Til hovedinnhold

Hvordan tilrettelegge ved synsnedsettelser

For at elever med synsnedsettelser skal kunne delta på en selvstendig og likeverdig måte i skolehverdagen, er det nødvendig med synspedagogisk tilrettelegging og opplæring i synskompenserende ferdigheter.

Bilde av elev med nedsant syn i læringsituasjon rundt bord

Hovedfokuset på denne temasiden er tilrettelegging av skolehverdagen. Mye av innholdet er likevel relevant i barnehagen og for lærlinger/lærekandidater og voksne i voksenopplæringen.

Fysisk og auditiv tilrettelegging

Fysisk tilrettelegging

Eleven må kunne bevege seg fritt rundt på skolen og delta i skolehverdagen på lik linje med medelevene. Selv om et nytt bygg er universelt utformet, er det ikke alltid tilstrekkelig tilrettelagt. Dette krever at skolen tilrettelegger det fysiske miljøet slik at elevens sikkerhet og mulighet til selvstendighet blir ivaretatt.

Behovet for fysisk tilrettelegging varierer. Skolen må derfor gjøre en individuell vurdering i samarbeid med eleven, foresatte og andre instanser. Statped kan bidra med rådgivning.

Aktuelle byggtekniske tilrettelegginger:

Andre hensyn skolen må ta i den fysiske tilretteleggingen, er behovet for forutsigbarhet, oversikt og trygghet. Dette kan for eksempel innebære å

  • la møbler og gjenstander ha faste plasser
  • gi beskjed ved endringer i de fysiske omgivelsene
  • holde orden i klasserom og fellesarealer
  • sørge for ryddige og trygge ferdselsruter
  • la dører enten være helt lukket eller helt åpne

Dette kan legge til rette for selvstendighet og at eleven kan bruke mer av sin kognitive kapasitet til sosial og faglig deltakelse.

Auditiv tilrettelegging

Elever med synsnedsettelser bruker lyd aktivt for å skaffe seg informasjon om omgivelser, personer og hendelser. Det er derfor viktig å luke bort støy. Støy er uønsket lyd, og kan medføre at eleven blir unødvendig sliten, eller at det er vanskelig å oppfatte hva som blir sagt. Dette kan gå ut over læring og trivsel. Et godt lydmiljø for elever med synsnedsettelser, gir et godt lydmiljø for alle.

Snakk med eleven om hva som oppfattes som støy og hva som oppleves som god bakgrunnslyd. Noen elever kan være ekstra lydsensitive.

Det kan være krevende å tilegne seg informasjon fra flere lydkilder samtidig. Dette er særlig viktig å være klar over når eleven bruker lyd i skolearbeidet, eller når det er behov for synstolking. Synstolking bør derfor skje i naturlige pauser, ikke samtidig som en annen snakker, eller mens eleven lytter til noe i læringsarbeidet.

Det er heller ikke slik at totalt fravær av lyd, er et godt lydmiljø for eleven. Lyd gir nyttig informasjon om at noe skjer, for eksempel skritt over gulvet, noen som skriver, knirkende dører og lignende.

Tips til et godt lydmiljø

Opplæring i synskompenserende ferdigheter

Elever som har en synsnedsettelse, vil ha bruk for å lære å

  • lese og skrive ved bruk av forstørring, lyd og/eller punktskrift
  • bruke tekniske hjelpemidler på andre måter enn seende
  • ta seg fram på en selvstendig måte ved bruk av mobilitetsteknikker

Disse ferdighetene blir omtalt som synskompenserende ferdigheter.

Opplæringen starter ofte i barnehagen. I barnehageloven faller opplæringen i disse ferdighetene inn under §31, rett til spesialpedagogisk hjelp. I skolen faller dette inn under opplæringslovens §§ 2-14/3-10, rett til nødvendig opplæring i punktskrift, tekniske hjelpemidler og mobilitet.

Opplæring i slike synskompenserende ferdigheter legger grunnlaget for at eleven skal kunne få et godt utbytte av opplæringen.

Selvstendig mestring av skolehverdagen

Å være selvstendig i egen hverdag bidrar til mestringsfølelse og et positivt selvbilde, samt økt begrepsforståelse. Ved å delta sammen med andre, og etter hvert få medansvar for varierte gjøremål, mestres stadig nye ferdigheter. Dette bidrar også til økt deltakelse i sosiale fellesskap.

