Autisme og sosial kompetanse

Barn og unge med autisme kan oppleve at de ikke forstår sosiale situasjoner, og har derfor nytte av veiledning slik at de lærer seg sosial kompetanse. 

Mange barn og unge lærer grunnleggende sosiale ferdigheter nærmest av seg selv, blant annet gjennom å observere hva andre gjør. Sånn er det ikke for barn og unge i autismespekteret. De kan oppleve vansker med å forstå sosiale situasjoner som andre tar for gitt. Fordi de opplever verden bokstavelig og konkret, må de ofte veiledes gjennom det usynlige og usagte i sosiale situasjoner. Sosial kompetanse er noe de må lære spesielt.

Særtrekk hos personer med en autismespekterforstyrrelse (ASF) er ofte mangelfull gjensidighet i sosialt samspill. Det å gjenkjenne og forstå andre personers tanker, meninger, ønsker og intensjoner er typiske vansker. Nettopp derfor må en sentral del av den sosiale opplæringen være å synliggjøre dette, for å øke forståelsen for andre personer i sosiale situasjoner. Man kan si at det er disse forståelsesvanskene som står i veien for at personer med ASF kan vise empati. Personen med ASF er imidlertid i stand til å vise empati på linje med andre, når personen forstår hvorfor det er nødvendig. Barnet kan for eksempel trøste andre når det har forståelse for hvorfor det er nødvendig.

Barn og unge med ASF trenger ofte mer tid, ro, oppmerksomhet, støtte og trening for å tilegne seg og praktisere sosiale ferdigheter og utvikle sin sosiale kompetanse. Det er ofte nødvendig å øve i rolige og oversiktlige situasjoner, med tydelige rollemodeller, før de prøver ut den sosiale ferdigheten i forskjellige naturlige situasjoner.

Hva er sosial kompetanse

I veilederen om utvikling av sosial kompetanse på Utdanningsdirektoratets nettsider defineres begrepet som et sett av ferdigheter, kunnskaper og holdninger som trengs for å mestre ulike sosiale miljøer, kunne etablere og vedlikeholde relasjoner, og som bidrar til å økt trivsel og utvikling.
Denne definisjonen understreker den sosiale kompetansens funksjon og betydning i kontakten mellom mennesker. Barn og unge trenger ikke bare sosiale ferdigheter, men også kunnskaper om hvilke situasjoner ferdighetene skal benyttes i. De trenger tro på egen kompetanse og motivasjon til å ta den i bruk. Sosial kompetanse handler om en veksling mellom selvhevdelse og hensyn til andre. Det innebærer dermed at barnet evner å ta andres perspektiv, vise omsorg, og hevde seg på en rimelig måte, men samtidig avpasse sin atferd etter den sosiale konteksten. Videre handler sosial kompetanse om å kunne vise ansvarlighet, ha selvkontroll, kunne samarbeide, kommunisere og inkludere andre.

For barn og unge handler sosial kompetanse om vennskap og om å skape og opprettholde sosiale forhold. Sosial kompetanse består av personlige ferdigheter og forutsetninger som gjør det mulig å mestre ulike sosiale kontekster. De ulike sosiale kontekstene vil påvirkes av ulike normer og forventninger til hvordan man skal oppføre seg. Man vil med andre ord være mer kompetent i noen situasjoner enn i andre.

Fem sosiale ferdighetsområder

For å oppnå sosial kompetanse trenger man et sett av sosiale ferdigheter. For at man i skolesammenheng skal få felles forståelse av hva sosial kompetanse er, er det vanlig å ta utgangspunkt i fem ferdighetsområder. Disse områdene regnes som byggesteiner i begrepet og dekker de viktigste sosiale ferdighetene vi benytter i samhandling. Les mer på Utdanningsdirektoratets nettsider i veileder for Utvikling av sosial kompetanse – Veileder for skolen.

