si at den skapes gjennom de handlingene og aktivitetene som hører til handlingskonteksten. Kroppslig kontakt med, og taktil tilgang til, det fysiske miljøet setter barnet i posisjon til å handle. Tilgang til kontekst gir barnet muligheter til å være deltakende, og som følge av dette, mulighet for å skape bedre kontekstuell forståelse som kan overføres til andre sammenhenger. Tilrettelegging for barnets kroppslig-taktile tilgang til miljøet kan også skape mer interessante kontekster for både barnet og Hjelperen å være sammen i.

Det er viktig for Hjelperen å la seg overraske underveis istedenfor bare å følge faste opplegg og forløp til punkt og prikke. Slike forløp kan raskt bidra til et pedagogisk tilbud som gir lite rom for improvisasjon. Ofte i slik pedagogikk blir barnet stadig stoppet for at vi skal sette ord på det som skjer. Det trenges tid og innlevelse i aktivitet og utforskning for at vi skal ha noe å kommunisere om. Detaljene som kan utforskes:

• De fysiske kvalitetene som tilhører et innemiljø som overflater, vegger og gulv, vinduskarmer, dører, møbler, objekter, redskaper. Alt dette må Khalid og Emma kunne ta på for å oppdage.
• Muligheter for å bevege seg rundt i rommet og i gangene.
• De fysiske kvalitetene som tilhører utemiljø og naturlige omgivelser som terreng, værforhold, planter, vann, underlag og strukturer som bro og brygge.
• Egen kropp og kroppen til Hjelperen.
• Handlingsdetaljer som bevegelser og delbevegelser, ferdigheter, handlingsmomenter i en aktivitet.
• Kulturelle detaljer som høytider og tilhørende objekter, lyder, lukter, smaker, rutiner og ritualer.
• Lyder og visuelle inntrykk er også viktig for barn med restsanser. Det kroppslig-taktile er likevel det mest bærende sansesystem barnet har og støtter bruk av restsansene.

Hjelperen skiller ut og fremhever disse detaljene og rekkefølgen i handlingene trinn for trinn. Noen ganger gjør Hjelperen det motsatte og lar dem skli inn og ut av hverandre i en flyt. Dette kan høres motstridig ut, men det gjelder å ha to tanker i hodet samtidig. Hjelperen skal veksle mellom å hjelpe barnet til å få tak i detaljene hver for seg, og i leddene i handlinger og aktiviteter, og understreke forholdene mellom disse detaljene og leddene. Dette siste gjøres når Hjelperen setter detaljene sammen på en mer naturlig og flytende måte i forbindelse med en aktivitet, og i et tempo som fremhever helheten i aktiviteten fremfor detaljene.