Eleven kan ha behov for hjelp og opplæring knyttet til selvstendig mestring av skolehverdagen, for eksempel

  • selvstendighet i garderobesituasjoner med av- og påkledning
  • måltider
  • oversikt og ansvar for egne skolesaker
Jente som sitter på en sklie og knyter skolisser

En systematisk opplæring i slike ferdigheter krever

  • konkrete læringsmål
  • taktile instruksjoner som håndledning og baning av bevegelser
  • gjentatte erfaringer
  • god tid til nødvendige repetisjoner

Skolen bør i samråd med elev og foresatte kartlegge hvilke ferdigheter som skal prioriteres til enhver tid.

Opplæring i selvstendighetsferdigheter kan gis som spesialundervisning og betegnes da som ADL-trening. Se Utdanningsdirektoratets veileder om spesialundervisning (udir.no).

Synstolking

Synstolking er muntlige beskrivelser av informasjon som ikke kan oppfattes gjennom hørselen. Det kan være å beskrive det som skjer i omgivelsene, kroppsspråk, bilder eller videoer. Mange elever med synsnedsettelser vil ha behov for dette både i undervisning og sosialt samspill.

Synstolking gjør at eleven kan danne seg mentale bilder og få oversikt. Det kan gi økt trygghet og selvstendighet, og bedre forutsetninger for faglig og sosial deltakelse. Hvis du for eksempel skal vise noe morsomt, bør det beskrives på en måte som gjør at eleven også kan delta i det humoristiske samtidig med de andre elevene.

Synstolking i skolehverdagen handler i hovedsak om

  • å være oppmerksom på når eleven har behov for supplerende informasjon
  • å bruke et beskrivende og presist språk

Hva bør synstolkes?

Eleven vil kunne ha behov for synstolking utendørs og innendørs, både i kjente og ukjente omgivelser. Hva som skal synstolkes, er avhengig av hvilken arena man er på, hvilken aktivitet eleven skal gjøre, eller hvor klassen har sitt fokus. Snakk med eleven om hva som er ønskelig informasjon i ulike situasjoner. Dette gjelder særlig de eldste elevene.

I noen sammenhenger vil det være naturlig med detaljert synstolking, for eksempel beskrivelse av ansiktsuttrykk eller reaksjonsmønster hos mennesker man samhandler med. Andre ganger er det mer passende at formålet med synstolkingen er å danne et helhetsinntrykk eller å gi oversikt, for eksempel over hvor i skolegården medelever befinner seg eller hvor ulike aktiviteter foregår.

Læreren bør likevel ha som vane å synstolke:

  • hvem som er til stede i rommet
  • når noen forlater rommet
  • hvem man snakker til ved å bruke navn framfor å peke eller si "du"
  • det som vises på tavle/skjerm
  • det som er felles fokus i klassen

For elever som er blinde, er det særlig viktig å forberede eleven hvis du skal berøre elevens ansikt eller hender.

Videoen nedenfor gir eksempler på synstolking av ulike situasjoner.

Hvem bør synstolke?

Synstolkingen bør foregå som en diskre og naturlig del av konteksten. Hovedansvaret for synstolkingen bør derfor ligge hos den som underviser klassen, ikke hos en ressurslærer eller en assistent. Ved at synstolkingen blir integrert i lærerens formidling, blir elevens tilretteleggingsbehov mindre stigmatiserende.

I noen sammenhenger vil det kunne være naturlig at medelever synstolker, for eksempel i lek, gruppearbeid eller pararbeid. For at medelevene skal kunne beskrive på en god måte, kan det være lurt å bevisstgjøre klassen på å bruke et beskrivende verbalt språk.

Hvordan synstolke?

  • Tenk at du beskriver for en person du snakker med i telefonen.
  • Unngå ord som her, der, hit og dit.
  • Ta utgangspunkt i elevens kropp: «Vasken er rett til venstre for deg».
  • Bruk begreper som eleven har en referanse til.

Husk at du også kan gi for mye synstolking. Et tips er å observere hvordan eleven bearbeider og benytter beskrivelsene du gir. Dette kan gi deg en pekepinn på om eleven har behov for informasjonen eller ikke.

Forhåndsinnspilt synstolking

Voksenrollen

Noen elever med synsnedsettelser har behov for en ressurslærer eller en assistent som kan bistå dem i skolehverdagen. De voksnes rolle er å tilrettelegge for faglig og sosial selvstendighet. Målet er at de voksne skal bli mer og mer «overflødig».

