Autisme og inkludering i grunnskolen

Den norske skolen bygger på prinsipp om inkluderende opplæring, her finner du tips og tiltak til hvordan det kan gjennomføres i praksis. 

Inkluderende opplæring er blant annet forankret i retten til å gå på nærskolen (opplæringsloven § 8-1) og retten til å tilhøre en klasse eller en gruppe (opplæringloven §8-2).  Inkluderende undervisning har mange aspekt som omfatter alt fra holdninger i samfunn og skole og ned til praksis minutt for minutt i klasserom og friminutt (David Mitchell, 2014).

Vi kan dele i faglig, sosial og psykisk inkludering, se Utdanningsdirektoratets nettsider om tilpasset opplæring

Alle elever har rett på tilfredsstillende opplæring i et inkluderende miljø. Det betyr ikke at de alltid må være sammen med de andre.  De fleste elever med autisme trenger et rom eller en skjermet arbeidsplass hvor de kan trekke seg tilbake deler av skoledagen. Det varierer hvor mye eleven med autisme trenger pauser fra klassen.

Elever med autisme trenger tilrettelegging for at de skal lære og trives i felleskapet. De er veldig forskjellige: Noen følger klassens kompetansemål i alle fag, mens andre trenger høy grad av tilrettelegging med individuelle opplæringsmål. Noen elever lærer og trives med lite, men riktig tilrettelegging. Andre elever trenger mye tilrettelegging for å fungere i et inkluderende fellesskap.

Skoleledelsens tilrettelegging

  • For at elever med autisme skal få tilfredsstillende opplæring i et inkluderende læringsmiljø kreves det en visjon og gode organisatoriske rammer. Ledelsen ved skolen har en viktig rolle for at det skal lykkes i klasserommet.
  • Skolen som helhet må utvikle en kultur som ser det som sin oppgave å inkludere og undervise elever med autisme.
  • Kontaktlærere, faglærere, og øvrig personale trenger samarbeidstid slik at de kan utvikle en felles forståelse av hvilken tilrettelegging eleven trenger. 
  • Skoleledelsen må legge til rette for at personalet får tid til å planlegge sammen. Lærere og øvrig personale må få mulighet til å samarbeide om elevens - og klassens planer. Planene må være konkrete, slik at eleven kan forberedes på hva som skal skje. 
  • Hensiktsmessig klasserom, med grupperom eller skjermet arbeidsplass i nærheten.
  • Hensiktsmessig klassestørrelse og sammensetning. Elever med autisme lærer best i situasjoner med lite støy og forstyrrende synsinntrykk. Klasse- og gruppestørrelsen bør planlegges og vurderes nøye for å sikre at eleven får tilfredsstillende opplæring. Gruppestørrelsen vil kunne variere ut fra innholdet i undervisningen. 
  • Tilrettelegging for at personalet har høy kompetanse på autisme. Det kreves forståelse av hvilke utfordringer elever med autismespekterforstyrrelser har, og hvordan opplæringsmiljøet kan kompensere for og avhjelpe vanskene.

Å være sammen med de andre i klasserommet

Når elever med autisme skal lære i klasseromssituasjonen krever det at læringsmiljøet er preget av struktur, forutsigbarhet og oversikt. Elever med autisme er veldig forskjellige, men de aller fleste opplever at det er krevende å være i situasjoner der de må forholde seg til mange mennesker.  De aller fleste er sansevare, og det påvirker læringen. Mye uro i klasserommet eller at eleven ikke forstår hva som er forventet, vil ofte utløse stress (lenke til der stress beskrives).  Læringsmiljøet må tilrettelegges når elever med autisme skal undervises sammen med klassen.

Eksempel på god tilrettelegging: 

  • Tydelig klasseledelse som skaper ro og klare forventninger om hva elevene skal gjøre
  • Konkret kommunikasjon
  • Kollektive beskjeder bør være korte og konkrete
  • Visuell eller taktil forsterking av beskjeder
  • Visualiserte timeplaner og arbeidsplaner
  • Hensiktsmessig plassering av pult/arbeidsplass
  • Kort vei til grupperom eller skjermet arbeidsplass for å kunne ta seg en jobbe i fred 

Mange elever med autisme kan ha vanskeligheter med å forstå at de kan forstyrre andre når de lager lyder eller forflytter seg. Symbol eller tekst på pulten kan minne eleven på forventet atferd i klasserommet. De andre elevene i klassen er vanligvis veldig tilpasningsdyktige og tolerante når det gjelder å ignorere lyder og bevegelser. Eleven bør også ha mulighet for å be om å få jobbe på grupperom. Elever som ikke klarer å be om dette selv, trenger personale som kjenner dem så godt at de ser når eleven trenger å jobbe med mer ro rundt seg.

