Om autismespekterforstyrrelser

Autisme eller autismespekterforstyrrelser (ASF) er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som kan ha en nevrobiologisk årsak. Internasjonalt brukes begrepet Autism Spectrum Disorders (ASD).

Diagnosen ASD settes på bakgrunn av registrerte atferdskriterier. Det diagnostiske systemet som brukes i Norge, er kodeverket ICD-10 for psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser (ehelse.no)

Autisme er kvalitative avvik når det gjelder

  • gjensidig sosial interaksjon
  • kommunikasjon og språk
  • begrenset og repeterende mønster av aktiviteter og interesser

Symptombildet og hvor alvorlige symptomene er, varierer mye fra person til person. Dette er det såkalte autisme-spekteret. Symptomene varierer med alder, funksjonsnivå og i ulike situasjoner. Vanskenes alvorlighetsgrad og karakter påvirker hvordan en person med autisme fungerer i hverdagen i hjemmet, i barnehagen, på skolen og på arbeidsplassen.

Det er omtrent fire ganger flere gutter enn jenter som får diagnosen. 

Noen diagnoser i autismespekteret

  • Barneautisme: 1) utvikling før tre års alder avviker fra normalen eller er forsinket, 2) sosial samhandling og kommunikasjon har en kvalitet som avviker fra normalen samt 3) atferdsmønster repeteres og er begrenset og stereotypt. 
  • Atypisk autisme: Ikke tilstrekkelig avvik fra normalen i ett eller to av de tre vanskeområdene for barneautisme, eller når utviklingen avviker fra normalen først etter tre års alder.
  • Asperger syndrom: Sosial samhandling har en kvalitet som avviker fra normalen, og interesser og aktiviteter repeteres og er begrenset og stereotype. Asperger syndrom skiller seg fra barneautisme ved at generell språklig og kognitiv utvikling ikke er forsinket.
  • Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (PDD-NOS): Evner er normale, men alle kriterier for Asperger syndrom eller Barneautisme er ikke oppfylt.

Kjennetegn

Alle med ASD har:

  • Språk- og kommunikasjonsvansker: De har for eksempel vansker med å  forstå mimikk og kroppsspråk. Kommunikasjon med andre er også problematisk. Mange strever med å ha blikkontakt med andre.
  • Begrenset evne til sosial omgang: Dette gjelder særlig i omgang med jevnaldrende, og de har vansker med å tilpasse atferd i ulike sosiale sammenhenger. De har også vansker med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og usynlige forventninger.
  • Begrensede interesser: Mange har særinteresser. Et begrenset atferdsrepertoar fører til at de misliker endringer i rutiner og omgivelser, og de har oftest bare ett alternativt handlingsmønster; «det er bare én vei til Rom».

Mange er overraskende dyktige på enkelte områder, men samtidig ubehjelpelige på andre.

Disse vanskene gir eleven med ASD store, komplekse forståelsesvansker. Det er ikke en selvfølge at en elev med ASD forstår at andre mennesker tenker, føler eller mener noe annet enn dem selv. Eleven oppfatter situasjon og budskap helt bokstavelig og konkret. Mange har vansker med å generalisere eller overføre det de har lært, til andre situasjoner, steder eller personer. 

Kommunikasjonsvansker og vansker med å generalisere gjør at personer med autisme ofte opplever hverdagen som uoversiktlig og uforståelig. Dette utløser ofte stressfølelse. For noen kan små endringer i hverdagen utløse kraftige reaksjoner.

En meget vanlig problematikk hos personer med autisme er at de overreagerer på sanseinntrykk (hypersensitivitet) eller har svakere reaksjon på sanseinntrykk enn forventet (hyposenitivitet). 

Det er ikke uvanlig at denne gruppen har tilleggsdiagnoser som for eksempel utviklingshemning, ADHD og Tourettes syndrom. Mange har søvnvansker, og flere utvikler angst og depresjon. Noen i autismegruppen har i tillegg somatiske sykdommer eller plager. Flerspråklighet er også en faktor som vil komplisere tilstanden og opplæringssituasjonen til barnet.