De voksne bør jevnlig reflektere over hva de skal hjelpe til med, når og på hvilken måte de skal gi hjelp. Det er også viktig å reflektere over hva man ikke skal bistå eleven med. De voksne som jobber med eleven, bør diskutere fallgruver som kan føre til lært hjelpeløshet. I tillegg må de voksne være bevisst på å ikke stå i veien for det sosiale samspillet med medelevene.

Hvis eleven har en ekstra ressurs, bør det avklares om denne også kan være en ressurs for hele klassen.

Tips til den voksne

Struktur og forutsigbarhet

Elever med synsnedsettelser får ikke umiddelbart samme oversikt over læringssituasjonen som sine seende medelever. Manglende oversikt kan gjøre læringsarbeidet mer krevende. Det kan også oppleves som mer utrygt. For at eleven skal kunne bruke så mye som mulig av sin kognitive kapasitet på selve læringsarbeidet, er det derfor viktig at opplæringen er strukturert og forutsigbar.

God og tydelig klasseledelse

Struktur og forutsigbarhet kan blant annet ivaretas gjennom lærerens klasseledelse. God klasseledelse kjennetegnes av et samspill mellom tydelige regler og rutiner, og varme og positive relasjoner til elevene. Det gir både oversikt og trygghet. For elever med synsnedsettelser kan det være ekstra viktig å ha voksne som de føler seg trygge på.

De 7 H-ene gir aktiviteten en tydelig start, og eleven får oversikt over hva som skal foregå i timene. Det gir forutsigbarhet og trygghet.

Elever med synsnedsettelser kan også ha større behov for at aktiviteter og timer har tydelige avslutninger og overganger. Mangelfull informasjon kan gjøre at overganger oppleves som uoversiktlige og utrygge.

Behov for ekstra tid og pauser

Selv om eleven har synstekniske hjelpemidler og tilrettelagte læremidler kan skolefaglige oppgaver, forflytning og daglige gjøremål være både tidkrevende og kognitivt krevende. Gjennom skoledagen bruker mange også ekstra energi på å delta i lek og sosialt samspill.

Eleven kan derfor ha behov for ekstra pauser. Det kan være å gjøre aktiviteter som ikke er så kognitivt krevende, som for eksempel å høre på en lydbok, spille enkle spill eller gå seg en liten tur.

I tillegg vil elever som er sterkt svaksynte ha behov for at det veksles mellom synskrevende aktiviteter og aktiviteter som er mindre visuelt anstrengende.

Faglig deltakelse

For at eleven skal kunne delta på likeverdig måte, må opplæringen og læringsmiljøet tilrettelegges slik at elevens synspedagogiske behov ivaretas.

Her kan du lese om organisering og planlegging, tilrettelegging i fag og tilrettelagte læremidler.

Organisering og planlegging

Som en hovedregel skal eleven ha opplæringen i klasserommet. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å bruke grupperom sammen med medelevene. I andre sammenhenger kan eleven ha behov for individuell opplæring. Hvilket arbeidssted som er mest egnet, vil variere og må vurderes av læreren. Det er også viktig å ta hensyn til elevens egne ønsker.

Vær oppmerksom på at hyppige skifter og forflytninger mellom rom eller arbeidsstasjoner kan være krevende. For noen elever med synsnedsettelser kan behovet for stabilitet i organiseringen være større enn behovet for variasjon.

Tolærersystem

Tilrettelegging av undervisningen må planlegges i god tid. Det anbefales at man setter av felles tid for planlegging og samarbeid mellom pedagoger og assistenter. Denne tiden er betydningsfull for at helheten skal fungere. Felles planleggingstid kan bidra til at

  • klasselærer og assistentens roller i undervisningen avklares
  • assistenten vet hva klassen skal arbeide med og rekker å forberede seg
  • man får fordelt ansvar for tilrettelegging av elevens materiell
  • man får tid til å evaluere hva som fungerer og reflektere over hva som kan forbedres

Tenk over følgende:

Det kan være nyttig selv å utføre det klassen skal gjøre uten å bruke synet. Kanskje blir du klar over at noen elementer blir vanskeligere enn du først hadde tenkt. Husk at å gjøre noe du kan fra før, er enklere enn å gjøre noe du aldri har gjort.

Tilrettelegging i fag

Noen fag krever ekstra tilrettelegging for at eleven skal kunne nå kompetansemålene. Dette gjelder særlig fagene

Tilrettelagte læremidler

Elever som bruker punktskrift, har rett til tilrettelagte læremidler i opplæringen. Med tilrettelagte læremidler menes lærebøker, taktile illustrasjoner og annet materiell til bruk i undervisning. Skolen har ansvar for at eleven har tilgang på nødvendige læremidler. Tilrettelagte læremidler er gratis for skole, elev og lærere.

