Tilrettelegging i skole for barn med kombinerte sansetap

Kombinerte sansetap og døvblindhet kan innebære at eleven – uten god tilrettelegging – risikerer å ikke få med seg det som skjer i klasseromsundervisningen. For å tilrettelegge best mulig for individuell undervisning, er det noen huskeregler det kan være nyttig å ha med:

• Noen elever klarer ikke å bruke både syns- og hørselsrest samtidig. At en elev snur seg vekk betyr ikke nødvendigvis mangel på interesse eller oppmerksomhet, men kan bety at eleven konsentrerer seg om å lytte.
• Sviktende kommunikasjon mellom personen med kombinert syns- og hørselstap eller døvblindhet og omgivelsene kan lett føre til uro, misforståelser og frustrasjon. Dette kan gi seg utslag i uttrykk og utfordrende atferd som kan oppleves som problematisk av omgivelsene, men som er elevens måte å kommunisere frustrasjon på.
• Når en elev virker passiv så innebærer ikke det nødvendigvis mangel på interesse eller evnen til å konsentrere seg. Passivitet kan være et resultat av å ikke bli sett, hørt og besvart. Det kan også skyldes at undervisningen ikke er tilpasset elevens sansemessige og kognitive forutsetninger, at tempoet er for høyt og at eleven derfor ikke blir møtt på sitt nivå.
• Mange av uttrykkene til elever med medfødt døvblindhet kan virke fremmede, fordi de ikke likner på de vi ser hos seende, hørende barn. Risikoen for at uttrykkene ikke blir sett på som betydningsfulle, og besvart, er stor.
• Det er viktig at de som skal undervise er godt informert om syns- og hørselstapet hos eleven, og hvilke konsekvenser disse sansetapene kan ha.
• Mangel på oversikt, forutsigbarhet, struktur og forberedelse kan føre til passivitet. Når det gis beskjeder må de gjøres tydelige for elever med sansetap,
• En syns- og hørselshemmet elev som søker mye fysisk kontakt med andre, er ikke nødvendigvis klengete eller uselvstendig. Kanskje er berøringssansen den viktigste kanalen for å oppleve kontakt.