Undervisning i tegnspråkgrammatikk

De tre strategiene danner grunnlaget for tegngrupper som peketegn, fleksible tegn og faste tegn. Så har vi en fjerde gruppe tegn. Det er tegn som låner element fra alle de tre strategiene. Disse tegnene kaller vi retningstegn. Det er tegn som for eksempel DRA, KOMME, GI, FÅ, BESØKE. Da vil startpunkt og sluttpunkt for bevegelsesretningen i tegnet ha hver sin mening og si noe om hvem som gjør hva mot hvem, mens håndformen kan si noe om hvem som kommer eller hva som blir gitt eller fått.

Det er noen ord og uttrykk vi i liten grad bruker. Dersom du kan noe tegnspråkteori fra før, savner du kanskje allerede uttrykk som proformer, lokalisasjon eller TMFOK.

Vi bruker uttrykket fleksible tegn for det som andre kaller avbildende tegn, proformer, klassifikatoriske tegn, tegn uten grunnform, polysyntetiske tegn, polymorfemiske tegn mm.

Vi er opptatt av retning, der en før brukte uttrykket lokalisasjon. Retning i bevegelsen i et tegn og alle former for pekinger er et viktig språklig signal i norsk tegnspråk. Retningene er ofte det som limer enkelttegnene sammen til språklige større uttrykk som fraser og ytringer. Lokalisasjon har vært et utrykk brukt om hvordan vi tenker at det vi snakker om er plassert i tegnrommet. Tegnrommet er det tredimensjonale området like foran kroppen hvor vi beveger hendene våre fritt, rask og ledig. Når vi snakker tegnspråk, plasserer vi stort sett ikke annet enn hendene våre i tegnrommet. Med hendene markerer vi retninger som når vi peker mot solen, månen, Bergen, fjellet, døden, kjærligheten og havet. Retning i pekingen er den essensielt viktige og realiserte språklige formen i slike uttrykk i norsk tegnspråk. Språklæren ønsker alltid å beskrive en språklig form og formens mening. Derfor blir det mye om retning i denne læringsressursen og ingen ting om lokalisasjon. Vil du lese en større redegjørelse for hvorfor uttrykket lokalisasjon ikke er så hendig å bruke som vi først trodde, kan du lese diskusjon av begrepet i boken til Liddell (2003).

En gruppe helt vanlige tegn ble før kalt Tegn Med Fast Oral Komponent, forkortet til TMFOK. Når vi snakker tegnspråk, har alle tegn følge av en oral komponent, det vil si en fast eller fleksibel bevegelse med leppene, tungen og kinnene. Dette er den orale komponenten i norsk tegnspråk. Den gruppen som forkortelsen TMFOK vanligvis har vært brukt om, er tegn som har en oral komponent hvor vi ikke kan se noe slektskap eller påvirkning fra hvordan vi beveger munnen når vi snakker norsk talespråk. Tanken om at tegnspråklige uttrykk har en munnbevegelse vi kan finne igjen i norsk talespråk, er en veldig hørende måte å tenke og analysere tegnspråk på. Hørende betyr her mennesker som ikke har kjennskap til eller erfaring med tegnspråk og den tegnspråklige kulturen. Tanken om at de orale komponentene i et tegnspråk stammer fra det omkringliggende talespråket, forstyrrer ofte forståelsen av hvordan førstespråkbrukerne av norsk tegnspråk faktisk snakker et godt og flytende tegnspråk. Mange førstespråkbrukere snakker seg imellom et norsk tegnspråk uten en synlig norsk talespråkpåvirket aksent. Fordi uttrykket TMFOK ikke har en entydig og dekkende betydning i forhold til gruppen tegn den har vært brukt om, bruker ikke vi det uttrykket. Tegnene som er blitt ment å utgjøre denne gruppen er helt vanlige faste tegn. Av og til har de en retningskomponent, noe av en peking i seg. De tegnene passer hjemme i gruppen retningstegn.

Fleksible tegn er en stor gruppe tegn med tre undergrupper: skisserere, erstattere og håndtere. Skisserere har undergrupper som omriss, form, størrelse og bane. Erstattere har undergrupper som hel gjenstand eller del av gjenstand. Håndterer har undergrupper som hel konstruert handling, redusert konstruert handling og subtil handling.

Hel konstruert handling er uttrykk hvor vi etterlikner hvordan noe gjøres eller som navnet sies, noe blir håndtert. De utføres som regel uten blikkontakt.

Redusert konstruert handling, som også kalles delvis konstruert handling, er uttrykk hvor kroppen og mimikken holder fast på en hel konstruert handling, mens den som snakker, som oftest har blikkontakt med mottaker og sier tegn som trolig ikke ble sagt mens handlingen pågikk. Slik kan den som snakker gi informasjon som ofte er nødvendig for å skjønne de følgende fleksible uttrykkene, ofte serier med konstruerte handlinger.

Subtil konstruert handling er i tegnspråklitteraturen definert på litt forskjellige måter som ikke er helt eksakte. Det er et skjønn knyttet til dem. De er i sitt vesen en hel konstruert handling, men utføres så kjapt at alle signalene som kjennetegner en hel konstruert handling, ikke blikkontakt, endret mimikk, håndterende tegn, endring av kropps- og hode-posituren, ikke alltid blir endret, men mange nok signal blir aktivert slik at de gir inntrykk av å være en hel konstruert handling. Halvorsen (2012, 2020) skriver om dem som hele konstruerte handlinger som varer ganske kort. De er der bare som i et glimt. Forskning har vist at i vanlig tegntempo produserer vi tre tegn pr. sekund. Et tegn som formidler en handling, kan altså sies på 1/3 sekund. Det er ikke lenge, men når de analyseres i analyseprogrammet ELAN for eksempel, hvor vi kan følge dem bilde for bilde når det er 25 eller flere bilder opptak pr. sekund, ser vi tydelig likhetstrekkene disse tegnene har med hele konstruerte handlinger.

Fleksible tegn kan endres langs flere kontinua, det vil si glidende overganger som språkteoretikerne mener styres av ikoniske prinsipp. Ved å gjøre små eller store endringer i tegnets manuelle deler og ansiktet, altså uttrykkets mimikk, kan meningen nyanseres på flere måter. Slik kan vi få frem informasjon om varighet, lengde, intensitet, størrelse, form, bane, holdninger og vurderinger. Vi kaller slike endringer med samlebetegnelse for gradering. I andre teoretiske tilnærminger ble og blir dette kalt tegnendring, modifikasjon mm.

Tilbake til hovedsiden Til deg som underviser i Norsk tegnspråk

Bø, Vibeke, Lindsay Ferrara & Rolf Pien Halvorsen (2018): «Språkøkologi» i Haualand, Hilde, Anna-Lena Nilsson & Eli Raanes (Red.) Tolking, språkarbeid og profesjonsutøvelse. Oslo: Gyldendal. (s. 61-74). ISBN: 9-788205-495289

Liddell, Scott (2003):Grammar, gesture, and meaning in American Sign Language. Cambridge, New York: Cambridge University Press. ISBN: 0-521-01650-9