Lærebøker

Lærebøker kan tilrettelegges i tre formater:

  • punktskrift på papir
  • elektronisk bok (Word-dokument)
  • lydbøker med fulltekst (skolelydbok)

Det er viktig å bestille lærebøker i god tid slik at eleven får de samme bøkene som klassen. Drøft gjerne valg av format med en rådgiver i Statped, eventuelt med eleven, slik at læremiddelet passer med elevens ferdigheter og arbeidsmetoder og fagets egenart.

Lærebøkene kan bestilles gjennom hele året. Dersom boka ikke er tilrettelagt tidligere, må du søke om å få den tilrettelagt innen følgende frister:

  • 20. januar for grunnskolen, Vg2 og Vg3
  • 30. april for Vg1

Gitt at søknaden innvilges, blir bøkene levert til skolestart.

Elev som spiller ELTHO taktil. Eleven leser oppgavetekst i punktskrift på et ark.
Eleven spiller ELTHO taktil, et tilrettelagt spill som produseres av Statped.

Andre læremidler og tilrettelagte spill

Eleven kan ha bruk for andre læremidler, for eksempel taktile illustrasjoner eller annet konkretiseringsmateriell i spesifikke fag. Mange elever setter også stor pris på å spille tilrettelagte spill. Disse kan brukes både i læringsaktiviteter og lek. For å sikre at eleven får egnet materiell, anbefales det å drøfte bestillingen med en rådgiver i Statped.

For mer om bestilling, se siden om konkret materiell.

Sosial deltakelse

To gutter sitter på gulvet i en korridor. De ler. Den ene gutten holder i en mobiltelefon.

For å legge til rette for sosial deltakelse anbefales det å ha en åpenhet rundt synsnedsettelsen og at klassen lærer om hva det innebærer å ha en synsnedsettelse.

Elever med synsnedsettelser kan også ha behov for å lære sosiale ferdigheter på en annen måte enn sine seende medelever.

De voksne rundt eleven må også ha ekstra bevissthet rundt organisering av sosialt samspill i friminutt og på SFO/AKS. Det samme gjelder ved turdager og "annerledesdager".

Åpenhet om synsnedsettelsen

Åpenhet om synsnedsettelsen er en viktig forutsetning for å lykkes med sosial deltakelse og inkludering. Det bidrar til forståelse for hva synsnedsettelsen innebærer. Å være tidlig ute med konkret og positiv informasjon kan bidra til trygghet for både eleven, personalet, medelever og deres foresatte. Det bør vektlegges hva eleven mestrer og kan få til, framfor et ensidig fokus på begrensninger og utfordringer. Det er eleven og/eller foresatte som har det avgjørende ordet om hva det skal informeres om og hvordan.

For å få innblikk i noen konsekvenser av nedsatt syn, kan det være nyttig å gi klassen

  • egenerfaringer ved å bruke blindfold eller briller som simulerer elevens synsfunksjon i ulike situasjoner og læringsaktiviteter
  • innføring i punktskrift og ledsagerteknikker
  • kjennskap til elevens tekniske hjelpemidler
  • øvelse i synstolking

Vi anbefaler at læreren har tett dialog med foresatte og eleven i forkant av slike øvelser.

Sosiale ferdigheter

Mange sosiale ferdigheter læres automatisk og tilfeldig ved å observere og imitere andres atferd. Elever som er blinde har ikke denne muligheten. Nedsatt syn kan også gi begrensninger i den sosiale læringen. Uten opplæring kan dette medføre utvikling av et kroppsspråk som gir færre nonverbale signaler enn omgivelsene er vant til. Noen elever utvikler en eller flere former for stereotyp atferd.

Selv om læreplanen har kompetansemål i sosiale ferdigheter, kan eleven ha behov for å lære ferdigheter utover disse. Det gjelder særlig ferdigheter som innebærer å tolke visuell informasjon.

Eleven kan ha behov for å

  • lære hvordan man opptrer i ulike sosiale situasjoner
  • forstå hva kroppsspråk og nonverbal kommunikasjon er
  • utvikle sitt eget kroppsspråk
  • lære om det som det som klassen er opptatt av, for eksempel spesifikke spill og idretter, moter og utseende

Sosial ferdigheter læres og utvikles best i samspill med andre. Det bør derfor unngås at dette gis som individuell opplæring.

