Undervisning i tegnspråkgrammatikk

Når vi snakker det språk vi kan best, bruker vi de fleste av språkets muligheter til å fortelle, spørre, bekrefte og benekte i løpet av kort tid. Vi bruker mange forskjellige signal samtidig i mange forskjellige kombinasjoner. Signal betyr her språklige former, et uttrykk som i sin sammenheng, sin kontekst, har en mening. Vi skal nå bli kjent med noen få av de mange mulige signalene som finnes i norsk tegnspråk. Det er ikke mulig å si alt om et så stort og rikt språk som norsk tegnspråk er, på den plassen som står til rådighet her. Vi skal likevel se på noen grunnleggende kjennetegn ved norsk tegnspråk. Det skal vi gjøre ved å rive fra hverandre det som danner en helhet når vi snakker dette språket, og vise hvordan disse delene kan settes sammen på nye måter for å uttrykke nye meninger.

I dette første kapittelet skal vi se på norsk tegnspråk, og tilsvarende signal i norsk talespråk. Slik blir vi kjent med likheter og forskjeller mellom de to språkene, og hvorfor vi har bruk for et annet rammeverk for å beskrive tegnspråket enn talespråket. «Språk skiller seg ikke i hva vi kan si, men hvordan vi sier det». Dette utsagnet tilskrives Britta Bergman, verdens første professor i tegnspråk, svensk tegnspråk. Vi vet at slik vi uttrykker noe på ett språk, kan vi ikke si det på helt samme måten i et annet språk. Alle språk har sine måter å uttrykke seg på, fra de minste delene i språket og opp til de større tekststrukturene som for eksempel en hel roman representerer.

Tegnspråkene ble fra 1960 til 1990-tallet beskrevet med ord og uttrykk fra skriftspråk- og talespråkforskningen (Liddell 2003). Språkforskerne brukte de redskapene de kjente fra før. Det var ikke noe rart med det. Men det var ikke alltid at eksemplene fra tegnspråkene passet inn i ordene og uttrykkene for talespråkforskningen. Noen av ordene og utrykkene som beskriver et komplekst lydbilde, har vi ikke bruk for når vi skal forklare hvordan tegnspråk er bygget opp. Vi mennesker har noen fysiologiske begrensninger når vi skal lage lyder som blir til ord. Med stemmen kan vi bare lage én og én lyd, som blir til ett og ett ord, som til sammen danner en lineær struktur av lyder når vi snakker. På tegnspråk kan hver hånd gjør hvert sitt tegn, mens ansiktet uttrykker noe tredje, munnen noe fjerde og kroppen noe femte. Altså kan vi gi uttrykk for fire, ja fem forskjellige meninger samtidig. Slike simultane uttrykk har ikke talespråkene verktøy for å analysere. Språkforskerne har derfor utviklet nye redskap, det vil si nye ord og uttrykk, som egner seg bedre for å beskrive det vi gjør, når vi snakker et tegnspråk. Noen av de gamle ordene fra tegnspråkteorien har vist seg ikke å være så gode som forskerne først trodde. Derfor er flere slike ord og uttrykk byttet ut med nye og forhåpentligvis mer dekkende ord, slik også vokabularet for å beskrive norsk grammatikk også har endret seg gjennom tiden. Det morsomme som skjer i forskningens verden i dag, er at de som studerer muntlig talespråkbruk også studerer hvordan de som snakker samtidig bruker intonasjon, ansiktsuttrykk og bevegelser i ansiktet, armene og kroppen for å få frem det de mener.

Når vi skal beskrive tegnspråk og talespråk kan vi av og til bruke de samme ordene selv om det som beskrives gjøres veldig forskjellig i de to modalitetene. Tegnspråkene uttrykkes i den gestuelle-visuelle modaliteten, mens talespråkene er i den vokale-auditive modaliteten. Når vi beskriver de minste språklige enhetene uten egen mening og som har meningsskillende betydning, kaller vi dem i dag språkenes fonem. Phon er gresk og betyr lyd. I tegnspråkene betyr ikke lyd noe som helst. Likevel kaller vi i dag de minste språkskillende elementene i tegnspråk også for fonem. Før ble de kalt kirem, fra det greske ordet chairs som betyr hånd.

Alle som kan språklære fra før, vil i dette Språkspeilet for norsk tegnspråk og norsk talespråk, finne ord og uttrykk som de kjenner fra før, samt mange nye ord og uttrykk som vi skal bli kjent med og bruke når vi snakker om norsk tegnspråk. Vi har også laget en ordliste med forklaringer og en oversikt over gamle og nye uttrykk i tegnspråkgrammatikken.

Tilbake til hovedsiden Til deg som underviser i Norsk tegnspråk