  1. Empati handler om evnen til å leve seg inn i andres situasjon, forstå andres tanker og følelser, vise følelser, ta hensyn og kunne tolke og forstå følelsesuttrykk. Empati er situasjonsbestemt og kan derfor utvikles og læres.
  2. Samarbeid innebærer å dele, hjelpe hverandre og å være gjensidig avhengig av hverandre. En annen viktig side med samarbeid er å følge regler og beskjeder.
  3. Positiv selvhevdelse handler om å hevde egne meninger og rettigheter på en positiv måte. Videre innebærer det å kunne be om hjelp, reagere hensiktsmessig på andres handlinger, å ta kontakt og inkludere andre i aktiviteter, reagere på urettferdighet, stå imot gruppepress og sette egne grenser.
  4. Selvkontroll handler om å bringe følelser under tankemessig kontroll, tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre. Det kan være å vente på tur, kontrollere egne ord og handlinger, for eksempel å reagere på kommentarer uten å ta igjen. Videre betyr det å uttrykke egne følelser på en god måte og på en måte tilpasset ulike situasjoner. Det å utsette egne behov, følge regler, håndtere uenighet og konflikter på en hensiktsmessig måte står sentralt. Det er vesentlig å være bevisst egne følelser og å ha evnen til å forstå seg selv.
  5. Ansvarlighet handler om å utføre pålagte oppgaver, holde avtaler og forpliktelser og vise respekt for andres eiendeler og arbeid. Utvikling av ansvarlighet vil også ha sammenheng med å få ansvar gjennom medbestemmelse og å ta konsekvensene av ansvaret.

Tiltak for utvikling av sosial kompetanse

Sosiale ferdigheter læres etter samme prinsipper som andre ferdigheter (skolefag, fysiske aktiviteter) og kan læres gjennom målrettet arbeid. Det er viktig å huske at sosial kompetanse utvikler seg over tid. Tiltak som iverksettes for å utvikle elevenes sosiale kompetanse, må tilpasses den enkelte elevs forutsetninger og den konteksten eleven er i på skolen, hjemme og i fritiden. Sosial kompetanse som utviklingsområde må konkretiseres og tydeliggjøres som spesifikke målområder. Å ta utgangspunkt i elevenes interesseområder i arbeid med sosial kompetanse, er erfaringsmessig et godt utgangspunkt. Det er ofte en god inngang da eleven er mer mottakelig, motivert og mestrer i situasjonen.

Fokus på relasjon for utviklingen av god sosial kompetanse

Elevenes relasjoner til lærerne er sentral for utvikling av sosial og faglig kompetanse. Det er nær sammenheng mellom elevenes sosiale kompetanse og faglige prestasjoner. Elever som viser god sosial kompetanse, har også gode skolefaglige prestasjoner. Å jobbe med sosial kompetanse vil altså også kunne lønne seg (eller kunne ha avgjørende betydning) for elevenes skolefaglige utvikling. Lærere som har god relasjon til elevene, vil være i bedre posisjon til å veilede og støtte dem i deres sosiale og faglige utvikling. God relasjon mellom lærer og elev innebærer at læreren bryr seg og ser eleven, og at læreren liker og har tid til å snakke med eleven.

Erfaringsmessig kan det være vanskelig å komme i posisjon til noen elever med ASF, fordi de kan være vanskelige å lese, er flyktige og kan trekke seg i sosiale situasjoner. Konsekvensen er at de misforstås, og at de opplever å ikke bli forstått og anerkjent. Dette kan føre til at problematferd utvikler seg, og at fokuset rettes mot barnets mangler og feil. Et resultat av dette kan være at barnets behov for å bli anerkjent og bekreftet blir oversett og at elevens læringsutbytte påvirkes negativt. Gode relasjoner mellom lærer og elev har en beskyttende effekt når det gjelder utvikling av problematferd. For å bli bedre kjent og for å øke forståelse for eleven, kan det være nødvendig å jobbe målrettet og spesifikt med relasjonen til elever med ASF. Det anbefales å jobbe med relasjon og kommunikasjon gjennom elevens interesser og mestringsområder.