Friminutt og SFO/AKS

Noen elever med synsnedsettelser opplever at friminuttene er uoversiktlige, uforutsigbare og slitsomme. Det bør legges til rette for aktiviteter som er mulig å gjennomføre for alle, og som gir mulighet for reell deltakelse i samspill med andre. Aktiviteter i mindre grupper er best.

Vær oppmerksom på at påkledning og forflytning kan ta lenger tid. Legg derfor til rette for at eleven får nok tid til å gjøre seg klar til å gå ut sammen med medelevene. Kanskje har eleven behov for å gå tidligere i garderoben.

Elever som sitter på gulvet og programmerer en Blule-bot på et underlag.

Uavhengig av alder kan eleven trenge støtte av en voksen eller medelever for å kunne delta i lek og aktivitet. Den voksne må finne en fornuftig balanse mellom tilstedeværelse og det å trekke seg unna. Etter hvert som eleven opplever økt trygghet, vil behovet for lærers nærvær reduseres. Les mer om voksenrollen.

Behovet for ledsaging vil variere ut fra elevens synsfunksjon og type aktivitet. En god ledsager er viktig for å kunne skape trygghet, mestring og inkludering. Avklar om eleven ønsker ledsaging av en voksen eller en medelev.

Yngre elever

For yngre elever er det vanlig med voksenstyrte aktiviteter. Språk, koder og regler for aktiviteten må være forståelige. En voksen kan være med i aktiviteten til eleven har forstått reglene.

Den voksne kan sørge for at det gjøres lekeavtaler i forkant av utetiden. Når elevene vet hvilke aktiviteter som planlegges, kan de selv velge hva de vil være med på. Hvis det ikke er gjort avtaler, kan eleven ha behov for hjelp til å finne medelevene.

Eldre elever

For eldre elever kan det kreves andre former for tilrettelegging. Organiserte aktiviteter er sjeldnere, og elevene kan ha et større behov for å være sosiale uten voksne til stede. Dette kan stille høyere krav til både elevens og medelevenes sosiale ferdigheter. Det kan være nyttig for medelevene å kunne grunnleggende teknikker for ledsaging. Det øker muligheten for sosialt samvær.

Turdager

Turdager er viktige og naturlige arenaer for inkludering og deltakelse. De har gjerne definerte mål hentet fra læreplanene, men er vel så viktige for klassemiljøet og utvikling av sosiale ferdigheter. For at eleven skal kunne delta i aktivitetene på en likeverdig måte, er nøye planlegging en forutsetning for å lykkes. Eleven kan for eksempel ha behov for å bli kjent i omgivelsene i forkant.

Eleven kan ha mange fine opplevelser med å være ute i naturen selv om man ikke ser omgivelsene. Eleven kan høre fuglesang og sildringen fra bekkene og kjenne lukten fra myr og blomster. Når eleven beveger seg i naturen, kan det være tilstrekkelig med ei hånd å holde i. Er terrenget ulendt med masse røtter og steiner, kan det være nødvendig med andre ledsagerteknikker.

Videoen nedenfor, som er laget av Den Norske Turistforening, viser eksempler på hvordan man kan ledsage i ulendt terreng.

Tilrettelegging ved spesifikke tilstander og diagnoser

Ved noen spesifikke tilstander og diagnoser kan det være behov for å legge ekstra vekt på synspedagogiske tilrettelegginger. Det kan for eksempel være behovet for forenkling eller struktur og forutsigbarhet. I tillegg kan det være nødvendig med andre former for tilrettelegging.

Dette kan for eksempel gjelde ved

  • hjernerelaterte synsvansker (CVI)
  • nedsatt syn og autismeforstyrrelser
  • juvenil nevronal ceroid lipofuscinose (JNCL)

Tilrettelegging ved hjernerelaterte synsvansker (CVI)

Behovene for tilrettelegging for elever med hjernerelaterte synsvansker, vil ofte være de samme som for elever som er blinde eller svaksynte. Det mest grunnleggende når det gjelder tilrettelegging for elever med CVI, er å

  • senke tempoet
  • forenkle
  • fremheve
  • sikre mening
  • ha faste framgangsmåter, for eksempel i læringsaktiviteter

Noen elever med CVI kan også ha behov for andre former for tilrettelegging. Dette kan innebære støtte til å sortere, gjenkjenne, bearbeide og tolke visuell informasjon.

