Hvordan tilrettelegge ved synsnedsettelser

Synstolking er muntlige beskrivelser av informasjon som ikke kan oppfattes gjennom hørselen. Det kan være å beskrive det som skjer i omgivelsene, kroppsspråk, bilder eller videoer. Mange elever med synsnedsettelser vil ha behov for dette både i undervisning og sosialt samspill.

Synstolking gjør at eleven kan danne seg mentale bilder og få oversikt. Det kan gi økt trygghet og selvstendighet, og bedre forutsetninger for faglig og sosial deltakelse. Hvis du for eksempel skal vise noe morsomt, bør det beskrives på en måte som gjør at eleven også kan delta i det humoristiske samtidig med de andre elevene.

Synstolking i skolehverdagen handler i hovedsak om

• å være oppmerksom på når eleven har behov for supplerende informasjon
• å bruke et beskrivende og presist språk

Hva bør synstolkes?

Eleven vil kunne ha behov for synstolking utendørs og innendørs, både i kjente og ukjente omgivelser. Hva som skal synstolkes, er avhengig av hvilken arena man er på, hvilken aktivitet eleven skal gjøre, eller hvor klassen har sitt fokus. Snakk med eleven om hva som er ønskelig informasjon i ulike situasjoner. Dette gjelder særlig de eldste elevene.

I noen sammenhenger vil det være naturlig med detaljert synstolking, for eksempel beskrivelse av ansiktsuttrykk eller reaksjonsmønster hos mennesker man samhandler med. Andre ganger er det mer passende at formålet med synstolkingen er å danne et helhetsinntrykk eller å gi oversikt, for eksempel over hvor i skolegården medelever befinner seg eller hvor ulike aktiviteter foregår.

Læreren bør likevel ha som vane å synstolke:

• hvem som er til stede i rommet
• når noen forlater rommet
• hvem man snakker til ved å bruke navn framfor å peke eller si "du"
• det som vises på tavle/skjerm
• det som er felles fokus i klassen

For elever som er blinde, er det særlig viktig å forberede eleven hvis du skal berøre elevens ansikt eller hender.

Videoen nedenfor gir eksempler på synstolking av ulike situasjoner.

Hvem bør synstolke?

Synstolkingen bør foregå som en diskre og naturlig del av konteksten. Hovedansvaret for synstolkingen bør derfor ligge hos den som underviser klassen, ikke hos en ressurslærer eller en assistent. Ved at synstolkingen blir integrert i lærerens formidling, blir elevens tilretteleggingsbehov mindre stigmatiserende.

I noen sammenhenger vil det kunne være naturlig at medelever synstolker, for eksempel i lek, gruppearbeid eller pararbeid. For at medelevene skal kunne beskrive på en god måte, kan det være lurt å bevisstgjøre klassen på å bruke et beskrivende verbalt språk.

Hvordan synstolke?

• Tenk at du beskriver for en person du snakker med i telefonen.
• Unngå ord som her, der, hit og dit.
• Ta utgangspunkt i elevens kropp: «Vasken er rett til venstre for deg».
• Bruk begreper som eleven har en referanse til.

Husk at du også kan gi for mye synstolking. Et tips er å observere hvordan eleven bearbeider og benytter beskrivelsene du gir. Dette kan gi deg en pekepinn på om eleven har behov for informasjonen eller ikke.