Trinnvis læring

Sosiale ferdigheter læres trinnvis gjennom observasjon, modellering, øvelse, samtaler og konkrete tilbakemeldinger. Når lærerne skal lære bort sosiale ferdigheter til elever med ASF, må de aktuelle ferdighetene introduseres og konkretiseres. Ferdigheten må modelleres og eleven trenger en forklaring på hvorfor ferdigheten er viktig. Videre må eleven få lov til å komme med alternative løsninger, og han må få mulighet til å øve på ferdigheten før den testens ut i naturlige situasjoner. Å diskutere egne erfaringer er avgjørende for å øke bevisstheten på hva som fungerte og eventuelt ikke fungerte i utprøvingen.

Sosial tolk

De fleste personer med ASF har behov for en sosial tolk som kan forklare hva andre sier og mener, og som kan fortelle hva eleven selv prøver å formidle. En tolk kan forklare kontekstuelle forutsetninger, sette ord på kroppsspråk og tonefall, og oversette ironi og spøk. Dette kan være avgjørende for å øke mestring i sosiale situasjoner samt å redusere stress, frustrasjon og konflikter.

Læring gjennom mestring og støtte

Erfaringsmessig lærer barn med ASF gjennom å mestre, ikke gjennom å prøve og feile. Ofte har de problemer med å se konsekvenser av egne handlinger, å se helheter og å vurdere årsak-virkning, noe som er nødvendig for å dra nytte av prøve- og feilemetoden. Det betyr at de trenger vedvarende støtte og hjelp knyttet til sosial mestring.

Tilbakemelding og relevante ferdigheter

De sosiale ferdighetene det fokuseres på, må gi mening og ha sosial og faglig relevans for eleven. Det er også viktig å lytte til elevens egne forslag og ta hensyn til det jevnaldergruppen er opptatt av. Opptrening av sosiale ferdigheter må ses som en prosess, og gjentatte positive tilbakemeldinger og konstruktiv evaluering av ferdighetene, er viktige elementer i denne prosessen. Det er først når de sosiale ferdighetene blir etterspurt at de oppleves som verdifulle og tas i bruk.

Ytre struktur

For å kunne fungere sosialt og faglig, er barn og unge med ASF ofte helt avhengige av at andre skaper struktur, oversikt og forutsigbarhet. De kan bruke mye energi for å få oversikt over situasjoner og hendelser, særlig i overganger og ved rutinebrudd, som igjen kan føre til indre kaos med økt stress og uro. Ytre visualisert struktur, tilrettelagt for den enkelte, kan være en nødvendig støtte og forutsetning for at eleven skal oppleve ro, trygghet og mestring i sosiale og faglige situasjoner. Situasjonen er mer oversiktlig for eleven når han vet hva som skal skje, når det skal skje og hvor det skal skje. Da blir eleven også mer mottakelig for omgivelsene rundt seg.

Hovedprinsippene for formidling av sosial kompetanse for elever med ASF:

  • De implisitte sosiale kodene gjøres eksplisitt.
  • Vær elevenes sosiale tolk.
  • Fremhev det mest vesentlige, og lær eleven å tolke situasjonen.
  • Tydeliggjør forventninger i ulike kontekster.
  • De sosiale ferdighetstrinnene gjøres konkret.
  • Modellering og læring fungerer best i rolige, oversiktlige situasjoner.
  • La eleven øve på den sosiale ferdigheten før den prøves i naturlige situasjoner.
  • Gi sosial opplæring i mest mulig realistiske situasjoner.
  • Bygg samvær med andre på elevens interesser og ferdigheter.
  • Hjelp eleven å få kontroll og oversikt over dagen.
  • Forbered overganger og vanskelige situasjoner.

Aktuelle metoder og verktøy for å arbeide med sosial kompetanse

Videomodellæring

Barn og unge med autismespekterforstyrrelser kan ha god effekt av opplæring som tar i bruk videoer som modellerer sosiale ferdigheter. Habiliteringsavdelingen for barn og unge ved Helse Fonna har laget over 70 norske videoer som tar opp aktuelle tema som er viktig for å være en god venn og som kan være nyttig å jobbe med.