Elever med CVI bør også støttes i å bruke de andre sansene enn synet på en bevisst måte. Mange elever med CVI vil også ha behov for å kompensere ved å bruke andre sanser for å lære.

Tilrettelegging ved synsnedsettelser og autismespekterforstyrrelser

Forekomsten av autismespekterforstyrrelser er større hos personer med synsnedsettelser enn i befolkningen ellers. Minst 30 prosent av personer med alvorlig synsnedsettelse har også en autismespekterforstyrrelse (ASF). Dette kan medføre behov for ekstra tilrettelegging utover det synspedagogiske.

Dersom begge vanskene er til stede, vil det være enda mer komplisert å skape sammenheng og håndtere omverdenen. Personer med ASF har for eksempel vansker knyttet til språk og kommunikasjon. Dette blir ytterligere forsterket fordi de ikke ser hva det snakkes om, og fordi mange hverdagsbegrep ikke lar seg erfare taktilt. Det blir derfor viktig å tilrettelegge godt for kombinasjonsvansken gjennom bruk av andre sanser enn synet.

Tilrettelegging ved Juvenil nevronal ceroid lipofuscinose (JNCL)

JNCL er blant de hyppigst forekommende arvelige, progredierende sykdommene i Norge. JNCL medfører synstap, epilepsi, barnedemens og tap av en rekke andre funksjoner. Barn med JNCL fødes tilsynelatende friske. Symptomene debuterer først i førskolealder. Det første tegnet på JNCL er nedsatt syn. Diagnosen stilles vanligvis når barnet har begynt på skolen. For mer om JNCL, se Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser (frambu.no).

Når JNCL-diagnosen er stilt, må mange forhold rundt eleven tilrettelegges. På samme måte som andre elever med nedsatt syn, har elever med JNCL behov for synspedagogisk tilrettelegging og opplæring i synskompenserende ferdigheter. Men fordi sykdommen innebærer tap av ferdigheter og kognitive funksjoner, er det ekstra viktig å begynne tidlig med dette.

Sykdomsutviklingen krever at man jobber proaktivt og intensivt mens elevens læringsevne er på sitt beste. Dette kan blant annet innebære å lære

  • punktskrift selv om eleven kan lese og skrive visuelt
  • bruk av datatekniske hjelpemidler før behovet melder seg
  • mobilitetsruter mens eleven fortsatt bruker synet til orientering
  • alternativ og supplerende kommunikasjon i form av enkle håndtegn

Elever med JNCL kan ha noen andre behov for opplæring i synskompenserende ferdigheter enn Udirs forslag til opplæringsmål (udir.no). De bruker for eksempel dataprogrammet Sarepta for skriving og lesing i stedet for Word.

De første årene kan eleven følge læreplanen, men med individuelle tilpasninger etter behov. Etter hvert vil sykdomsutviklingen medføre at eleven må følge en annen progresjon enn medelevene.

Eleven vil også ha behov for et mer individuelt tilpasset innhold i opplæringen. Det er derfor viktig å ta hensyn til følgende:

  • Opplæringen bør legge vekt på kunnskaper og ferdigheter som eleven har glede og nytte av i sitt sosiale liv.
  • Nylæring blir stadig vanskeligere.
  • Behovet for repetisjon og overlæring blir gradvis større og viktigere.
  • Nye ferdigheter bevares lenger hvis de automatiseres.
  • Økende behov for vedlikehold av kunnskaper og ferdigheter.
  • Behovet for trygghet, oversikt, struktur og forutsigbarhet blir mer og mer viktig.
  • Behov for faste rutiner og framgangsmåter som bør etableres så tidlig som mulig.
  • Behov for trygghet ved overganger i skolehverdagen og mellom ulike skoleslag.

God livskvalitet

Det overordnede pedagogiske prinsippet i arbeid med elever som har JNCL, er god livskvalitet. I all tilrettelegging er det derfor særlig viktig å vektlegge

  • sosial deltakelse
  • fysisk aktivitet
  • kognitiv stimulering

Dette gjelder både for tilrettelegging i grunnskole, videregående skole og arbeidsliv. Det er også gode prinsipper for hverdagslivet i avlastningsbolig og egen bolig.

Den beste «behandlingen» av JNCL er å leve et normalt liv, med så høy livskvalitet som mulig.

Læringsressurser

Videoforelesning om likeverdig og inkluderende undervisning

Denne forelesningen gir noen historier fra praksisfeltet. Du får råd om hvordan undervisningen kan planlegges og gjennomføres i en klasse hvor en av elevene har en synsnedsettelse.