TEACCH gir struktur og oversikt

Mennesker med Autismespekterforstyrrelser (ASF) har behov for struktur i hverdagen for å lære og bli selvstendige. TEACCH er en helhetlig pedagogisk metode som strukturerer omgivelsene og opplæringen etter fem prinsipper. 

Mennesker med ASF har store vansker med å sette verden rundt seg i system (Martinsen m.fl., 2016). De misforstår ofte sosiale situasjoner og instrukser, de går ofte glipp av viktig informasjon, og har ofte vanskelig med å se helhetenr. Dette fører ofte til et stort behov for struktur og forutsigbarhet (Martinsen m.fl., 2016). Struktur fører til trygghet og er et nøkkelbegrep i TEACCH-metoden (Løge, 1993). TEACCH stimulerer til utvikling og selvstendighet. Metoden bruker struktur i alle situasjoner både på skolen og hjemme.

TEACCH-metoden har fem måter å strukturere omgivelsene på (Løge, 1993)

Visuell uttrykksform – eleven skal kunne se informasjon i tillegg til å høre den. Mennesker med ASF er ofte visuelt sterke, samtidig som de har vanskeligheter med å innhente og prosessere auditiv informasjon. TEACCH bruker visuell informasjon for alle elever som basis for all struktur. Man kan bruke fotografier, symboler, skrift og liknende, som er tilpasset elevens behov.

Fysisk struktur – for å gi oversikt over hva som skal skje hvor skal klasserom etter TEACCH-metodikken organiseres inn i spesifikke soner og plasser. Dette skal gi oversikt og legge til rette for innarbeidelse av rutiner. Et forslag på struktur av klasserommet kan være:
• 1) overgangsplass der den individuelle arbeidsplanen henger.
• 2) Innlæringsplass for innlæring av nye ferdigheter sammen med en lærer.
• 3) Jobbeplass. Her jobbes det med konsentrasjon og utholdenhet gjennom oppgaver eleven allerede mestrer.
• 4) Gruppeplass for fellesaktiviteter.
• 5) Spiseplass for måltider.
• 6) Lekeplass der man kan holde på med pauseaktiviteter.
Man kan kombinere disse områdene. For eksempel kan man kombinere innlæringsplass og jobbeplass, eller bruke spiseplassen som bord for kunst og håndverk og mat og helse.


Daglig timeplan – timeplanen skal ordnes fra venstre til høyre eller ovenfra og ned. Denne kan organiseres med alt fra konkreter til skrift, men det må tas høyde for hva eleven har behov for. Dette skal gi en oversikt over hovedaktivitetene eleven skal gjøre den aktuelle dagen. I sammenheng med timeplanen kan det være nyttig med en ukeplan eller månedsplan som viser spesielle aktiviteter. Dette vil gi eleven oversikt, kontroll og er med på å forberede eleven på hva som skal skje.

Individuell arbeidsplan – Denne kan organiseres på samme måte som timeplanen, men skal gi oversikt over hvilke arbeidsoppgaver som skal gjøres (f.eks. i norsktimen) eller fremdriften i en aktivitet (f.eks. tur i skogen eller påkledning). Den kan lages som:
• en liste
• konkreter og bilder som forklarer handlingsrekken
• remse med kort med ordbilder og borrelås slik at oppgaven kan tas vekk når den er gjennomført
• remse med symboler som matcher forskjellige kurver. I kurvene skal det være oversiktlige oppgaver slik at eleven vet når den er ferdig.


Rutiner skapes i TEACCH-metoden ved at eleven skal gjøre en gitt aktivitet om og om igjen, på samme måte, til den er lært. Her er et viktig prinsipp at aktiviteten ikke er lært før eleven kan utføre den helt alene. Visuell støtte er viktig. Generalisering er et vesentlig moment i læringsarbeidet. Eleven må øve på å utføre den gitte aktiviteten på flere steder slik at den lærer at man gjør ting på samme måte på forskjellige steder.

Fakta om TEACCH

TEACCH står for Treatment and Education of Autistic and Communication Handicapped Children.


Metoden ble utviklet av Eric Schopler og Gary Mesibov tidlig på 1970-tallet i Nord-Carolina. Noen av grunntankene i TEACCH-metoden er å skape trygghet, utvikle selvstendighet og legge til rette for økt selvtillit og mestring. For å oppnå dette legger metoden vekt på nært samarbeid med foreldrene både i utvikling av mål i den individuelle opplæringsplanen og om hvordan undervisningen skal foregå.


TEACCH-metoden er tuftet på tanken om at mennesker med ASF har en grunnleggende annerledes måte å oppleve verden på. På grunn av dette mente Schopler og hans team at det var viktig å forsøke å se/oppleve verden gjennom deres øyne for å kunne lære dem ferdigheter slik at de kunne leve på en mest mulig selvstendig måte (Mesibov, Shea and Schopler, 2005).


TEACCH-metoden spredte seg fra USA til Europa gjennom Nederland og Belgia (Løge, 1993). Metoden har vært brukt i Norge i mange år, både elementer av den og som helhet.


Kilder

Løge, S. 1993 En innføring i Teacch-metodikken. Sørlandet kompetansesenter
Martinsen, H., Storvik, S., Kleven, E., Nærland, T., Hildebrand, K., Olsen, K. (2016) Autismespekterforstyrrelser (ASD). Utfordringer i tiltak og behandling. Gyldendal Akademiske
Mesibov, G.B., Shea, V., Schopler, E. 2005. The TEACCH Approach to Autism Spectrum Disorders. Springer

 

Litteraturtips om TEACCH

Løge, S. 1993 En innføring i Teacch-metodikken. Sørlandet kompetansesenter

Mesibov, G.B., Shea, V., Schopler, E. 2005. The TEACCH Approach to Autism Spectrum Disorders. Springer

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!