Noen elever med autisme er opptatt av å ikke skille seg ut. Da kan det være lurt å ha en undervisningspraksis der det er normalt at alle elevene inn imellom kan velge å jobbe i mer skjermede soner.

For elever fra 4 klasse og oppover, og som har relativt gode språklige ferdigheter, kan læreren bruke samtale- og kommunikasjonsverktøyet IVAS. Dette verktøyet vil gi god informasjon om hvordan eleven opplever sin opplæringssituasjon. Talking Mats (samtalematte) er en metode som kan brukes til å hjelpe en del elever som har lite funksjonelt talespråk med å uttrykke sine opplevelser av opplæringssituasjonen.

Lesetips til lærere

Håndbok – Om elever med Asperger syndrom

Inneholder flere gode tips for inkludering av elever med autisme, heftet er utgitt av Statped. Selv om håndboka er laget med tanke på elever med Asperger syndrom er mye som står der anvendelig for andre i autismespekteret.   

Spesialundervisning

Elevene som har individuelle opplæringsplaner (IOP) kan også få sin undervisning sammen med klassen. Spesialundervisningen trenger ikke å foregå på enerom.

Inkluderende undervisning forutsetter:

  • Undervisningen bygger på spiralprinsippet. Elevene undervises i samme tema, men har ulike læringsmål.  På den måten blir de faglig inkludert, på tross av lærevansker.
  • Lærerne og det øvrige personalet har tid til å planlegge undervisningssituasjonene sammen.
  • En bevisst holdning til hvordan det undervises i klasserommet. Lange økter med tavleundervisning gjør det vanskelig å legge til rette for individuell tilpassing av lærestoff. Forskning peker for eksempel på at stasjonsundervisning skaper gode rammer for inkluderende opplæring.

Mange elever med autisme vil profittere på å ha deler av undervisningen på enerom. Dette gjelder spesielt ved innlæring av nytt fagstoff. Det gjelder også når de lære spesifikke sosiale ferdigheter. Dette er ofte nødvendig å lære seg utenfor klassekontekst for så å kvalifisere dem til deltakelse.  Hvor mye eleven trenger å være ute av klassen må tilpasses individuelt.

Det finnes ulike sosiale hjelpeverktøy og metoder som kan brukes for å hjelpe eleven til å forstå kontekst og bearbeide situasjoner som kan oppstå både i undervisningen, i friminutt og sosiale sammenhenger, for eksempel:

  • Sosiale historier eller visuelle forklaringer
  • Tegneseriesamtaler
  • Kat-kassen 
  • Lær meg språk - En språkmanual for barn med autisme, som gir forklaringer, oppskrifter og maler for arbeid med ulike språklige områder, for eksempel sosial språklig fungering.
  • Ping-Pong: Metoden er nærmere beskrevet i heftene Håndbok, 2018, s. 50 og Kristin og de andre, 2009. 

Å arbeide selvstendig i klasserommet

Elever med autisme trenger tilrettelegging for å arbeide selvstendig i klasserommet. Mange av disse elevene er sansevare, og det er mer krevende å konsentrere seg om å jobbe når det er mange syns- og lydinntrykk i rommet. 

Aktuelle tiltak kan være:

  • Ha en arbeidsplass som er noe skjermet for synsinntrykk. Klasserommet kan for eksempel organiseres med arbeidspulter som er vendt inn mot veggen, og et fellesareal i midten av rommet.
  • Ha tilgang til ørepropper som eleven selv kan velge å bruke for å skjerme seg mot forstyrrende lyder.
  • Gi eleven arbeidsoppgaver som han mestrer.
  • Bruke element frå TEACCH-metodikken, for eksempel kurver eller permer med arbeidsoppgaver i.
  • Ha fokus på arbeidsro i klassen

Gruppearbeid

Gruppearbeid setter krav til kommunikasjon og sosiale ferdigheter. Dette er kjerneproblematikken for personer med autisme, og det kan oppleves vanskelig å delta i gruppearbeid. Men gruppearbeid kan fungere dersom det legges godt til rette.

For å lykkes med gruppearbeid er det viktig:

  • at eleven har en definert oppgave
  • at de andre elevene i gruppen er klar over hvilken oppgave eleven med autisme har
  • at gruppen består av elever som fungerer godt sammen, og der alle tar ansvar
  • at oppgaven de skal løse er konkret og tydelig formulert

For noen elever vil det være viktig at temaet som det skal jobbes med er vinklet mot noe eleven har interesse for.   

