Tilrettelegging i skole for barn med kombinerte sansetap
Energitap
Elever med kombinerte sansetap lever med utfordringer som er mer enn et hørselstap pluss et synstap. Hørselstapet gjør at de må konsentrere seg ekstra om hva som blir sagt. Avhengig av lyd- og støyforholdene, må det brukes munnavlesning, kroppsavlesning og en del gjettearbeid for å få med innholdet i det som sies. Høreapparat og CI er ofte til god hjelp, men gir ikke normal hørsel. Også støy vil kunne forsterkes i apparatene og gjøre lyttesituasjonen krevende.
Synstapet gjør at man kan gå glipp av viktige aspekter ved kommunikasjonen som munnavlesning, mimikk og annen nonverbal kommunikasjon. Lysforhold vil også påvirke oppfattelsen av det som skjer i omgivelsene.
Dess mer man strever med å få tak i hva som sies, eller hva som kommuniseres med mimikk, jo mer spennes muskler og pusten blir overfladisk. Nakken og skuldrene skytes frem, og kroppen kommer ut av den balanserte kroppsaksen. Det fører til at musklene og leddene ikke har noen hvilestilling i stående og sittende. På sikt kan dette gi tretthet, stivhet, smerte og dårlig balanse.
Det er viktig at de som arbeider i skolen er oppmerksom på at det å konsentrere seg om å oppfatte lyd og visuelle stimuli, er energikrevende. Mange barn kan uttrykke dette språklig, mens andre uttrykker dette gjennom atferd som kan oppfattes som utfordrende – men som kan være et uttrykk for behov for pause. Voksne personer er ikke alltid bevisste på at det å leve med sansetap er slitsomt. Skolen bør derfor ha et rom som eleven kan trekke seg tilbake til når det er behov for det.
Nedsatt hørsel er ikke synkront med dårlig balanse, men erfaring viser at mange hørselshemmede sliter med balansen. Dette kommer ikke av at balanseorganet er skadet, men kan skyldes for mye uhensiktsmessig muskelspenning og endret kroppsstilling og vil ofte påvirke elevens energi.
Noen elever med kombinert syns- og hørselsnedsettelse har dårlig balanse, slik som ved Usher syndrom.
Dårlig balanse i kombinasjon med nedsatt syn og hørsel gjør at eleven bruker synsresten på å holde balansen og kan derfor gå glipp av det som skjer rundt. Ballspill er et eksempel på en aktivitet som vil være spesielt utfordrende.
Erlend
Erlend fortalte på skolen at han var med på å spille fotball i friminuttene. Han synes det var gøy, selv om han til tider hadde vansker med å følge ballen. Han fortalte at det vanskeligste var å oppleve at han noen ganger fikk beinet for langt ut og mistet balansen og han måtte bruke noen sekunder på å finne igjen støtte i underlaget. Da han hadde funnet igjen balansen var det gått litt tid uten at han kunne ha blikket på ballen, og han hadde mistet den i fotballeken. I den tiden hadde han ikke kunnet bruke synet sitt på ballen. Synet måtte brukes på å finne igjen balansen. Erlend liker altså å spille fotball, men han blir fort sliten av å følge med på hvor ballen er. Derfor trenger han ofte pauser fra leken.
Side 21 av 24