Til hovedinnhold

Undervisning i tegnspråkgrammatikk

Gradering

Når vi skal snakke om at noe er stort eller lite, pent eller stygt, kan vi på tegnspråk som i talespråk bruke egne tegn som uttrykker akkurat det. Vi kan også legge til tegn som forteller at noe er veldig lite eller kjempestort. En annen måte er å bruke mimikken og endre formen på tegnet og kroppen til å uttrykke at noe er veldig lite eller veldig stort.

Når noe er veldig lite kan tegnet bli lite, kinnene trekkes inn, skuldrene løftet og trukket sammen. Eller motsatt, tegnet kan bli utført med veldig store bevegelser, munnen kan blåses opp, og kroppen også gjøres større for si noe om hvordan det vi snakker om er. Fordi vi kan gjøre disse endringen på en glidende skala, kaller vi dette ofte for gradering.

Mange tegngrupper kan graderes. Meningen som slik tilføres tegnet, kan variere. Gjentar vi bevegelsen i et tegn som uttrykker en prosess, kan det bety at prosessen varte lenge. Endrer vi ansiktet og mimikken, kan vi uttrykke sinnsstemningen som preget prosessen. Vi kan gjøre tegnet GÅ mange ganger. Slik kan vi uttrykke at vi gikk langt og at det tok lang tid, at vi var slitne og ble veldig galde da vi kom frem.

TemaKommentar
OLE pek-hgå.ski.gå.ski.gå.ski
MORvaske.vaske.vaske.vaske.rent
HUNDløpe.løpe.løpe.være.glad

I slike uttrykk har vi tatt i bruk mange fleksible muligheter. De er også ikoniske. Alle er knyttet til forskjellige måter å vise mening på, i stedet for å bruke faste tegn. Dette er språklige former de tegnspråklige miljøene bruker i mye større grad enn de talespråklige miljøene gjør. I talespråkene finner vi dette ofte i intonasjon og stemmekvalitet, men også i mimikkene og kroppsuttrykket.

Tilbake til hovedsiden Til deg som underviser i Norsk tegnspråk

Side 26 av 79