Friminutt

Friminutt setter krav til sosial kompetanse, og er ofte preget av spontanitet og lite struktur. For elever flest er friminuttene pauser hvor de henter seg inn igjen. For elever med autisme er friminutt ofte mer energikrevende og stressutløsende enn undervisningstimene.

Elevens forståelsesproblem fører til mangelfull forståelse av andres følelser, intensjoner, samt av sine egne følelser. Vansker knyttet til å forstå språk og nonverbal kommunikasjon skaper lett misforståelser, og kan gjøre samhandlingen med andre elever vanskelig.  Barns lek består av mange uskrevne regler. Vansker med å tolke sosiale situasjoner og forstå regler og normer, kan føre til mye frustrasjon og konflikter. Eleven kan også synes det er vanskelig å velge mellom mange aktiviteter. Alle disse vanskene gjør friminuttet til en krevende situasjon for eleven.

  • Personalet må forberede og tilrettelegge friminuttene slik at eleven kan oppleve mestring og lykkes i samhandling med andre elever
  • Det kan lages en plan for friminuttet 
  • Avtal en strukturert aktivitet som kan gjøres sammen med en eller to andre elever
  • Organiser fellesleker
  • Lag sosiale historier, oppskrifter eller bruk videomodellering, for eksempel for å lære hvordan de kan ta kontakt med medelever
  • Sats på å lære reglene til leker som er populære blant de andre elevene.
  • En voksen bør være i nærheten 

Når personalet legger til rette for lek og sosialt samvær for elever med autisme og utviklingshemming, kan det være naturlig at medelever får veiledning i hvordan de kan leke med eleven. Elever med autisme som har gode kognitive evner vil gjerne ikke skille seg ut. Da vil det være viktigere å lære eleven strategier til å mestre situasjonen selv.  

Estetiske fag og sporadiske arrangement

Det er lett å tenke at elever med læreplaner som avviker fra klassens, skal få være med i estetiske fag og aktiviteter som setter mindre krav til barnets forståelse. Men estetiske fag og sporadiske aktiviteter er ofte er ustrukturerte. Det kan være vanskelig å takle aktiviteter som har lite struktur, eller som eleven med autisme har få erfaringer med. Aktiviteter som andre barn syns er morsomme avbrekk fra fag og krav, kan elever med autisme oppleve som kaotiske og skremmende.

Personalet må sette av tid til å forberede eleven til slike aktiviteter:

  • Visualisere rekkefølgen i aktiviteten med symbol eller tekst
  • Snakke om, og visualisere hva, som er forventet av eleven ved for eksempel bruk av sosiale historier eller støttesamtaler
  • Ta med eleven til stedet der arrangementet skal foregå, på forhånd
  • Øve på forventet adferd i situasjonen
  • Gi eleven redskap til å signalisere at han trenger en pause eller vil bort fra situasjonen
  • Sørg for at det er trygge voksne og trygge medelever sammen med eleven i situasjonen

Kommunikasjon

Alle elever med autisme har forståelsesvansker, også de som har gode kognitive evner. Den konkrete og bokstavelige læringsstilen som de har, får konsekvenser for å forstå språk og kommunikasjon. Dette får konsekvenser både i undervisningssituasjonen og i samhandling med medelever.

Noen har et tilsynelatende godt hverdagsspråk, men de sliter med å forstå språk i overført betydning, som for eksempel metaforer, sarkasme og ironi, sammenlignet med barn på samme alder. Dette gjelder også flertydige ord, figurativt språk og relative utsagn. 

I klasserommet blir informasjon og forventninger ofte kommunisert verbalt, eller det blir forutsatt at elevene vet hva som forventes av dem. Alle elever med autisme har problem i forhold til kommunikasjon og sosial forståelse, og det fører til at de lett misforstår hva de skal gjøre. Disse vanskene gjør at eleven trenger konkretisert informasjon, slik at de oppfatter hva som blir sagt og forventet av dem. Når de føler seg sikre på at de har oppfattet riktig, øker sjansen for at de klarer å konsentrere seg om skolefaglige aktiviteter i sammen med andre. Informasjonsbehovet kan konkretiseres gjennom 7-H-er: (link til kapittelet om generelle prinsipp for tilrettelegging)
 
Språklig og kommunikativ tilrettelegging kan være: 