Eksempel på tema:

  • Dele med andre
  • Se andres behov i leken
  • Vente på tur i felles aktiviteter
  • Ikke ødelegge en lek som er i gang 

Se filmene på Nettportal for psykisk helse  

Tegneseriesamtaler

Tegneseriesamtaler er en fremstilling av kommunikasjonen som finner sted i en gitt samtale. Ved å bruke fyrstikkmennesker med snakke-, tenke- og føleboble, kan en hjelpe barnet som har vansker med å forstå andres tanker, intensjoner og følelser som eleven ikke har vært klar over.
Statped har laget en læringsressurs om tegneseriesamtaler, se våre nettsider.  

Sosiale historier og visuelle forklaringer

En sosial historie kan fungere som bruksanvisning for å øke forståelse og mestring i en sosial situasjon. Historien kan forklare hvordan andre tenker, hvordan egne handlinger virker på andre og deretter foreslå en strategi for eleven.
Statped har laget en læringsressurs om sosiale historier, se våre nettsider.  
Les mer om bruken av sosiale historier på våre nettsider 

Oppskrifter

Oppskrifter er trinnvise forklaringer på en utfordrende oppgave eller situasjon, som kan bidra til å tilrettelegge for deltakelse og mestring i sosiale situasjoner.
Statped har laget en læringsressurs om oppskrifter som du finner på våre nettsider 

Mine sirkler

Dette er en app som definerer ulike sosiale arenaer i form av sirkler. Den forklarer hvilke krav og regler som gjelder på den enkelte arena. Til hver arena er det laget støttesystemer som skal hjelpe eleven å mestre den gitte arenaen.
Statped har laget en brukerveiledning om Mine sirkler som du finner på våre nettsider

Støtte til visuell struktur og forutsigbarhet

Støtte til visuell struktur og forutsigbarhet kan være avgjørende for å fungere sosialt. De 7 H-ene er grunnleggende prinsipper i pedagogisk tilrettelegging for elever med ASF. Som lærer kan du bruke disse punktene for å tydeliggjøre informasjon for eleven. Dette kan være til hjelp i planlegging av for eksempel enkelttimer, turer og annerledes-dager.

De 7 H-ene

  1. Hva skal jeg gjøre?
  2. Hvor skal jeg være?
  3. Hvorfor skal jeg gjøre det?
  4. Hvem skal jeg være sammen med?
  5. Hvordan gjør jeg det?
  6. Hvor lenge gjør jeg det?
  7. Hva skal jeg gjøre etterpå?


Statped har laget flere læringsressurser som handler om struktur og forutsigbarhet

Se også hvordan du kan tilrettelegge ved hjelp av pedagogiske verktøy på våre nettsider

KAT-kassen

KAT-kassen er et visuelt samtaleverktøy som kan understøtte samtaler for å bli bevisst egne tanker, følelser og handlinger.

Les om KAT-kassen på våre nettsider 

+ og - skjema

Dette er et visualiseringsverktøy som kan brukes for å vise nyanser og for å peke på negative, nøytrale og positive elementer ved en situasjon, aktivitet eller objekt.

Konkrete eksempler for bruk av skjemaet, finner du på side 44 i håndboka på våre nettsider

Rollespill i Puppet Pals

I appen Puppet Pals kan du fortelle historier gjennom animerte karakterer i ditt eget teater. Du kan blant annet filmatisere historiske hendelser og sosiale historier.
Statped har laget en brukerveiledning som inneholder pedagogiske tips og eksempler for bruk.

Mer informasjon om Puppet Pals på våre nettsider 

Andre nyttige lenker og ressurser

Les mer om sosial kompetanse i faglitteraturen

Elliott, S. N., & Gresham, F. M. (2011). Undervisning i sosiale ferdigheter: En håndbok (2. opplag). Oslo: Kommuneforlaget.

Martinsen, H., Nærland, T., Steindal, K. & von Tetzchner, S. (2006). Prinsipper for undervisning og tilrettelegging av skoletilbudet. Oslo: Gyldendal forlag.

Ogden, T. (2018, 30. august), Sosial kompetanse og sosial læring hos barn og unge.

Utdanningsdirektoratet (2009). Utvikling av sosial kompetanse – En veileder for skolen. 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!