Mobilitet

Fleksibel orientering krever en del av arbeidshukommelsen vår. For eksempel at vi klarer å se for oss hvor en vei ender ut ifra at vi har gått en rute i nærheten tidligere. Dette er ofte utfordrende for barn og elver med CVI. Derfor kan de i større grad ha behov for mange repetisjoner i strukturerte ruter. Enkelte elever vil kanskje aldri kunne forflytte seg selvstendig, men mobilitetsopplæring kan uansett bidra til at eleven blir mer aktiv og oppmerksom i forflytningen.

Valg av kjennemerker

Informasjon om elevens synsfunksjon er viktig for å kunne velge gode kjennemerker. Elevens unike visuelle behov må derfor identifiseres. Det må videre kartlegges om visuelle, taktile eller auditive kjennemerker er mest hensiktsmessig for eleven. Valg av kjennemerker bør også tilpasses elevens interesser. Noen elever med CVI har redusert visuell oppmerksomhet. Lyd, lys og gode kontraster er eksempler på kvaliteter som kan bidra til å vekke den visuelle oppmerksomheten.

Ved bruk av visuelle kjennemerker bør følgende vurderes:

• Hvor stort må kjennemerket være for at eleven skal kunne rette oppmerksomheten mot det?
• Hvilke farger er mest hensiktsmessige?
• Hvordan kan kjennemerket skille seg best mulig fra bakgrunnen?
• Er det behov for å legge inn kunstige kjennemerker?
• Hvilke kunstige kjennemerker vil gi mest mening for eleven?

For elever som har CVI og alvorlig eller dyp psykisk utviklingshemming, kan det fungere best med kjennemerker i form av konkreter og lyd. Det samme gjelder for elever som strever med å tolke synsinntrykk.

Øve på forhånd

For elever med CVI kan det være ekstra viktig med gode forberedelser før opplæring i selve mobilitetsruten. Dette kan innebære å jobbe med aktiviteter som fremmer selvstendighet. Det kan også innebære å jobbe med aktiviteter som fremmer kroppsbevissthet:

• sanger og rim
• sensoriske aktiviteter
• funksjonelle leker, for eksempel Kongen befaler

Forberedelsene kan også bestå i å lære eleven begreper knyttet til posisjoner, først og fremst begreper som høyre, venstre, fram og bak. Henvisningene til posisjoner bør ta utgangspunkt i elevens egen kropp (egosentrisk orientering). Når eleven mestrer dette, kan man gå over til en mer allosentrisk orientering der fokuset er på objekters posisjoner i forhold til hverandre.

Spesifikke mobilitetsferdigheter bør øves inn i enkle og rolige omgivelser som er kjent for eleven. Komplekse omgivelser kan oppleves som stressende. Dersom eleven i mobilitetsruten må krysse en sterkt trafikkert gate, kan eleven først øve på dette i en roligere gate. Når eleven er trygg på dette, kan kompleksiteten gradvis økes.

For elever som kan tolke bilder, kan det også være nyttig å ta bilder av mobilitetsruten, for eksempel med nettbrett. Dette gir mulighet for å gjennomgå ledelinjer og kjennemerker før eleven skal gå selve ruten.