  • Vær konkret og tydelig i kommunikasjon. Ikke la eleven måtte lese mellom linjene. Kommuniser presist:  «Nå skal du ta  matematikkboken opp fra sekken» og ikke «Nå kan dere ta opp matematikkboken».
  • Ikke kommuniser om flere ting samtidig. Unngå lange, flerleddede setninger.
  • Unngå for mange valg og åpne, vide og vage spørsmål og oppgaver. Bruk visuell eller taktil informasjon når de skal velge noe.
  • Gi eleven hjelp til å finne ut hva som er det vesentlige i en oppgave.
  • Visualiser og konkretiser det du formidler til barnet for å unngå misforståelser. Det vil trygge barn med autisme på at de har forstått situasjonen riktig. Det kan du gjøre ved å vise skrift, symboler eller konkreter sammen med det du formidler verbalt.
  • Forklar kontekst.
  • Veiled de andre elevene om hvordan de best kan kommunisere med barnet. La gjerne andre barn få bruke symboler til barnet, for eksempel når de henvender seg for å invitere med i lek.

Mange elever med autisme har lite funksjonelt talespråk. De bruker lite tale, og mange har også en begrenset forståelse av hva andre sier. Samtidig er det ganske vanlig at de har fraser (ekkolali) som de gjentar uten at det passer inn i situasjonen, eller at de har fraser som de etter hvert erfarer passer inn i spesielle sammenhenger. Ekkolali kan være et steg på veien til tale for noen elever. Det er ofte vanskelig å være sikkert på hva elevene som har mye ekkolali forstår. Det kan også gjøre det krevende å vite hvilket faglig nivå eleven befinner seg på. Det er vanlig både å undervurdere og overvurdere elever som snakker lite. Disse elevene vil trenge alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).

Autisme og ASK

En stor gruppe elever med autismespekterforstyrrelser trenger alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Noen trenger en alternativ kommunikasjonsform både for å forstå og å utrykke seg, mens noen trenger supplerende kommunikasjon. Mange snakkende elever med autisme vil profitere på å ha tilgang til supplerende kommunikasjonsformer. Det vil både bidra til å styrke språkforståelsen, og supplere verbalspråket. Også elever som har et relativt velfungerende talespråk trenger ofte visualisering av beskjeder og handlingsrekker. Elever som bruker ASK trenger å ha tilgang til kommunikasjonsformen sin for å være inkludert både faglig og sosialt. Både personalet og medelever må få opplæring.


Elever som heilt eller delvis mangler funksjonell tale har rett til å bruke eigna kommunikasjonsformer og få opplæring i Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) på skolen, se Opplæringslova §2-16.

Les mer om ASK-veileder på Utdanningsdirektoratets nettsider 

Foreldresamarbeid og informasjonsbehov

Et godt inkluderende klassemiljø forutsetter en foreldregruppe som støtter ideologien. Ofte vil det være behov for at de får informasjon. Foreldre til eleven med autisme, og etter hvert kanskje også eleven selv, har råderetten over hvilken informasjon som skal gis til foreldregruppen og til de andre elevene. Vanligvis vil informasjon skape forståelse, og forståelse øker sjansen for aksept. 

Informasjon til medelever og foreldre

Skifte av personale

Elever med autisme er sårbare for personalskifte. Eleven kan bli stresset og frustrert, og mindre mottakelig for læring. Ledelsen ved skolen har en viktig rolle her:

  • Bygge robuste team rundt eleven, slik at ikke enkeltpersoner får for høy belastning og sliter seg ut.
  • Unngå bruk av tilfeldige vikarer i det direkte arbeidet med eleven.
  • Utarbeide og sikre gode overgangsrutiner ved personalskifte.

Overgang til ny skole

Overganger er utfordrende for elever med autisme. 

Litteraturtips

Se tips til lærere i grunnskolen om Kunnskapsløftets kompetansemål for norsk muntlig kommunikasjon, tilpasset elever med Asperger syndrom.

Håndbok, informasjon og tips til lærere i grunnskolen. Om elever med Asperger syndrom

Autisme og pedagogikk. Boka handler om barn med moderat eller alvorlig grad av ASF.

Mitchell, David: Hvad der virker i inkluderende undervisning Dalfolo A/S (2015).

Martinsen, H m/ fl: Mennesker med autismespekterforstyrrelser (ASD). Gyldendal akademisk 2016.

Martinsen, H; Nærland, T, Tetzchner, S.V: Språklig høytfungerende barn og voksne med autismespekterforstyrrelser. Gyldendal akademisk 2015.